Karina Gjerde | Villrein

Turplanlegger for deg som ønsker å ta hensyn til villrein

Publisert: 21.12.2023 // Tekst: Karina Gjerde // Foto: Martin I. Dalen

Miljødirektorater har kommet med seks ting vi må gjøre for å redde villreinen. Disse kom samtidig med at klima- og miljødepartementet fikk oversendt de seks utkastene til tiltaksplaner for sju av våre nasjonale villreinområder. Et av stegene til Miljødirektoratet er å forstyrre mindre. Vi er mange som er glade i å ferdes i de samme områdene som villreinen kaller hjem. Derfor har vi laget denne turplanleggeren for deg som ønsker å lære mer om villrein og som vil gjennomføre turer som tar hensyn til reinen. I denne lærer du både om reinens liv, men også om regler du må kunne og tips til hvordan du kan legge opp turer og oppføre deg underveis.

Takk for at du ønsker å ta vare på villreinen!

Gå til turplanleggeren her

Flere villreinområder med dårlig kvalitet og anbefalinger om hvordan trenden kan snus

diverse

Flere villreinområder med dårlig kvalitet og anbefalinger om hvordan trenden kan snus

Nå har alle våre 24 villreinområder blitt klassifisert etter kvalitetsnormen for villrein, og kun ett av de har fått grønt lys. Av de totalt 14 områdene som ble klassifisert i desember fikk seks områder dårlig kvalitet og sju middels. Miljødirektoratet kommer også med seks ting som må gjøres for å redde villreinen.

Publisert: 20.12.2023 // Tekst: Karina Gjerde // Foto: Anders Mossing

Klassifisering av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene

Brattefjell-Vindeggen, Fjellheimen, Førdefjella, Skaulen-Etnefjell, Sunnfjord og Svarteboten har fått rødt lys, mens Blefjell, Lærdal-Årdal, Norefjell-Reinsjøfjell, Oksenhalvøya, Raudafjell, Vest-Jotunheimen og Våmur-Roan oppnådde gult lys og middels kvalitet. Kun Tolga Østfjell har fått grønt lys og god kvalitet. I 2022 fikk seks av de ti nasjonale villreinområdene rødt lys.

Mangel på data

For de mindre villreinområdene er det en del en ikke vet. Oversikten over slaktevekter på kalv, antall kalver, andelen eldre bukk og den genetiske variasjonen, som alle inngår delnormen om bestandsforhold, er ikke like god som for de større områdene. Derfor havnet mange av disse måleparameterne for flere ikke-nasjonale områder på grått i denne klassifiseringa. Dette påpeker ekspertgruppa som en svakhet for den totale vurderinga av områdene.

Hva er hovedproblemene?

Leveområdene er oppdelt og de samla effektene av menneskelige påvirkninger blir for mye. 9 av 24 områder har for dårlige livsbetingelser for villreinen etter kvalitetsnormen for villrein. En annen stor utfordring for villrein er skrantesjuke (CWD) som er påvist på rein i Nordfjella og Hardangervidda. Tiltakene myndighetene har satt inn i bekjempelsen av skrantesjuke har også påvirket bestanden negativt, for eksempel på Hardangervidda hvor bukkeandelen i bestanden er kraftig redusert. Et annet problem, spesielt for de små villreinområdene, er tap av genetisk variasjon. Denne nedgangen i genetisk variasjon har skjedd relativt raskt og er i noen områder opp mot 10 %. I tillegg er det i flere områder færre kalver som blir født og dyrene blir mindre og lettere. Her er det bestandstetthet (for mange dyr sammenlignet med hva området tåler) eller belastning av parasitter som kan være forklaring på hvorfor. Ekspertgruppa peker likevel på behovet for større kunnskap om hvorfor vektene går ned og kalverekrutteringa er dårligere i tillegg til sammenhengene mellom dette.

Forbedringsforslag til videre arbeid med kvalitetsnormen

I den nye rapporten kommer også ekspertgruppa med forbedringsforslag til det videre arbeidet med kvalitetsnormen. Rådene går både på organsiering av arbeidet, metodikk og datagrunnlaget. Blant annet foreslår de at det etableres et vitenskapelig råd, inspirert av tilsvarende for kvalitetsnormen for villaks (lenke), som har ansvar for det faglige og administrative arbeidet med kvalitetsnormen videre. De anbefaler også at alle villreinområdene klassifiseres samtidig ved neste runde.

