diverse

View fullsize

Me har mange døme på korleis ein fanga eller jakta rein sommarstid i riktig gamle dagar, i veidekulturen. Men korleis greidde ein å jakte rein vinterstid? Behovet for kjøt og skinn var vel ikkje mindre då? Går me til samiske kjelder finst det nokre døme på nettopp dette.

I boka ”I Norge har lapperne først indført skiene” av Hartvig Birkely, fortel han at villreinfangst var ein hjørnestein i  veidesamfunnets utnytting av ressursane.  Han hentar blant anna døme frå Kemiområdet i Finland. Metodane varierte etter kva for moglegheiter ein hadde for å utnytte samspelet mellom dei naturskapte og kulturskapte elementa  i områda til dei ulike siidaene, skriv Birkely. Han refererer den finske professoren Helmer Tegengren som fortel at ”..drevjakt på vildren odkades (blei drive) om vårvinteren. Lapparna rände på skarsnö på skidor efter renen och stack ned den med ett spjut”. Poenget var då at snøen måtte vera av slik type at det var ein fordel for skiløyparen, til dømes nattskare som ber ein skiløypar, men ikkje eit reinsdyr.

Frå Finnmark har me ei liknande skildring, ført i pennen av Knut Leem i boka ”Beskrivelse over Finmarkens lapper”. Ein annan jaktmetode med andre typar ski, har vore det som samane kallar conju, som har gått føre seg på hardare snø, som også bar reinen. Då blei truleg spjotet erstatta med pil og boge, og seinare med gevær. Med skinnbelagte ski, som ikkje gav frå seg ein lyd, kunne då jegeren snike seg inn på reinen, innafor rekkjevidde av pil-og bogeskot. Med raskare ski kunne jegeren òg koma på skothald for ein rein som flykta i ein utforbakke. I høve til slike ski, veit me at ei uvanleg godt bevart ski, 172  cm lang og 15 cm brei og med bindingen intakt, blei funnen av arkeologar i ei fonn i Reinheimen sommaren 2014. Skia visa seg å vera 1300 år gammal. Fylkesarkeolog Espen Finstad i Oppland reiste til Altajfjella i Kina, der dei har bevart eldgamle skitradisjonar, blant anna ved å bruke skinnbelagte ski under jakt. Det høyrer med til historia at etter dette besøket kom ein delegasjon med jegeren Ma Ligin i spissen frå Kina til Lom og demonstrerte teknikken med slike ski i  Lomsfjella.

Sjå elles denne linken:

https://www.nrk.no/ho/varmere-klima-avslorer-fortida-1.11971057

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Dette skriver redaktør Ole Kirkemo i Jakt & Fiske (nr. 12 – 2016) om den nye villreinboka:

“Den som de kommende månedene retter blikket ut over den norske fjellheimen, kan fort undre
seg over at det er mulig å leve her. Dette er arenaen for noen av Nordens mest hardføre arter, tusen meter over havet. Villreinen er en av dem, selve urtidsdyret i det norske høyfjellet. Og uten forkleinelse for elg, hjort og rådyr – det er villreinen som er det norske hjorteviltet. Villreinen er dessuten et villmarkssymbol på linje med villaksen, som vi har spesielle forpliktelser til å ivareta.

«Villreinen – biologi – historie – forvaltning» er en murstein av en bok (450 sider) i praktbokformat. Den er i så henseende et viktig bidrag for å holde oppmerksomheten oppe for en art som gjennom sitt nomadiske levesett presses fra alle kanter.

Store deler av «eliteserielaget» innen forskning og forvaltning av villreinen er på ballen. Boka tar for seg biologi, fysiologi, sykdom, genetikk, mv., emner som nærmest synes obligatorisk når våre ulike viltarter havner mellom stive permer. Det er imidlertid dypdykket i våre 23 villreinområder, som omfatter nærmere 200 sider, som er bokas store styrke, og det
mest matnyttige for deg som villreinjeger, eller som har et ønske om å prøve jakta på «Norges tak».

Her har Tor Punsvik, til daglig viltforvalter i Agder, og bokas hovedredaktør, gjort en formidabel jobb, med bistand fra kjennere av de enkelte villreinområder. Supplert av en rekke gode kart, begripelige figurer og tabeller, framstår boka forbilledlig. Selv lesere som er godt bevandret i villreinens verden, vil finne interessant stoff fra de ulike villreinfjellene i Sør-Norge.

