Norsk villreinsenter og Miljødirektoratet inviterer til konferanse med tema “Verdiskaping knyttet til villreinfjellet”. Foto: Ingrid Nerhoel
(Artikkelen er revidert 23. august 2017)
Stiftelsen Norsk villreinsenter og Miljødirektoratet inviterer til konferanse 18. og 19. september 2017. Det er fortsatt noen ledige plasser.
Hovedtema for konferansen er «Verdiskaping knyttet til villreinfjellet». Konferansen vil markere Norsk villreinsenters 10-årsjubileum, oppstart av verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper” og den formelle åpningen av to europeiske villreinregioner.
Påmeldingsfristen gikk ut 15.august 2017, og arrangementet er nå fulltegnet. Vi ønsker alle påmeldte velkommen til en spennende konferanse på Hjerkinn og Oppdal!
Spørsmål kan sendes til post.nord@villrein.no eller til Ingrid Nerhoel pr tlf.: 993 82 736.
Connie Malen Moen driv naturrettleiing ved viewpoint SNØHETTA i sommar. Foto: Kjell Bitustøyl
Connie Malen Moen er i sommar naturrettleiar ved viewpoint SNØHETTA på Dovrefjell. Kvar dag gjeng ho til “kontoret” på Tverrfjellet 1220 moh for å fortelje om naturen i området og vera naturguide for alle dei tilreisande som tek den 1,5 km lange turen etter den tilrettelagte stien frå parkeringsplassen. Dette skal ho fortsetje med til 1. oktober.
Allsidig bakgrunn Connie Malen Moen kjem frå Alta og har vakse opp med natur og fjell. Ho er i sommar engasjert av Norsk villreinsenter på Hjerkinn for å drive med naturrettleiing ved viewpoint SNØHETTA. Bakgrunnen hennar er blant ann at ho i mange sesongar har hatt liknande jobbar, ho har blant annan arbeidd eit heilt år ved Tromsø Museum, vore knytta til “Polarstjerna”, ei selfangstskute i Tromsø, arbeidd eit halvt år i Alaska og vore tilsett ved Klimaparken ved Juvasshytta i Jotunheimen. Ho har òg vore guide i heimbygda Alta på Hjemmeluft/Jiepaluokta, som er Nord-Europas største samling av helleristningar, laga av jeger- og fangstfolk og innskrive på UNESCO’s Verdensarvliste. Ho har òg arbeidd med samisk kultur og tradisjon.
Connie er òg utdanna psykolog og har praktisert innafor dette yrket. Ho seier at denne utdanninga er absolutt noko ho får bruk for i guidinga og formidlinga på viewpoint SNØHETTA. Det kan til dømes vera det å snakke med folk som kjem til utsiktspunktet i korte skjørt og høghæla sko! «Og det kan handle om både fysisk og psykisk helse inn i ein slik samanheng», fortel Connie.
Mange besøkande Arbeidsoppgåvene hennar er å rettleie om natur, plante og dyreliv, og forvalting avnatur. Villreinen og moskusen står sjølvsagt sentralt i formidlinga. Ho har storslått “kontorutsikt” mot Snøhetta-området og vide omkring og er her 5 dagar i veka, uansett vêr. Så langt i sommar har det ikkje vore ein einaste dag anna det har vore folk som har teke turen opp hit. I fjor kom det 27 000 besøkjande hit, i år reknar ein kanskje med 30 000.
Villrein og moskus Connie har med seg diverse “effektar” som ho brukar i formidlinga; ulike gevir av reinsdyr, horn av moskus, reinskinn og moskusskinn, og klauver av ulike hjortedyr. Alt dette får folk kjenne på og koma nært inntil, og slik lære om skilnaden på dei ulike dyra, og til dømes lære forskjellen på horn og gevir. Connie har òg eit teleskop på stativ der publikum kan få sjå dyra. Ofte er det moskus som er i kikkerten, men av og til kan det vera ein reinsflokk som trekkjer inn på ei snøfonn i fjella omkring.
