De nye folderne er klare, med mye god informasjon til reinsjegerne. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Nå er årets informasjonsfoldere til villreinjegerne klare. Det er Miljødirektoratet, Statens Naturoppsyn og Norsk villreinsenter som står for produksjonen.
Nytt av året er at folderen kun tilgjengeliggjøres for nedlastning digitalt, og ikke på trykk som tidligere år. Noen villreinutvalg har ønsket å komme ut med spesifikk informasjon for sitt villreinområde. Dette gjelder Hardangervidda, Setesdal Austhei, Setesdal Ryfylke, Fjellheimen, Snøhetta og Knutshø. For alle andre områder er det utarbeidet en generell folder.
Folderne inneholder nyttig informasjon du som villreinjeger trenger, så som jaktutøvelse, forberedelser, relevante regler og kontaktinformasjon til oppsyn. Det skal spesielt nevnes god informasjon om prøveinnsamling i forbindelse med jakt, derav innsamling for å kartlegge forekomst og utbredelse av skrantesjuke. Til det siste skal også nevnes at Norsk villreinsenter har utarbeidet en egen underside på villrein.no med all relevant informasjon om prøveinnsamling for skrantesjuke i forbindelse med villreinjakt. Se www.villrein.no/cwd for mer informasjon.
Alle folderne kan lastes ned via villrein.no på de områdevise undersidene. Klikk her for å finne ditt område, eller last ned den generelle folderen her.
Tekst: Stein Tore Andersen, Norsk Skogmuseum, foto: Bård Løken, Anno museum
I år er det 55. gang De Nordiske jakt- og fiskedager går av stabelen. Vi gleder oss stort til årets arrangement og har et variert og omfangsrikt program på menyen, spekket med friske nye innslag og mange tradisjonelle populære aktiviteter. Vi fortsetter utviklingen av innlandsfisketorget og har en rekke spennende og interessante innslag ute på Prestøya spesielt på fredag oglørdag. Stikkord her er ferskvannsfisk og du kan oppleve alt fra fiske, bruk av fisk, næring, forskning, biologi, mat foredrag og aktiviteter for barn. Vi glede oss også til å få besøk av Skogens brannvoktere som vil lære barna opp til å bli brannvoktere. På fredag får vi besøk av skogbrannhelikopteret, som vil demonstrere slukking ute i Glomma! På fredag blir det en foredragsrekke om villsvin med synspunkt fra både norsk og svensk side. Dette er en art det knyttes stor interesse til. Foredrag om skrantesjuke og sanering av 2 000 villrein i Nordjella står også på programmet. I tillegg skal vi ha foredrag om storørret i Norge, om jaktopplevelse i inn – og utland, demonstrasjon av primus, kurs i røyking av fisk og vilt og innslag med polske lokkere. Barnas Jakt- og Fiskedager videreføres også i år, med en rekke spennende og lærerike innslag for små og litt større. Hesteridning, skyting, spikking, fisking, bueskyting, klatring, natursti, lær om ugler, speiderleir, kasseklatring og spor/sportegn er blant aktivitetene barna kan boltre seg med.
Barnas Jakt- og Fiskedager videreføres også i år, med en rekke spennende og lærerike innslag for små og litt større. Hesteridning, skyting, spikking, fisking, bueskyting, klatring, natursti, lær om ugler, speiderleir, kasseklatring og spor/sportegn er blant aktivitetene barna kan boltre seg med.
Vi gleder oss til å få besøk av de prisbelønnede tursøstrene Heidi og Stine Schultz Heireng, som skal ha foredrag om det rolige friluftslivet. Et friluftsliv som kan bedrives av alle, uavhengig av forutsetninger.
Forfatter og villmarkskokk Kirsten Winge kommer på jakt og fiskedagene. Få i Norge vet mer om naturens eget matkammer enn Kirsten Winge. Forfatteren og foredragsholderen fra Søre-Osen i Trysil har gitt ut til sammen 11 bøker om alt fra tilbereding av viltkjøtt til bær og vekster. I 2015 fikk hun Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris og er snart bokaktuell igjen med «Den store høsteboka». Kirsten vil holde foredrag om mat fra skogen på søndag.
På jakt- og fisketorget vil der også bli en rekke spennende og lærerike innslag. Sliping av kniv, tips om hund, helgrilling av rådyr, foredrag om feller, gevirmåling, aktiviteter for barn og skytesimulator for å nevne noe.