6 ting som må gjøres for å redde villreinen

På dagens webinar leverte også Miljødirektoratet over sine anbefalinger om tiltaksplaner for sju villreinområder. De presenterte anbefalingene sine i 6 steg gjennom en kartfortelling.

1. Stoppe utbygging

2. Forstyrre mindre

3. Begrense klimaendringer

4. Forebygge sykdommer

5. Restaurere leveområdene

6. Bestandsforvaltning

Nå er utkastene til tiltaksplaner overlevert til klima- og miljødepartementet. Planene vil ut på høring i 2024 og regjeringen har signalisert at planene vil være klare i 2025. Likevel påpeker Miljødirektoratet at flere gryteklare tiltak kan settes i verk allerede nå.

Last ned klassifiseringen av de ikke-nasjonale villreinområdene (NINA Rapport 2372) her

Se presentasjonen hvor klassifiseringen ble gått gjennom her

6 ting som må gjøres for å redde villreinen (kartfortelling)

Se oversendelsesbrev fra Miljødirektoratet til klima- og miljødepartementet her (pressemelding)

Webinar: anbefaler nye tiltak for villrein

diverse

Webinar: anbefaler nye tiltak for villrein

Onsdag 20. desember presenterer Miljødirektoratet tiltak for å bedre tilstanden til villreinen. I tillegg får vi svar på hvordan det står til i 14 nye villreinområder.

Publisert: 6.12.2023 // Tekst: Miljødirektoratet

I april 2022 ble de ti nasjonale villreinområdene vurdert etter kvalitetsnormen for villrein. Hele seks av ti hadde dårlig kvalitet. De fire andre hadde middels kvalitet, og ingen hadde god kvalitet.

Onsdag 20. desember er resultatet for de 14 øvrige villreinområdene klart. Vi vil dermed ha et mer komplett bilde av tilstanden for villrein i Norge, i alle de 24 villreinområdene våre. Rapporten er laget av en uavhengig ekspertgruppe ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA), etter oppdrag og mandat fra Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet vil også oversende sin anbefaling om tiltak for å bedre tilstanden i de nasjonale villreinområdene med dårlig kvalitet til Klima- og miljødepartementet denne dagen, og vil presentere dette i webinaret.

De seks tiltaksplanene er for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Snøhetta, Rondane og Knutshø. Forslagene til tiltaksplanene er utarbeidet av prosjektgrupper ledet av Statsforvalteren, og ble oversendt Miljødirektoratet 1. desember.

I sin anbefaling vil Miljødirektoratet gjøre en overordnet faglig vurdering av forslagene til tiltaksplaner, og blant annet se samlet på samfunnsøkonomiske vurderinger og virkemiddelbruk.

Webinaret starter kl. 9 og vil foregå på Teams.

Program

09.00: Innledning, Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet

09.10: Klassifisering av alle de norske villreinområdene, ekspertgruppa v/Christer Rolandsen

09.35: Miljødirektoratets anbefaling om tiltaksplaner

Meld deg på her!

Se forslagene til hvordan villreinen kan få det bedre

diverse

Se forslagene til hvordan villreinen kan få det bedre

Idag fikk Miljødirektoratet overlevert seks planer med konkrete tiltak som vil bedre forholdene villreinen i sju av våre nasjonale villreinområder. Tiltakene spenner fra flytting av stier, stenging av veier, ferdselsforbud, landbruer for villrein og økte ressurser til forvaltninga. Nå er det opp til klima- og miljødepartementet og politikerne våre å sette tiltakene i verk.

Publisert: 1.12.2023 // Tekst: Karina Gjerde // Foto: Olav Strand

I år har flere hundre mennesker vært i sving i arbeidet med å hjelpe villreinen vår. Det har også kommet inn flere hundre innspill til hva som kan gjøres. Engasjementet for villreinen er stort, og det er blant mange et oppriktig ønske om å dra gang tiltak som monner nok til at vi kan snu trenden for den rødlista villreinen vi i Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på.

