Arkiv - nettsaker fra gamle villrein.no

Hjorteviltregistreret er nå revidert med tanke på innlegging av tellingsdata. Data fra både minimumstellinger, kalvetellinger og strukturtellinger kan legges inn.

Hjorteviltregisteret er en nasjonal database som skal sikre trygg og ensartet lagring av data. I databasen ligger fra før bl. a data for slaktevekter, tildelte dyr og felte dyr. Relativt nylig er systemet lagt til rette for registrering av tellinger fra villrein. De tellingene som kan registreres er:

• Minimumstellinger
• Strukturtellinger
• Kalvetellinger

Miljødirektoratet håper at villreinnemndene kan bidra til økt oppmerksomhet rundt dette. Flere nemnder gir økonomisk støtte til telling av villrein. Ved tilskudd til tellinger, oppfordres villreinnemndene til be om at relevante tellinger skal registreres i Hjorteviltregisteret. Slik får alle tilgang på de samme telledataene, og det betyr også at dataene blir sammenlignbare mellom alle områder. Man trenger brukertilgang for å registrere tellingene, men alle kan se dataene gjennom innsynsløsningen.

Villreinnemndene avgjør om de selv ønsker å registrere telledata, eller om for eksempel en representant fra villreinutvalget gis tilgang til å gjøre jobben. For å få brukertilgang, registrerer man seg som ny bruker på www.hjorteviltregisteret.no. For veiledning og hjelp med Hjorteviltregisteret, kan Naturdata kontaktes på support@naturdata.no eller telefon 74 33 53 10.  

Alle tellinger i overvåkingsområdene vil bli registrert i Hjorteviltregisteret i regi av overvåkingsprogrammet.

Kilde: Miljødirektoratet

villrein.no – Ingrid Nerhoel

På Hardangervidda har man de siste tiårene observert en ganske markant endring av hvor reinen kalver. Svaret kan ligge i bedret kondisjon og tidligere kalvingstidspunkt.

Kalvingen er overvåket siden slutten av 1970-tallet. Med bakgrunn i årlige feltnotater (noen år mangler) har man gjenskapt en grovskala oversikt. I perioden frem til ca 1990 indikerer tilgjengelige datasett at dyrene stort sett kalvet i områdene nord for Hårteigen i Ullensvang og Eidfjord kommuner. På 1990-tallet hadde kalvingsområdene “flyttet seg” til områder sør for Hårteigen (mot Holmavatn og Kvennsjøen). Etter dette har områdene enda lenger sørøst vært mye brukt. De siste tre årene har faktisk alle de GPS-merkede simlene vært i områdene øst for Songa, og mesteparten av kalvingen har foregått i områdene rundt Bitdalsvatn og Skindalen.

Hva er det reinen søker på denne tiden av året?
Villreinen har akkurat kommet seg gjennom en lang og tøff vinter, der de har tært hardt på oppsparte reserver. Simlene trenger tilskudd av proteiner, slik at de kan produsere energirik melk til kalvene, uten å måtte tære ytterligere på egen muskelmasse. Områder som er fremsmeltet og der ulike vekster skyter nytt liv er ettertraktet. Områdene de kalver i er i tillegg ofte kuperte, slik at simlene kan finne skjul for rovdyr.

Hva kan grunnen være?
Dette har man ikke endelig svar på, men det foreligger gode antakelser fra forskerhold. På Hardangervidda har man ved flere anledninger hatt såkalte “overpopulasjoner”, der antallet dyr langt har overskredet bæreevnen. I perioder på slutten av 1960-tallet og midt på 1980-tallet har man hatt 20-25.000 dyr, kanskje mer. Dette på tross av et ønsket bestandsmål omkring 10.000 dyr. I begge periodene ble det innført høye jaktkvoter for å redusere bestanden. Midt på 1990-tallet var igjen bestanden i vekst, og en ny periode med høye kvoter ble iverksatt. I årene etter dette var bestanden meget lav, faktisk under 5000 dyr, og jakta ble stoppet i to år. Siden overbeitingen på 1980-tallet har man sett en forbedring i den stedsvise beitetilgangen vinterstid. Bedre vinterbeiter og en større andel voksen bukk i bestanden kan være en forklaring på at reinsdyra har kalvet noe tidligere enn hva de gjorde for tre, fire tiår siden, og kan hende kan endringene av kalvingsområdene forklares med den noe tidligere kalvingen.

