diverse
Stortingsmelding og tiltaksplaner er ulike ingredienser som hver for seg spiller en viktig rolle
Stortingsmelding og tiltaksplaner er ulike ingredienser som hver for seg spiller en viktig rolle
I media går debatten om villrein, og godt er det. For villreinen er det kjærkomment med alle som ønsker at villreinen skal få det bedre. Samtidig er det flere misforståelser ute og går. Tiltaksplaner og stortingsmelding er ulike ting og allemannsretten er ikke under angrep.
Publisert: 30.04.2024 // Tekst: Anders Mossing, Kamilla Rust og Karina Gjerde // Foto: Anders Mossing
Hvorfor kom kvalitetsnormen for villrein?
Bit-for-bit-nedbygging av leveområdene har i mange tiår vært den største negative påvirkningsfaktoren for den norske villreinen. I 2021 havnet den på Rødlista under kategorien «nær truet» for første gang. Bakgrunnen for dette var i all hovedsak knyttet til nedgang i antall dyr i norske villreinområder. Samtidig ble det påpekt at ytterligere fragmentering av leveområdene vil kunne påvirke Rødliste-vurderingene negativt i fremtiden, uavhengig av populasjonsstørrelse.
I 2020 ble kvalitetsnorm for villrein etablert. Kvalitetsnormen skal gi oss en oversikt over tilstanden i hvert enkelt villreinområde og bedre kontroll over de negative påvirkningsfaktorene.
Tilstanden i hvert enkelt villreinområde skal måles hvert fjerde år. Til det trengs mye data og helhetlig kunnskap. I 2022-2023 ble alle våre norske villreinområder målt for første gang. Resultatene var smått nedslående, men ikke helt uventet. 12 av 24 villreinområder ble vurdert til å ha dårlig tilstand, og ble ikke godkjent. 11 andre til middels tilstand, og godkjent «under tvil». Kun et villreinområde fikk vurderingen god tilstand.
Tiltaksplanene som kom før jul er utkast som skal behandles politisk og det blir høringsrunder
Kvalitetsnormen inneholder også verktøy som skal kunne snu en negativ utvikling, samt reparere tidligere skader. Dette verktøyet heter tiltaksplaner. Tiltaksplaner skal utarbeides dersom villreinområdet får dårlig tilstand (ikke godkjent), men kan også vurderes for områder som får middels tilstand (godkjent «under tvil»).
For sju villreinområder har det vært jobbet med tiltaksplaner. Statsforvalterne fikk hovedansvar, med Norsk villreinsenter som sekretariat. Målet var å lete med lys og lykt etter tiltak, små og store, som kunne forbedre situasjonen i områder med dårlig tilstand. Dette skulle være faglige forslag til tiltak. Disse utkastene ble levert til Miljødirektoratet som sammenfattet og leverte videre til klima- og miljødepartementet (KLD) før jul. Disse er ikke ferdigbehandet eller iverksatt.
Stortingsmeldingen setter mål som skal nås i villreinområdene, men inneholder ikke konkrete tiltak, kun rammer
Parallelt med arbeidet med kvalitetsnormen tok regjeringen initiativ til en ny Stortingsmelding for villrein. Det var godt nytt. Vi skulle tross alt få en helt egen melding kun om villrein. Under arbeidet med tiltaksplaner var det jevnlige møter mellom Statsforvalterembetet/Norsk villreinsenter og Klima- og miljødepartementet (KLD). De ville ha informasjon om de pågående faglige tiltaksplanprosessene, til inspirasjon for arbeidet med Stortingsmeldingen. KLD gjennomførte i tillegg en rekke innspillsmøter med ulike aktører i «Fjell-Norge» for ytterligere påfyll. Og nå nylig kom altså Stortingsmeldingen. Stortingsmeldingen skal vedtas på Stortinget innen sommeren 2024.
Stortingsmeldingen er ikke et vedtak om konkrete tiltak i norske villreinområder. Stortingsmeldingen består av overordnede mål vi ønsker å oppnå i villreinområdene. Innen 2030 skal den negative uviklinga i alle villreinområder stoppes. Innen 2050 skal en ha oppnåd minimun middels kvalitet i alle områder. Innen 2100 skal alle nasjonale villreinområder ha god kvalitet. Stortingsmeldinga peker på fem satsingsområder som skal brukes til å nå disse målene.
Utkastene til tiltaksplanene som ble levert før jul er faglige råd og de ligger fortsatt på departementets bord, og skal etter nøye vurderinger bli til endelige tiltaksplaner. De skal utsettes for politiske briller og de skal gjennomgås på tvers av ulike sektorer. Endelige tiltaksplaner er ventet i løpet av 2024, eller i starten av 2025. Stortingsmeldingen skal heller ikke tolkes som et «tak» for handlingsrommet knyttet til tiltak. Her vil det bli geografiske forskjeller i «hvor langt de kan gå» for å bøte på problemene villreinen opplever.
