Karina Gjerde | Villrein

Invitasjon til høstmøte på Hardangervidda

Foto: Kjell Bitustøyl

Hardangervidda villreinutval vil med dette invitere til villreinmøte for Hardangervidda villreinområde på Dr. Holms Hotell på Geilo 17. – 18. november.

Publisert: 30.10.2023

Høstmøtet er åpent for alle interesserte. Formålet er informasjon og dialog mellom rettighetshavere, fjellstyrer, forvaltning og forskning, samt andre med interesse for villrein.

Tema på møtet blir oppsummering av årets villreinjakt, tiltak for å bedre forholdene for villreinen og skrantesyke – jf. program. under

Pris:

Enkeltrom fredag til lørdag inkl. middag fredag og frokost, lunsj, møte lørdag – kr. 2.695,-
Dobbeltrom per person – kr. 2.395,-
Dagpakke møte lørdag inkl. lunsj – kr 695,- (gjelder de som ikke overnatter).

Påmelding til Hardangervidda villreinutval innen 6. november

Tlf. 906 51 504 // e-post: sel@noreuvdal.no

Program

18. november på Holms Hotell på Geilo

10.00 – 10.05: Velkommen.

10.05 – 10.25: Fellingsresultat og oppsummering av jakta. Villreinutvalet v/ Svein Erik Lund

10.25 – 11.00: Resultater fra kalve- og strukturtelling 2023. Planlagt GPS-merking, organisering tellinger, ansvar ulike prosjekter mm. NINA v/ Olav Strand

11.00 – 11.30: Oppsynet rapporterer fra jakta. Statens naturoppsyn v/ Sveinung H. Olsnes

11.30 – 11.50: Kaffepause

11.50 – 12.30: «Rettferdig og bærekraftig forvaltning av reinens landskap.» NIVA v/ Frode Sundnes.

12.30 – 13.30: Lunsj

13.30 – 14.00: Kartlegging av motorferdsel Hardangervidda. NVS v/ Lena Romtveit.

14.00 – 14.30: Tiltaksplan villrein HV – presentasjon av forslag. Statsforvalteren i Oslo og Viken v/ Olav T. Haaverstad

14.30 – 15.00: Stammestørrelse og arealbruk villrein. NMBU v/ Reidar Borgstrøm.

15.00 – 15.30: Pause

15.30 – 16.00: «Å leve med skrantesyke?», NIBIO v/ Bjørn Egil Flø.

16.00 – 16.15: «Redd villreinen» – presentasjon av stiftelsen v/ Sverre Skogen og Jan Henning L’Abée-Lund

16.15 – 16.30: Pause

16.30 – 16.50: Status skrantesyke, forekomst og risikovurdering mm. Mattilsynet.

16.50 – 17.30: «Videre håndtering av skrantesyke mm». Klima- og Miljødepartementet.

Villreinen har kryssa viktig barriere i Rondane

diverse

Villreinen har kryssa viktig barriere i Rondane

Er det noe vits i å prøve å bedre forholdene for villreinen? I arbeidet med tiltaksplaner for villrein kommer mange forslag til hva man kan gjøre. For Rondane sin del har det vært stilt spørsmålstegn ved om det er mulig å gjenopprette villreintrekket mellom Mysusæter og Rondvassbu. Kryssing av en flokk tidlig i oktober viser at dette er mulig.

Foto: Olav Strand

Publisert: 30.10.2023 // Tekst: Are Endal Rognes og Karina Gjerde

Veien mellom parkeringsplassen på Spranget og DNT-hytta Rondvassbu i Sel kommune er en av de største barrierene for villreinen i Rondane, med 35 000 passeringer av folk bare i løpet av sommeren. Det er kun registrert kryssing over veien her et fåtall ganger de siste 20 årene. I jakta i 2021 dro en liten flokk på rundt 50 dyr over veien, trolig på grunn av værforholdene. Tidlig i oktober i år skjedde det igjen. Etter reinsjakta og den mest intensive turistsesongen i fjellet, og med snøbyger og hard vind var fjellet tilnærmet folketomt, og med en vindretning som dro reinen nordover krysset en flokk på rundt 120 dyr veien. Disse to krysningene er de første registrerte større flokkene som har krysset siden 2010. Dette viser at det er håp for villreinen i Rondane og andre områder, og dersom den får ro vil den kunne ta i bruk områder igjen.