Kilder
– NINA Rapport 131 “Reinens bruk av Hardangervidda” (Olav Strand m. fl)
– “Villrein – fra urinnvåner til miljøbarometer” (Terje Skogland)
– NINA Rapport 885 “Hjortevilt 1991-2011 – Oppsummeringsrapport fra overvåkingsprogrammet for hjortevilt” (Erling J. Solberg m. fl)

villrein.no – Anders Mossing

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder påpeker flere kompenserende og avbøtende tiltak som må gjennomføres for villreinen i Setesdal Ryfylke, i sin høringsuttalelse til vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina reguleringen.

Etter krav fra Kvinesdal og Sirdal kommuner i 2009, har NVE åpnet for vilkårsrevisjon av Sira-Kvina reguleringen som ble gjennomført i årene 1963-1990. Sira-Kvina kraftselskap er landets største kraftprodusent med en årsproduksjon på 6 TWh, som utgjør cirka 5 prosent av all kraftproduksjon i Norge. Nedslagsfeltet knyttet til utbyggingen er stort og er på cirka 2700 kvadratkilometer. 

Dette er noen av kravene som Fylkesmannen stiller i den pågående revisjonssaken, med tanke på villreinen i Setesdal-Ryfylke:

• Regulanten må initiere oppstart og delfinansiering av vegetasjonskartlegging og overvåking gjennom bruk av satelitteknologi.
• Regulanten må dekke kostnader ved flytting av Øyuvsbu, fjerning av hyttene Storsteinen, Hovatn og Kringlevatn, samt opprusting av hytta Litle Aurådalen. Fjerning og omlegging av turløyper er en del av dette.
• Regulanten må utrede viltpassasjer over Svartevatn og deretter gjennomføre det alternativet som best tjener formålet innen samfunnsmessig økonomisk forsvarlige rammer.
• Bruk av kraftmagasiner til båtferdsel: Fylkesmannen vil sterkt fraråde at det gis anledning til å gjennomføre tiltak som vil øke ferdsel som kan forstyrre villrein med utgangspunkt i de aktuelle kraftmagasinene.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder finner grunn til å minne om at Setesdal-Ryfylke er landets nest største villreinområde, og at området – fra naturens side – er vårt mest sårbare på grunn av et skrint grunnfjell med et svært beskjedent tilbud av vinterbeiter. Området er sterkt påvirket av kystklimaet med tining og frysing av snø, som tidvis gjør vinterbeitene utilgjengelige for villreinen. Frykten for klimaendringene er stor. Videre påpeker Fylkesmannen at dype daler og bratte fjellpartier vanskeliggjør dyras trekk mellom sesongbeitene.

Har forverret situasjonen for villreinen
Fylkesmannen finner grunn til å minne om at vannkraftreguleringene i landsdelen har forverret situasjonen for villreinstammen og villreinforvaltningen:

• Viktige beiteområder er satt under vann, særlig vår- og sommerbeiter.
• Villreinområdet er fra alle kanter, utsatt for etstort utbyggingspress, aktivitet og ferdsel. Dette bidrar til at villreinen slutter å bruke arealer på grunn av unnvikelseseffekter.
• De store magasinene har lagt viktige historiske villreintrekk under vann. Magasinene fungerer nå som effektive ferdselsårer for folk innen reinens kjerneområder. Vannstandsendringer gjør isen usikker for reinen å ferdes på i vinterhalvåret. De store vannkraftinngrepene har – i praksis – delt Setesdal-Ryfylke villreinområde inn i tre mer eller mindre isolerte enheter: 1. Et område nord for aksen Blåsjø-Botsvatn 2. Et område vest og sørvest for Svartevatn og 3. Det øvrige sentrale, søndre og østre del av villreinområdet. Delområde to har vært lite brukt av villreinen etter reguleringen av Svartevatn i 1973.