Tiltakene som nå foreslås er mange og varierte. Dette fordi reinen i de ulike områdene har ulike utfordringer, og kombinasjonen av alle disse gjør også at det er mange forskjellige tiltak som må til. Det er viktig å ha med seg totalen. Akkurat som at det er totalen av påvirkninger på reinen som er for stor, i form av ferdsel, arealtap, klimaendringer og sjukdom, er det totalen av tiltak som vil kunne hjelpe reinen. Forslagene som nå kommer i planene under må ses i helhet, og det vil ikke gjøre forholdene for reinen bedre å kun trekke ut enkeltforslag, og droppe de som er for ubehagelige, dyre eller vanskelige.

Last ned tiltaksplanen for

Snøhetta

Knutshø

Rondane

Nordfjella

Hardangervidda

Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei

Hvordan har faggrunnlaget for tiltaksplanene blitt til?

Statsforvalterne i Trøndelag, Innlandet, Vestland, Oslo og Viken og Agder har vært ansvarlige for utarbeidselsen av faggrunnlaget til forslagene. Norsk villreinsenter har vært sekretariat i prosessene. I arbeidet har lokale, fagfolk og berørerte i villreinfjellet vært med i faggrupper, på temadager og inn i prosjektgruppene. I tillegg har alle kunne sendt inn sine innspill til de ulike prosessene. Statsforvalterne, og vi i sekretariatet på Norsk villreinsenter, vil rette en stor takk til alle som har bidratt inn i arbeidet og engasjert seg!

Hva skjer videre?

Miljødirektoratet skal nå gå igjennom alle planene og oversende de sammen med egne tilrådinger til klima- og miljødepartementet. Klima- og miljødepartementet jobber også med ei stortingsmelding for villrein som er ventet i 2024. Klima- og miljødepartementet vil trekke utkastene til tiltaksplaner inn i arbeidet med utarbeiding av stortingsmeldinga og bruke dem som innspill til prioriteringer, utforming av ny politikk og bruk av eksisterende og nye virkemidler. Planutkastene vil dermed også bli brakt inn i det tverrsektorielle samarbeidet på departementsnivå som er etablert.

Resultatene fra høstens strukturtelling i Snøhetta er klare

diverse

Resultatene fra høstens strukturtelling i Snøhetta er klare

Det ble funnet 18% kalv vest i Snøhetta under høsten strukturtelling. Det er en lav kalveproduksjon, men innenfor det som er forventet. Det jobbes med å finansiere et nytt merkeprosjekt i Snøhetta så en kan lære mer om områdebruken som er i endring og hvorfor det er en negativ bestandsutvikling vest i Snøhetta.

Publisert: 10.11.2023 // Tekst: Karina Gjerde og Roy Andersen // Foto: Bjørn Sæther

Snøhetta vest er et utfordrende område å ha full oversikt i. Dyrene går tidvis veldig spredt, og det er store arealer med mye fjell. I høst har lokale kjentfolk i samarbeid med Norsk villreinsenter lagt ned en stor innsats og lyktes med en god strukturtelling både i øst og vest i Snøhetta.

I vest ble nærmere 300 dyr filmet og fotografert og det ble dokumentert 53 kalver til sammen, altså 18% kalv. Dette bekrefter at kalveproduksjonen var lavere enn normalt, men innenfor det som kan forventes. I øst ble 676 dyr telt og her var kalveandelen høy med nærmere 23% kalv.

Den negative bestandsutviklinga i vest, med uforklarlig nedgang enkelte år, er en utfordring. Teorien er at det er enveis lekkasje av dyr fra vest over til øst i Snøhetta. Det er derfor ønskelig å følge mer med på reinen i en ny periode for å dokumentere endringer i områdebruken i hele Snøhetta villreinområde. Villreinutvalget i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og Norsk villreinsenter jobber med å få på plass et nytt merkeprosjekt i Snøhetta.

Flere måter å telle villrein på:

Strukturtellinger gjennomføres på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning. Gjennomføres fra bakken.

Minimumstellinger utføres på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.

