diverse | Villrein

Vil lage nytt valdkart

Villreinnemnda for Setesdalsområdet går i gang med utarbeidelse av nye valdkart. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Villreinnemnda for Setesdalsområdet går nå i gang med å oppdatere valdkart for Setesdal Austhei og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene. Målsetningen er å være ferdig i løpet av våren 2019.

Fra både villreinlag og villreinnemnd har det lenge vært et ønske om å få utarbeidet bedre og mer oppdatert kart over godkjente vald i disse to områdene. Slike kart er viktige i mange sammenhenger. Både for å fange opp endringer i tellende areal som følge av at areal er omdisponert til andre formål, og dermed ikke lenger egnede bruksområder for rein. Man vil være bedre i stand til nøyaktig utregning av areal og dermed mer korrekt tildeling av fellingsløyver til det enkelte vald. Det anses å ha en stor praktisk nytte for mange om slike valdkart tilgjengeliggjøres i digital form.

Forskrift om forvaltning av hjortevilt gir klare føringer for et slik arbeid. I villreinnemndas vedtak står det følgende spesifikasjon:

Med hjemmel i Hjorteviltforskriftens §26 vil villreinnemnda be om at alle vald må dokumentere opplysningene som er bakgrunn for valdet. Dette vil man gjøre ved at valdansvarlig må sende inn søknad om endring av vald på vegne av alle rettighetshaverne. Villreinemnda vil ikke trekke tilbake eksisterende godkjenning.
Som yttergrense for tellende areal er biologisk leveområde for villreinen slik det blir lagt fram av Miljødirektoratet (Naturbase).
Areal som er omdisponert til andre formål enn LNF-områder skal ikke godkjennes som tellende villreinareal.
Godkjenning eller avslag av vald er enkeltvedtak og delegeres til nemndas sekretariat. Eventuell klagebehandling skal gjøres av villreinnemnda eller villreinnemndas arbeidutvalg, før saken eventuelt går til Miljødirektoratet.

Det poengteres at et kart over villreinvald ikke er juridiske eiendomsgrenser. Det handler om tellende areal som blir lagt til grunn ved beregning av fellingsløyve, og hvor man kan jakte.

Villreinnemndas møtebok med referat fra saksbehandlingen kan lastes ned her.

Norsk villreinsenter Sør (NVS Sør) har sagt ja til å bistå villreinnemnda i arbeidet. NVS vil hovedsaklig bidra med forberedende kartarbeid og tilgjengeliggjøring av sluttprodukt.

villrein.no – Anders Mossing

Årets felling i Nordfjella

diverse

Utvidet jakt og høy kvote ga god felling i Nordfjella i høst. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Under årets ordinære jakt i Nordfjella ble det i høst felt 642 dyr. Jaktperioden var forlenget i “begge retninger” pga. situasjonen med skrantesjuke i områdets sone 1.

Villreinutvalgets fellingsstatistikk for Nordfjella er akkurat klar, og viser at jegerne tok ut mer dyr enn i normale år. Nordfjella hadde utvidet jaktperiode i år, f.o.m 10. august t.o.m 31. oktober. I tillegg var jaktkvoten høy. Hele 2050 dyr kunne felles totalt i begge soner. Målsetningen med utvidet jaktperiode og høy kvote var at man ønsket å forebygge spredning av skrantesjuke. En rekke andre tiltak ble også satt i verk, så som forbedret samjakt og muligheter for å benytte helikopter til uttransport av kjøtt.

I sone 1 ble det felt 582 dyr ut av en kvote på 1750, mens det i sone 2 ble felt 60 dyr av en kvote på 300. Dette gir fellingsprosent på henholdsvis 33,2 og 20 %. Det er felt noen dyr i sone 1 med kort fra sone 2. Foreløpig er ikke tallene justert for resultatet av slik samjakt. Villreinutvalget informerer også om at det er felt ca. 30 merkede tamrein fra Filefjell reinlag i sone 1, omtrent likt fordelt på simler og kalver.

Last ned detaljert fellingsresultat her.

Fra 7. november startet de statlige fellingslagene nedskyting av villrein i Nordfjellas sone 1. Per 13.12.17 har de felt 406 dyr. I tillegg har de funnet et dødt dyr, slik at totalt 407 er fraktet ut av mannskapene i sone 1 sålangt.

villrein.no – Anders Mossing

Villreinjakta på Hardangervidda

diverse

Av ein kvote på 6000 dyr blei det på Hardangervidda i år felt 1376 dyr. Foto Kjell Bitustøyl

På det årlege haustmøtet for Hardangervidda, kom det fram at ingen dyr testa positivt for skrantesjuke (CWD). Resultatet av årets jakt var 1376 felte dyr, av desse kom det inn prøver frå 931 vaksne dyr.

