diverse

Villrein på raudlista


Villrein frå Brattefjell Vindeggen på vinterbeite. Dette villreinområdet er av dei mindre områda med eiga villreinstamme, tidlegare var det utveksling mellom Hardangervidda og dette området. Foto: Kjell Bitustøyl

Villrein frå Brattefjell Vindeggen på vinterbeite. Dette villreinområdet er av dei mindre områda med eiga villreinstamme, tidlegare var det utveksling mellom Hardangervidda og dette området. Foto: Kjell Bitustøyl

Den nyleg avslutta IUCN-kongressen – den Internasjonale naturvernunionens verdskongress – kom med ei oppdatering av den globale raudlista for truga artar, og på denne lista blir no villrein for fyrst gong vurdert som truga. Dette skriv leiar for Norsk Villreinsenter Sør, Marianne Singsaas, i ein kronikk i avisa Nationen.

Bakgrunnen er at på verdsbasis har villreinbestanden dei siste 25 åra blitt redusert med ca 40 % i fylgje IUCN sitt ekspertpanel, frå om lag 4,8 millionar individ til 2,9 millionar individ. Ei av dei viktige årsakene er i fylgje Singsaas at villreinen blir sterkt påvirka av arealendringar, som infrastruktur, hogst og industriutbygging. Halvparten av villreinen sine leveområde har forsvunne dei siste 150 år, dette gjeld over heile den nordlege halvkule , skriv Singsaas.

 I Noreg har me villrein i 23 meir eller mindre isolerte område, og den totale bestanden er på ca 35 000 vinterdyr. Noreg har med det dei siste restane av den europeiske tundrareinen i fylgje Singsaas, noko som gjer at Noreg har eit særleg internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen.

Auka fragmentering
Eit auka energibehov legg press på utbygging av dei siste vasskraftressursane og også vindkraftanlegg i villreinområda. Saman med utbygging av infrastruktur har dette ført til auka fragmentering av villreinen sine leveområde. GPS-merking av villrein viser at faren er stor for at me vil få ei ytterlegare fragmentering, ei fragmentering som langt på veg kan knytast til auka turisme og ferdsel i fjellet, skriv Singsaas.

Bestanden i Noreg har over tid vore relativt stabil i Noreg, noko Singsaas meiner er eit resultat av solid og velfungerande bestandsforvalting gjennom jakt. Når ho no tek til orde for at varsellamper lyser, er det av di fleire beiteområde blir redusert gjennom stadig fragmentering. I tillegg kjem fleire tilfelle av fotråte, svelgbrems og hjernemark hjå reinen, og i vår kom fyrste tilfellet av CWD – skarantesjuke- i Europa, på ein villrein frå Nordfjella. Dette kan ifylgje Singsaas ha ein samanheng med tettare bestandar kombinert med klimaendringar.

Tiltak
For å motvirke denne negative utviklinga for villreinen er det ikkje er tilstrekkeleg med enkeltvise verna område, skriv Singsaas, ho meiner at eit tiltak vil vera å opne opp att nokon av dei barrierane infrastrukturen har ført med seg, og med det opne for migrasjon mellom områda.

Kvalitetsnorm
Miljødirektoratet har no fått ansvar for oppfylging av ei kvalitetsnorm for villrein sett i lys av Naturmangfaldmeldinga som kom i fjor. Ei slik kvalitetsnorm vil i fylgje Singsaas få oss til å sjå meir heilskapleg på miljøkvalitet for villreinbestandane og med det setje i verk tiltak for bestandar som ikkje oppnår ein slik god miljøstandard. I fylgje Singsaas kan Noreg unngå å bli ein del av den internasjonale trenden der villreinen hamnar på raudlista.  Ei kvalitetsnorm kan slik vera med å sikre villreinen leveområde og med det overleving i framtida.

 

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Utvidet jakttid på Hardangervidda


Villreinjakta på Hardangervidda utvides med ni dager, f.o.m. lørdag 1. oktober t.o.m. søndag 9. oktober. Foto: Halvor Nordjordet (fra boka "Reinen på Hardangervidda", utgitt i 2012).

Villreinjakta på Hardangervidda utvides med ni dager, f.o.m. lørdag 1. oktober t.o.m. søndag 9. oktober. Foto: Halvor Nordjordet (fra boka “Reinen på Hardangervidda”, utgitt i 2012).

