diverse

Kan ein få til friviljug vern av villreinområde?


Kan ein få til friviljug vern av villreinområde? Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Kan ein få til friviljug vern av villreinområde? Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

I ein kronikk i avisa Nationen kjem Jørund Båtstad og Torstein Storaas, båe to medlemmer av villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, med ein ny idé i høve vern av villreinens leveområde. Dei tek utgangspunkt i ordninga med friviljug vern av skog, og drøftar om denne ordninga òg kunne gjelde for areal i villreinfjella.

Båstad og Storaas oppsummer korleis det er å vera medlem i ei lokal villreinnemnd, det handlar mest om å seie NEI til alle føreslege planar om aktivitetar og næringsplanutvikling for å verne villreinens levemråde. Slik blir desse nemndene knytt til eit forbodsline som kanskje ikkje tener villreininteressene på sikt. ”Viss villreinen i aukande grad blir sett på som ei skranke for lokal næringsutvikling, risikerer ein at den heilt avgjerande lokale oppslutninga om villreinen blir borte”, skriv dei to.

Fråflyttingstrua kommunar betalar prisen
Samstundes visar dei til at det har kome fleire offentlege utgreiingar for større utnytting av villreinressursen, blant anna verdiskapingsprogrammet ”Villreinfjellet som verdiskapar”. Men her er det berre sett av 5 millionar kroner årleg for heile villrein-Norge, 61 kommunar i 11 fylke. Dette blir lite i høve til verdien av hyttetomter for ein utkantkommune, for det er ukantkommunane som tapar på dette, meiner kronikkforfattarane. Kostnaden med vern av nasjonalskatten villrein blir i dag betalt av fråflyttingstrua utkantkommunar som sårt treng næringsutvikling.

Villreinen er eit fellesgode
Med bakgrunn i at villreinen er eit fellesgode for heile Noregs befolkning, og at Noreg har eit spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen, er Båtstad og Storaas opptekne av å finne fram til positive verkemiddel der også dei lokale villreinnemndene kan spela ei rolle. Villreinen som eit fellesgode har ingen marknadsverdi, samanlikna med til dømes eit hyttefelt. Konkret luftar dei to ein tanke om å hente inspirasjon frå tiltaket om friviljug vern av skog, eit tiltak som kom i 2003. Der betalar staten eigar for skogverdien av biologisk og verdifull skog, skog som òg er eit fellesgode. I år omfattar denne ordninga 440 millionar kroner.

Friviljug fjellvern
Med utgangspunkt i Rondane som er ”deira” område, drøftar dei to korleis ein skalhandtere konkurransen mellom eit aukande press for vedvarande hyttebygging og aktivitetar, og villreines behov. Ein idé er å kjøpe ut gamle hytter eller tomter i område som i dag ikkje ville blitt godkjente på grunn av villreinen, ved det dei kallar friviljug fjellvern. Det same med vegar som er uheldig plasserte i høve til villreintrekk. Underforstått at desse hyttene og vegane blir lagt i eit mindre utsett område. Dette krev pengar, som ikkje tronge kommunebudsjett har. Avslutningsvis forslår Båtstad og Storaas at ein kunne starta eiprøveordning i ein kommune. Ut frå dette kunne reglane endrast slik at fellesskapet er med på å betale for vern av villreinareala, ikkje berre utkantkommunane.

Les kronikken her (krev abonnement).

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Ber om utsatt sanering


Lokal forvaltning i Nordfjella ber om utsatt avviklingstidspunkt. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Lokal forvaltning i Nordfjella ber om utsatt avviklingstidspunkt. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Villreinutvalet i Nordfjella og villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen sendte i forrige uke ut en pressemelding med deres vurderinger av saneringsprosjektet i Nordfjella. De krever at tidspunkt for avvikling utsettes med minst ett år fra den planlagte datoen 1. mai 2018.

Villreinutvalet i Nordfjella og villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen møttes den 2. oktober. Først hadde de to organene separate møter, deretter møttes de til et felles oppsummerende møte. Statens Naturoppsyn og Mattilsynet var også tilstede og orienterte om bl.a. metoder for uttak og hvilke grep som blir gjort mht. dyrevelferd.

Villreinnemnda gjorde i sitt møte et vedtak om å be Mattilsynet om et evalueringsmøte, for å vurdere videre fremdrift og metoder for stammeavvikling. I et slikt møte bør også Miljødirektoratet og villreinutvalget være tilstede. Et slikt møte fikk støtte av villreinutvalget.