Kalvetellinger foregår sommerstid og brukes som grunnlag for å anslå tilvekst. Fra kalvetellinger regner vi ut kalv per 100 simle og ungdyr, noe som gir oss kunnskap om andelen kalv som rekrutteres til bestandene. Kalvetellinger gjennomføres ved å fotografere fostringsflokker fra helikopter på sommeren.

Videoklipp fra kalvetelling på Hardangervidda i 2018

Video: Olav Strand, NINA

Flere måter å telle villrein på:

Strukturtellinger gjennomføres på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning. Gjennomføres fra bakken.

Minimumstellinger utføres på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.

Invitasjon til høstmøte på Hardangervidda

diverse

Invitasjon til høstmøte på Hardangervidda

Foto: Kjell Bitustøyl

Hardangervidda villreinutval vil med dette invitere til villreinmøte for Hardangervidda villreinområde på Dr. Holms Hotell på Geilo 17. – 18. november.

Publisert: 30.10.2023

Høstmøtet er åpent for alle interesserte. Formålet er informasjon og dialog mellom rettighetshavere, fjellstyrer, forvaltning og forskning, samt andre med interesse for villrein.

Tema på møtet blir oppsummering av årets villreinjakt, tiltak for å bedre forholdene for villreinen og skrantesyke – jf. program. under

Pris:

Enkeltrom fredag til lørdag inkl. middag fredag og frokost, lunsj, møte lørdag – kr. 2.695,-
Dobbeltrom per person – kr. 2.395,-
Dagpakke møte lørdag inkl. lunsj – kr 695,- (gjelder de som ikke overnatter).

Påmelding til Hardangervidda villreinutval innen 6. november

Tlf. 906 51 504 // e-post: sel@noreuvdal.no

Program

18. november på Holms Hotell på Geilo

10.00 – 10.05: Velkommen.

10.05 – 10.25: Fellingsresultat og oppsummering av jakta. Villreinutvalet v/ Svein Erik Lund

10.25 – 11.00: Resultater fra kalve- og strukturtelling 2023. Planlagt GPS-merking, organisering tellinger, ansvar ulike prosjekter mm. NINA v/ Olav Strand

11.00 – 11.30: Oppsynet rapporterer fra jakta. Statens naturoppsyn v/ Sveinung H. Olsnes

11.30 – 11.50: Kaffepause

11.50 – 12.30: «Rettferdig og bærekraftig forvaltning av reinens landskap.» NIVA v/ Frode Sundnes.

12.30 – 13.30: Lunsj

13.30 – 14.00: Kartlegging av motorferdsel Hardangervidda. NVS v/ Lena Romtveit.

14.00 – 14.30: Tiltaksplan villrein HV – presentasjon av forslag. Statsforvalteren i Oslo og Viken v/ Olav T. Haaverstad

14.30 – 15.00: Stammestørrelse og arealbruk villrein. NMBU v/ Reidar Borgstrøm.

15.00 – 15.30: Pause

15.30 – 16.00: «Å leve med skrantesyke?», NIBIO v/ Bjørn Egil Flø.

16.00 – 16.15: «Redd villreinen» – presentasjon av stiftelsen v/ Sverre Skogen og Jan Henning L’Abée-Lund

16.15 – 16.30: Pause

16.30 – 16.50: Status skrantesyke, forekomst og risikovurdering mm. Mattilsynet.

16.50 – 17.30: «Videre håndtering av skrantesyke mm». Klima- og Miljødepartementet.

Villreinen har kryssa viktig barriere i Rondane

diverse

Villreinen har kryssa viktig barriere i Rondane

Er det noe vits i å prøve å bedre forholdene for villreinen? I arbeidet med tiltaksplaner for villrein kommer mange forslag til hva man kan gjøre. For Rondane sin del har det vært stilt spørsmålstegn ved om det er mulig å gjenopprette villreintrekket mellom Mysusæter og Rondvassbu. Kryssing av en flokk tidlig i oktober viser at dette er mulig.