Allemannsretten er ikke under angrep
Flere mener at allemannsretten er under angrep i de foreslåtte tiltakene i utkastene til tiltaksplaner. Det er en misforståelse. Ferdselen i villreinområdene har økt og er en av flere påvirkningsfaktorer som gjør livet til villrein utfordrende. Derfor er det pekt på flere konkrete stier og hytter som bør stenges eller flyttes. Det er også anbefalt å innføre ferdselsforbud i spesielt sårbare områder i sårbare tider. Det vil si kalvingsområdene i tida på året som reinen kalver. Dette kjenner vi igjen fra sårbare fuglearter hvor det også i perioder er ferdselsforbud i områder hvor fuglene hekker. Med andre ord er det ikke foreslått å gjøre kål på allemannsretten. Å legge ned eller flytte stier og hytter i kjerneområdene for villreinen er ikke et angrep på allemannsretten, men et tiltak som har som mål å begrense tilrettelegging av menneskelig ferdsel i et sårbart område. Tilrettelegging bidrar ofte til at den menneskelige ferdselen i et område øker.
Ordliste
Kvalitetsnormen skal gi oss en oversikt over tilstanden i hvert enkelt villreinområde og bedre kontroll over de negative påvirkningsfaktorene.
Tilstanden i hvert enkelt villreinområde skal måles hvert fjerde år. 12 av 24 villreinområder har dårlig tilstand, og er ikke godkjent. 11 andre har middels tilstand, og godkjent «under tvil». Kun et villreinområde har vurderingen god tilstand.
Kvalitetsnormen inneholder også verktøy som skal kunne snu en negativ utvikling, samt reparere tidligere skader. Dette verktøyet heter «tiltaksplaner».
Les mer om kvalitetsnorm for villrein og se klassifiseringene av villreinområdene
For sju villreinområder har det vært jobbet med tiltaksplaner som skulle komme frem med konkrete tiltak som kan bedre tilstanden i områdene. Dette skulle være faglige forslag til tiltak. Disse utkastene ble levert til Miljødirektoratet som sammenfattet og leverte videre til klima- og miljødepartementet (KLD) før jul. Disse er ikke ferdigbehandet eller iverksatt.
Tiltaksplanene kommer på høring i løpet av 2024 og vil tidligst være klare i 2025.
Stortingsmeldingen består av overordnede mål vi ønsker å oppnå i villreinområdene. Innen 2030 skal den negative uviklinga i alle villreinområder stoppes. Innen 2050 skal en ha oppnåd minimun middels kvalitet i alle områder. Innen 2100 skal alle nasjonale villreinområder ha god kvalitet. Stortingsmeldinga peker på fem satsingsområder som skal brukes til å nå disse målene.
Stortingsmeldingen er ikke et vedtak om konkrete tiltak i norske villreinområder.
Opptak fra seminar om “villrein, ferdsel og allemannsretten” 22. april på NMBU, Ås
Opptak fra seminar om "Villrein, ferdsel og allemannsretten"
22. april på NMBU, Ås
Publisert: 24.1.2024 // Oppdatert 30.04.2024 // Tekst: Tor Punsvik og Karina Gjerde // Foto: Anders Mossing
22. april ble kunnskapsseminaret om villrein, fersel og allemannsretten arrangert på Ås. Under finner du lenker til opptak av foredragene og du kan laste ned presentasjonene. Hvis du ikke får opp videoene må du godta cookies for nettsiden. Eller du kan gå direkte til spillelisten med alle videoene på youtube her.
Bak arrangementet stod Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Villreinrådet i Norge, Norges Fjellstyresamband, Agder fylkeskommune og Tankesmia Pan. Arrangørene samarbeider også med SPOR Natur og Reiseliv, Den Norske Turistforening, Statsforvalteren i Innlandet og Norsk Villreinsenter.
Kunnskapsseminar om villrein, ferdsel og allemannsretten
Dato: Mandag 22. april 2024
Velkommen til NMBU og NMBUs rolle i fjellforvaltninga
Ågot Aakra, Dekan MINA
Bakgrunn og mål for seminaret
Tor Punsvik, Tankesmia Pan
Stortingsmeldingen om villrein
Torbjørn Lange, Klima og miljødepartementet
Betydningen av allemannsretten og friluftslivet
Bente Lier, Norsk Friluftsliv
Villreinens økologi: Hvorfor er ferdsel en så stor utfordring?