Truet rein i Norges første nasjonalpark

Deler av Rondane villreinområde ble i 1962 vernet som Norges første nasjonalpark. Villreinen var da en av de viktigste grunnene til å opprette nasjonalparken. I dag er derimot Rondane et av områdene der villreinen sliter mest. Området er populært for turister og spesielt 2000-meters toppene i Rondanemassivet drar mye folk inn i villreinens leveområder. Overvåkning av villreinstammen, kombinert med data fra GPS-sendere, bekrefter at villreinen i Rondane nå er delt inn i tre-fire mer eller mindre isolerte bestander, og at de mest verdifulle villreinområdene i Sel kommune ikke brukes mer. Men trenger det å være slik?

Studier som Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har gjennomført har vist at turstier med mye ferdsel er totale barrierer for villreinen i Rondane.

Den tør rett og slett ikke å krysse. Dette gjør at dyrenes leveområder blir mindre og for villreinen nord i Rondane betyr det at den ikke kan vandre mellom de nordlige og de sørlige delene av leveområdet sitt. Bestanden nord i Rondane lever i området fra fv. 27 over Venabygdsfjellet i sør, til E6 over Dovrefjell i nord. Videre er denne bestanden igjen delt i to mindre delbestander, i Vulufjell og nord for elva Ula. De to delbestandene kunne igjen bli en felles bestand slik de var fram til begynnelsen av 2000-tallet. Forutsetningen for dette er at reinen fritt kan trekke over veien mellom Spranget og Rondvassbu, forbi Peer-Gynt hytta og stinettet rundt, gjennom områdene rundt Smuksjøseter og gjennom Høvringen i Sel. Målet er at dyrene skal kunne bevege seg fritt innad i sitt leveområde og bruke større deler enn de gjør i dag.

Høstens kryssing viser at det nytter å gjøre tiltak for villreinen. Hvis forholdene ligger til rette for det så vil de kunne ta opp igjen bruken av trekkpassasjer og områder. Nå var det vær og vind som gjorde det mulig denne gangen. Hvis vi er villige til å begrense vår ferdsel i området og gi reinen plass i tida fremover kan reinen igjen ta området i bruk.

Rondane var et av seks nasjonale villreinområder som fikk rødt lys etter kvalitetsnormen for villrein.

Kart: Norsk Institutt for naturforskning.

Sau og villrein i sørnorske fjell

diverse

Sau og villrein i sørnorske fjell

15. november kan du digitalt bli med på seminar om sau og villrein i sørnorske fjell. Seminaret arrangeres av NMBU-MINA, Norsk Sau & Geit, Norges Naturvernforbund og Tankesmia PAN.

Publisert: 15.10.2023 // Oppdatert: 15.11.2023 kl. 13:17 // Tekst: Tor Punsvik og Karina Gjerde // Foto: Anders Mossing

Oppdatering: Pga tekniske utfordringer blir det ingen streaming – men hele seminaret legges ut i etterkant.

Tankesmia Pan har som et av sine formål å skape kunnskapsbaserte konstruktive dialoger mellom aktører på den grønne arena der denne er mangelfull. Saueholdet og villreinforvalterne er aktører er eksempler på slike, og både Norsk Sau & Geit og Norges naturvernforbund sa seg positive til å være med på et felles kunnskapsseminar om sau og villrein i sørnorske fjell sammen med Pan. Når Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU også sluttet seg til som medansvarlig var den faglige integriteten ytterligere forsterket. Målet med kunnskapsseminaret er å samle våre fremste fagfolk til både å løfte opp aktuell kunnskap om forholdet sau og villrein, og ikke minst påpeke hva trenger mer viten om. Dernest satser vi på at forskningen, forvaltningen, næringen og naturvernet følger opp basert på en mer felles virkelighet enn vi opplever i dag.

Seminaret på holdes på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. De som får tilbud om å delta fysisk får egen invitasjon, men alle skal interesserte skal kunne følge det via streaming på nettet. Det tas også sikte på at det i ettertid blir liggende tilgjengelig på nettet.

Sett av 15. november i kalenderen!