Foto: Olav Strand

Publisert: 30.10.2023 // Tekst: Are Endal Rognes og Karina Gjerde

Veien mellom parkeringsplassen på Spranget og DNT-hytta Rondvassbu i Sel kommune er en av de største barrierene for villreinen i Rondane, med 35 000 passeringer av folk bare i løpet av sommeren. Det er kun registrert kryssing over veien her et fåtall ganger de siste 20 årene. I jakta i 2021 dro en liten flokk på rundt 50 dyr over veien, trolig på grunn av værforholdene. Tidlig i oktober i år skjedde det igjen. Etter reinsjakta og den mest intensive turistsesongen i fjellet, og med snøbyger og hard vind var fjellet tilnærmet folketomt, og med en vindretning som dro reinen nordover krysset en flokk på rundt 120 dyr veien. Disse to krysningene er de første registrerte større flokkene som har krysset siden 2010. Dette viser at det er håp for villreinen i Rondane og andre områder, og dersom den får ro vil den kunne ta i bruk områder igjen.

Truet rein i Norges første nasjonalpark

Deler av Rondane villreinområde ble i 1962 vernet som Norges første nasjonalpark. Villreinen var da en av de viktigste grunnene til å opprette nasjonalparken. I dag er derimot Rondane et av områdene der villreinen sliter mest. Området er populært for turister og spesielt 2000-meters toppene i Rondanemassivet drar mye folk inn i villreinens leveområder. Overvåkning av villreinstammen, kombinert med data fra GPS-sendere, bekrefter at villreinen i Rondane nå er delt inn i tre-fire mer eller mindre isolerte bestander, og at de mest verdifulle villreinområdene i Sel kommune ikke brukes mer. Men trenger det å være slik?

Studier som Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har gjennomført har vist at turstier med mye ferdsel er totale barrierer for villreinen i Rondane.

Den tør rett og slett ikke å krysse. Dette gjør at dyrenes leveområder blir mindre og for villreinen nord i Rondane betyr det at den ikke kan vandre mellom de nordlige og de sørlige delene av leveområdet sitt. Bestanden nord i Rondane lever i området fra fv. 27 over Venabygdsfjellet i sør, til E6 over Dovrefjell i nord. Videre er denne bestanden igjen delt i to mindre delbestander, i Vulufjell og nord for elva Ula. De to delbestandene kunne igjen bli en felles bestand slik de var fram til begynnelsen av 2000-tallet. Forutsetningen for dette er at reinen fritt kan trekke over veien mellom Spranget og Rondvassbu, forbi Peer-Gynt hytta og stinettet rundt, gjennom områdene rundt Smuksjøseter og gjennom Høvringen i Sel. Målet er at dyrene skal kunne bevege seg fritt innad i sitt leveområde og bruke større deler enn de gjør i dag.

Høstens kryssing viser at det nytter å gjøre tiltak for villreinen. Hvis forholdene ligger til rette for det så vil de kunne ta opp igjen bruken av trekkpassasjer og områder. Nå var det vær og vind som gjorde det mulig denne gangen. Hvis vi er villige til å begrense vår ferdsel i området og gi reinen plass i tida fremover kan reinen igjen ta området i bruk.

Rondane var et av seks nasjonale villreinområder som fikk rødt lys etter kvalitetsnormen for villrein.

Kart: Norsk Institutt for naturforskning.

Sau og villrein i sørnorske fjell

diverse

Sau og villrein i sørnorske fjell

15. november kan du digitalt bli med på seminar om sau og villrein i sørnorske fjell. Seminaret arrangeres av NMBU-MINA, Norsk Sau & Geit, Norges Naturvernforbund og Tankesmia PAN.

Publisert: 15.10.2023 // Oppdatert: 15.11.2023 kl. 13:17 // Tekst: Tor Punsvik og Karina Gjerde // Foto: Anders Mossing

Oppdatering: Pga tekniske utfordringer blir det ingen streaming – men hele seminaret legges ut i etterkant.

Tankesmia Pan har som et av sine formål å skape kunnskapsbaserte konstruktive dialoger mellom aktører på den grønne arena der denne er mangelfull. Saueholdet og villreinforvalterne er aktører er eksempler på slike, og både Norsk Sau & Geit og Norges naturvernforbund sa seg positive til å være med på et felles kunnskapsseminar om sau og villrein i sørnorske fjell sammen med Pan. Når Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU også sluttet seg til som medansvarlig var den faglige integriteten ytterligere forsterket. Målet med kunnskapsseminaret er å samle våre fremste fagfolk til både å løfte opp aktuell kunnskap om forholdet sau og villrein, og ikke minst påpeke hva trenger mer viten om. Dernest satser vi på at forskningen, forvaltningen, næringen og naturvernet følger opp basert på en mer felles virkelighet enn vi opplever i dag.