Som før er det massevis av spennende aktiviteter på Håndverkstorget, på Villmarksbutikkens aktivitetstorg, og på de ulike torgene og scenene. Gå ikke glipp av publikumsfavorittene motorsagshow, elgpartering, kurs i primusfyring, og røyking av fisk og vilt. Prestøya vil tradisjonen tro huse Elverumsutstillingen på lørdag 12. august. Vi håper på mellom 700 – 800 hunder. På søndag har vi som vanlig valpeshow med mange søte små krabater.
Vi ser frem til årets stort begivenhet her på Norsk Skogmuseum og gleder oss til dørene åpnes kl 10.00 på torsdag 10. august!
Storflokk med 2097 dyr fotografert under kalvetelling på Hardangervidda i forrige uke. Foto: Olav Strand
Som del av overvåkingsprogrammet for hjortevilt gjennomføres årlige kalvetellinger i en rekke av våre villreinområder. På Hardangervidda fikk feltmannskapet seg en overraskelse i forrige uke.
Gjennom sommeren gjennomføres kalvetellinger for å få tall på antall kalv som har blitt født og overlevd de første par månedene. En viktig forutsetning for at man skal få representative tall er at man finner et tilstrekkelig antall dyr. I forrige uke gjennomførte mannskap fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk villreinsenter og lokal villreinforvaltning kalvetelling på Hardangervidda. Fra helikopter ble flest mulig flokker fotografert. Det er en stor fordel om været er bra og temperaturen relativt høy. Høy temperatur fører normalt til at flokkene går tettere og dermed er lettere å fotografere.
Som kalvetellling anses årets telling å være vellykket. I løpet av en dag fant man drøyt 7000 dyr fordelt på 10 flokker. Det gjenstår noe arbeid før tallene er klare, men i løpet av arbeidet gjorde mannskapet en helt spesiell observasjon. Den største flokken som ble fotografert under årets telling var på 2097 dyr. Det er for så vidt en stor flokk, men det var ikke det som gjorde at feltmannskapet hevet øyenbrynene. Det var andelen bukk i flokken. Opptellingen på skjerm etter endt feltdag viste at flokken inneholdt hele 1239 voksen bukk.
Bildeutsnitt av storflokken viser tydelig den høye andelen voksen bukk. Foto: Olav Strand
«Jeg har aldri opplevd maken», sier forsker Olav Strand. «Og det tror jeg kanskje ingen andre har heller». Han forteller videre at en slik ansamling av hanndyr er unik. Normalt sett vil slike store flokker hovedsakelig være dominert av simler, kalver og ungdyr (såkalte «fostringsflokker»). Voksne bukker er absolutt tilstede, men vanligvis som en mye mindre andel av flokken. De typiske bukkeflokkene, hvis man kan kalle de det, er mindre og går gjerne litt adskilt fra «fostringsflokkene», både gjennom vinteren og store deler av barmarkssesongen. Når brunsten nærmer seg gjennom siste halvdel av september vil bukkene normalt oppsøke fostringsflokkene. «Jeg er glad vi har bilder som dokumenterer dette. Ellers er jeg ikke sikker på at noen ville trodd oss», avslutter Strand.
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt ble etablert i 1991. Programmet eies og finansieres av Miljødirektoratet, mens NINA er ansvarlig for driften. Programmets intensjon er å være et økologisk varslingssystem, med særlig vekt på å avdekke endringer i dyras kjønns- og aldersstruktur, vekt og fruktbarhet. En av de viktige parameterne som følges opp for villrein er nettopp kalvetilvekst, målt som antall kalv per 100 simle/ungdyr.
Mykje handlar om villreinen ved rullering av regional plan for Hardangervidda. Illustrasjonsfoto: Kjell Bitustøyl
Styringsgruppas planprogram for rullering av regional plan for Hardangervidda 2011-2025 er no sendt ut og skal til handsaming i fylkesutvala i slutten av august. Dette er gjort utifrå den regionale planens handlingsprogram.
Det er Hardangerviddarådet som er styringsgruppe for rulleringa. Hardangerviddarådet er ein arena der politisk leiing i kommunane, fylkespolitikarar og villreinnemndenes leiarar møtast for dialog og utveksling om oppfølging av planen.