Møtelyden var ellers enige om endel hovedpunkt. Blant annet at målene hos lokal forvaltning langt på vei er sammenfallende med nasjonale mål. Dette gjelder bl.a. behovet for sanering av delbestanden i sone 1, som en del av en helhetlig bekjempelsesplan for skrantesjuke. Alle ønsker et villreinområde med friske dyr i fremtiden. Dessuten må reetablering være et sentralt mål i bekjempelsesplanen.

Samtidig er lokal forvaltning uenige i nasjonale føringer, spesielt gjelder dette fremdriften i saneringsplanen. De aksepterer ikke tidspunktet og ber om forlengelse i minst ett år etter 1. mai 2018. De påpeker endel momenter som gjør denne datoen uakseptabel, deriblant hvorvidt det er realistisk å nå dette uten å sette dyrevelferd på “sidelinja”. De mener det kan bli vanskeligere å lykkes med sanering om man ikke klarer første frist, og at kjøttressursen bør utnyttes og ikke destrueres. De påpeker behovet for mer kunnskap, deriblant intensivert prøvetaking i andre villrein- og hjorteviltbestander.

Les hele pressemeldingen fra villreinutvalet og villreinnemnda her.

villrein.no – Anders Mossing

Vellykket konferanse


_MG_2323.JPG

Den 18. og 19. september arrangerte Norsk villreinsenter (NVS) og Miljødirektoratet en stor konferanse på Hjerkinn og i Oppdal. Konferansen var blant annet en jubileumskonferanse for å markere at NVS fyller 10 år. I tillegg var det formell åpning av to europeiske villreinregioner og fokus på oppstart av verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper”.

Deltakerne møttes på Hjerkinn og hadde et powerpoint-fritt arrangement på viewpoint SNØHETTA. Møteleder for dagen var Karl Baadsvik, styreleder i NVS. Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet åpnet arrangementet og ønsket velkommen. Hun fortalte historien bak etableringen av NVS, og tok blant annet opp behovet for å ta i aktiv bruk den kunnskapen vi nå har for å få til en bærekraftig forvaltning av villreinfjellet framover. Dagmar Hagen fra Norsk institutt for naturforskning snakket om naturrestaurering generelt og med fokus på skytefeltet spesielt. Frode Flemsæter fra Norsk senter for bygdeforskning fortalte “To historier om Dovrefjell”. Fylkesmann Sigurd Tremoen fra Fylkesmannen i Oppland ga deltakerne innblikk i bruk og vern på Dovrefjell gjennom prosessen fra skytefelt til nasjonalpark. Tidligere daglig leder ved NVS Nord Jo Skorem og naturveileder Heidi Ydse fra Statens naturoppsyn fortalte om arbeidet ved NVS Nord med fokus på realisering av viewpoint SNØHETTA. Dette fulgte Knut Bjørgum fra Snøhetta arkitekter opp gjennom en orientering om deres involvering i prosjektet. Arrangementet på viewpoint SNØHETTA ble avsluttet ved at statssekretær Lars Andreas Lunde fra Klima- og Miljødepartementet gjorde den formelle åpningen av to europeiske villreinregioner.

Billedgalleri dag en:

Etter arrangementet ble deltakerne busset videre til Oppdal, der de dagen etter hadde et spennende program med en rekke foredrag om villrein, bærekraftig reiseliv, lokal og regional verdiskaping m.m. Her kommer en rekke bilder fra denne dagen, samt detaljert oversikt over foredrag med muligheter for nedlastning.

Billedgalleri dag to:

Tilbakemeldingene fra deltakerne i etterkant var meget gode, og konferansen kan framstå som et godt eksempel på NVS sin rolle som bindeledd mellom forskning, forvaltning og brukere. Vi vil gjerne få takke alle de involverte for deltakelse og all hjelp til arrangementet.

villrein.no – Anders Mossing

Utvidet jakt i Brattefjell-Vindeggen


Utvidet jakt betyr flere muligheter til slike opplevelser i Brattefjell-Vindeggen. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Utvidet jakt betyr flere muligheter til slike opplevelser i Brattefjell-Vindeggen. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell har vedtatt utvidet jakttid i Brattefjell-Vindeggen. Vedtaket kommer etter anmodning fra Brattefjell-Vindeggen villreinutvalg.