Leif Egil Loe, NMBU
Villreinens arealbruk og dokumenterte effekter av ferdsel – hva vet vi?
Vegard Gundersen, NINA
Endringer i friluftsliv og reiseliv i fjellet: Brukervolum og brukermangfold
Stian Stensland, NMBU
Video av reinsdyr ved turiststi
Film av Jan Øvregård
Mulighetsrommet for reiseliv i villreinfjellet – er det umulige mulig?
Ole Erik Bjørnstadhaugen, Nasjonalparkriket
Regional plan som virkemiddel – med fokus på hytteplanlegging i villreinområdenes randsoner.
Knut Bjørn Stokke, NMBU
Verneområdeforvaltning i Norge, liberal eller streng, konsekvenser for vern av villrein?
Øystein Aas, NMBU // Aase Kristine Lundberg, Nordlandsforskning
Juridiske hjemler for ferdselsregulering
Gunnhild S. Solli, Ingrid Wang Larsen, Fredrik Holth, NMBU
Informasjon og andre «myke» virkemidler – virker de/hva skal til for at de virker?
Sofie Selvaag, NINA og Øystein Aas, NINA/NMBU
DNTs erfaringer og vurderinger av tiltaksplanene
Dag Terje Klarp Solvang, DNT
Panelsamtale i dialog med salen: Kunnskaps-basert politikk – hvor går veien videre?
Samtaleledere: Tor Punsvik og Øystein Aas Panel: Leif Egil Loe, NMBU. Bente Lier, Norsk Friluftsliv. Torbjørn Lange, Klima- og miljødepartementet.
Villreinen har fått egen stortingsmelding
Villreinen har fått egen stortingsmelding
Innen 2030 skal den negative trenden for villrein ha snudd. Alle villreinområder skal ha oppnåd minimum middels kvalitet innen 2050 og innen 2100 skal alle de nasjonale villreinområdene ha god kvalitet. Dette er målene i den nye stortingsmeldingen om villrein og etterhvert kommer tiltaksplaner som skal gjøre denne stortingsmeldingen om til praksis.
Foto: Olav Strand
Publisert: 5.4.2024 // Tekst: Are Endal Rognes, Kamilla Rust og Karina Gjerde
I dag introduserte statssekretær Andreas Bjelland Eriksen den nye stortingsmeldingen om villrein. I meldingen er det listet tre mål for abeidet videre:
- Den negative trenden for villrein skal snus inn 2030
- Alle områder skal etter kvalitetsnormen for villrein havne på middels kvalitet innen 2050
- De nasjonale områdene skal ha god kvalitet innen 2100
Stortingsmeldinga legger føringer for arbeidet videre og etterhvert kommer tiltaksplaner for hvert område som skal gjøre prinsippene i stortingsmeldingen om til praksis lokalt.
Kommuneplaner og regionale planer må oppdateres
Det skal være etappevise milepæler som skal være styrende for all aktivitet og forvaltning videre i villreinfjellet. Statssekretæren sa at det skal være høy terskel for nye inngrep for alle sektorer, altså både stat, fylkeskommune og kommune må endre politikken i tråd med dette. Fylkeskommuner og kommuner bes om å oppdatere regionale planer og kommuneplaner etter disse nye målsettingene i stortingsmeldingen og på bakgrunn av ny kunnskap. Det skal også føres naturregnskap som gjør at en kan måle utvikling på arealene med spesielt hensyn på villrein.
Det vil også måtte gjøres grep for å kanalisere ferdsel bort fra områder som er viktige for villreinen, og dette skal foregå i samarbeid med friluftsorganisasjoner og kommuner. Det blir også en mer restriktiv og helhetlig forvaltning av motorferdsel.
Tiltaksplaner skal gjøre prinsippene i stortingsmeldingen om til praksis lokalt
På spørsmål om hva som vil skje lokalt, for eksempel i konkrete områder som Snøheimvegen og stien inn til Rondvassbu svarte Bjelland at det er ønskelig å bruke myke virkemidler som å kanalisere og informere i første omgang, men det kan også være aktuelt å ta i bruk mer inngripende tiltak hvor det er behov for det lokalt. Det kommer også tverrsektorielle tiltaksplaner for hvert enkelt villreinområde, og det er i disse de konkrete lokale tiltakene kommer. Denne stortingsmeldingen sender et tydelig signal om hva man ønsker å oppnå med de lokale tiltakene som kommer der.
Allemannsretten står og kanalisering blir viktig
Eksisterende bruk skal så langt som mulig kunne fortsette. Tilpasninger og endringer i den bruken som er der i dag kan sikre at vi kan kanalisere bruk som villreinen tåler, men da tåler ikke villreinen ny eller mer omfattende bruk.