Sau og villrein har delt de sørnorske fjell lenge, med glisne bestander i noen og svært tette i andre fjell. Det står nå dårlig til med mange av våre villreinstammer kan klassifiseringen etter kvalitetsnormen fortelle oss. Sauenæringen har som viktig næring en lang tradisjon i å bruke utmarksbeite i disse fjellene.

Med økende fokus på villreinens pressende situasjon og helseutfordringer, er det naturlig at disse temaer, og møtet med sauenæringen i den sammenheng, vil stå sentralt. De samarbeidende parter håper her å skape en møteplattform som i neste omgang gir rom for sammen å finne løsninger som minimerer konflikt, øker forståelse og fremmer konstruktive løsninger.

Under finner du program for seminaret og lenke til streaming blir oppdatert så fort den er klar.

Koordinator for seminaret er styremedlem i Tankesmia Pan, Tor Punsvik, som kan kontaktes på torpunsvik@gmail.com & mobil 90 61 94 71 dersom du har spørsmål.

Opptak av seminaret finner du her

Program for kunnskapsseminar om forholdet sau og villrein i sørnorske fjell.

Onsdag 15. november på NMBU, Ås.

Tidsrom kl.	Tema	Innleder
Temabolk	Velkomst, innledning og opplegg
10.20-10.30	Hvorfor trenger vi dette seminaret?	Tor Punsvik, styremedlem Pan
10.30-10.50	NSG og NNS sine motivasjoner for å samarbeide om seminaret	Per Fossheim og Truls Gulowsen
10.50-11.00	Oppklarende spørsmål – ikke debatt	Ordstyrer Tor Punsvik
Temabolk	Sauen og reinens beitebruk
11.00-11.45	Sau på fjellbeite – arealbruk og ressursgrunnlag	Michael Angeloff og Yngve Rekdal
12.00-13.00	LUNSJ
13.00-13.20	Reinens beitebehov gjennom året. Kunnskapsmangler?	Leif Egil Loe
13.20-13.40	Hvordan påvirkes sørnorsk fjellvegetasjon av drøvtyggerne?	Gunnar Austrheim
13.40 -14.00	Konkurranse om beite og arealer mellom sau og rein? Hva vet vi, og hva vet vi ikke?	Øystein Holand
14.00-14.30	Drøfting om kunnskapsbehov	Alle
Temabolk	Dyrehelse og viktig smittefare
14.30-14.50	Saltslikkesteinenes betydning i smittespredning	Bjørnar Ytrehus
14.50-15.10	Artsbarrierer og potensiale for overføring av prionsykdommer mellom arter	Cecilie Ersdal
15.10-15.30	Saltstein og potensielle smittefarer mellom sau og villrein	Kjersti Selstad Utaaker
15.30-15.50	Jordforsking i saltsteinprosjektet	Line Tau Strand
15.50-16.10	Drøfting av kunnskapsbehov	Alle
16.10-16.30	Beinstrekk & frukt/kaffe m.m.
Temabolk	Sosiologien
16.30-16.50	Villreinfolk og sauefolk, kor like og ulike?	Bjørn Egil Flø
16.50-17.10	Felles utfordringer og samarbeid – arealnedbygging og ferdsel	Kristin Mathiesen
17.10-17.30	Drøfting av kunnskapsbehov	Alle
Temabolk	Nedslag og oppsummering
17.30-17.40	Viktige poeng for NSG	Ketil Trongmo
17.40-17.50	Viktige poeng for NNV	Truls Gulowsen
17.50-18.00	Sluttord fra møteleder/ Pan	Tor Punsvik

Besøkssenter villrein og viewpoint SNØHETTA er stengt for vinteren!

diverse

Besøkssenter villrein og viewpoint SNØHETTA er stengt for i år!

Vi stenger Besøkssenter villrein og viewpoint SNØHETTA fordi området er viktige beiteområder for villrein og moskus om vinteren. Vi takker alle besøkende for at dere har kommet innom oss og gleder oss til å ta i mot dere igjen neste år!

Publisert: 15.10.2023 // Tekst og foto: Karina Gjerde

Hvorfor stenger vi om vinteren?