Årets jaktuttak på Hardangervidda, så langt, er lavere enn det som er nødvendig for å kunne nå vedtatte bestandsmål.  Ved ordinær jaktslutt fredag 30. september regner Hardangervidda villreinutval med ei felling på  cirka 1400 dyr (medregnet 323 dyr som ble drept av lynet). Årets jaktkvote er på 8000 dyr (1200 fridyrkort og 6800 simle/ungdyrkort med kalv inkludert i kortet). Etter ønske fra villreinutvalet og vedtak i nemnda utvides jakttida med ni dager, fra og med lørdag 1. oktober til og med søndag 9. oktober.

 

I anmodningen om utvidet jakttid påpeker Hardangervidda villreinutval blant annet følgende:

“Det nærmer seg slutten på ordinær jakttid og hovedtyngden av dyr har til nå i jakta brukt et begrenset område. Det har vært jakt i de nordvestre deler av Tinn, noe jakt i Nore og Uvdal, og nesten ingen jakt i Hordaland. Vinje har hatt dyr på store deler av sine områder og vil ut fra hvor dyra står i dag trolig få dyr på alle sine områder i løpet av jakta. Det forventes derfor normal felling i Vinje. Langtidsvarselet tilsier fortsatt sørlig vindretning fram til fredag 23/9, noe som vil bety at dyra vil bli stående sør i Vinje der de i dag befinner seg. Selv med værskifte siste uka i jakta vil det erfaringsmessig bli vanskelig å få reinen inn i store nok områder som pr. i dag har hatt dårlig jakt.”

Og videre: “Lenger jakttid vil medføre økt stress og energitap for dyra. Jaktpresset sent i jakta vil imidlertid sjeldent bli like stort som i begynnelsen av jakta og temperaturen vil være vesentlig lavere. Med begynnende brunst vil også dyra ha kortere fluktstrekninger. En kortere utvidelse av jakttiden vurderes derfor ikke å være av vesentlig betydning, sett opp mot kostnaden med å få en for stor bestand. Ved en eventuell lang utvidelse av jakttiden kan det bli problematisk å få gjennomført en god strukturtelling. Siden det i dagens situasjon er svært viktig å få gjennomført strukturtelling, taler dette mot en lang utvidelse av jakttiden.

Utvidet jakttid ble på Hardangervidda benyttet i årene 1999 og 2000 hvor jakttiden ble forlenget med fjorten dager (1. – 14. oktober). Dette resulterte i hhv. 600 og 360 felte dyr i den utvidede jaktperioden disse to årene. Jakttiden ble også utvidet høsten 2014 i perioden 1. – 12. oktober. Det ble mye dårlig vær og snø i den utvidede jaktperioden og derfor lite jakt. Totalt 210 dyr ble felt. En utvidelse først i oktober vurderes å ha størst potensial for økt felling. Jakt i siste del av oktober kan fort bli vanskelig pga. snø.”

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

Forlenga jakt på Blefjell


Villreinjakta i Blefjell er utvida frå og med 1. oktober til og med 9. oktober. Foto: Kjell Bitustøyl

Villreinjakta i Blefjell er utvida frå og med 1. oktober til og med 9. oktober. Foto: Kjell Bitustøyl

Blefjell villreinutvalg kan opplyse at årets villreinjakt pr 20.9 har ført til at 23 dyr er felt på Blefjell. Dette er ei så lågt tal at jakta difor er utvida frå og med 1. oktober til og med  9 oktober.

Hausten 2015 blei det felt 26 dyr i Blefjell villreinområde, mot forventa 35 dyr.
Blefjell Villreinutvalg søkte difor i april Blefjell Villreinnemnd om utvida villreinjakt hausten 2016 frå og med 1. oktober til og med 9. oktober, for å få med to helgar, dersom ein i 2016 enda på eit tal under 25. Og pr 20.9 i år hadde det altså blitt felt berre 23 dyr. 

Bakgrunnen er denne: Bestandsplanen for Blefjell er å ha ei vinterstamme på 150 dyr. I vedtaket frå villreinnemnda heiter det at ein auke på 10-15 vinterdyr kan vera for mykje for det beitegrunnlaget som finst, og at problemet vil eskalere det neste året på grunn av auka reproduksjon. Driftsplanen for Blefjell villreinområde 2013-2015 var å ha ei årleg felling på 35 dyr, dvs til saman 105 dyr i denne perioden.  Talet ein enda opp med var totalt 79 dyr.