– Allemannsretten ligger fast, vi går ikke vekk fra dette. Hvor man lokaliserer stier, informasjon og veiledning har stor betydning for hvordan vi kanaliserer ferdselen på en måte som villreinen tåler, sa Bjelland.
Summen av alle tiltak vil føre til at villreinen får det bedre
Avslutningsvis presierte Bjelland at:
A: Det er summen av de små og store tiltakene i denne stortingmeldingen som vil sørge for at vi om 76 år har nasjonale villreinområder med god kvalitet. Det er ingen quick fix, men små og store ting på mange områder.
B: For de nasjonale villreinområdene så forventes det at summen av tiltakene gjør at en kan klassifisere de nasjonale villreinområdene som såkalte OECM-områder så de kan få en langsiktig beskyttelse etter naturavtalen.
– Ingen skal måtte bidra med alt, men alle skal i utgangspunktet måtte bidra med litt, sa statssekretær Bjelland Eriksen.

Naturavtalen og OECM
OECM er en forkortelse av «Other Effective Area-based Conservation Measure», som er et geografisk avgrensa område som ikke er eit verneområde, og som blir styrt og forvalta på måter som gir positive og vedvarende langsiktige resultat for bevaring av biologisk mangfold.
Gjennom tiltakene foreslått i stortingsmeldingen har regjeringa som mål om at de 10 nasjonale villreinområdene kan inngå i målet om å verne 30% av naturen etter den internasjonale naturavtalen som også Norge har signert på.
Kilde: Meld. St. 18 (2023–2024) “Ein forbetra tilstand for villrein”
Invitasjon til Villreinrådets fagdager 2024
Invitasjon til Villreinrådets fagdager 5.–6. juni
Foto: Kjell Bitustøyl
Publisert:2.4.2024
Styret og redaksjonsrådet i Villreinrådet har gleden av å invitere årets fagdag fra 5. – 6. juni (fra lunsj til lunsj). Samlingen holdes på Park Hotell på Voss
Fagdagen er åpen for alle.
På samlingen vil det være innlegg om stortingsmeldingen som er på trappene, om kvalitetsnormarbeidet, om dyrehelse, reetablering i Nordfjella, om prøvetaking under jakta – og om de etiske aspektene rundt all overvåkingen som det nå legges opp til. Og i tillegg til ymse annet. Departement, direktorater, forskere og andre fra både forvaltning og annet vil holde innlegg. I tillegg blir det selvfølgelig to lunsjer, tre-retters middag m. drikke og mye sosialt. Endelig program sendes ut etter at Villreinrådet har hatt møte 11. april, så noen justeringer kan det bli.
Her kan du se foreløpig program
Total kostnad (inkludert fullpensjon en overnatting, tre-retters middag m. vin, to lunsj mv.) kommer på rundt 3 700,-. Det er også mulig å få dagpakke og med og uten middag.
På Park hotell har vi foreløpig fått reservert 76 enkeltrom. Normalt har vi vært flere enn dette, og i så fall må vi se om vi også kan booke noen rom hos de øvrige hotellene på Voss. Men da er det viktig å være tidlig ute! Vi har også reservert 25 rom fra 4.-5. hvis noen kommer kvelden før.
Så selv om vi setter påmeldingsfrist til 1.mai så er det flott med påmelding snarest. Og de første er selvsagt sikret plass på Park.
Påmelding til Christian Hillman (e-post christian.hillmann76@gmail.com).
Oppgi navn, nummer og e-postadresse. Er det noen spesielle mathensyn som må tas, så si ifra om det.
Ta gjerne kontakt om dere har spørsmål.
Hilsen Christian Hillmann, sekr., tlf 90152571
Aprilsnarr: Søker turfolk som skal strømmes for å unngå villrein i nytt forskningsprosjekt
Aprilsnarr:
Søker turfolk som skal strømmes for å unngå villrein i nytt forskningsprosjekt
Foto: Karina Gjerde
Publisert: 1.4.2024 // Tekst: Kamilla Rust, Are Endal Rognes og Karina Gjerde
Her kan du lese årets aprilsnarr:
Den allerede pressede villreinen blir lett skremt og stresset av folk som ferdes i villreinfjellet. Derfor skal det nå teste om et virtuellt gjerdesystem, lignende Nofence, kan brukes for å minimere utiltenkte møter mellom villrein og folk. Systemet kalles Villreinresistent elektriskdreieendepunkt, eller VillREDE.
Strøm når du kommer for nærme
Systemet består av et armbånd, en mobiltelefon og VillREDE-appen. Armbåndet kommuniserer med GPS’en og appen på mobiltelefonen, og gir brukeren et støt om brukeren kommer for nær lokasjonen til en villrein som er GPS-merket. Da skjønner turgåeren at den må snu og villreinen vil ikke bli forstyrret.