Villreinnemndene har delegert myndighet til å utvide jakttida for villrein innen sine områder med inntil 14 dager i løpet av oktober måned når særlige bestandsmessige behov foreligger. Dette er hjemlet i “Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april til og med 31. mars 2022”.

Brattefjell-Vindeggen villreinutvalg har opprettet en egen rapporteringsordning, og sålangt er det kun innrapport 20 felte dyr ut av en kvote på 280. Utvalget anslår at bestanden var 720-760 etter kalving, og man har mål om ca 500 vinterdyr. I villreinnemndas vurdering står det at stammen antakelig er i vekst og at det er nødvendig å øke fellingen. Det påpekes at man er i ferd å overstige flere av målene i bestandsplanen, og at dette kan medføre vanskeligheter knyttet til kontroll med tilvekst, simleandel, stammestørrelse og jaktuttak i de kommende årene. De mener det dermed foreligger “særlige bestandsmessige behov” og har vedtatt utvidet jakttid til og med 14. oktober.

Villreinnemnda oppfordrer jegerne til å følge målene satt for årets jakt om å redusere simleandelen, og ikke skyte voksen bukk i siste del av jakta.

Les brevet fra villreinemnda her.

villrein.no – Anders Mossing

Mattilsynet med info om skrantesjuken


Saltslikkesteinar som tiltrekkjer seg hjortedyr i utmark er forbode i Nordfjella sone 1. Illustrasjonsfoto: Roy Andersen/NINA

Saltslikkesteinar som tiltrekkjer seg hjortedyr i utmark er forbode i Nordfjella sone 1. Illustrasjonsfoto: Roy Andersen/NINA

Mattilsynet har sendt ut eit brev der dei refererer til det som tidlegare er sendt ut av informasjon om fjerning av skrantesjuken frå Nordfjellas sone 1. I dette brevet tek dei opp att dei vedtaka som er gjort ihøve til saneringsplanen, og kva som konkret er planlagt gjennomført. At ny kunnskap undervegs kan føre til endring av planane står òg ved lag. Samtidig omtalar dei òg kva konsekvensar desse tiltaka vil få for jegerar og grunneigarar.

Mattilsynet presiserer at ein førebels fylgjer saneringsplanen med uttak av dyr på tre måtar: ordinær jakt, statleg felling og inndriving i gjerde. Her seier ein at om det totale jaktuttaket viser seg å vera lågt, kan statleg felling ta til tidlegare. Medan den planlagte inndrivinga for avliving primært vil skje på vinterføre med bruk av snøskuter. Her vil vêr og føre vere viktige faktorar. Området som skal nyttast for inndriving er Kjøledalen. Stoplar skal setjast opp no i haust, medan resten av gjerdet skal setjast opp i forkant av sjølve inndrivinga.

Les heile brevet her.

“Adaptiv tilnærming”
Mattilsynet viser til heimelen i lova som seier at “Mattilsynet kan gi påbud om avlivning for å hindre spredning av skrantesjuke med hjemmel i bekjempelsesforskriften“. Samtidig tek ein opp at det som tidlegare er sagt: at saneringsplanen skal revurderast løpande etter kvart som ny kunnskap kjem inn. Brevet frå Mattilsynet er såleis òg eit svar på ein førespurnad frå villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen om adaptiv tilnærming til det planlagte uttaket. Mattilsynet skriv: “Vi vil hele veien vurdere ny informasjon eller kunnskap som tilsier at saneringen bør stanses eller utføres på en annen måte.”

Sagt med andre ord: Mattilsynet kan stoppe eller avgrense uttaket dersom “nye forhold” tilseier det. “Nye forhold” kan vera; ny vitskapleg kunnskap, nye testmetodar på levande hjortedyr eller miljøet, resultat frå kartlegging av hjortedyr generelt og erfaring frå jakt.

Rett strategi
To positive dyr i Nordfjella sone 1 er resultatet så langt i jakta i haust, altså seks dyr i alt som er smitta. Mattilsynet ventar at fleire vil bli påvist som positive og meiner at ein enno er tidleg i sjukdomsutviklinga, og at eit raskt uttak som saneringsplanen legg opp til er rett strategi.