Villreinnemnda skriv: ”Grunnen til den lave fellinga antas å være at dyra holdt seg mye nede i skogen på vestsiden i villreinområdet, og var kun i korte perioder oppe på fjellet, helt mot slutten av jakta. Årsaken kan være bedre tilgang på beite, f. eks. sopp, samt forstyrrelser av fotturister på fjellet.”

 

Heimeside for Blefjell Villreinutvalg er : www.blerein.net


Frå Sigridsfjell mot Nordstulvatn, lengst sør på Blefjell. Foto: Kjell Bitustøyl

Frå Sigridsfjell mot Nordstulvatn, lengst sør på Blefjell. Foto: Kjell Bitustøyl

 

villrein.no – Kjell Bitustøyl

 

 

 

Reinheimen-Breheimen: Vurderer å kutte ut fellesjakta


Uheldig jakt: Oppsynskorpset under årets reinsjakt kan fortelje om fleire uheldige episodar i Reinheimen. Foto: Fjuken/Arkivfoto: Hans Erik Kjosbakken

Uheldig jakt: Oppsynskorpset under årets reinsjakt kan fortelje om fleire uheldige episodar i Reinheimen. Foto: Fjuken/Arkivfoto: Hans Erik Kjosbakken

Lokalavisa Fjuken, som er ei avis for dei tre kommunane Vågå, Lom og Skjåk, skriv om uheldige jaktepisodar i samband med årets reinsjakt som blei avslutta 14. september.  ”Mange jegerar på reinsflokkane, bomskot og skadeskyting gjer at villreinutvalet for Reinheimen-Breheimen vurderer  tiltak før neste jakt,” skriv Fjuken.

Jegerkonsentrasjon
Fenomenet er truleg ikkje eineståande for dette villreinområdet, signal frå andre villreinområde tyder på at liknande episodar har funne stad. Mange jegerar er samla i same området, mange stadar skjer dette i helgane. Journalist Maria Kampesæter Kleiven i Fjuken har intervjua sekretær i Villreinutvalet for Reinheimen og Breheimen, Knut Granum, som fortel at dei hadde fellesjakt onsdagar og torsdagar i veke 34-36, og at når store reinflokkar har samla seg i lett tilgjengelege område, har mange jegerar oppsøkt området på grunn av at alle då kan jakte fritt utover kommunegrensene. ”Da er det lett for at det blir uheldige episodar”, fortel Granum.
Slik jegerkonsentrasjon fører til at reinen anar fare og flokkar seg, og då blir det vanskeleg å skilje ut dei rette dyra ifylgje Granum. Dagleg leiar i Lesja fjellstyre Tommy Sønsterud fortel at det har vore ein aukande negativ tendens, og at der blant anna har vore episodar der jegerar går forbi andre jegerar for å koma inn til flokkane, noko som skaper misnøye.

Manglar kunnskap
Granum meiner at somme jegerar manglar basiskunnskap om korleis dei skal nærme seg ein reinsflokk, altså at forståinga av jakta ikkje er god nok. ”Mange går opp til reinen med vind i ryggen og øydelegg for seg sjølv og andre”, seier han.

Vurderer tiltak
Resultatet av årets jakt kan bli at det neste år blir slutt på denne fellesjakta, ifylgje Fjuken, som òg refererer at moglege alternative tiltak kan vera å utvide jakttida, slik at flokkane har større sjanse for å bevege seg innafor dei fleste områda. Knut Granum trur at det skal vera mogleg å få fylt kvotane betre med ei utvida jakttid. I fyrste omgang skal årets jakt evaluerast saman med oppsynet og fjellstyra, så skal eventuelle tiltak diskuterast med rettigheitshavarar og til slutt er det villreinutvalet som skal ha det siste ordet.