Fjellene rundt viewpoint SNØHETTA er viktige vinterbeiter for villrein og moskus. Det er viktig at dyrene får fred og ro til å beite og hvile uten forstyrrelser. Forstyrrelser fra mennesker fører til at dyrene må bruke unødvendig energi på å flykte fra oss. Dette er grunnen til at viewpoint SNØHETTA stenger fra rundt midten av oktober til begynnelsen av juni. Overgangen mellom høst og vinter på Dovrefjell er vanskelig å forutsi så noen sesonger kommer første snøfall allerede i september

Hva er Besøkssenter villrein og hvorfor har vi bygd viewpoint SNØHETTA?

Målet med Besøkssenter villrein og viewpoint SNØHETTA er å bidra til å bevare villreinen vår og fjella de lever i. Besøkssenter villrein består av en utstilling plassert like ved Hjerkinn stasjon og viewpoint SNØHETTA som ligger 1,5 km nordvest for besøkssenteret i luftlinje.

Hos oss kan du bli kjent med dyret som var livsviktig for våre forfedre i mange tusen år. Her kan du studere både en utstoppa rein og et ekte skjelett, begge av dyr som har streifet i fjellene like ved. I tillegg til å bli kjent med selve dyret får du et innblikk i villreinens historie og hva slags utfordringer den møter på i dag. I uteområdet har vi ulike rekonstruerte fangstinnretninger, som gir deg mulighet til å forestille deg hvordan fangst foregikk lenge før vi hadde kuler og krutt. Og lurer du på hva slags fasiliteter de som måtte ferdes over Dovrefjell til fots eller på hest hadde? Ta en titt innom sælehuset som er en kopi av husene som ble bygd for å gi ly til reisende.

Vi bygget viewpoint SNØHETTA som et ledd i å styre ferdsel, samt få et attraktivt sted å formidle den unike historien til villreinen. Dovrefjell er et veldig populært område for både nordmenn og turister fra hele verden. Området rundt fjellet Snøhetta er veldig populært men også et viktig beiteområde for villreinen, spesielt vinterstid. Vi stenger viewpoint SNØHETTA om høsten når snøen legger seg av hensyn til villreinen og moskus.

Vi åpner igjen rundt 10. juni 2024!

Besøkssenter villrein er en del av Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn.

Visste du at det finnes flere andre besøkssenter for andre tema som nasjonalpark, våtmark, rovdyr, verdensarv, Oslofjorden og skog?

Dette må en reinsjeger ha kontroll på

diverse

Dette må en reinsjeger ha kontroll på

Publisert: 15.8.2023 // Tekst og foto: Karina Gjerde

20. august starter årets høydepunkt for mange, nemlig reinsjakta! Er du en av de heldige som skal ut i år er det en del ting du må ha i orden før du reiser på jakt og etter du har felt dyr. Anne Eline Streitlien, fjelloppsyn i Sollia fjellstyre, guider deg gjennom flere av disse i videoen under.

Hvorfor jakter vi på rein?

Mennesker har jaktet villrein i flere titusener av år. Reinen har vært viktig som matressurs og for bosettingen i Norge. I tidligere tider ble villreinen skutt med pil og bue og fanget i fangstgraver og massefangstanlegg. I dag viderefører vi høstingen av villreinen gjennom aktiv jaktutøvelse. Jakta er hovedårsaken til dødelighet hos villrein i Norge. Dette regulerer bestanden i det enkelte villreinområde, slik at den ikke blir høyere enn det beiteressursene tillater over tid.

Les mer om jakt her og se nyttig informasjon for deg som skal ut på reinsjakt

En av utfordringene for villreinen øst i Snøhetta

diverse

En av utfordringene for villreinen øst i Snøhetta

Publisert: 11.8.2023 // Tekst og foto: Karina Gjerde

Inne i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark finner vi Stroplsjødalen. Et område med mye trafikk av både turister som ønsker å se moskusen på Dovrefjell og folk som går turer fra hytte til hytte. Denne dalen er også et viktig område for villreinen i Snøhetta som må krysse over her når de skal fra sommerbeiter i Oppdal og Sunndalsfjella over til sensommer- og høstbeiter i Dovre og Lesja. Villrein skyr lukten av mennesker og vil kvie seg for å krysse områder med mye menneskelig ferdsel.

