Oppfølging av villrein etter påvisning av prionsykdommen CWD

Etter at det i midten av mars 2016 ble påvist Chronic Wasting Disease (CWD) hos ei villreinsimle i Nordfjella villreinområde, har reinen blitt fulgt opp tett.


Villreinflokk på vinterbeite. Foto: Olav Strand

Villreinflokk på vinterbeite. Foto: Olav Strand

Miljødirektoratet sitt feltpersonell, Statens naturoppsyn (SNO), har hatt ekstra oppmerksomhet rettet mot villrein etter at det ble klart at den syke simla fra Nordfjella villreinområde var bærer av CWD. SNO skal felle dyr de mistenker er smittet av CWD og sende inn prøver til analyse. Det finnes ingen behandling mot CWD, og dyr som er smittet vil uansett dø av sykdommen. Det er derfor ønskelig å avlive syke dyr for å redusere smittefaren. Til nå er ingen villrein felt på grunn av mistanke om sykdommen.

For å kunne påvise CWD må de døde dyra undersøkes i laboratoriet. Ved avliving eller funn av døde villrein, sender SNO prøver til Veterinærinstituttet for undersøkelse, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet. 

I tillegg til eventuelt syke dyr, vil SNO i samråd med lokale villreinutvalg felle 10 villrein for å undersøke flere dyr. Miljødirektoratet har ingen indikasjon på at mange dyr er smittet, og de forventer heller ikke å finne CWD blant de 10 dyra som skal felles. Men dess flere dyr som blir testet, jo bedre oversikt over omfanget vil man få. Det er også foretatt CWD-prøver av enkelte villrein som er avlivet i forbindelse med tidligere vitenskapelige undersøkelser, det er heller ikke funnet spor av CWD hos disse.

Prøveresultatet fra den CWD-smitta simla i Nordfjella, viser ingen forskjeller i sykdommen i Norge, og den som finnes i Canada. Ifølge Veterinærinstituttet er det derfor grunn til å anta at CWD kan smitte mellom hjortevilt i Norge. Hjort som har dødd eller blitt påkjørt i nærheten av Nordfjella villreinområde, skal undersøkes.

Miljødirektoratet og Mattilsynet vil komme med nærmere informasjon til jegere i forkant av høstens jaktsesong.

 

Les mer om CWD hos Veterinærinstituttet.

 

Kilde: Miljødirektoratet

 

 

villrein.no – Ingrid Nerhoel