 

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Nytt av året: Jotunheimen reinsdyrfestival


Bessheim Fjellstue er ein av fire fjellstover som står bak Jotunheimen Reinsdyrfestival. Foto: Kjell Bitustøyl

Bessheim Fjellstue er ein av fire fjellstover som står bak Jotunheimen Reinsdyrfestival. Foto: Kjell Bitustøyl

I dagane 30. september til 8. oktober blir det arrangert ein eigen reinsdyrfestival i Sjodalen i Jotunheimen. Tiltaket er dratt i gang av fjellstovene i Sjodalen: Bessheim Fjellstue og Hytter, Besseggen Fjellpark, Gjendisheim Turisthytte, Hindsæter og Gjendebåten. Dei har oppretta eit samarbeid med Vågå tamreinlag. Heile 60 ulike aktivitetar skal det bli i løpet av veka med stikkord: rein mat, rein avkopling, rein oppleving og rock’n’rein.

Reinens rike – ditt skattkammer
Den nystarta festivalen har som motto: Reinens rike – ditt skattkammer. Kjøkensjef Bjørn Ekerbakke på Bessheim Fjellstue er ein av initiativtakarane, han seier til avisa Valdres: ”Store og små kan velje mellom reincruise med Gjendebåten, reinsdyrsafari på Valdresflye og barnecamp kvar dag ved Gjende der ein lokal skinnmeister lærer bort urgamle handverksteknikkar med skinn og bein frå reinsdyr som råvare. Blant anna. I tillegg byr vi på masse mat- og kulturopplevingar, og Gjendebåten køyrer til Besseggen kvar dag heile haustferien.”

Rock’n’rein
Grand finale blir laurdagskvelden, med ”det største etegildet Gjende nokon gong har husa, ein storstilt mat- og musikkveld kalla Rock’n’rein”. Det heile skal gå føre seg i oppvarma stortelt ved Gjendisheim, og på menyen står sjølvsagt reinskjøt og aure frå Gjende i ulike variantar. Og frå Valdres kjem folkrockbandet Staut. I Gudbrandsdalen har ein alt sett opp eigne ekspressbussar til arrangementet.

Familievenleg festival
Det blir guida turar til Valdresflye der sjansene for å sjå reinsdyr er størst. Og med utgangspunkt i Hindseter blir det streif med naturguide til dei gamle fangstanlegga ved elva Veo. Arrangementet er lagt opp til å vera svært familievenleg, med mange ulike tilbod til ungar; frå garving av skinn, laging av tromme, laging av skremmepinnar – slike reinsdyrjegerane bruka i fangsttida, til barneriding med ”Fjellrittet” frå Beitostølen. Riding blir det òg for vaksne. 

Mykje kultur, ikkje minst matkultur
Arrangøren har lagt opp til eit allsidig kulturprogram, der arrangementa blir lagt til dei ulike fjellstovene: Kåseri o.l. der reinen spelar hovudrolla på ulikt vis, med både dagsaktuelle og historiske tema, blant anna eit foredrag om reinsjegeren Jo Gjende. Matkulturen er via ein heilt spesiell plass, og ”ureist rein” spelar ei hovudrolle, dette er sjølvsagt rein frå Vågå Tamreinlag etter som Sjodalen er ein del av deira beiteområde. Kokken på Bessheim vil òg halde kurs i viltpartering med reinsdyr som råvare.

Vidare satsing
Ambisjonane for denne satsinga på reinsdyret strekkjer seg også utover festivalen sine tidsgrenser. Turisthyttene i Sjodalen kjem i samarbeid med Vågå Tamreinlag til å ha fleire reinsdyr gåande på isen på Sjodalsvatnet. Og i fylgje avisa Valdres er ambisjonane å bli ”ein destinasjon som gjester frå fjern og nær oppsøker både vinter, vår og haust for å oppleve nærkontakt med eit av dei mest ikoniske dyra i den norske fjellheimen.”

 

For meir informasjon, sjekk nettsida:    http://reinensrike.no/


Sjodalen er arena for Jotunheimen Reinsdyrfestival. Dette er frå Øvre Sjodalsvatn mot Sikkilsdalen. Foto: Kjell Bitustøyl

Sjodalen er arena for Jotunheimen Reinsdyrfestival. Dette er frå Øvre Sjodalsvatn mot Sikkilsdalen. Foto: Kjell Bitustøyl


 På Valdresflye kan du ofte treffe på reinsdyrflokkar frå Vågå Tamreinlag.  Foto: Kjell Bitustøyl