Se Espen Rusten i Statens naturoppsyn (SNO) forklare hva som skjer i Stroplsjødalen:

Årets kalvetellinger er unnagjort

diverse

Årets kalvetellinger er unnagjort

I juni og juli har Norsk villreinsenter sammen med lokale kjentfolk vært ute i helikopter for å fotografere fostringsflokker for å finne ut hvor mange kalver simlene har fått i år. Dette gir viktig kunnskap om utviklingen i bestandene. Det ble funnet bra med dyr i de aller fleste områder og i disse dager jobbes det med å telle opp bildene.

Publisert: 21.7.2023 // Tekst: Karina Gjerde og Roy Andersen // Foto: Roy Andersen

Kalvetellinger har vært gjennomført i Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke siden 1980-tallet, og fra 1990-tallet som en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjortevilt. Noen områder har også gjennomført regelmessige kalvetellinger i egen regi i samme periode. Gjennomføringen av alle kalvetellinger har siden 2021 inngått som en del av kvalitetsnormen for villrein. Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som er ansvarlig for tellingene, men i år har Norsk villreinsenter hatt hovedansvaret for gjennomføringene. Kalvetellinger gir forvaltningen og forskningen viktig kunnskap om utviklingen i bestandene.

Å ha med seg lokalkjente, hovedsakelig fra villreinutvalgene, er en viktig faktor for å lykkes i tellingene. Lokale kjenner best til hvor en oftest finner reinen gjennom året. Det er likevel ingen garanti for å lykkes. Som kjent vet ingen hvor haren hopper, og det samme kan sies om villrein. Det er ikke bestandig dyrene står der man forventer. De har en spesialtilpasset kamuflasje til fjellet, og synes best når de står på snøfonner. Hvor lette dyrene er å se under tellingene påvirkes av lys- og solforhold, terrenget, hvor lys eller mørk reinen er i pelsen, størrelsen på flokkene og området det må letes i. Selv om det benyttes helikopter i tellingene er det ikke gitt at man finner villrein i det hele tatt eller det en ønsker å finne av dyr i alle områder. Men med ferske observasjoner av flokker i områdene vil vi vurdere et nytt forsøk i disse områdene samtidig som det budsjettmessig er noen begrensninger.

Resultatene formidles lokalt fortløpende og de samme tallene registreres i Hjorteviltregisteret.

Flere måter å telle villrein på:

Kalvetellinger foregår sommerstid og brukes som grunnlag for å anslå tilvekst. Fra kalvetellinger regner vi ut kalv per 100 simle og ungdyr, noe som gir oss kunnskap om andelen kalv som rekrutteres til bestandene. Antall kalver per 100 simler og ungdyr kan påvirkes av både ressursbegrensning, predasjon og sykdom. Avvik fra forventet kalveproduksjon vil belyse tap på grunn av andre forhold enn ressursbegrensning. Kalvetellinger gjennomføres normalt ved hjelp av bilder tatt fra fly eller helikopter om sommeren.

Strukturtellinger gjennomføres på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning. Gjennomføres fra bakken.

Minimumstellinger utføres på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.

Videoklipp fra kalvetelling på Hardangervidda i 2018

Video: Olav Strand, NINA

Flere måter å telle villrein på:

Strukturtellinger gjennomføres på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning. Gjennomføres fra bakken.

Minimumstellinger utføres på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.

Grimsdalsvegen nattestenges av hensyn til villrein

diverse

Grimsdalsvegen nattestenges av hensyn til villrein

I et forsøk på å få reinen til å krysse vegen, vedtar Statsforvalteren umiddelbar nattestenging av Grimsdalsvegen mellom Vegaskillet og Pondarvangen for motorkjøretøy inkludert elsykkel i perioden onsdag 19. juli kl. 21.00 til onsdag 26. juli 2023 kl. 07.00. Stengingen inkluderer parkering og camping langs veien.

Kart: Statsforvalteren i Innlandet

Publisert: 18.7.2023 // Tekst: Karina Gjerde

I begynnelsen av juli skrev vi en sak om situasjonen for reinen nord i Rondane. De har ikke klart å krysse sørover til sommerbeitene sine etter at Grimsdalsvegen åpnet for trafikk i juni.