Avbøtende tiltak
Vassdragsreguleringene har bidratt til endringer i leveområdene for villreinstammen i Setesdal Ryfylke, og nå er tiden inne til å vurdere flere avbøtende tiltak, påpeker Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. For en rekke aktuelle avbøtende tiltak ser Fylkesmannen det naturlig å avvente konklusjonene og anbefalingene fra GPS-prosjektet som ble startet i 2013 og som skal avsluttes i 2017. Etter at det pågående GPS-prosjektet er avsluttet vil Fylkesmannen vurdere krav som eksempelvis kan knyttes til:

• Kostnader for å kompensere rettighetshavernes økonomiske tap ved opprettelse av jaktfrie soner for å øke reinens muligheter til trekk og rehabilitering i vestre og søndre del av villreinrområdet.
• Delfinansiering av fysiske tiltak på veien mellom Brokke og Suleskard for å bedre reinens mulighet til å trekke over veien. Utbyggingen av Rosskreppfjorden har redusert reinens naturlige trekk nord-sør og beitebruk i dette området.

For fjellområdene mener Fylkesmannen at disse forholdene må tas med i revisjonen:

• Et bedre kunnskapsgrunnlag som kan redusere skadeeffektene av vannkraftreguleringen på villreinen. (Det må utarbeides en kartfestet oversikt som viser reinens beitegrunnlag i Setesdal Ryfylke).
• Tiltak for å redusere forstyrrende ferdsel til fots: Dekking av kostnader forbundet med flytting av DNT-Sør sin turisthytte Øyuvsbu til lokalitet lenger vest, i området ved Håheller. Dagens løypenett flyttes vestover mot Rosskreppfjorden. Dekking av kostnader ved fjerning av Stavanger Turistforening sine hytter Storsteinen, Hovatn og Kringlevatn, med tilhørende løypenett.
• Dekking av kostnader ved opprusting av Stavanger Turistforening sin hytte i Litle Aurådalen (omlegging av fottrafikk til vestsiden av Svartevatn).
• For å sikre økt bruk av områdene vest og sør for Svartevatn og dermed opprettholde disse områdene som del av villreinområdet i framtida, må regulanten pålegges fysiske tiltak gjennom konsesjonsvilkår. Regulanten må i første omgang pålegges å utrede aktuelle viltpassasjer over Svartevatn.

Last ned høringsdokumentet (pdf)

Villrein.no – Arne Nyaas

Villreinrådet i Norge har siden 1986 gitt ut årboka Villreinen. Samtlige utgaver er nå digitalisert og kan lastes ned som pdf-filer. Samlet er dette over 3200 sider med kunnskap om villrein, biologi, levesett, forvaltning og jakt. Samtlige årganger er søkbare. Oversiktene lastes ned som pdf-filer som automatisk åpnes i Adobe Reader (e.l.). Ei samlefil beskriver artiklene i samtlige årganger. Her kan du raskt finne fram til bestemte teamer/områder.

Nedlastingen er gratis for brukerne. De fleste årgangene er delt på to pdf-filer på grunn av tillatt filstørrelse i publiseringsløsningen. Men, vær oppmerksom på at inneværende års utgave legges ut ett år etter utgivelse. Villreinrådet i Norge, som utgiver, er helt avhengig av at mange abonnerer på Villreinen. Det er abonnentene og de som får utdelt årboka sammen med jaktkortene, som først skal få lese det siste eksemplaret. I tillegg alle som bidrar med artikler og bilder.

Bestill abonnement, du også!

VILLREINEN er meget nyttig for enhver som interesserer seg for jakt og forvaltning av villrein. I tillegg har årboka mye annet stoff fra fjell Norge. Prisen på  Villreinen 2016, er kr. 110,- (inkl. frakt). Ta kontakt med kasserer i Villreinrådet,  Jan Hageland, Nord-Torpvegen 375, 2880 Nord-Torpa. Eller send epost til: jan.hageland@fjellstyrene.no

Ta en titt på arkivløsningen

• Her finner du oversikten over samtlige utgivelser, med en pdf som beskriver innholdet i hver årgang. Se: Utgaver
• Her kan du laste ned hver årgang enkeltvis (de fleste fordelt på to pdf-filer). Alle artikler i årene 1986 t.o.m. 2015 er beskrevet i denne pdf-fila  (1,3 MB). Se: Arkivet

Når man åpner samlefila (pdf) med beskrivelser av de enkelte årgangene, er det mulig å bruke en søkefunksjon for å finne akkurat det du er på jakt etter. Høyreklikk etter at du har åpnet og velg “søk etter”. Skriv inn søkeord og trykk “enter”. Søkeordet utheves i teksten. Deretter kan du bla frem og tilbake i treff med knappene “forrige” og “neste” i søkeboksen.

villrein.no – Arne Nyaas

Like etter påske i år ble en bukk funnet død øst på Hardangervidda. Mengden hudbrems var omfattende. Så stort antall at man nå spekulerer i om dette kan ha vært dødsårsaken.