Seminaret på holdes på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. De som får tilbud om å delta fysisk får egen invitasjon, men alle skal interesserte skal kunne følge det via streaming på nettet. Det tas også sikte på at det i ettertid blir liggende tilgjengelig på nettet.

Sett av 15. november i kalenderen!

Sau og villrein har delt de sørnorske fjell lenge, med glisne bestander i noen og svært tette i andre fjell. Det står nå dårlig til med mange av våre villreinstammer kan klassifiseringen etter kvalitetsnormen fortelle oss. Sauenæringen har som viktig næring en lang tradisjon i å bruke utmarksbeite i disse fjellene.

Med økende fokus på villreinens pressende situasjon og helseutfordringer, er det naturlig at disse temaer, og møtet med sauenæringen i den sammenheng, vil stå sentralt. De samarbeidende parter håper her å skape en møteplattform som i neste omgang gir rom for sammen å finne løsninger som minimerer konflikt, øker forståelse og fremmer konstruktive løsninger.

Under finner du program for seminaret og lenke til streaming blir oppdatert så fort den er klar.

Koordinator for seminaret er styremedlem i Tankesmia Pan, Tor Punsvik, som kan kontaktes på torpunsvik@gmail.com & mobil 90 61 94 71 dersom du har spørsmål.

Opptak av seminaret finner du her

Program for kunnskapsseminar om forholdet sau og villrein i sørnorske fjell.

Onsdag 15. november på NMBU, Ås.

Tidsrom kl.	Tema	Innleder
Temabolk	Velkomst, innledning og opplegg
10.20-10.30	Hvorfor trenger vi dette seminaret?	Tor Punsvik, styremedlem Pan
10.30-10.50	NSG og NNS sine motivasjoner for å samarbeide om seminaret	Per Fossheim og Truls Gulowsen
10.50-11.00	Oppklarende spørsmål – ikke debatt	Ordstyrer Tor Punsvik
Temabolk	Sauen og reinens beitebruk
11.00-11.45	Sau på fjellbeite – arealbruk og ressursgrunnlag	Michael Angeloff og Yngve Rekdal
12.00-13.00	LUNSJ
13.00-13.20	Reinens beitebehov gjennom året. Kunnskapsmangler?	Leif Egil Loe
13.20-13.40	Hvordan påvirkes sørnorsk fjellvegetasjon av drøvtyggerne?	Gunnar Austrheim
13.40 -14.00	Konkurranse om beite og arealer mellom sau og rein? Hva vet vi, og hva vet vi ikke?	Øystein Holand
14.00-14.30	Drøfting om kunnskapsbehov	Alle
Temabolk	Dyrehelse og viktig smittefare
14.30-14.50	Saltslikkesteinenes betydning i smittespredning	Bjørnar Ytrehus
14.50-15.10	Artsbarrierer og potensiale for overføring av prionsykdommer mellom arter	Cecilie Ersdal
15.10-15.30	Saltstein og potensielle smittefarer mellom sau og villrein	Kjersti Selstad Utaaker
15.30-15.50	Jordforsking i saltsteinprosjektet	Line Tau Strand
15.50-16.10	Drøfting av kunnskapsbehov	Alle
16.10-16.30	Beinstrekk & frukt/kaffe m.m.
Temabolk	Sosiologien
16.30-16.50	Villreinfolk og sauefolk, kor like og ulike?	Bjørn Egil Flø
16.50-17.10	Felles utfordringer og samarbeid – arealnedbygging og ferdsel	Kristin Mathiesen
17.10-17.30	Drøfting av kunnskapsbehov	Alle
Temabolk	Nedslag og oppsummering
17.30-17.40	Viktige poeng for NSG	Ketil Trongmo
17.40-17.50	Viktige poeng for NNV	Truls Gulowsen
17.50-18.00	Sluttord fra møteleder/ Pan	Tor Punsvik

Besøkssenter villrein og viewpoint SNØHETTA er stengt for vinteren!

diverse

Besøkssenter villrein og viewpoint SNØHETTA er stengt for i år!