Les saken her

Nå har Statsforvalteren i Innlandet vedtatt å stenge Grimsdalsvegen nattestid i ei uke med håp om at villreinen skal krysse veien. Statsforvalteren i Innlandet skriver på sine sider at de har som mange andre sett med økende bekymring på situasjonen for fostringsflokkene (simler og kalver) av villrein som nå ser ut til å bli stående nord for Grimsdalsvegen, uten å greie å trekke sørover over veien. Villrein er avhengig av store leveområder.

På et hastemøte 17. juli der Dovre kommune, Dovre Fjellstyre, Gimsdalsvegen, Villreinutvalget Rondane nord, SNO, Mattilsynet, Norsk villreinsenter og Statsforvalteren var til stede, var det stor enighet om å forsøke dette tiltaket. “Dyra har det ikke bra slik situasjonen er nå, og vi må gjøre hva vi kan for at reinen skal komme seg til nye beiter og unngå sykdom. Vi trenger derfor hjelp fra alle som har planer om å oppholde seg i dette område fra 19. juli til 26. juli om å respektere kjøre- og campingforbudet i dette området.” skriver Statsforvalteren.

Les mer om vedtaket på Statsforvalterens nettsider her

Rødere enn rødt lys for villreinen i Rondane?

diverse

Rødere enn rødt lys for villreinen i Rondane?

Akkurat nå prøver reinen i Rondane å krysse Grimsdalsevegen. Om reinen ikke lykkes risikerer vi en ytterligere oppdeling av et allerede tredelt villreinområde med dårlig kvalitet.

Foto: Dombås Fjellskole

Publisert: 4.7.2023 // Oppdatert: 4.7.2023 kl. 14:15 // Tekst: Karina Gjerde, Are Endal Rognes og Roy Andersen.

Ett villreinområde i tre deler

I forvaltninga snakker vi om Rondane villreinområde, som strekker seg fra Hamar i sør til E6 over Dovrefjell i nord. I realiteten er dette området delt i tre. Reinen klarer ikke lengre å krysse over Venabygdsfjellet og i området rundt Spranget. Det som nå utspiller seg i Grimsdalen kan potensielt sørge for at Rondane som villreinområde blir oppdelt i fire.

Reinen er et nomadisk dyr, avhengig av å trekke mellom store områder for å utnytte det skrinne fjellet på best vis. Noen områder gir god ly og skjul under kalving, andre har bedre mat sommerstid, mens andre har de tykkeste lavmattene og minst mulig snø vinterstid. Når reinen ikke får gjennomført disse trekkene mellom områdene blir det vanskelig å være rein.

Økt ferdsel langs Grimsdalsvegen og GPS-posisjoner på villrein

I 2009 startet et GPS-merkeprosjekt på rein i Rondane. Via dette prosjektet har vi kunne følge nøyaktig med på hvor dyrene befinner seg gjennom året. Gjennom dette har vi de siste årene sett at reinen forsøker å krysse Grimsdalsvegen etter at veien har åpnet, men blir skremt nordover igjen. På bildene under sees GPS-punkter for villreinen i mai sammenlignet med juni. I mai, før veien åpner, krysser reinen over flere ganger, mens i juni måned, hvor veien er åpnet er det ingen av de merkede dyrene som har klart å krysse veien, på tross av flere forsøk.

Sommeren 2022 gjennomførte NINA spørreundersøkelser, tellinger og obersvasjoner i Grimsdalen. De konkluderer med en økning av motorisert trafikk i tillegg til økt bruk av sykkel, både vanlig og elektrisk. Det er hovedsaklig ferdsel på selve vegen de trekker frem som hinder for reinen i området i tillegg til merkede stier opp fra Grimsdalshytta, spesielt stien mot Hjerkinn som begrenser reinens trekk østover mot Folldal.

Hver prikk tilsvarer en posisjon fra en villrein. Strekene imellom prikkene tilsvarer hvordan villreinen har bevegd seg. I posisjonene fra mai ser vi at reinen krysset Grimsdalsvegen som ligger som en grå strek gjennom kartet. I posisjonene fra juni er det ingen rein som har kysset veien. Trykk på kartene for å forstørre visningen.

Alvorlige utbrudd av fotråte på reinen nord i Rondane.