Litt av “effektane” Connie har med seg i naturrettleiinga: klauver av ulike hjortedyr, horn av moskus, reinsdyrgevir, reinskinn og moskusskinn. Foto: Kjell Bitustøyl
Skape engasjement Connie er oppteken av å setje naturrettleiinga inn i ein større samanheng der forvalting av naturressurssar og naturverdiar er viktig. «Å knyte kulturarven til dette er også ein del av dette», fortel Connie, som meiner at det handlar ikkje berre om å informere, men òg om å få folk til å bli glade i naturen. Då vil dei òg bli engasjerte i, og opptekne av å ta vare på naturen.
Menneskeleg ressurs den viktigaste Raymond Sørensen, nytilsett leiar ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn, legg vekt på dei menneskelege ressursane i formidlinga ved Norsk villreinsenter. Og i så måte er naturrettleiinga ved viewpoint SNØHETTA svært viktig. Etter fleire år med slik sesongprega formidling konkluderer han med at dette har vore svært vellykka. Bygget viewpoint SNØHETTA er ein attraksjon i seg sjølv og folk kjem òg for å sjå det spektakulære bygget. «For Norsk villreinsenter er det difor svært viktig å vera til stades her med god formidling om villreinen og naturen elles i området», seier han. Han meiner det er fornuftig bruk av ressursar å få til ei slik levande formidling, ein når lengre ut med dette enn berre plakatar og liknande type informasjon. «Når det gjeld sjølve fangstminneparken ved villreinsenteret, hender det at naturrettleiaren òg opererer her, men dette er eit anna produkt, og det viktigaste er å vera der folk er», seier Raymond Sørensen.
Ei skoleklasse går i følge med naturveiler opp til viewpoint SNØHETTA. Foto: Erik Ydse, SNO.
Stiftelsen Norsk villreinsenter og Miljødirektoratet har gleden av å invitere til konferanse 18. og 19. september 2017. Hovedtema for konferansen er «Verdiskapning knyttet til villreinfjellet».
Konferansen vil markere Norsk villreinsenters 10-årsjubileum og den formelle åpningen av to europeiske villreinregioner. Konferansen vil finne sted på viewpoint SNØHETTA på Hjerkinn og i Oppdal.
Invitasjon med program og informasjon finner du her.
Program (revidert pr. 16/8-2017)
Mandag 18.september
Sted: Norsk villreinsenter Nord og viewpoint SNØHETTA, Hjerkinn
13:00 – 14:00: Lunsj ved Norsk villreinsenter Nord (stående buffet)
14:00: Buss til parkeringsplassen, fottur opp til viewpoint SNØHETTA
15:00 – 17:00: Program på viewpoint SNØHETTA. Norges kanskje vakreste møtelokale – garantert powerpointfri sone. Møteleder/vertskap: Karl Baadsvik, styreleder Norsk villreinsenter
viewpoint SNØHETTA. Foto: Ketil Jacobsen
Åpning og velkommen v/direktør Ellen Hambro, Miljødirektoratet
Kunstnerisk innslag
Naturrestaurering v/Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning
To historier om Dovrefjell v/Frode Flemsæter, Norsk senter for bygdeforskning
Bruk og vern på Dovrefjell – fra skytefelt til nasjonalpark v/Fylkesmann Sigurd Tremoen, Fylkesmannen i Oppland
Fra lokal ide til internasjonal suksess v/Jo Skorem, Norsk villreinsenter og Heidi Ydse, SNO
Snøhetta – arkitektur og landskap v/Snøhetta arkitekter
Åpning av to europeiske villreinregioner v/Statssekretær Lars Andreas Lunde, Klima – og miljødepartementet
Møteleder: Bengt Fasteraune, ordfører i Dovre kommune og styremedlem i Norsk villreinsenter
08:30: «Villreinfjellet som verdiskaper» – et nytt verdiskapingsprogram. v/Vemund Jaren, Miljødirektoratet