Konsekvensar for jegerar og grunneigarar
Avliving av villreinen i Nordfjella sone 1 vil ikkje føre at jaktretten blir borte, men konsekvensen for utøvinga av denne jaktretten er sjølvsagt opplagt. Gjennom årets utvida jakt vil grunneigarane få moglegheiter til noko auka inntekter i haust, skriv Mattilsynet, som samtidig presiserer at i perioden området ligg brakk vil dette føre til bortfall av inntekter frå jakt. Ein har i utgangspunktet sett denne brakkleggingsperioden til fem år, men også her vil ein vurdere tiltaka undervegs. Konklusjon: konsekvensane av uttaket vil difor gjelde for ein avgrensa periode.

Alternativet slik Mattilsynet ser det dersom ein ikkje gjennomfører dei planlagde tiltaka, er at skrantesjuken vil kunne forsette å få fotfeste i Nordfjella, med den konsekvens at ein redusert bestand på sikt vil redusere inntektene frå jakt, ein reduksjon som vil vare ved.

Saltslikkesteinar
Styremaktene har frå i sommar innført at saltslikkesteinar og andre typar utlegging av fór som tiltrekkjer seg hjortedyr i utmark skal vera forbode. Grindar skal vera sette opp rundt slikkesteinar i sone 1. Mattilsynet dekkjer utgifter til grindar og transport av desse, medan det er næringa som utfører sjølve arbeidet.

Avslutningsvis oppmodar Mattilsynet folk om å ta inn over seg alvoret i situasjonen og vera lojale overfor dei vedtekne tiltaka som skal syte for at ein får bukt med skrantesjuken.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

79 ønsker jobb som naturveileder ved Villreinsenteret på Hjerkinn

Etter at Norsk villreinsenter lyste ut to nye stillinger som naturveiledere ved Villreinsenteret på Hjerkinn, har det strømmet på med søknader. Tidligere er det naturveiledere ansatt i Statens naturoppsyn (SNO) som har ivaretatt naturveiledningen ved blant annet Villreinsenteret på Hjerkinn. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 flyttet Regjeringen bevilgningene til naturveiledning fra SNO til besøkssentrene/kompetansesentrene.

Totalt kom det inn 79 søknader, hvorav mange med både relevant utdanning og erfaring.

Raymond Sørensen, daglig leder ved Villreinsenteret på Hjerkinn forteller at den store interessen for stillingene er svært gledelig og at det kom enda flere søknader enn hva han hadde forventet. I tillegg til at dette selvfølgelig er attraktive jobber i seg selv, viser det også at det er blitt populært å jobbe på Hjerkinn. Villreinsenteret har nå jobbet godt i 10 år og det er ingen tvil om at Villreinsenteret er blitt lagt merke til, noe som betaler seg nå når vi søker etter nye folk, konstaterer Sørensen.

Sentrale arbeidsoppgaver for naturveilederne vil blant annet være naturformidling, veiledning og annet informasjonsarbeid knyttet til villrein og fjelløkosystemene, der både skoleverket og reiselivet er viktige målgrupper. Videre skal naturveilederne utarbeide informasjons- og undervisningsmateriell, stå for kursvirksomhet og tilrettelegging og delta i villreinsenterets samlede virksomhet og utvikling.

Sørensen forventer at ansettelsene blir avklart i oktober.

 

villrein.no – Ingrid Nerhoel

 

Innspel til regional plan innan 15. oktober


Høyringsdokumenta for rullering av regional plan for vidda er klare. Illustrasjonsfoto: Kjell Bitustøyl

Høyringsdokumenta for rullering av regional plan for vidda er klare. Illustrasjonsfoto: Kjell Bitustøyl

Høyringsdokumentet for rullering av regional plan for Hardangervidda har no blitt einstemmig vedtatt av dei respektive fylkesutvala i Hordaland, Buskerud og Telemark. Dei skal no ut på høyring og alle kan koma med innspel til planprogrammet. Høyringsfristen er 15. oktober.

I juli omtalte me på denne sida den komande rulleringa av regional plan for Hardangervidda (les “Reinen sentral i rullering på vidda”. Eit viktig spørsmål der vil vera om kommunane har tatt godt nok vare på villreinens behov. No har alle tre fylkesutvala, i Hordaland, Buskerud og Telemark, einstemmig slutta seg til høyringsdokumentet. Målet med planen er å gje villreinen gode levekår samtidig som ein skal leggje til rette for nærings- og bygdeutvikling og friluftsliv i lokalsamfunna rundt vidda. Rulleringa av planen skjer i nært samarbeid mellom dei tre fylkeskommunane, villreinnemnda og dei ni kommunane som er omfatta av planen.