Vi stenger Besøkssenter villrein og viewpoint SNØHETTA fordi området er viktige beiteområder for villrein og moskus om vinteren. Vi takker alle besøkende for at dere har kommet innom oss og gleder oss til å ta i mot dere igjen neste år!

Publisert: 15.10.2023 // Tekst og foto: Karina Gjerde

Hvorfor stenger vi om vinteren?

Fjellene rundt viewpoint SNØHETTA er viktige vinterbeiter for villrein og moskus. Det er viktig at dyrene får fred og ro til å beite og hvile uten forstyrrelser. Forstyrrelser fra mennesker fører til at dyrene må bruke unødvendig energi på å flykte fra oss. Dette er grunnen til at viewpoint SNØHETTA stenger fra rundt midten av oktober til begynnelsen av juni. Overgangen mellom høst og vinter på Dovrefjell er vanskelig å forutsi så noen sesonger kommer første snøfall allerede i september

Hva er Besøkssenter villrein og hvorfor har vi bygd viewpoint SNØHETTA?

Målet med Besøkssenter villrein og viewpoint SNØHETTA er å bidra til å bevare villreinen vår og fjella de lever i. Besøkssenter villrein består av en utstilling plassert like ved Hjerkinn stasjon og viewpoint SNØHETTA som ligger 1,5 km nordvest for besøkssenteret i luftlinje.

Hos oss kan du bli kjent med dyret som var livsviktig for våre forfedre i mange tusen år. Her kan du studere både en utstoppa rein og et ekte skjelett, begge av dyr som har streifet i fjellene like ved. I tillegg til å bli kjent med selve dyret får du et innblikk i villreinens historie og hva slags utfordringer den møter på i dag. I uteområdet har vi ulike rekonstruerte fangstinnretninger, som gir deg mulighet til å forestille deg hvordan fangst foregikk lenge før vi hadde kuler og krutt. Og lurer du på hva slags fasiliteter de som måtte ferdes over Dovrefjell til fots eller på hest hadde? Ta en titt innom sælehuset som er en kopi av husene som ble bygd for å gi ly til reisende.

Vi bygget viewpoint SNØHETTA som et ledd i å styre ferdsel, samt få et attraktivt sted å formidle den unike historien til villreinen. Dovrefjell er et veldig populært område for både nordmenn og turister fra hele verden. Området rundt fjellet Snøhetta er veldig populært men også et viktig beiteområde for villreinen, spesielt vinterstid. Vi stenger viewpoint SNØHETTA om høsten når snøen legger seg av hensyn til villreinen og moskus.

Vi åpner igjen rundt 10. juni 2024!

Besøkssenter villrein er en del av Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn.

Visste du at det finnes flere andre besøkssenter for andre tema som nasjonalpark, våtmark, rovdyr, verdensarv, Oslofjorden og skog?

Dette må en reinsjeger ha kontroll på

diverse

Dette må en reinsjeger ha kontroll på

Publisert: 15.8.2023 // Tekst og foto: Karina Gjerde

20. august starter årets høydepunkt for mange, nemlig reinsjakta! Er du en av de heldige som skal ut i år er det en del ting du må ha i orden før du reiser på jakt og etter du har felt dyr. Anne Eline Streitlien, fjelloppsyn i Sollia fjellstyre, guider deg gjennom flere av disse i videoen under.

Hvorfor jakter vi på rein?

Mennesker har jaktet villrein i flere titusener av år. Reinen har vært viktig som matressurs og for bosettingen i Norge. I tidligere tider ble villreinen skutt med pil og bue og fanget i fangstgraver og massefangstanlegg. I dag viderefører vi høstingen av villreinen gjennom aktiv jaktutøvelse. Jakta er hovedårsaken til dødelighet hos villrein i Norge. Dette regulerer bestanden i det enkelte villreinområde, slik at den ikke blir høyere enn det beiteressursene tillater over tid.