08:55: Norsk villreinsenter som attraksjon og motor i næringsutvikling. v/Torill Olsson, MIMIR
09:20: Villreinfangsten som verdensarv. v/Per Jordhøy, Norsk institutt for naturforskning
09:45 – 10:15: Pause
10:15: Bærekraftig reiseliv i villreinfjellet. v/Pål Medhus, reiselivssjef Geilo
10:40: Hjelp, byfolk inntar fjellet. v/Vegard Gundersen, Norsk institutt for naturforskning
11:05: Besøksstrategi – for å ta vare på både folk og villrein i Rondane. v/Raymond Sørensen, daglig leder Norsk villreinsenter Nord (tidligere nasjonalparkforvalter i Rondane)
12:55: DNTs virksomhet – aktuelle avbøtende tiltak knyttet til stier, turisthytter og ferdsel i villreinfjellet. v/Kjell Helle Olsen, Stavanger og Omegn Turistforening
13:20: Utfordringer med ferdsel på Hardangervidda. Endre Lægreid, leder av villreinnemnda for Hardangerviddaområdet
13:45: Horisont Snøhetta – “det hele fjellet”. Olav Strand, Norsk institutt for naturforskning / Norsk villreinsenter
14:10: Villreinfjella i 2030. v/Stein Lier-Hansen, Norsk Industri
14:35: Avslutning og hjemreise
Praktisk informasjon
Foto: Autokamera, NINA.
Reisealternativer:
Ankomst: Tog fra Oslo kl. 08:02, ankomst Hjerkinn kl. 12:25 Tog fra Trondheim kl. 08:12, ankomst Hjerkinn kl. 10:29
Avreise: Tog fra Oppdal kl. 15:05, ankomst Oslo kl. 20:04 Tog fra Oppdal kl. 17:06, ankomst Oslo kl. 22:04 Tog fra Oppdal kl. 19:05, ankomst Trondheim kl. 20:45
Det blir satt opp felles buss for transport fra Hjerkinn til Oppdal mandag ettermiddag.
Det er 1,5 km å gå fra parkeringsplassen opp til viewpoint Snøhetta. Ta gjerne med vindtett jakke og gode sko.
Priser:
Vi spanderer lunsj på dag 1.
Deltagelse begge dager: Middag, frokost, lunsj dag 2 og overnatting i enkeltrom: Kr. 1.500,- Middag, frokost, lunsj dag 2 og overnatting i dobbeltrom: Kr. 1.200,-
Deltagelse en av dagene: Dagpakke dag 1: Gratis Dagpakke dag 1, med festmiddag: Kr. 500,- Dagpakke dag 2, inkl. lunsj: Kr. 400,-
Påmeldingsinfo:
Påmeldingsfristen gikk ut 15.august 2017, men vi har fortsatt noen ledige plasser igjen. Vi ber derfor interesserte om å melde seg på så raskt som mulig. Her det «først til mølla»-prinsippet som gjelder.
De nye folderne er klare, med mye god informasjon til reinsjegerne. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Nå er årets informasjonsfoldere til villreinjegerne klare. Det er Miljødirektoratet, Statens Naturoppsyn og Norsk villreinsenter som står for produksjonen.
Nytt av året er at folderen kun tilgjengeliggjøres for nedlastning digitalt, og ikke på trykk som tidligere år. Noen villreinutvalg har ønsket å komme ut med spesifikk informasjon for sitt villreinområde. Dette gjelder Hardangervidda, Setesdal Austhei, Setesdal Ryfylke, Fjellheimen, Snøhetta og Knutshø. For alle andre områder er det utarbeidet en generell folder.
Folderne inneholder nyttig informasjon du som villreinjeger trenger, så som jaktutøvelse, forberedelser, relevante regler og kontaktinformasjon til oppsyn. Det skal spesielt nevnes god informasjon om prøveinnsamling i forbindelse med jakt, derav innsamling for å kartlegge forekomst og utbredelse av skrantesjuke. Til det siste skal også nevnes at Norsk villreinsenter har utarbeidet en egen underside på villrein.no med all relevant informasjon om prøveinnsamling for skrantesjuke i forbindelse med villreinjakt. Se www.villrein.no/cwd for mer informasjon.