 På Valdresflye kan du ofte treffe på reinsdyrflokkar frå Vågå Tamreinlag.  Foto: Kjell Bitustøyl

 

 

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Tøff dame på Hellevassbu


Ellen Drangevåg er både hyttetilsyn og reinsjeger. Foto: Kjell Bitustøyl

Ellen Drangevåg er både hyttetilsyn og reinsjeger. Foto: Kjell Bitustøyl

Ellen Drangevåg frå Røldal/Fana kombinerer jobben som hyttetilsyn ved DNT’s sjølvbeteningshytte Hellevassbu med å drive reinsjakt på Røldal statsalmenning. Dette har ho drive med i mange år og trivst godt med det. Når ho har fått gjestene ut om morgonen på turisthytta, fer ho av garde på reinsjakt.

Røldal ligg i Odda kommune og er kjent som er fjellbygd med lange tradisjonar innafor reinsjakt og fjellfiske. Ein av dei viktige jaktområda for Røldal er nettopp området kring Hellevatn og Hellevassbu. Her finn me mange eldre steinbuer som har vore i bruk til fiske og reinsjakt, og nye hytter har kome til, fjellstyret har sine hytter her. 

Hyttetilsyn og jeger
Ellen Drangevåg kjenner terrenget her ut og inn etter å ha vore  hyttetilsyn og jeger her i mange år. Ho er ein av heller få kvinnelege jegerar i Røldal, kan ho fortelje. Men ho har mange ulike gjeremål, blant anna drive med vedlikehald og sjå etter at gjestene på sjølvbetjeningshytta  ordnar opp etter seg. Ho er òg med på transport og er med på å leggje ut bruer. Ellen tek òg oppgåva med å vera sosial på alvor og et gjerne kveldsmaten i lag med gjestene. Samtidig har ho god kontakt med jegerane som ligg i hyttene rundt turisthytta. Jaktradioen står på, og folk fylgjer spent med på om det er moglegheiter for dyr i området.

I byrjinga av jakta har det vore etter måten bra med jakting her inne, fortel Ellen, ho har sjølv vore med på denne jakta. Men så har dyra reist austover til Vinje og Telemark att. Då er det berre éin ting å gjera for røldølene: Leggje seg opp i nutane inn til grense mellom Sandviki og Urevatnet, i håp om at vestaveret som på ny har sett inn, kan føre dyra over grensa. 

Flokk på veg
Ein flokk på mellom 600 og 800 dyr blir observert eit stykke innpå telemarksida, og jegerane fylgjer spent med i kikkerten frå nutane, ein av dei er Ellen. Flokken nærmar seg og fleire jegerar fer i veg mot grenseområdet etter å ha høyrt på jaktradioen. Flokken er berre nokre hundremeter i frå, men då roar dei seg, tek til å beite og somme legg seg ned. Mykje storbukk er å sjå i flokken. Så er det berre for Ellen Drangevåg og dei andre jegerane å rusle tilbake til hyttene att, vel vitande at neste dag kan flokken koma til å krysse grensa att, men så spørs det på vinden? 

Men Ellen heng ikkje med hovudet, ho kjem til hytta og har ikkje ein gong tid til å eta. Nei, nei ho spør om nokon av gjestene vil vera med å leggje ut garn og få opp litt steikefisk i Øvre Hellevatn. Her er det helst for mykje fisk ifylgje Ellen, og difor er det bra at det blir fiska. Og neste morgon kan fiskarane dra opp 16 fine aurar, fisk som ho generøst delar med gjestene. 

Dei andre jegerane er nok på plass i nutane tidleg då Ellen er klar til å dra med børsa over skuldra, ho skulle nok gjerne ha vore litt tidlegare ute ho òg, men slik er det når ein må skjøtte fleire gjeremål. 