Det var hovedsakleg hjerneprøver som blei tatt av desse 931 dyra av i alt ca. 1200 vaksne dyr. Leiar i Hardangervidda villreinutval, Svein Erik Lund, seier at ein er godt nøgd med at så mange prøver kom inn. Jegerane har vore flinke til å følgje oppmodinga om å ta prøver og sende inn. Likevel meiner Lund at det er for få prøver til at ein kan friskmelde Hardangervidda heilt for skrantesjuken.

1376 felte dyr – fordeling
Kvoten var 6000 dyr, derav 2100 fridyr og 3900 simle/ungdyr. På kvart av simle-/ungdyrkorta kunne det i tillegg fellast kalv, slik at reell kvote var 9900 dyr. Fellinga var på totalt 1376 dyr. Analysen av korta viser at 40 % av alle felte dyr var bukkar, 44 prosent var simler/ungdyr og 16 prosent var kalvar. Jaktresultatet og kalveteljinga før jakta (1673 kalv) tilseier ein liten reduksjon av bestandsstorleiken, i fylgje Lund. Stamma skal no vera i underkant av 10 000 dyr. Årets kalveteljing og jaktforløp gjev grunnlag for ein ny gjennomgang av alle bestandstal og teljingar før ein eventuelt tek ei ny vurdering av bestandssituasjonen, skriv Hardangervidda villreinutval på sine nettsider.

Fredingssonene
Villreinutvalet skriv òg at ein no har prøvd ut fredingssonene i fem år, og at det varierer ein heil del korleis desse har fungert, om desse sonene har hatt ein ønska effekt. Den største fredingssona frå fylkesgrensa mot Ullensvang og Eidfjord og vestover ser ut til å ha virka positivt slik at reinen har trekt vestover inn i Hordaland. Her vil det vera naturleg å vurdere ei vidareføring, skriv villreinutvalet. Medan erfaringane frå dei andre fredingssonene er meir usikre, her kan det bli snakk om ei anna utforming, ein vil òg sjå på om nokon fredingssoner berre skal vera delar av jaktperioden eller heile jaktperioden, i fylgje villreinutvalet.

Fellingstal kommune for kommune
Tala for fellingane geografisk ser slik ut (kvote utan kalv i parentes):

Vinje: 362 (1133)
Nore og Uvdal: 75 (1079)
Ullensvang: 150 (771)
Eidfjord: 250 (890)
Tinn: 317 (852)
Ulvik: 26 (245)
Odda: 153 (707)
Hol: 42 (286)
Aurland: 1 (21)
Rollag: 0 (16)

Last ned fullstendig kortanalyse her.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Villreinrådets fagdager i 2018

diverse

Villreinrådets fagdager den 7.-8. juni 2018 er under planlegging, og vi setter stor pris på forslag til tema eller andre innspill rundt dette arrangementet. Styret i Villreinrådet har foreløpig diskutert om fagdagene skal holdes på Geilo. Videre har diverse temaer vært luftet, men ingenting er konkludert så kom gjerne med forslag, slik at vi kan ta det med i diskusjonen i neste styremøte 6. – 7. desember.

Ellers så kan det sies om fagdagene at det har vært god interesse helt siden den første, rene fagdagen ble arrangert i 2014. Da var overordnet tema «forstyrrelser». I 2015 var det klima og klimaendringer som var temaet, i 2016 alt fra forhistorisk tid til fremtiden – og i år tok naturlig nok CWD en betydelig plass.

Oppfordringen er derfor å komme med forslag eller innspill – både til tema, foredrag og foredragsholdere på fagdagen. Forslag kan sendes sekretær for Villreinrådet, Christian Hillmann.

villrein.no – Fred Ivar Aasand

Villreinen var freda over heile landet frå 1902 til 1906, kvifor?

diverse

Illustrasjon: Knud Bergslien «Reinsdyrjakt», olje/lerret, 1868

Det er ikkje berre i våre dagar at det er dramatiske hendingar knytt til villreinstammene i landet vårt. Svingingane har vore dramatiske opp gjennom tidene. I “nyare” tid er det kan hende rundt hundreårsskiftet 1900 at dette toppar seg, då gjekk ein til det drastiske steget å totalfrede villreinen over heile landet i fem år, frå 1902 til og med 1906.