Alle folderne kan lastes ned via villrein.no på de områdevise undersidene. Klikk her for å finne ditt område, eller last ned den generelle folderen her.
Tekst: Stein Tore Andersen, Norsk Skogmuseum, foto: Bård Løken, Anno museum
I år er det 55. gang De Nordiske jakt- og fiskedager går av stabelen. Vi gleder oss stort til årets arrangement og har et variert og omfangsrikt program på menyen, spekket med friske nye innslag og mange tradisjonelle populære aktiviteter. Vi fortsetter utviklingen av innlandsfisketorget og har en rekke spennende og interessante innslag ute på Prestøya spesielt på fredag oglørdag. Stikkord her er ferskvannsfisk og du kan oppleve alt fra fiske, bruk av fisk, næring, forskning, biologi, mat foredrag og aktiviteter for barn. Vi glede oss også til å få besøk av Skogens brannvoktere som vil lære barna opp til å bli brannvoktere. På fredag får vi besøk av skogbrannhelikopteret, som vil demonstrere slukking ute i Glomma! På fredag blir det en foredragsrekke om villsvin med synspunkt fra både norsk og svensk side. Dette er en art det knyttes stor interesse til. Foredrag om skrantesjuke og sanering av 2 000 villrein i Nordjella står også på programmet. I tillegg skal vi ha foredrag om storørret i Norge, om jaktopplevelse i inn – og utland, demonstrasjon av primus, kurs i røyking av fisk og vilt og innslag med polske lokkere. Barnas Jakt- og Fiskedager videreføres også i år, med en rekke spennende og lærerike innslag for små og litt større. Hesteridning, skyting, spikking, fisking, bueskyting, klatring, natursti, lær om ugler, speiderleir, kasseklatring og spor/sportegn er blant aktivitetene barna kan boltre seg med.
Barnas Jakt- og Fiskedager videreføres også i år, med en rekke spennende og lærerike innslag for små og litt større. Hesteridning, skyting, spikking, fisking, bueskyting, klatring, natursti, lær om ugler, speiderleir, kasseklatring og spor/sportegn er blant aktivitetene barna kan boltre seg med.
Vi gleder oss til å få besøk av de prisbelønnede tursøstrene Heidi og Stine Schultz Heireng, som skal ha foredrag om det rolige friluftslivet. Et friluftsliv som kan bedrives av alle, uavhengig av forutsetninger.
Forfatter og villmarkskokk Kirsten Winge kommer på jakt og fiskedagene. Få i Norge vet mer om naturens eget matkammer enn Kirsten Winge. Forfatteren og foredragsholderen fra Søre-Osen i Trysil har gitt ut til sammen 11 bøker om alt fra tilbereding av viltkjøtt til bær og vekster. I 2015 fikk hun Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris og er snart bokaktuell igjen med «Den store høsteboka». Kirsten vil holde foredrag om mat fra skogen på søndag.
På jakt- og fisketorget vil der også bli en rekke spennende og lærerike innslag. Sliping av kniv, tips om hund, helgrilling av rådyr, foredrag om feller, gevirmåling, aktiviteter for barn og skytesimulator for å nevne noe.
Som før er det massevis av spennende aktiviteter på Håndverkstorget, på Villmarksbutikkens aktivitetstorg, og på de ulike torgene og scenene. Gå ikke glipp av publikumsfavorittene motorsagshow, elgpartering, kurs i primusfyring, og røyking av fisk og vilt. Prestøya vil tradisjonen tro huse Elverumsutstillingen på lørdag 12. august. Vi håper på mellom 700 – 800 hunder. På søndag har vi som vanlig valpeshow med mange søte små krabater.
Vi ser frem til årets stort begivenhet her på Norsk Skogmuseum og gleder oss til dørene åpnes kl 10.00 på torsdag 10. august!
Storflokk med 2097 dyr fotografert under kalvetelling på Hardangervidda i forrige uke. Foto: Olav Strand
Som del av overvåkingsprogrammet for hjortevilt gjennomføres årlige kalvetellinger i en rekke av våre villreinområder. På Hardangervidda fikk feltmannskapet seg en overraskelse i forrige uke.