Prosjektet søker frivillige som vil prøve ut det nye systemet.
Send en e-post med navn, adresse, turhyppighet og ønsket testområde til villrede@villrein.no.
OBS! Det er svært viktig at testpersoner har sterke nerver og ikke har eller har hatt problemer med hjertet.
Statsforvalteren og fjellstyrene applauderer tiltaket
Flere fjellstyrer bistår i prosjektet med ekstraordinært naturoppsyn av både merkede rein og mennesker.
– Det er synd at vi måte avlyse påska for egen del, men dette er et såpass viktig prosjekt for villreinen at det skulle bare mangle, sier Paul Antoni Nilsen, i Ringebu Fjellstyre som akkurat er tilbake fra utkjøring av hjertestartere.
– Dette er helt i tråd med tiltak som er kommet i utkastene til tiltaksplanene for villrein, uttaler Simon Heier fra Statsforvalteren i Trøndelag. – Vi applauderer at det settes i gang tiltak allerede nå i påvente av behandling av planene hos politikerne, sier Marit Vorkinn hos Statsforvalteren i Innlandet.
Tre i løypa
Vi spurte folk i påskefjellet hva de tror om det nye tiltaket.
Karina Gjerde
– Dette er veldig dumt. Vi burde heller strømme villreinen for å holde seg unna folk.

Are Endal Rognes
– Det er det samme for meg, så lenge jeg kan spise reinskav.

Kamilla Rust
– Genialt! Dette er ikke akkurat et forslag som er mainstream. Det liker jeg, jeg er litt ‘Kjerringa med strømmen’.

Påskemysterium i villreinfjellet
Løs påskemysteriet vårt!
Publisert: 30.3.2024 // Tekst: Kamilla Rust og Karina Gjerde
Løs vårt påskemysterium og bli med i trekningen av en Vortex triumph HD 10×42 kikkert! Hvem er det som har tatt all laven? Skriv hvem du tror den skyldige er i kommentarfeltet vårt på posten på Instagram og du er med i trekningen av Vortex-kikkerten. Vi trekker også fem trøstepremier som får en overraskelse i posten.
Unødvendige forstyrrelser eller nødvendig onde?
Unødvendige forstyrrelser eller nødvendig onde?
Foto: Roy Andersen
Publisert: 14.3.2024 // Tekst: Brage Bremset Hansen (NINA), Christer Rolandsen (NINA) og Karina Gjerde (Norsk villreinsenter)
I disse dager har det vært merket dyr med GPS-sendere i Snøhetta og Rondane og på Hardangervidda. Noen mener det er unøvendige forstyrrelser av en allerede presset villrein under den tøffe tida som vinteren i høyfjellet er. Hva er grunnen til at villrein skal merkes med GPS-sendere?
Hvorfor merkes det villrein med GPS?
Kvalitetsnormen for villrein har avdekket at det står dårlig til i mange av våre villreinområder. Det er litt ulikt fra område til område hva som er utfordringene, men negative trender i kalveproduksjon, kondisjon, arealbruk og bestandsutvikling er gjengangere. For å kunne forstå hva som forårsaker disse trendene, og eventuelt igangsette avbøtende tiltak, er det nødvendig med ny kunnskap. Dette inkluderer kunnskap om sesongmessig arealbruk og trekkpassasjer, og hvordan dette kan ha endret seg fra tidligere, eksempelvis på grunn av endringer i ferdsel og forstyrrelser. Statsforvalterne har også i sine forslag til tiltaksplaner for å bedre forholdene for villrein anbefalt at det setttes i gang forskningsprosjekter som kan skaffe mer kunnskap. Det er spesielt viktig med GPS-overvåking av arealbruken. Denne kunnskapen vil også brukes til å vurdere effekten av avbøtende tiltak som etterhvert iverksettes gjennom tiltaksplanene.

På Hardangervidda er det også funnet skrantesjuke (CWD), og bestanden forvaltes ut ifra myndighetenes mål om å begrense spredningen av CWD. Bestanden på Hardangervidda er derfor redusert gjennom jakt, og andelen voksen bukk i bestanden er også betydelig redusert fordi bukkene har vist seg å være mer utsatt for smitte. Det er viktig å skaffe kunnskap om områdebruk og overlapp mellom villrein, hjort og elg for å vurdere risiko for smitte mellom villreinområder og mellom arter. GPS-data brukes også for å undersøke i hvor stor grad CWD-tiltak som utvidet jakt påvirker dyrenes områdebruk og om redusert andel bukk kan medføre senere kalvingstidspunkt som kan være negativt for bestanden.