Arbeidet skal byggje på gjeldande plan, og alt i sluttfasa av denne planen blei einskilde planspørsmål definert. Andre planspørsmål har oppstått i perioden etter dette. Planprogrammet inneheld konkrete forslag om kva som skal takast opp i rulleringa.

Dette er no til høyring. Og viktig: alle kan no koma med innspel til planprogrammet. Høyringsfristen er sett til 15. oktober. Meir info: www.regionalplan-hardangervidda.no.

I løpet av hausten vil det endelege planprogrammet bli vedtatt, deretter startar arbeidet med sjølve rulleringa, ein prosess der kommunane vil spela ei sentral rolle.

Innspel til høyringa kan sendast: Buskerud fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen eller elektronisk til postmottak@bfk.no.

Spørsmål kan rettast til prosjektleiar Ellen Korvald, på tlf 32 80 87 28 eller epost ellen.korvald@bfk.no.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Status på skrantesjukekartleggingen

Villreinjakta har nå pågått noen uker, og flere lurer på hva status er for skrantesjukekartleggingen. Over 1200 prøver er så langt testet under villreinjakta 2017. Det er til nå kun funnet to positive tilfeller, der begge er villrein fra Nordfjella sone 1.

Miljødirektoratet har laget en oversikt over prøver tatt i de ulike villreinområdene. Tabellen under viser antall prøver registrert per 7. september 2017.


*Ingen av disse prøvene er registrert i Sett og skutt. Hvilket område prøven kommer fra er derfor antatt basert på hvilken villreinnemnd merkelappen er sendt til. Kilde: Miljødirektoratet v/Kari Bjørneraas

Oversikt over totalt antall hjortedyr testet for skrantesjuke finnes på Veterinærinstituttet sine nettsider. Det jobbes med å tilrettelegge Hjorteviltregisteret sin oversikt over CWD-prøver slik at prøver som jegere har registrert via Sett og skutt også blir inkludert i denne statistikken. Dette vil gi bedre oversikt over kartleggingen i Norge.

Har du levert skrantesjukeprøve, søk opp svaret på prøven med Hjorteviltregisteret sin søkefunksjon.

Trenger du hjelp til å registrere prøven på Sett og skutt, kontakt Naturdata på support@naturdata.no 
eller telefon 74 33 53 10.


Illustrasjonsfoto. Prøvetakingsutstyr der jegerne selv skal ta hjerneprøve.

Illustrasjonsfoto. Prøvetakingsutstyr der jegerne selv skal ta hjerneprøve.

 

Kilde: Miljødirektoratet v/Kari Bjørneraas kari.bjorneraas@miljodir.no

 

villrein.no / Ingrid Nerhoel

 

Landslinja for natur- og miljø har vært på reinsjakt

Elevane i 1. klasse ved Landslinja for Natur- og miljø ved Rjukan vidaregående skole fekk i haust eit tilbod om reinsjakt i Skarfjell innafor Kalhovd turisthytte. Dette førte til at heile klassa drog til fjells i tre dagar.


Hovudlærar Ane Guro Moen. Foto: Kjell Bitustøyl

Hovudlærar Ane Guro Moen. Foto: Kjell Bitustøyl

Landslinja for Natur-og miljø ved Rjukan vidaregåande skule driv på tredje året. Dei held til på Hardangervidda nasjonalparksenter på Skinnarbu der også Norsk Villreinsenter Sør (NVS) er lokalisert. NVS står for undervisninga på landslinja saman med Høgskolen i Sørøst-Norge. Ane Guro Moen frå Rjukan er leigd inn av Norsk Villreinsenter som lærar for 1. klassingane. Ho er utdanna naturforvaltar med praktisk pedagogikk i tillegg og underviser blant anna i høgfjellsøkologi som er eit viktig fag fyrste året. Ane Guro har nærast vakse opp på fjellet ettersom far hennar i mange år har drive firmaet “Fjellhest” som held til på Kalhovd.