Gjennom sommeren gjennomføres kalvetellinger for å få tall på antall kalv som har blitt født og overlevd de første par månedene. En viktig forutsetning for at man skal få representative tall er at man finner et tilstrekkelig antall dyr. I forrige uke gjennomførte mannskap fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk villreinsenter og lokal villreinforvaltning kalvetelling på Hardangervidda. Fra helikopter ble flest mulig flokker fotografert. Det er en stor fordel om været er bra og temperaturen relativt høy. Høy temperatur fører normalt til at flokkene går tettere og dermed er lettere å fotografere.
Som kalvetellling anses årets telling å være vellykket. I løpet av en dag fant man drøyt 7000 dyr fordelt på 10 flokker. Det gjenstår noe arbeid før tallene er klare, men i løpet av arbeidet gjorde mannskapet en helt spesiell observasjon. Den største flokken som ble fotografert under årets telling var på 2097 dyr. Det er for så vidt en stor flokk, men det var ikke det som gjorde at feltmannskapet hevet øyenbrynene. Det var andelen bukk i flokken. Opptellingen på skjerm etter endt feltdag viste at flokken inneholdt hele 1239 voksen bukk.
Bildeutsnitt av storflokken viser tydelig den høye andelen voksen bukk. Foto: Olav Strand
«Jeg har aldri opplevd maken», sier forsker Olav Strand. «Og det tror jeg kanskje ingen andre har heller». Han forteller videre at en slik ansamling av hanndyr er unik. Normalt sett vil slike store flokker hovedsakelig være dominert av simler, kalver og ungdyr (såkalte «fostringsflokker»). Voksne bukker er absolutt tilstede, men vanligvis som en mye mindre andel av flokken. De typiske bukkeflokkene, hvis man kan kalle de det, er mindre og går gjerne litt adskilt fra «fostringsflokkene», både gjennom vinteren og store deler av barmarkssesongen. Når brunsten nærmer seg gjennom siste halvdel av september vil bukkene normalt oppsøke fostringsflokkene. «Jeg er glad vi har bilder som dokumenterer dette. Ellers er jeg ikke sikker på at noen ville trodd oss», avslutter Strand.
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt ble etablert i 1991. Programmet eies og finansieres av Miljødirektoratet, mens NINA er ansvarlig for driften. Programmets intensjon er å være et økologisk varslingssystem, med særlig vekt på å avdekke endringer i dyras kjønns- og aldersstruktur, vekt og fruktbarhet. En av de viktige parameterne som følges opp for villrein er nettopp kalvetilvekst, målt som antall kalv per 100 simle/ungdyr.
Mykje handlar om villreinen ved rullering av regional plan for Hardangervidda. Illustrasjonsfoto: Kjell Bitustøyl
Styringsgruppas planprogram for rullering av regional plan for Hardangervidda 2011-2025 er no sendt ut og skal til handsaming i fylkesutvala i slutten av august. Dette er gjort utifrå den regionale planens handlingsprogram.
Det er Hardangerviddarådet som er styringsgruppe for rulleringa. Hardangerviddarådet er ein arena der politisk leiing i kommunane, fylkespolitikarar og villreinnemndenes leiarar møtast for dialog og utveksling om oppfølging av planen.
Viktige spørsmål som har vore oppe er om den regionale planen har blitt fylgt opp i kommunale planar, eventuelt når dei einskilde kommunane har planlagt å fylgje dette opp. Eitt av spørsmåla som blir stilt er om kommunen har tatt vare på villreinens behov på ein god nok måte. Vidare har det i planperioden kome ein offentleg rapport i 2015: ”Europeiske villreinregioner – en strategisk satsing på villreinfjellet som ressurs for reiselivet”. Som ei oppfylgjing av denne rapporten etablerte Klima- og miljødepartementet i 2017 eit program for brei verdiskaping basert på villreinen og villreinfjellet som ressurs, særleg innretta mot ulike delar av reiselivet. Her er det snakk om eit samspel med handlingsprogramma i dei regionale planane. Les mer om verdiskapingsprogrammet her.