Det var feltmannskap fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og en ansatt fra Norsk Villreinsenter (NVS) som tok hånd om bukken, etter at den var observert av lokale skigåere. Når bukken først ble observert var den i live, men sterkt medtatt. Når feltmannskaper skulle inn for å vurdere avliving, var den allerede død.

Dyret ble fotografert og visuelt vurdert. Dyret virket til å være i normal kondisjon, men hadde mange klumper (hudbrems) langs rygg og sider. Feltmannskapene flådde derfor den ene siden, for å vurdere mengden. Og som bildene viser, var omfanget ganske stort. I tillegg kunne det se ut til at områdene der hudbremsene hadde angrepet, var betente. En eventuell betennelse trenger ikke være knyttet opp til hudbrems, det kan skyldes et annet sykdsomsbilde. I noen tilfeller ser man også betennelsesliknende “symptomer” ved forråtnelse. Men visuelt kan det se ut til at hudbremsen har gjort områdene betent. Ps. Denne billedserien bør du kanskje se på etter lunsjen er fortært. Foto: Anders Mossing.

Med bakgrunn i at det ble oppdaget en simle med Chronical Wasting Disease (CWD) i Nordfjella nylig, ble prøver tatt og sendt til Veterinærinstituttet. Ingenting tyder på at denne bukken har hatt CWD, men Veterinærinstituttet ønsket allikevel prøver, med tanken på den noe spesielle situasjonen vi står overfor.

Denne vinteren har det på Hardangervidda blitt felt 15 kalver og 2 simler. Kalvene er felt som ledd i Veterinærinstituttets overvåkning av parasittbelastning. Simlene er tidligere merkede dyr, med halsbånd som ikke lenger sender signal. Det er Statens Naturoppsyn (SNO) som har hatt ansvaret for å felle dyrene, og sikre prøver til videre overvåkning. Alle dyrene felt denne vinteren har hatt hudbrems i varierende mengder. De aller fleste relativt omfattende angrepet, og det kan se ut til at det er spesielt på rygg og bakende bremsen angriper.

Om hudbrems
Hudbremsen er et flueliknende insekt, som har sin larveutvikling i rein (nærmere bestemt i underhuden). Hunnfluene legger egg i reinens pels i perioden juli-august. Noen dager seinere klekker eggene, og larvene beveger seg inn mot hudoverflaten og borer seg inn. Larvene utvikler seg videre gjennom vinteren innkapslet i bindevev med et pustehull ut gjennom huden. I mai og juni forlater de igjen reinen, graver seg ned i bakken og forpupper seg. Etter noen uker klekker de voksne insektene, og er klare for parring. Etter parring dør hannfluene, men hunnene er klare for ny egglegging. De er ganske mobile og har stor evne til å “finne reinen”, selv om den er på vandring langt unna bremsenes opprinnelsessted.

View fullsize

Hvilken betydning har hudbrems
Såvidt man vet i dag, påvirkes reinen negativt hovedsaklig gjennom at den forstyrres i beiteaktivitet. Hudbremsene er plagsomme og reinen reagerer panikkartet på angrep. Redusert beitetid og muligheter for hvile, påvirker effektiv oppbygging av kroppsreserver. Hudbremslarvenes pustehull reduserer dessuten skinnkvaliteten. Dersom reinen er sterkt infisert, vil dette være en fysiologisk belastning, særlig på ettervinteren når larvene er fullvoksne. Dette kan igjen gi seg utslag i nedsatt kroppsvekst og muligens ha populasjonsmessig betydning.

Videre overvåkning
Veterinærinstituttet ønsker å overvåke parasittbelastningen i villreinstammen på Hardangervidda i årene fremover. Det legges opp til årlig innsamling av prøver fra kalver og åringer felt under jakt, med oppstart i 2015. Flere grunneiere har sagt seg villig til å be jegere innenfor sine jaktvald om å ta ut prøver. Disse grunneierne har fått tilsendt prøvetakingsutstyr, og Veterinærinstituttet håper på god oppslutning om innsamlingen.   