Det historiske materialet, fra jernalderens dyregraver og fram til dagens jaktforvaltning, er også imponerende, igjen gjennom suverene illustrasjoner. Tor Punsvik & Co har helt enkelt skrevet en av de beste populærvitenskapelige bøkene innen vår genre jeg har lest på lang tid.

Honnør også til det etter hvert så tradisjonsrike Friluftsforlaget i Arendal, som i et stadig tøffere bokmarked våger å satse på denne type utgivelser.

Venner av villreinen og jakta på fjellets nomade, har fått julegaven servert.

Ole Kirkemo“

………………………………………..

Til opplysning: 

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er landets eneste riksdekkende organisasjon for jegere og sportsfiskere og et av de viktigste miljøene for formidling av kunnskap om jakt og fiske. NJFF har rundt 113.000 medlemmer, fordelt på 573 lokalforeninger og 19 fylkeslag.

NJFF har hovedkontor på Hvalstad i Asker, og har 40 ansatte. I tillegg har NJFF ansatte medarbeidere i alle fylker. Forbundet utgir bladet Jakt & Fiske, som er landets største jakt- og fiskemagasin, med et opplag på 85 000 eksemplarer som leses av ca. 230 000 personer.

Les mer om den nye villreinboka (villrein.no 4. juli 2016)

Last ned forhåndomtalen av boka i “Villreinen 2016” (pdf)

villrein.no – Arne Nyaas

Den interkommunale delplanen for Fjellheimen villreinområde er vedtatt i samtlige berørte kommuner (Voss, Vaksdal, Modalen, Aurland, Vik og Høyanger). Villreinområdet som har et samlet tellende areal på 1536 kvadratkilometer, hadde i høst en fellingskvote på 81 dyr. Av disse ble 46 dyr felt (fellingsprosent på 56,8).

Siri Wølneberg Bøthun, sekretær i villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen, finner grunn til å påpeke følgende i eposten sendt til villrein.no:

“Villreinnemnda er positiv til planen, og ser at den gir støtte for både å hindre nye tiltak i konflikt med villrein og potensiale for forbedringer, m.a. gjennom et konkret handlingsprogram”. Og videre: “Planen viser en prisverdig vilje til å ta vare på villrein også i kommuner som har villreinområder uten status som «nasjonale». Legg merke til at til og med en kommune som ikke har villrein i dag (Masfjorden), har vedtatt planen som setter av tidligere brukte områder for å hindre forringelse av potensielle beiteområder for framtiden”.

Daværende Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) signaliserte et ønske om dette ved oppstart av regionale planprosesser for de ti nasjonale villreinområdene. At det også for de øvrige villreinområdene burde utarbeides samlede bruks- og verneplaner.

I praktboka “Villreinen. Biologi, historie, forvaltning” utgitt av Friluftsforlaget i 2016 med Tor Punsvik som redaktør, gis følgende beskrivelse av Fjellheimen villreinområde: “Reinen i Fjellheimen er et eksempel på en bestand i et kystnært fjellandskap, som til tross for svært små vinterbeiter er i godt hold. Mange gamle fangstgraver tyder på at det her har vært villrein også i tidligere tider. Gunstig topografi og stedvis svært gode barmarksbeiter, bidrar antakelig til villreinbestandens gode kvalitet. Reinen har vært en nøkkelart i Fjellheimen i det meste av perioden etter siste istid.”

Last ned den interkommunale delplanen for Fjellheimen villreinområde (pdf)

Les mer om Fjellheimen villreinområde

villrein.no – Arne Nyaas

Laurdag 3. desember blir det årlege haustmøtet for Hardangervidda arrangert på Skinnarbu høgfjellshotell. Som vanleg blir temaet fellingsresultat, oppsummeringaav årets jakt, årets kalveteljing og strukturteljing ved Svein Erik Lund frå Villreinutvalet.  Vidare vil SNO og politiet koma med sin rapport.

Temaforedrag vil i år bli om:

1. Villrein drepne av lynnedslag, ved Knut Nylend, SNO.
2. CWD, fotråte og helstilstand, ved Kjell Handeland, Veterinærinstituttet.
3. Informasjon frå NINA, ved Olav Strand, NINA.
4. Ferdselsregistrering på Hardangervidda sommaren 2016, vedVegar Gundersen, NINA.
5. Besøksstrategi for Hardangervidda, ved Morten Johannesen, Fylkesmannen i Telemark.
6. Villreinen på den internasjonale raudlista over truga artar, ved Marianne Singsaas, Norsk Villreinsenter Sør.
7. Ny bestandsplan for Hardangervidda, ved Villreinutvalet.

villrein.no – Kjell Bitustøyl

NMBU, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Forskningsrådet inviterer til seminar om håndteringen av hjortedyrsykdommen skrantesjuke (CWD). Se direkteoverføring (streaming) fra seminaret i Oslo i dag (kl. 12. 00 – 18.15).