Derfor pågår det nå flere forskningsprosjekter, i regi av NINA, hvor GPS-merking skaffer mer kunnskap som kan bidra til å bedre forholdene for villrein. Du kan lese mer om noen av prosjektene her:
Det er bra at folk reagerer på og stiller spørsmål ved slik aktivitet i fjellet, det vitner om at folk bryr seg om villreinen og sier i fra om det som oppfattes som unødvendige forstyrrelser og jaging. I dette tilfellet mener forvaltninga og dyrehelsemyndigheter at forstyrrelsen er et nødvendig ‘onde’ for å etter hvert oppnå bedre vilkår for villreinen. NINA og andre deltakere i prosjektet har allikevel full forståelse for at det kan gi voldsomme inntrykk å observere merkingen, og vi har også forståelse for at det er delte meninger om nødvendigheten av GPS-merking.

Hvordan foregår GPS-merking av villrein?
GPS-merkinga er godkjent av Mattilsynet (Forsøksdyrforvaltningen), Miljødirektoratet, vernemyndigheter, kommuner og aktuelle grunneiere. Politiet blir også varslet i forkant av selve merkinga. Merkinga foregår ved at et individ i en flokk bedøves av veterinær fra helikopter. Dette medfører nødvendigvis forstyrrelser og stress, ikke bare for dyret som blir merka, men også for hele flokken. NINA følger derfor en svært streng protokoll for å minimere slik forstyrrelse og unngå unødige negative effekter. Flokken påflyges med helikopteret i maksimalt to minutter, vanligvis mye kortere, til bedøvelsespil er påskutt reinen som skal merkes. Deretter trekker helikopteret seg unna til det påskutte dyret legger seg ned og sovner, noe som normalt tar 5-15 minutter. Flokken vil vanligvis slutte å løpe i løpet av sekunder eller få minutter etter påflyginga. De vil kunne ha en urolig adferd over lengre tid, avhengig av forholdene og opprinnelig aktivitet (eksempelvis beiting eller naturlig forflytning). Dyret som er påskutt med bedøvelsespil vil etter hvert henge etter flokken og legge seg ned, eventuelt trekker flokken seg unna dyret når det sovner. Helikopteret flyr da inntil for å foreta prøvetaking og merking. Dette medfører i noen sjeldne tilfeller at flokken blir jaget unna på nytt, men dette forsøker man så godt det lar seg gjøre å unngå.

Etter at prøvetaking, målinger og merking er foretatt, gis dyret en motgift. Mannskapet avventer situasjonen til dyret våkner (normalt etter få minutter) og etter hvert går eller løper unna. Dette er normalt ca. 40 minutter etter at dyret ble påskutt med bedøvelsespil. Dyrets bevegelser og ve og vel overvåkes deretter nøye gjennom de satellittoverførte GPS-dataene.

I løpet av den siste uka har NINA merket 15 villrein i Snøhetta, 11 på Hardangervidda og 4 i Rondane. Alt som blir gjort i felt blir loggført. Mange som er opptatt av villreinens ve og vel er spesielt bekymret for at merkinga kan ha negative effekter på drektige simler. Veterinærene tilrår at man generelt ikke skal utføre merking etter midten av april. NINA har lagt seg på en restriktiv linje ved å aldri merke etter 31. mars. Det tas også hensyn til forholdene som er i de ulike områdene når det skal merkes. Blant annet blir det ikke merking i Setesdal i år på grunn av de krevende forholdene for villreinen der med tykke islag og dyp snø i vinterbeiteområdene.
Hvorfor merkes det villrein med GPS?
Kvalitetsnormen for villrein har avdekket at det står dårlig til i mange av våre villreinområder. Det er litt ulikt fra område til område hva som er utfordringene, men negative trender i kalveproduksjon, kondisjon, arealbruk og bestandsutvikling er gjengangere. For å kunne forstå hva som forårsaker disse trendene, og eventuelt igangsette avbøtende tiltak, er det nødvendig med ny kunnskap. Dette inkluderer kunnskap om sesongmessig arealbruk og trekkpassasjer, og hvordan dette kan ha endret seg fra tidligere, eksempelvis på grunn av endringer i ferdsel og forstyrrelser. Statsforvalterne har også i sine forslag til tiltaksplaner for å bedre forholdene for villrein anbefalt at det setttes i gang forskningsprosjekter som kan skaffe mer kunnskap. Det er spesielt viktig med GPS-overvåking av arealbruken. Denne kunnskapen vil også brukes til å vurdere effekten av avbøtende tiltak som etterhvert iverksettes gjennom tiltaksplanene.