Ved å sammenholde slaktevekter, parasittfunn, meteorologiske data og dyrenes beitebruk over år, vil vi få mer kunnskap omkring viktige forhold som påvirker reinens kondisjon og helsetilstand på Hardangervidda. Veterinærinstituttet vurderer slike systematisk innsamlede helse- og kondisjonsdata som viktig kunnskap i forvaltningen av villrein, spesielt i lys av de pågående klimaendringene.

Kilder:

“Reinens hudbrems og svelgbrems: biologi, betydning…” (Åsbakk, K. og Nilssen, A.C. 2014)

Veterinærinstituttet

villrein.no – Anders Mossing

I november 2015 kunngjorde Miljødirektoratet og de ansvarlige fylkesmennene konkurransegrunnlag for anskaffelse av sekretariatstjenester for de nye villreinnemndene. For to av nemndene ble avgjørelsene påklaget, og anbudsrundene dermed avlyst. Nå lyses de ut på nytt.

Villrein i Norge forvaltes av ni statlige villreinnemnder. Miljødirektoratet oppnevner nemndene etter forslag fra kommunene med areal de i ulike villreinområdene. Oppnevningen følger valgperioden og villreinnemnda sitter derfor i fire år til ny villreinnemnd konstitueres. Hver villreinnemnd skal ha en sekretær. Arbeidet omfatter ansvar for bestandsforvaltningen av villrein i medhold av naturmangfoldloven, viltloven og tilhørende forskrifter, og arbeid med ivaretakelse av leveområdene i forhold til arealplanlegging, næringsutvikling og annen menneskelig påvirkning og aktivitet. Samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i disse sakene er viktig.

Anskaffelsen gjelder
Denne kunngjøringen gjelder anskaffelse av separate sekretærtjenester for henholdsvis;

• Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell
• Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Avtaleperioden varierer mellom de ulike villreinnemndene, men er på inntil fire år. Dette framkommer i de enkelte konkurransegrunnlagene.

Oppdragsgivere
Det er utpekt en ansvarlig fylkesmann for hver villreinnemnd. Ansvarlig fylkesmann har blant annet ansvaret for nemndas økonomifunksjoner. Fylkesmennene vil være oppdragsgiver for anskaffelsene.
Følgende fylkesmenn er ansvarlig for de ulike villreinnemndene:

• Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell: Fylkesmannen i Telemark
• Hardangerviddaområdet: Fylkesmannenen i Buskerud

Konkurransegrunnlag og ytterligere informasjon
Ansvarlig fylkesmann, nemndenes geografiske ansvarsområde, budsjettramme for sekretærtjenesten og tilbudsfrist framgår av vedlagte tabell (PDF). For tilsending av konkurransegrunnlag eller andre spørsmål, ta kontakt med ansvarlig fylkesmannen for den respektive villreinnemnda.

Kunngjøring er også lagt ut på Doffin, som er en nasjonal kunngjøringsdatabase for offentlige anskaffelser. Kunngjøringen finner du her.

villrein.no – Anders Mossing

I midten av mars 2016 ble Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos en villrein i Nordfjella villreinområde. Den dødelige sykdommen er aldri tidligere funnet i Europa, og dette er det første tilfellet av CWD hos rein på verdensbasis.

Sykdommen er velkjent hos hjortedyr i Nord-Amerika, men dette er første gangen den er påvist i Europa. Det er også første tilfellet hos rein på verdensbasis, opplyser Veterinærinstituttet. CWD er dødelig på hjortedyr. Villreinsimla ble funnet i Nordfjella i forbindelse med GPS-merking nå i vår.

Villreinsimla døde i midten av mars 2016. Det var Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) som under merkeaktivitet oppdaget den syke simla. Hun ble funnet liggende og ute av stand til å reise seg. Simla døde kort tid etter og ble sendt til obduksjon ved Veterinærinstituttet.

Hos hjortedyr eldre enn 18 måneder blir det tatt rutinemessige hjerneprøver som ledd i overvåkning av nettopp CWD. Hjerneprøven ble testet med tre ulike tester som alle viste positivt utslag for CWD.

CWD er en prionsykdom som forekommer hos en rekke dyrearter, blant dem både tamme og ville hjortedyr. Den rammer sentralnervesystemet, og andre kjente prionsykdommer er skrapesyke hos sau og kugalskap hos storfe. Det finnes ingen behandling for sykdommen, og den er alltid dødelig.