Frå dei eldste tider det har funnest reinsdyr i dette landet har mennesket jakta på reinen. I desse dagar med mykje fokus på dyrevelferd, kan ein sjølvsagt stille spørsmål ved om korleis dyrevelferda har vore teke vare på i tidlegare tider i høve til forvaltinga eller mangel på forvalting av villreinen. Konkret kan ein til dømes dra fram det dramatiske som skjedde rundt 1900, då det var så lite villrein att at styresmaktene innførte totalfreding i heile landet i fem år, frå 1902 til 1906. Korleis kunne dette skje?

Effektive børser
Undersøker ein ulike kjelder for kva som var bakgrunnen for at villreinen blei totalfreda i 1902, er det fleire faktorar som spelar inn. Talet på villreinjegerar hadde auka utover mot slutten av 1800-talet, det blei lettare tilgang til fjellområda, aukande tamreindrift er òg ein faktor som spelar inn. Og vinterjakt var framleis tillete. Men èin faktor blir ofte tillagt den største vekta, innføring av meir effektive våpen, moderne børser – såkalla “bakladningsvåpen” – dei gjorde jakta langt meir effektiv. “Langttrækkende og hurtigskytende rifler, kommunikasionsmidlernes udvikling, flere og flere jagthytters betydning og telefonens utbredelse” – dette er ei formulering som blei brukt av dei som foreslo at villreinen skulle fredast, henta frå boka “Villrein – fjellets nomade” av Kjetil Bevanger og Per Jordhøy (2004). I same boka står å lesa at dette vedtaket kanskje var avgjerande for at villreinen i Noreg ikkje blei utrydda, sjølv om problema med overbeskatning fortsette også etter 1907.

Remington-børsa var den fyrste typen som kom. Frå Hardanger har me denne utsegna frå 1877, trykt opp att i årboka Hardanger 1966: “I slutten af 1860-årene kom Remingtonriflerne i brug, og efter den Tid har Jagten blevet en Masakrering. Det høres saaledese ingenlunde til Skjældenheterne at enkelte Skyttere har nået opp i Sneset, og især har Tallet vært stort om Vinteren, da Jagten pleier at foregaa paa ski. Det forudsees at Renen vil blive helt udryddet.”

Så kom Krag-Jørgensen-børsa, i 1884: “Denne hadde magasin, og monaleg flatare kulebane enn Remingtonen. Hadde reinen vore ille ute før, blei det endå verre no.” Dette skriv Johan Vaa i boka Reinen på Hardangervidda (2012). I eit gamalt avisutklipp om villreinjakt på Hardangervidda frå avisa Nationen, står det å lesa om denne perioden at “Mange har drevet jakten som det rene slakteri. Det er fart stygt fram mot viddas edle storvilt, og stammen var nær sin undergang omkring århundreskiftet, da den endelig blev totalfredet i fem år.”

Frå Valdres har me liknande historier, Knut Hermundstad skriv i Valdres Bygdebok, bind V (1964): “…det som fyrst og fremst knekte villreinen var skyttarane sjølve med dei moderne snøggskytande børsor. Mykje rein vart skadeskoten, så det låg restar av daude dyr over alle fjell dei siste år det var villreinjakt i Valdres.”

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Hjorten frå Møre og Romsdal hadde “atypisk CWD” som er mindre smittsam

diverse

Veterinærinstituttet har funne ut at hjorten frå Møre og Romsdal som nyleg fekk påvist skrantesjuke, hadde ein type CWD som er mindre smittsam, meir lik den typen som er funne på dei tre elgane i Trøndelag.

Seniorforskarane Sylvie Benestad og Petter Hopp ved Veterinærinstituttet har i ein artikkel publisert 3. november forklart forskjellane på dei to typane av skrantesjuke som me så langt har fått påvist her i landet. Hjorten frå Gjemnes i Møre og Romsdal som nyleg fekk påvist skrantesjuke, visar seg å ha ein type CWD som liknar den ein har funne hjå dei to elgane i Selbu og elgen i Lierne.