På Hardangervidda er det også funnet skrantesjuke (CWD), og bestanden forvaltes ut ifra myndighetenes mål om å begrense spredningen av CWD. Bestanden på Hardangervidda er derfor redusert gjennom jakt, og andelen voksen bukk i bestanden er også betydelig redusert fordi bukkene har vist seg å være mer utsatt for smitte. Det er viktig å skaffe kunnskap om områdebruk og overlapp mellom villrein, hjort og elg for å vurdere risiko for smitte mellom villreinområder og mellom arter. GPS-data brukes også for å undersøke i hvor stor grad CWD-tiltak som utvidet jakt påvirker dyrenes områdebruk og om redusert andel bukk kan medføre senere kalvingstidspunkt som kan være negativt for bestanden.
Derfor pågår det nå flere forskningsprosjekter, i regi av NINA, hvor GPS-merking skaffer mer kunnskap som kan bidra til å bedre forholdene for villrein. Du kan lese mer om noen av prosjektene her:
Hvordan foregår GPS-merking av villrein?
GPS-merkinga er godkjent av Mattilsynet (Forsøksdyrforvaltningen), Miljødirektoratet, vernemyndigheter, kommuner og aktuelle grunneiere. Politiet blir også varslet i forkant av selve merkinga. Merkinga foregår ved at et individ i en flokk bedøves av veterinær fra helikopter. Dette medfører nødvendigvis forstyrrelser og stress, ikke bare for dyret som blir merka, men også for hele flokken. NINA følger derfor en svært streng protokoll for å minimere slik forstyrrelse og unngå unødige negative effekter. Flokken påflyges med helikopteret i maksimalt to minutter, vanligvis mye kortere, til bedøvelsespil er påskutt reinen som skal merkes. Deretter trekker helikopteret seg unna til det påskutte dyret legger seg ned og sovner, noe som normalt tar 5-15 minutter. Flokken vil vanligvis slutte å løpe i løpet av sekunder eller få minutter etter påflyginga. De vil kunne ha en urolig adferd over lengre tid, avhengig av forholdene og opprinnelig aktivitet (eksempelvis beiting eller naturlig forflytning). Dyret som er påskutt med bedøvelsespil vil etter hvert henge etter flokken og legge seg ned, eventuelt trekker flokken seg unna dyret når det sovner. Helikopteret flyr da inntil for å foreta prøvetaking og merking. Dette medfører i noen sjeldne tilfeller at flokken blir jaget unna på nytt, men dette forsøker man så godt det lar seg gjøre å unngå.

Etter at prøvetaking, målinger og merking er foretatt, gis dyret en motgift. Mannskapet avventer situasjonen til dyret våkner (normalt etter få minutter) og etter hvert går eller løper unna. Dette er normalt ca. 40 minutter etter at dyret ble påskutt med bedøvelsespil. Dyrets bevegelser og ve og vel overvåkes deretter nøye gjennom de satellittoverførte GPS-dataene.

I løpet av den siste uka har NINA merket 15 villrein i Snøhetta, 11 på Hardangervidda og 4 i Rondane. Alt som blir gjort i felt blir loggført. Mange som er opptatt av villreinens ve og vel er spesielt bekymret for at merkinga kan ha negative effekter på drektige simler. Veterinærene tilrår at man generelt ikke skal utføre merking etter midten av april. NINA har lagt seg på en restriktiv linje ved å aldri merke etter 31. mars. Det tas også hensyn til forholdene som er i de ulike områdene når det skal merkes. Blant annet blir det ikke merking i Setesdal i år på grunn av de krevende forholdene for villreinen der med tykke islag og dyp snø i vinterbeiteområdene.
Det er bra at folk reagerer på og stiller spørsmål ved slik aktivitet i fjellet, det vitner om at folk bryr seg om villreinen og sier i fra om det som oppfattes som unødvendige forstyrrelser og jaging. I dette tilfellet mener forvaltninga og dyrehelsemyndigheter at forstyrrelsen er et nødvendig ‘onde’ for å etter hvert oppnå bedre vilkår for villreinen. NINA og andre deltakere i prosjektet har allikevel full forståelse for at det kan gi voldsomme inntrykk å observere merkingen, og vi har også forståelse for at det er delte meninger om nødvendigheten av GPS-merking.

En av grunnene til at villrein trenger tilgang til hele leveområdet sitt
En av grunnene til at villrein trenger tilgang til hele leveområdet sitt
Foto: SNO/Miljødirektoratet
Publisert: 8.3.2024 // Tekst: Karina Gjerde
Villrein i Setesdal har en tøff vinter. Tjukke islag har låst vinterbeitene, mens dyp snø dekker store deler av leveområdet ellers. Da er det viktig at villreinen har tilgang på hele leveområdet sitt.