De site årene har man sett flere og alvorlige utbrudd av fotråte. Det har vært fotråte hos villrein i Rondane Nord siden sykdommen først ble påvist i 2007. Fuktige vær- og beiteforhold ser ut til å øke forekomsten av fotråte og det at reinen lever i flokk skaper gode muligheter for smitte mellom dyr. Mange tror at opphopning av dyr i for små områder på grunn av at de ikke klarer å gjennomføre trekkene sine vil føre til større eller flere utbrudd av fotråte i bestanden. Fotråte har vært en kjent sykdom på tamrein i mange år, men det er første de siste årene man har sett større utbrudd av dette på villrein. I 2019 var det et stort og alvorlig utbrudd av fotråte i Rondane, Reinheimen-Breheimen og Hardangervidda, hvor man så svært store kalvetap på 40%.

Hva er fotråte?

Fotråte hos rein skyldes infeksjon med bakterien Fusobacterium necrophorum. Bakterien kommer inn via rifter og sår i huden, og det oppstår en vedvarende, smertefull betennelse i fotens bløtvev

Se videoen nederst på siden som viser rein med fotråte og hvordan sykdommen fungerer.

Rødere enn rødt lys?

Rondane villreinområde fikk dårlig kvalitet og rødt lys etter kvalitetsnormen for villrein som kom i fjor. Arbeidet med å komme opp med gode tiltak som kan bedre situasjonen er allerede i gang, gjennom arbeidet med tiltaksplaner.

Men tar det for lang tid?

I verste fall kan vi oppleve at området som allerede er delt i tre deles opp i fire under tiden vi bruker på å komme opp med tiltak.

Hva er rødere enn rødt lys?

Les mer

Zouhar, Y., Gundersen, V. & T. Holter. 2023. Ferdsel i Grimsdalen sommaren 2022. Spørjeundersøking, teljingar og observasjonar NINA Rapport 2244. Norsk institutt for naturforskning

Malin Rokseth Reiten og Olav Strand. Fotråte – en vedvarende utfordring for villreinen.

Kvalitetsnorm for villrein

Veterinærinstituttet: Fotråte hos villrein.

Se bildene fra Hjerkinndagen

diverse

Se bildene fra Hjerkinndagen

Godt over 250 personer fra bygdene rundt Hjerkinn tok turen til fjells da Hjerkinndagen gikk av stabelen på lørdag.

Publisert: 2.7.2023 // Tekst og foto: Karina Gjerde

Både små og store synes det var svært stas å hilse på reinsdyrene Iver og Nils som Vågå tamreinlag hadde med seg. De er i ferd med å gro ut nye gevir så alle fikk kjenne hvordan gevirene er dekt av myk bast i mens de vokser ut. Reinsdyra stilte villig opp for bildetaking.

Mange fikk ri på islandshestene til Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning, og det var store smil å se fra hesteryggen.

Hjerkinn fuglehundklubb har lange tradisjoner i området og stilte med både luftgeværskyting og fuglehunder som apportere ivrig foran publikum.

Kong Eystein var også til stede og mange tok turen inn i Sælehuset for å grille marshmallows på bålet.

Mange hadde også god kontroll på hvilke dyr som hørte hjemme i hvilken nasjonalpark og plasserte moskuser, reinsdyr, jerver og fjellrever i kartene som nasjonalparkforvalterne i Dovrefjell-Sunndalsfjella, Dovre og Rondane hadde med seg.

Oppdal og Dovre historielag stilte med mange historiske gjenstander hvor deltakerne måtte gjette hva de ble brukt til. I fotoutstillinga til Dovre fotoklubb var det stemming over beste bilde og mange som dro hjem inspirerte til å starte å ta egne bilder. Dovre og Lesja Aktiv hadde med seg bæsj fra ulike dyr og mange av barna visste godt hvem disse dyrene var.

120 barn fikk utdelt Hjerkinnpasset og deltok på minst 8 av de 10 aktivitetene som sto på agendaen.

Dagen ble avsluttet med trekning av flotte premier blant alle som hadde registrert seg på Hjerkinndagen, 250 personer totalt. Flere kunne gå ekstra fornøyde hjem med hotellovernatting eller middag fra Frichs, gaveposer og andre fine premier.

Flere av deltakerne på Herkinndagen kunne fortelle om en strålende dag på fjellet med barn som hadde opplevd mye nytt og spennende. – Vi kommer også neste år!

Takk til alle som møtte opp og takk til alle som var med å arrangerte en særdeles vellykket Hjerkinndag!