Flokken som nærma seg grensa, men som blei verande på telemarksida. Foto: Kjell Bitustøyl

Flokken som nærma seg grensa, men som blei verande på telemarksida. Foto: Kjell Bitustøyl


Ellen Drangevåg får òg tid til å fiske litt mellom ulike gjeremål. Ostanuten og Sandfloeggi i bakgrunnen. Foto: Kjell Bitustøyl

Ellen Drangevåg får òg tid til å fiske litt mellom ulike gjeremål. Ostanuten og Sandfloeggi i bakgrunnen. Foto: Kjell Bitustøyl

 

villrein.no – Kjell Bitustøyl

 

 

 

Viktig seminar om arkeologi og villrein


Prosjektleiar for utgravingane ved Møsvatn Jostein Bergstøl fotografert ved Draghaug, ein av dei interessante funnstadane som blei undersøkt denne sommaren. Bergstøl var elles den som fortalde om viktige funn av fangstanlegg, buplassar m.m. ved Vins…

Prosjektleiar for utgravingane ved Møsvatn Jostein Bergstøl fotografert ved Draghaug, ein av dei interessante funnstadane som blei undersøkt denne sommaren. Bergstøl var elles den som fortalde om viktige funn av fangstanlegg, buplassar m.m. ved Vinstravatn, funn med klar tilknyting til eit viktig villreintrekk. Foto: Kjell Bitustøyl

23. og 24. august kom ein tung delegasjon til Møsvatn og Norsk Villreinsenter på Skinnarbu. Her var representantar for Riksantikvaren (RA), Olje- og energidepartementet (OED), Klima- og miljødepartementet (KLD), Kulturhistorisk museum (KHM), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Vinje kommune og Telemark fylke. Vertskap og deltakarar var òg Hardangervidda Nasjonalparksenter og Norsk Villreinsenter Skinnarbu (NVS). Ramma rundt det heile var den såkalla sektoravgifta, ei avgift som skal brukast til arkeologiske undersøkingar av regulerte vassdrag der opphavleg konsesjon blei gjeven før 1960.

Arkeologi og villrein var ein del av temaet for seminaret. Konkret dreia seminaret seg i hovudsak om dei arkeologiske utgravingane rundt Møsvatn i sommar i regi av KHM i samarbeid med Telemark fylkeskommune, kulturminneavdelinga. Deltakarane fekk vera med ut i felt. Dei fekk sjå helleristningane ved Sporanes i Rauland, og var på synfaring ein heil dag innover Møsvatn med arkeologane som vegvisarar.

Jernvinna
Viktigaste delen var likevel seminaret på Norsk Villreinsenter. Her fekk ein informasjon om resultata av utgravingane rundt Møsvatn i sommar, dette inkluderte ei utstilling i lokala til Hardangervidda Nasjonalparksenter. Møsvatn-området er grundig undersøkt før, ikkje minst av arkeolog Irmelin Martens som har forska spesielt på jernvinna og alt som knyter seg til denne. Det var også jernvinna som denne gongen sto i fokus, men området er også rikt på hustufter, fangstanlegg og funn frå steinalder. Arkeologane kunne mellom anna vise til interessante funn ved lokaliteten Draghaug, der både slagghaugar, tufter og mogleg gravrøyser blei funne og dels undersøkt. 

Samarbeid med Norsk Maritimt Museum
Det spesielle ved undersøkingar i eit regulert vatn som Møsvatn, er at ein kjempar om kapp med ei stigande vassflate like etter at dei aktuelle funnstadane smeltar fram på våren. Dette byr på spesielle utfordringar for arkeologane. Ein måte å takle dette på var at ein denne gong hadde alliert seg med Norsk Maritimt Museum som ved hjelp av sonar kunne leite etter kulturminne under vatn, ein metode som ikkje har vore brukt her tidlegare. Eit område lengst inne i Møsvatn ved Toresmogen blei undersøkt, her var mange interessante funn, men ein blei langt frå ferdig med dette arbeidet. Ei klar melding i så måte til dei som løyver midlar til dette viktige kulturminnearbeidet, var at dette må fortsetje til neste sommar.

Kan ende opp med 30 separate villreinområde
Det mest relevante sett frå villreinsynsstad var leiar ved NVS Marianne Singsaas sitt innlegg om villrein og arkeologi. Ho tok for seg fragmenteringa av villreinen sine leveområde, som ho ser som den største trusselen. Ei av årsakene til fragmenteringa er kraftutbygginga, og då handlar det ikkje berre om sjølve dammen og vassmagasinet, men òg om vegar som opnar opp eit område for auka ferdsel, auka tilgjenge for utbygginga av hyttefelt osv.  Dette er ofte konsekvensen av slike kraftutbyggingar. Slik har reinen sine gamle trekkvegar blitt borte litt etter litt. Ein har splitta opp areala og enda opp med dagens 23 villreinområde. Singsaas hevda at om fragmenteringa fortset på same måten,  kan me risikere å få 30 separate populasjonar. Dette er alvorleg for villreinen, sa ho, og fortalde at Hardangervidda er einaste område i dag der ein har eit tilnærma naturleg trekk mellom vinterbeite og sommarbeite. 