Redigert 21.11.16.

Trykk her for opptak av seminaret (en lang videosnutt)

Trykk her for opptak av seminaret (enkeltvise videoer)

villrein.no – Arne Nyaas

Årboka “Villreinen” har vært utgitt årlig siden førsteutgaven i 1986. Neste års utgave vil være i handelen fra månedsskiftet mai/juni. Opplaget er på 6000 eksemplarer – og ansvarlig utgiver er Villreinrådet i Norge. Blir du blant bidragsyterne? Vi håper det!

Innholdsmessig er det alltid stor variasjon og bredde i det som kommer på trykk i “Villreinen”. Mange bidragsytere, med ulik bakgrunn, bidrar på sin måte – og har alltid gjort det siden førsteutgaven for 31 år siden. Fellesnevneren er interessen for norsk fjellnatur – og ikke minst – dragningen mot grådyra. Se den store variasjonen tekstmessig og bildemessig. De 30 første årgangene av “Villreinen” er nå digitalisert og gjort nedlastbare som pdf-filer via nettportalen som du nå er inne på. Vær oppmerksom på at “Villreinen 2016” først legges ut når “Villreinen 2017” er i handelen; med andre ord ett år etter utgivelse. Hvorfor ikke sjekke? Gå inn her: http://vr.villrein.no/arkiv/

Ta kontakt nå!

Redaksjonen håper at du blir blant bidragsyterne i “Villreinen 2017”! Det er bare å ta kontakt med undertegnede. Send en epost til redaktør Arne Nyaas, så blir vi raskt enige om hvordan dette skal gjøres. Som belønnning for artikkelen og bildene blir du blant de første som får tilsendt neste års utgave av årboka, rett etter utgivelse.

Dette er tidsplanen for “Villreinen 2017” (pdf)

villrein.no – Arne Nyaas

13 dyr ble felt under årets villreinjakt i Sogn og Fjordane, 10 dyr i Førdefjella og 3 dyr i Sunnfjord. I Lærdal-Årdal, Svartebotn og Vest-Jotunheimen var det ikke jakt i høst.

Sir Wølneberg Bøthun, sekretær i Villreinnemnda for Sogn og Fjordane påpeker følgende i sin oppsummering etter årets jaktsesong:

“Kommentarar:
Det er ikkje jakta i Lærdal-Årdal. Tildelte løyve var med tanke på å kunne justere ei registrert sterk skeivfordeling mellom kjønn i attverande stamme, der stamma var vesentleg redusert gjennom haust/vinter. Observasjonar ila sommaren tilsa at dette likevel ikkje vart naudsynt, villreinutvalet valde difor å halde att løyva for å få maksimal tilvekst dette året.

Det er ikkje jakta i Vest-Jotunheimen. Tildelte løyve var med tanke på å kunne ta ut skrantande dyr som ikkje var så svekka/skadd at dei kunne fellast som human avliving av lidande dyr. Dette med tanke på undersøking for sjukdom/parasittbelastning då stamma har hatt sterk nedgong siste haust/vinter. Det er misstanke om at sjukdom kan være medverkande, då det siste året er gjort fleire funn av dyr som har dauda på uforklarleg måte. Det vart ikkje observert svekka eller skrantande dyr under jakta der felling var tilrådeleg, løyva er difor ikkje nytta.

Svartebotnen var ikkje tildelt løyver for 2016. Det var ynskje om å sleppe stamma opp då ein har hatt ein reduksjon, høgst truleg grunna migrasjon. Dyra er i god kondisjon. Kalveproduksjonen var god også i 2015, noko som er merknadsverdig samanlikna med andre villreinområde i fylket.

Fresvik, den 28.10.2017
Siri Wølneberg Bøthun, sekr. villreinnemnda”

Last ned rapporten fra villreinnemnda (pdf)

villrein.no – Arne Nyaas

Resultata frå årets villreinjakt i Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde viser at av ein kvote på 350 dyr er 316 felt, med andre ord ein fellingsprosent på heile 90,3 %. Dette er godt over fjoråret som hadde ein fellingsprosent på 78,7 %. Også tidlegare år har fellingsprosenten einskilde år vore over 90%. Det erTone Besserud, leiar for Norefjell-Reinsjøfjell villreinutvalg, som kjem med desse tala.

villrein.no – Kjell Bitustøyl