To typar skrantesjuke

I fylgje Benestad og Hopp kan CWD-typen som er funne på dei sju villreinane i Nordfjella ikkje skiljast frå den smittsame typen som over tiår har spreidd seg i USA og Canada. Denne blir gjerne kalla klassisk CWD. Av 8700 undersøkte elg – 3800 av desse i Trøndelag – og 4500 hjort som er undersøkte så langt i Noreg, er det påvist tre elgar og éin hjort med diagnosen atypisk CWD. Denne typen manglar ein enno mykje kunnskap om, men prøvene viser at denne typen er forskjellig frå CWD som er funne på villrein i Nordfjella.

*Snitt av hjerne fra rein med klassisk CWD til venstre, og snitt av hjerne fra elg med CWD til høyre. Foto Sylvie Benestad/Veterinærinstituttet.*

Det mest karakteristiske er at medan ein hjå villreinane har gjort funn både i hjernen og i lymfeknutane, er det berre i hjernen til elgane og hjorten at ein har påvist CWD. Professor Atle Mysterud ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo understrekar at påvising i lymfeknutane gjev ein indikasjon på at typen er smittsam, medan den andre atypiske varianten kan være ein sporadisk form av prionsykdom og kan ha oppstått utan ytre påverknad, altså ikkje nødvendigvis at individet har blitt smitta utanfrå.

Rammar ulikt

Dei tre elgane og hjorten var alle dyr over 13 år, medan den yngste av dei smitta villreinane var tre år. Mysterud fortel at atypiske prionsjukdommar førekjem både hjå menneske og husdyr som sau og storfe med ein låg frekvens. Så langt ein kjenner til kan dyr som blir ramma, daude utan at smitten blir overført til andre dyr. Viss atypisk CWD er sporadisk, venter ein at det er tilfeldig fordeling av tilfelle i tid og rom. Det var difor ein blei skeptisk i 2016 med to tilfelle hjå elg i Selbu. No har det med eit nytt tilfelle hjå elg i Lierne og hjort i Gjemnes, blitt langt meir spreiing geografisk. Dette er kva ein kan vente seg viss det er sporadisk sjukdom, men det er framleis for tidleg å konkludere sikkert med så få tilfelle, meiner Mysterud. Er det sporadisk sjukdom, burde ein finne tilfelle tilfeldig i heile landet. Ein føresetnad her er likevel at andre forhold som genetikk og aldersfordeling blant dyra er likt, og dette er ikkje kartlagt.

Mange hjortedyr blir testa

Klassisk prionsjukdom rammar som oftast yngre individ, heilt ned til eitt år. Men sjukdomen er vanlegast hjå dyr som er to år og eldre og smittar mellom dyr gjennom spytt, urin, avføring og etterbyrd. Sjukdomen spreier seg seint, men sikkert, dersom ein ikkje gjer noko for å stoppe utbreiinga, ifylgje Benestad og Hopp. Dei to forskarane understrekar at mange hjortedyr blir testa no. Og så lenge ein berre finn atypisk CWD på elg og hjort, er det enno framleis håp om å kunne ta vare på friske bestandar av villrein og anna hjortevilt, dersom ein lykkast i å reinske ut det ein veit er klassisk, smittsam CWD. Og håpet er sjølvsagt hjå alle at denne smittsame CWD-typen ikkje er å finne i andre område enn Nordfjella sone 1.

Les artikkelen til Benestad og Hopp her.

villrein.no – Kjell Bitustøyl

Illustrasjonsbilde. Foto: Peter G. W. Jones.

Villrein i Ekko

diverse

Villreinen fikk en sentral plass i en nylig sending av Ekko på Nrk. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Villreinen fikk en sentral plass i media 31. oktober i en sending av Ekko på Nrk. Tor Punsvik, Olav Strand og Sigmund Tveitehagen var sentrale intervjuobjekter.

Tor Punsvik er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Agder. Olav Strand er forsker og jobber for Norsk institutt for naturforskning og Norsk villreinsenter. Sigmund Tveitehagen er leder av villreinutvalget i Nordfjella. Alle er de dypt engasjert i å ta vare på villreinen. Hovedtemaet for sendingen er hvilke utfordringer reinen står overfor nå og i fremtiden.

Hør hele sendingen her: https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25021717/31-10-2017#t=1h27m31s

villrein.no – Anders Mossing

Informasjon om norske villreinområder

diverse

På vår nettside kan du finne informasjon om alle norske villreinområder. Illustrasjonsfoto: Kjell Bitustøyl

I Norge er det definert 23 ulike villreinområder, fra Trøndelag i nord til Agder i sør. Mange av disse områdene er veldig ulike, både når det gjelder størrelse på areal og bestand, men også naturtyper.