Veterinærinstituttet vil ta et initiativ med tanke på å skaffe mer data omkring forekomsten av CWD hos villrein i Norge. Ved mistanke om CWD hos villrein, kontakt Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet overvåker forekomsten av CWD i Norge på oppdrag fra Mattilsynet.

CWD blir også et tema på Villreinrådets fagdag i starten av juni. Der kommer Kjell Handeland fra Veterinærinstituttet for å informere mer om sykdommen og tilfellet fra Nordfjella.

Les mer på Veterinærinstituttets nettside, og se videoen som er lagt ut.

villrein.no – Anders Mossing/Arne Nyaas

1.-2. juni 2016 går Villreinrådets tredje årlige fagdag av stabelen. Nå er programmet klart for samlingen som legges til Skinnarbu Nasjonalparkhotell/Norsk Villreinsenter Sør.

Dette er den tredje årlige fagdagen Villreinrådet arrangerer. Den første fagdagen hadde fokus på forstyrrelse og inngrep, den andre hadde klima og klimaendringer. I år drar vi de lange linjer fra forhistorien og inn i fremtiden. Her kan dere lese om fjorårets fagdag. 

Også i år skisseres et meget godt faglig program (se program nederst i saken) – og en sosial ramme som blant annet inkluderer besøk på den nye og internasjonalt prisbelønte villreinutstillingen. Det er også en «åpen post» mot slutten av programmet, og her kan alle interesserte melde inn tema, saker og annet. Fagdagen er åpne for alle.

Deltakeravgiften er satt til kr. 1535,-, som inkluderer overnatting og seminar med frokost, to lunsjer (1. og 2. juni), tre-retters middag med drikke og besøk og omvisning på villreinutstillingen.

Påmeldingsfristen er 10. mai, men for de av dere som vet at dere skal delta, er det fint om det gir beskjed så raskt som mulig. Husk også å tipse andre interesserte om arrangementet! Påmelding skal gå til Villreinrådets sekretær Christian Hillmann på epost eller tlf 901 52 571.

Last ned foreløpig program.

villrein.no – Anders Mossing

Bli med opp i småflyet, du også. Her tar vi turen til Rendalen, Forollhogna, Knutshø, Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Rondane Nord, Rondane Sør og Reinheimen-Breheimen (tidligere Ottadalsområdet).

På oppfordring fra nettredaktør Anders Mossing har jeg lett i arkivet mitt og hentet fram bilder tatt i forbindelse med flytellinger av rein. Bildene er tatt i 2016, 2015 og 2014. Jeg har ansvaret for minimumstellingene om vinteren i Forollhogna og Rendalen. I Rendalen har jeg i tillegg ansvaret for kalvetellinga i juni (fotografering og opptelling). I de øvrige områdene har Norsk institutt for naturforskning (NINA) ansvaret for kalvetellingene, men jeg er ofte med som observatør i småflyet. Fotoutstyret er sjølsagt med, da også.

Etter hver flytur legger jeg ut bilder på min private nettside. Opplegget her er “hjemmesnekret”. Men, dersom du velger å ta en titt (linker lenger ned på sida), oppdager du raskt at jeg benytter anledningene til å fotografere mer enn bare rein. Til opplysning: Reinen i Rendalen har ikke status som “villrein”.  Rendal Renselskap forvalter stammen med konsesjon gitt av myndighetene. Men, så snart reinen her kommer over kommunegrensa til Tolga i nord, er den per definisjon “villrein” (Tolga Østfjell villreinområde). OK, la oss ta en titt:

Ønsker du å se flere bilder? Da kan du ta en titt på den private nettsida til undertegnede:

• 30. mars 2016 (Forollhogna, minimumstelling)
• 10. mars 2016 (Rendalen, minimumstelling)
• 2. juli 2015 (kalvetelling Rondane Nord, Rondane Sør og Forollhogna)
• 27. juni 2015 (kalvetelling Rendalen, Knutshø, Snøhetta Øst, Snøhetta Vest og Ottadalsområdet, nå Reinheimen-Breheimen)
• 2. juli 2014 (kalvetelling Snøhetta Øst, Snøhetta Vest, Ottadalen og Forollhogna)
• 25. juni 2014 (kalvetelling Forollhogna, Rondane Sør, Rondane Nord og Knutshø)

villrein.no – Arne Nyaas