Det er en tøff vinter for villreinen i Setesdal Ryfylke og Austhei. I områdene med de beste vinterbeitene hvor reinen foretrekker å være vinterstid har det vært en veksling mellom kalde og milde perioder. Dette gjør at det dannes tykkere og tykkere islag. Kombinasjonen med mye vind bidrar også i isdannelsen. Isen gjør det i praksis vanskelig om ikke umulig for dyrene å komme til beitene. Dette kaller vi låste beiter. Statens naturoppsyn (SNO) har pratet med lokale som forteller de ikke har sett det så ille noen gang tidligere. Denne situasjonen i kombinasjon med store snømengder i områdene som ikke er låst gjør det vanskelig å være villrein. Selv om dyrene klarer å grave seg gjennom snø er det energikrevende å grave. Og maten som venter i belønning, altså lav, er ikke særlig næringsrik. Derfor oppsøker villreinen ytterkantene av leveområdet sitt. Disse randområdene er også der vi finner flest mennesker og inngrep.

Denne situasjonen er et godt eksempel på behovet villrein har for å kunne bruke hele leveområdet sitt. Selv om dyrene har en mindre del som er det foretrukne området vinterstid, med de beste beitene eller minst ferdsel, vil det i perioder av året eller mellom år dukke opp behov for å ta i bruk andre deler av området. Det er også naturlig å tro at dette behovet bare vil bli større nå som endringene i klima stadig skaper større variasjon i været fremover. I Bykle har de nå sluttet å preparere flere skiløyper i håp om at færre besøker områdene som reinen nå befinner seg i. Det blir heller ikke noe av den planlagte GPS-merkinga av villrein i hverken Setesdal Austhei eller nord på vestheia.


Invitasjon til vårmøte på Hardangervidda
Invitasjon til vårmøte på Hardangervidda
Foto: Anders Mossing
Hardangervidda villreinutval vil med dette invitere til villreinmøte for Hardangervidda villreinområde på Lampeland hotell lørdag 13. april
Publisert: 05.03.2024
Vårmøtet er åpent for alle som er interessert i villreinen på Hardangervidda.
Fredag 12. april er det interne styremøter og årsmøter, samt sosialt samvær på kvelden.
Lørdag 13. april er det åpent møte med ulike foredragsholdere. Hovedtema er bestandsforvaltning, skrantesyke og tiltak for bedring av forholdene for villreinen.
Priser:
Enkeltrom fredag til lørdag inkl. middag fredag og frokost, lunsj / møte lørdag – kr. 1.990,-
Dagpakke møte lørdag inkl. lunsj – kr 595,- (gjelder de som ikke overnatter).
e-post: sel@noreuvdal.no
Gjelder både ved dagsmøte og for de som skal ha overnatting
Program
Lampeland 13.04.2024
09.00 – 09.10: Presentasjon av nytt villreinutval og ny villreinnemnd
09.10 – 09.50: Kvote, virkemiddelbruk og prøveinnsamling 2024. Villreinutvalet v/ Svein Erik Lund
09.50 – 10.15: GPS-merking villrein – hvordan og til hvilken nytte? NINA v/ Christer Rolandsen og NVS v/ Lena Romtveit
10.15 – 10.30: Spørsmål
10.30 – 11.00: Kaffepause
11.00 – 11.30: Hva er skrantesyke og hvorfor skaper denne sykdomstypen så store problemer? NMBU v/ Michael A. Tranulis
11.30 – 11.45: Spørsmål
11.45 – 12.15: CWD – hva kan forvaltningen lære fra USA? Telemarksforskning v/ Marianne Singsaas
12.15 – 12.30: Spørsmål
12.30 – 13.30: Lunsj
13.30 – 14.00: Vekter, reproduksjon og dødelighet hos rein. NINA v/ Torkild Tverrå (foredrag via teams).
14.00 – 14.15. Spørsmål
14.15 – 14.45: Arbeid med felles sti- og løypeplan for Hardangervidda. Viken Fylkeskommune v/ Lise-Berith Lian.
14.45 – 15.00: Spørsmål.
15.00 – 15.20: Kaffepause
15.20 – 15.40: Eit kritisk auga på tiltaksplanen v/ Johan Vaa
15.40 – 16.00: Tiltaksplan for villrein. Statsforvalteren i Oslo og Viken v/ Olav Thøger Haaverstad / NVS v/ Lena Romtveit.
16.00 – 16.20: Spørsmål
17.00: Slutt
Med forbehold om endringer i programmet. Versj. 05.03.2024