Villreinomsyn må koma på dagsorden
Ei av NVS sine viktigaste arbeidsoppgåver siste året har vore å rette fokus mot det auka presset ein fryktar vil koma på villreinen sine attverande leveområde som ein konsekvens av revisjon av vassdragskonsesjonar, konsesjonar som er gjevne for mange år sidan. NVS har i samarbeid med Villreinrådet skaffe fram kunnskap om revisjonsutgreiingane, kva for område dette gjeld, og korleis ein kan få villreinomsyn opp på dagsorden i desse utgreiingane.

Arkeologien – ei gullgruve for arealspørsmål
Det er her arkeologien kan spela ei viktig rolle, fordi kunnskapen om gamle trekkruter kjem frå dei arkeologiske utgravingane, som er ei gullgruve for å rette fokus mot arealspørsmål, i fylgje Singsaas. Ho nemnde to konkrete eksempel: Sønstevatn på Hardangervidda og Aursjøen på Dovrefjell. I båe desse kraftmagasina er det dokumentert viktige trekkruter og fangstanlegg for villrein. GPS-kartlegginga har vist at villreintrekka meir eller mindre er stengde, villreinen brukar desse områda i langt mindre grad no enn før utbygging. 

Slik har auka turisme og kraftutbygging ramma dei gamle trekkrutene. Singsaas meiner at dette handlar om å sjå heile fjellet under eitt, altså sjå dei nye konsesjonane samla, ikkje berre behandle ein og ein konsesjon for seg i samband med vassdragsrevisjonane.

Link til facebooksida ”Arkeologi ved Møsvatn 2016-2017”: https://www.facebook.com/groups/1136547133042213/?fref=ts


Frå seminaret på Skinnarbu: F.v. bakre rekke: Lars Bru, Riksantikvaren; Elin Dalen, Riksantikvaren; Lise Loktu, Telemark fylkeskommune; Marianne Singsaas, Norsk Villreinsenter; Frode Svendsen, Telemark fylkeskommune; Jostein Bergstøl, Kulturhis…

Frå seminaret på Skinnarbu: F.v. bakre rekke: Lars Bru, Riksantikvaren; Elin Dalen, Riksantikvaren; Lise Loktu, Telemark fylkeskommune; Marianne Singsaas, Norsk Villreinsenter; Frode Svendsen, Telemark fylkeskommune; Jostein Bergstøl, Kulturhistorisk Museum; Ronny Henriksen, Klima- og miljødepartementet; Frode Kvalø, Norsk Maritimt Museum; Kristine Johansen, Riksantikvaren; Toril Nicolaisen, Vinje kommune.
Framme f.v.: Unn Yilaz, NVE; Lisbeth Løchen, NVE; Elisabeth Platou, Klima- og miljødepartementet; Anne Haug, Olje- og energidepartementet; Birgitte Bjøkli, Kulturhistorisk Museum; Ståle Rue, Hardangervidda Nasjonalparksenter. Foto: Kjell Bitustøyl


Detalj frå helleristningane ved Sporanes i Rauland som viser ein rein og ei dyregrav, unike i sitt slag så langt mot sør. Foto: Kjell Bitustøy

Detalj frå helleristningane ved Sporanes i Rauland som viser ein rein og ei dyregrav, unike i sitt slag så langt mot sør. Foto: Kjell Bitustøy


Leiar ved Norsk Villreinsenter Skinnarbu, Marianne Singsaas snakka om ”Vannkraft, arkeologi og villrein.” Foto: Kjell Bitustøyl

Leiar ved Norsk Villreinsenter Skinnarbu, Marianne Singsaas snakka om ”Vannkraft, arkeologi og villrein.” Foto: Kjell Bitustøyl

 

villrein.no – Kjell Bitustøyl

CWD påvist på nytt i Nordfjella


250 villrein fra Hardangervidda (lynnedslaget) skal analyseres for mulig CWD (Chronic Wasting Disease). Det er hodene som sendes inn. Her fra mottaket i Borgund i Lærdal. Foto: Lars Nesse