I planprogrammet omhandlar ein òg den nye situasjonen med skrantesjuke som har oppstått. Her blir det påpeikt at sjølv om ein så langt som mogleg må unngå kontakt mellom rein fra Nordfjella og andre område, så påverkar ikkje dette dei langsiktige måla om å knytte villreinområda tettare saman med frie trekkvegar.
I høve til arealbruk handlar det om arealgrenser som skal vurderast ved fyrste rullering, andre arealbruksspørsmål har òg dukka opp og skal vurderast, eit par konkrete døme: Nore og Uvdal sin søknad om vinterbrøyting av fylkesveg 124 skal takast opp på nytt med eit mogleg prøveprosjekt som ei problemstilling. Vidare har det kome innspel frå fleire kommunar om endring av grensene for nasjonalt villreinområde, særleg gjeld dette i forhold til reiselivet sine ynskje og behov.
Eit anna punkt i høve til villreinen som er verdt å merke seg, er behovet for ny kunnskap som grunnlag for vurderingar av tiltak i høve til ferdselsstyring. Her visar ein til det pågåande forskingsprosjekt i regi av Norsk institutt for naturforskning om ferdsel på Hardangervidda pluss eit framtidig prosjekt om friluftsliv og villrein der ”villreinens arealbruk” og ”kartlegging av fritidsbruk og opplevingar” er viktige stikkord.
Alt vesentleg nytt kunnskapsgrunnlag skal vera på plass i løpet av haust 2017/tidleg vinter 2018, ei konsekvensutgreiing i høve til endringar i planen vil skje august/september 2018, kommunanes innspel skal vera på plass innan mars 2018, ei intern høyring innan sommar/haust 2018 og styringsgruppa skal levere eit framlegg til plan til fylkesutvala innan nyttår 2018.
Alle som har vore til fjells i eit område med reinsdyr i sommarmånadane juli og august har opplevd reinsflokkar på snøfenner. Det er ei kjent sak at grunnen til at dei trekkjer opp i høgda og ut på snøfennene på varme sommardagar ikkje berre er for å kjøle seg ned, men for å beskytte seg betre mot insekt, fyrst og fremst svelgbrems og hudbrems. Dette fenomenet har òg ei kulturhistorisk side, ikkje minst gjennom arkeologien men òg i munnleg tradisjon.
Reinen trekkjer opp i høgda og ut på snøfennene på varme sommardagar. Foto: Kjell Bitustøyl
I dei seinare åra har me fått mange rapportar om funn av piler og bogar, og andre kulturminne som smeltar fram frå brear i høgfjellet. Dei fleste funna knyter seg til reinsjakt, men også andre delar av høgfjellskulturen, som tamreindrift, begynnar å dukke opp i iskantane i fylgje Jørgen Reinsvoll i Villreinen 2016. At reinen trekkjer opp på snøfennene i sommarvarmen, og då er lette å jakte på, har vore kjent for dei tidlege reinsjegerane.
Dette trekket er eit fenomen dei som driv med tamrein har handtert på sin måte. Noko som er mindre kjent. Sørsamen Albert Jåma, som driv med tamrein i Vestre Namdal reinbeitedistrikt / Åarjel Njaarken sijte, har fortalt at det før i tida blei fyra bål ved snøfennene der reinen sto på slike varme dagar. Reinsgjetaren sat ofte heile dagen attmed bålet, koka kaffi og heldt alt under oppsikt. Då var det òg viktig at flokken var samla. Om kvelden sleppte ein reinsflokken ned på grønt beite i dalane, slik at ein fekk maksimalt utbytte av beiteperioden. Neste morgon var det opp att på snøfennene att.
Olav Strand skriv i si bok «Midt i flokken» at villreinen samlar seg i store flokkar på snøfennene ”for at tettheten av insekter per rein skal bli så liten som mulig”.
Fleire hundre dyr kan samlast på same snøfonn. Foto: Olav Strand
Albert Jåma fortel at ein finn mange spor etter aktivitet rundt slike snøfenner, bålplassar ikkje minst, for snøfennene kjem alltid på dei same plassane. Og viss ei tunge av ei slik fonn går ut, står reinen ofte der på vindsida for å sleppe unna insekta.