På www.villrein.no har vi laget en fullstendig oversikt over alle disse områdene. Hvert område har sin egen underside med faktastoff, kart, rapporter, kontaktinformasjon m.m. Lurer du på bestandsmålet i ditt område? Vil du kanskje laste ned gjeldende bestandsplan, eller trenger du kontaktinformasjon til villreinutvalget? Kanskje du har lyst til å lære mer om andre områder? Klikk deg inn på villreinområdene og velg det området du vil se nærmere på.

Det er en ganske stor oppgave å holde alle disse undersidene oppdatert. Har du innspill eller har oppdaget feil, så send en epost til anders.mossing@villrein.no.

villrein.no – Anders Mossing

Villreinkonferanse for Fjellheimen villreinområde

diverse

Bilet frå Vikafjellet, mellom Myrkdalen og Vik i Sogn. Illustrasjonsfoto: Kjell Bitustøyl

Fredag 3. november blir det arrangert ein dagskonferanse om villrein på Myrkdalen hotell på Voss om Fjellheimen villreinområde. Dette området er avgrensa av Nærøyfjorden i aust, Voss, Evanger og Bolstadøyri i sør, Modalen, Eksingedalen i vest og Sognefjorden i nord.

Mange ulike instansar er representerte: det vil bli foredrag ved forskar Olav Strand om biologi og utfordringar, og om skrantesjuke (CWD); Siri Bøthun vil ta for seg ny bestandsplan; frå Vik kjem Oddbjørn Ese og snakkar om kommuneplan og vilkårsrevisjon av Arnafjord og Vikvassdraget; to representantar for kvar sin fjellandsby vil ta for seg villrein og reiselivsutvikling; ein representant frå Statens vegvesen vil ha fokus på vegen over Vikafjellet og villreinen; frå Bykle kommune kjem Sigrid Bjørgum og vil fortelje om deira erfaring med tilrettelegging av skiløyper med fokus på handtering av villreinen, og verneområdeforvaltar Anbjørg Nornes vil snakke om arbeidet med besøksforvaltning i Stølsheimen landskapsområde.

Påmeldingsfristen er 20 okt.: http://booking.myrkdalen.no/no/arrangement/a1471954/villreinkonferanse_pa_myrkdalen_hotel_1471954/showdetails

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Heidi Vognild og Are Endal Rognes er nå ansatt som naturveiledere ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn

diverse

Heidi Vognild og Are Endal Rognes er nå ansatt som naturveiledere ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn.

Heidi Vognild (41) har hovedfag i biologi, samt praktisk pedagogisk utdanning. Heidi jobber for tiden som lærer og er engasjert på flere fronter. Hun er oppvokst i Oppdal og nå bosatt i Lesja, og kjenner dermed godt til både Dovrefjell og villrein.

Are Endal Rognes (29) har mastergrad i naturforvaltning. Are jobber for tiden som miljøkontrollør. Han har erfaring som fjelloppsyn og er interessert i bla. jakt, fiske og friluftsliv. Han kommer fra Støren og er nå bosatt i Oppdal.

Vognild og Rognes ser begge fram til å jobbe med naturformidling knyttet til villrein og fjell til ulike grupper.

Sentrale arbeidsoppgaver for de to naturveilederne vil blant annet være naturformidling, veiledning og annet informasjonsarbeid knyttet til villrein og fjelløkosystemene, der både skoleverket og reiselivet er viktige målgrupper. Videre skal naturveilederne utarbeide informasjons- og undervisningsmateriell, stå for kursvirksomhet og tilrettelegging og delta i villreinsenterets samlede virksomhet og utvikling.

Tidligere er det naturveiledere ansatt i Statens naturoppsyn (SNO) som har ivaretatt naturveiledningen ved blant annet Villreinsenteret på Hjerkinn. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 flyttet Regjeringen bevilgningene til naturveiledning fra SNO til besøkssentrene/kompetansesentrene.

Naturveilederne vil være operative til våren når veiledningssesongen starter for fullt. De vil ta imot både skoleklasser og andre grupper. Ta kontakt med daglig leder Raymond Sørensen (raymond.sorensen@villrein.no / tlf. 916 23 715), dersom noen ønsker å høre om muligheter for formidlingsopplegg.

Vi ønsker Heidi og Are velkommen som naturveiledere ved Norsk villreinsenter og ser fram til samarbeidet!

villrein.no – Ingrid Nerhoel