250 villrein fra Hardangervidda (lynnedslaget) skal analyseres for mulig CWD (Chronic Wasting Disease). Det er hodene som sendes inn. Her fra mottaket i Borgund i Lærdal. Foto: Lars Nesse

Et nytt tilfelle av CWD (Chronic Wasting Disease), eller skrantesyke som den dødelige sykdommen nå heter på norsk, er påvist på en villrein felt under jakta i Nordfjella. –  Det var ingen teikn på at bukken var sjuk då jegeren skaut den, den framstod som livskraftig. Dette er klassisk, som skildra frå Amerika, opplyser Kåre Rudningen til porten.no

Så langt i høst er prøver fra over 100 villrein felt i Nordfjella sendt til Veterinærinstituttet og analysert for mulig skrantesyke. Alle, med unntak av bukken, har vært negative. Resultatet av prøvene offentliggjøres – fortløpende –  på nettsida til Hjorteviltregisteret

 

Et omfattende opplegg

I Nordfjella villreinområde skal hodene av all felt villrein samles inn og sjekkes av Veterinærinstituttet/Mattilsynet. Det samme skal hodene av 100 rein felt på Hardangervidda (opprinnelig plan, men utvidet p.g.a. lynnedslaget) og hodene av 100 rein felt i Forollhogna. Mattilsynet og Miljødirektoratet har planene klare for å teste 20 000 hjortedyr, inklusive tamrein. I tillegg skal det tas prøver av hjortedyr som blir felt under jakt i utpekte områder.

Sykdommen CWD ble første gang påvist i Norge på ei villreinsimle i Nordfjella i mars i år. I forbindelse med merking ble det registrert ei død simle som senere fikk sykdommen påvist av Veterinærinstituttet. Dette var første gang sykdommen ble påvist i Europa. Og, CWD har aldri tidligere vært påvist i ville bestander av rein. Senere ble CWD påvist på to elger i Selbu. Prionsykdommer rammer sentralnervesystemet. Det finnes ingen behandling for sykdommen, og den er alltid dødelig.

Mandag 15. august var det informasjonsmøte om skrantesyke (CWD) for villreinjegere bosatt i Lærdal, Årdal og Aurland. Dagen etter for jegere bosatt i Hemsedal, Ål og Hol kommuner. Les mer om møtet i Aurland

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

 

63 000 ampere i “smellen”


Ifølge Meteorologisk institutt var det 63 000 ampere i lynnedslaget som tok livet av 323 villrein på Hardangervidda. (Illustrasjonsfoto).

Ifølge Meteorologisk institutt var det 63 000 ampere i lynnedslaget som tok livet av 323 villrein på Hardangervidda. (Illustrasjonsfoto).

323 villrein ble slått rett i bakken av lynet på Hardangervidda. NRK Telemark opplyser at Meteorologisk institutt har sjekket koordinatene der villreinen befant seg. Laila Fodnes Sidselrud bekrefter at det trolig var lynet som drepte reinen.

– Det lynet jeg har funnet ble registrert i dette området. Dette er innenfor 400 meter fra der reinen ble funnet, så treffet kan godt ha vært midt i reinflokken. Lynet ble registrert fredag 26/8-16 kl. 13.27 lokal tid. Maksimal strøm i dette lynnedslaget var 63 ka, altså 63 000 Ampere, opplyser Laila Fodnes Sidselrud til NRK Telemark

Les mer om lynnedslag, forholdsregler og førstehjelp

 

 

villrein.no – Arne Nyaas

 

100 tamrein drept av lyn på 1930-talet


Arvid Jåma. Foto: Kjell Bitustøyl

Arvid Jåma. Foto: Kjell Bitustøyl

Reindriftseigar Arvid Jåma frå Fosen fortel at foreldra hans saman med dei andre i sijten Meidalsgruppa på Høylandet i Vestre Namdal tidleg på 1930-talet opplevde ein liknande tragedie som det som skjedde no på Hardangervidda. Dei mista over 100 reinsdyr i  lynnedslag. ”Foreldra mine måtte utsette flyttinga til Fosen til 1948/49 for å spare seg opp nye dyr”, fortel Jåma.

 

villrein.no – Kjell Bitustøyl