I tillegg til kaffibålet blei det tent røykbål, og reinen blei vant til dette og søkte dit, der var det mindre insekt. Ein fyra med lyng, krekling og slikt, og så la ein torv oppå. Lyngen gav sterkt varme som fekk torva til å gløde – dette kunne gjeva røyk i fleire timar i fylgje Jåma. Slike «røykmiler» var nesten bygd som ein omn, ein måtte ha ein flat stein på toppen for å halde torva på plass. Eit trena auga vil kunna sjå restane både etter sjølve kaffibålet og røykmilene omkring.
Denne måten å passe på reinen har truleg vore mest utbreidd då ein dreiv med intensiv reindrift, det vil seie ei driftsform med mjølking av simlene, ein hadde då færre dyr. Frå Sverige har me liknande historier om at ein gjette reinen heile døgnet og styrte dei opp på høgder med snøfenner og vindfulle toppar. Blant skogssamane var røykbål mot insektplage mykje brukt den tida ein hadde mjølkerein i fylgje Rolf Kjellström i boka «Samernas liv» (2003).
Hol pensjonat, Natur- og kultursenter arrangerer det tredje Langfjellaseminaret på Krækkja turisthytte på Hardangervidda i helga 12.-13. august. Tema i år er “Demokratisk naturforvaltning”.
Ola Vaagan Slåtten er primus motor for Langfjellaseminaret, med utgangspunkt i Hol kommune i Hallingdal. Han har eit langvarig engasjement for fjellkultur og har blant anna jobba med kulturminne i Hallingskarvområdet. Han driv som lærar, og han er for tida også oppsynsmann i Ål-fjella, ser etter sau m.m.
Fyrste seminaret i 2013 Fyrste seminaret, i 2013, blei òg halde på DNT-hytta Krækkja, der onkelen til Ola, Kjell Slåtten, har vore bestyrar i mange år. Ideen bak er å samle folk med ulike bakgrunn frå fjellivet, samle kompetansen, møtast og utveksle erfaringar og kunnskap. Langfjellaseminaret skriv på sine nettsider at “Norsk Villreinsenter sør var medarrangør den gangen, ansvarlig for forkonferansen, som gikk på Geiterygghytta. Konferansen vakte både regional og nasjonal oppmerksomhet. Man så spiren til en ny type samtale, som genererer ny kunnskap, men også bidrar til mer konstruktivt samarbeid mellom ulike nivåer og aktører i naturforvaltningen.”
Samspelet mellom menneske og rein i 10 000 år Seminaret er tenkt å inspirere til at ein i Langfjella på best mogleg måte skal kartlegge samspelet mellom mennesket og villrein/tamrein sidan “tidenes morgon”, dvs, gjennom 10 000 år. Eit viktig moment er at denne historia skal kunne knytast til undervisning og identitetsbygging og koplast opp mot dei natur- og kulturverdiane som finst her. Eit klart mål er å fokusere på ei berekraftig utvikling som tek vare på desse verdiane for framtidige generasjonar. Hallingen Ola Vaagan Slåtten legg vekt på at programmet legg opp til at den lokale erfaringskunnskapen òg skal lyftast fram, ved sida av den meir teoretiske kunnskapen. Og håpet er at seminaret på denne måten vil fungere som ein møteplass for endå betre fjellforvaltning.
Seminaret 2017 Viktige aktørar på seminaret i år vil vera arkeologane Mattis Danielsen og Hege Skalleberg Gjerde med utgangspunkt i forsking på samisk kultur, og fjellarkeolog Lil Gustafson med tema gammal buplass på Hardangervidda. Frå DNT kjem Anne Mari Aamelfot Hjelle og snakkar om nye måtar å bruke fjellet på, Sveinung Hansen, prest i Hol vil snakke om ungdom og fjell, og Eystein Skjerve vil ta for seg skrantesjuke/CWD, for å nemne nokre.