1. klassingane kjem for det meste frå Tinn, medan ein på dei andre trinna har meir blanding, fortel Ane Guro. Ho seier at fjellturen dei nyleg har vore på er ein av to-tre slike turar dei har i løpet av eit skuleår. I år var jakt ein viktig del av opplegget. Og for to år sidan var klassa med på eit liknande opplegg. No fekk dei tilbod frå Tinn kommune om reinsjakt i Skarfjell innafor Kalhovd. Dei var tre lærarar med og klassa blei delt i to grupper, ei gruppe som drog på reinsjakt og ei gruppe som konsentrerte seg om planter, biologi m.m. Overnattinga skjedde i lavvo i nærleiken av Graveidet, ein kjent kryssingsplass for reinen før oppdemminga.


Middagstid. Fra venstre: Jan Erik Larsen (lærer og jeger), Kristin Soldal, Sunniva Rausand, Henrik Engen Ødegård, Truls Grindalen Stang, William Sønstebø, Laureen Wakera Mbogoh og Mumbi Wanyoike Mork Dalen. I midten: friluftslivveileder Jø…

Middagstid. Fra venstre: Jan Erik Larsen (lærer og jeger), Kristin Soldal, Sunniva Rausand, Henrik Engen Ødegård, Truls Grindalen Stang, William Sønstebø, Laureen Wakera Mbogoh og Mumbi Wanyoike Mork Dalen. I midten: friluftslivveileder Jørgen Aamot. Foto: Ane Guro Moen

Jegerane måtte lenger inn, til Skarfjellhytta. “Men årets jakt blei utan resultat, dyra var lenger vest i år”, fortel Ane Guro. Slik er det å vera jeger, også ei erfaring. For to år sidan derimot då blei det felt dyr.

Så fekk dei prøve seg som fiskarar, for ein grunneigar i området hadde gjeve dei lov til det, men heller ikkje dette gav resultat. “Det blei reinsdyrkarbonader me hadde med oss som blei løysinga denne gongen,” seier Ane Guro.


Laureen Wakera Mbogoh prøver fiskelykka for første gong. Foto: Ane Guro Moen

Laureen Wakera Mbogoh prøver fiskelykka for første gong. Foto: Ane Guro Moen

Likevel var dette eit opplegg som elevane var svært godt fornøgde med. Dei fekk erfare naturforvaltning i praksis, til dømes at det ikkje berre er å reise ut i naturen og hente heim kjøt og fisk. Dei fekk òg oppleve korleis det er å vera ute i all slags vêr og ikkje minst: Ane Guro legg vekt på at den sosiale sida ved eit slikt opplegg i oppstarten på eit skuleår er svært viktig. Klassa blir sveisa saman på ein annan måte enn gjennom klasseromsundervisninga. “Det at ein søv og har måltida saman ute i naturen, gjer at elevane blir betre kjent med kvarandre, og det er positivt”, seier Ane Guro Moen.


Laureen Wakera Mbogoh og Mumbi Wanyoike Mork Dalen nyter solnedgangen ved Graveide (basecampen). Foto: Ane Guro Moen

Laureen Wakera Mbogoh og Mumbi Wanyoike Mork Dalen nyter solnedgangen ved Graveide (basecampen). Foto: Ane Guro Moen

 

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Hugs å registrere CWD-prøver på www.settogskutt.no !

Villreinjakta er godt i gang og det same er innsamlinga av CWD-prøver frå felte rein. Frå Hardangervidda hadde Veterinærinstituttet ved månadsskiftet august/september så langt motteke 300 prøver, men berre 187 av desse var då registrert på nettsida www.settogskutt.no.

Dette kan truleg ha opphav i ei mistyding ved informasjonen som blei sendt ut og gitt i møta i forkant av jakta. Det var då sagt at det var tilstrekkeleg å fylle ut merkelappen og sende denne saman med prøvene til Veterinærinstituttet. Det korrekte her skal vera at jegeren beheld merkelappen og sjølv registrerer prøva med strekkode, direkte på nettsida www.settogskutt.no etter at prøva er sendt inn.

Jegerane oppmodast difor no til å fylle ut merkelappen som anvist (for meir info sjå www.villrein.no/cwd) og registrere den innsendte prøva på «sett og skutt» så snart som råd etter postlegging!

Dette er viktig for å så raskt som råd kunne kople jeger og det felte dyret, i tilfelle positivt prøveresultat. I så fall vil veterinærinstituttet raskt ta kontakt med den aktuelle jeger for innhenting av kjøt samt påvising av fellingsstad.


Settogskutt.no

 

villrein.no – Lena Romtveit