Viktige spørsmål som har vore oppe er om den regionale planen har blitt fylgt opp i kommunale planar, eventuelt når dei einskilde kommunane har planlagt å fylgje dette opp. Eitt av spørsmåla som blir stilt er om kommunen har tatt vare på villreinens behov på ein god nok måte. Vidare har det i planperioden kome ein offentleg rapport i 2015: ”Europeiske villreinregioner – en strategisk satsing på villreinfjellet som ressurs for reiselivet”. Som ei oppfylgjing av denne rapporten etablerte Klima- og miljødepartementet i 2017 eit program for brei verdiskaping basert på villreinen og villreinfjellet som ressurs, særleg innretta mot ulike delar av reiselivet. Her er det snakk om eit samspel med handlingsprogramma i dei regionale planane. Les mer om verdiskapingsprogrammet her.
I planprogrammet omhandlar ein òg den nye situasjonen med skrantesjuke som har oppstått. Her blir det påpeikt at sjølv om ein så langt som mogleg må unngå kontakt mellom rein fra Nordfjella og andre område, så påverkar ikkje dette dei langsiktige måla om å knytte villreinområda tettare saman med frie trekkvegar.
I høve til arealbruk handlar det om arealgrenser som skal vurderast ved fyrste rullering, andre arealbruksspørsmål har òg dukka opp og skal vurderast, eit par konkrete døme: Nore og Uvdal sin søknad om vinterbrøyting av fylkesveg 124 skal takast opp på nytt med eit mogleg prøveprosjekt som ei problemstilling. Vidare har det kome innspel frå fleire kommunar om endring av grensene for nasjonalt villreinområde, særleg gjeld dette i forhold til reiselivet sine ynskje og behov.
Eit anna punkt i høve til villreinen som er verdt å merke seg, er behovet for ny kunnskap som grunnlag for vurderingar av tiltak i høve til ferdselsstyring. Her visar ein til det pågåande forskingsprosjekt i regi av Norsk institutt for naturforskning om ferdsel på Hardangervidda pluss eit framtidig prosjekt om friluftsliv og villrein der ”villreinens arealbruk” og ”kartlegging av fritidsbruk og opplevingar” er viktige stikkord.
Alt vesentleg nytt kunnskapsgrunnlag skal vera på plass i løpet av haust 2017/tidleg vinter 2018, ei konsekvensutgreiing i høve til endringar i planen vil skje august/september 2018, kommunanes innspel skal vera på plass innan mars 2018, ei intern høyring innan sommar/haust 2018 og styringsgruppa skal levere eit framlegg til plan til fylkesutvala innan nyttår 2018.
Alle som har vore til fjells i eit område med reinsdyr i sommarmånadane juli og august har opplevd reinsflokkar på snøfenner. Det er ei kjent sak at grunnen til at dei trekkjer opp i høgda og ut på snøfennene på varme sommardagar ikkje berre er for å kjøle seg ned, men for å beskytte seg betre mot insekt, fyrst og fremst svelgbrems og hudbrems. Dette fenomenet har òg ei kulturhistorisk side, ikkje minst gjennom arkeologien men òg i munnleg tradisjon.
Reinen trekkjer opp i høgda og ut på snøfennene på varme sommardagar. Foto: Kjell Bitustøyl
I dei seinare åra har me fått mange rapportar om funn av piler og bogar, og andre kulturminne som smeltar fram frå brear i høgfjellet. Dei fleste funna knyter seg til reinsjakt, men også andre delar av høgfjellskulturen, som tamreindrift, begynnar å dukke opp i iskantane i fylgje Jørgen Reinsvoll i Villreinen 2016. At reinen trekkjer opp på snøfennene i sommarvarmen, og då er lette å jakte på, har vore kjent for dei tidlege reinsjegerane.
Dette trekket er eit fenomen dei som driv med tamrein har handtert på sin måte. Noko som er mindre kjent. Sørsamen Albert Jåma, som driv med tamrein i Vestre Namdal reinbeitedistrikt / Åarjel Njaarken sijte, har fortalt at det før i tida blei fyra bål ved snøfennene der reinen sto på slike varme dagar. Reinsgjetaren sat ofte heile dagen attmed bålet, koka kaffi og heldt alt under oppsikt. Då var det òg viktig at flokken var samla. Om kvelden sleppte ein reinsflokken ned på grønt beite i dalane, slik at ein fekk maksimalt utbytte av beiteperioden. Neste morgon var det opp att på snøfennene att.
Olav Strand skriv i si bok «Midt i flokken» at villreinen samlar seg i store flokkar på snøfennene ”for at tettheten av insekter per rein skal bli så liten som mulig”.
Fleire hundre dyr kan samlast på same snøfonn. Foto: Olav Strand
Albert Jåma fortel at ein finn mange spor etter aktivitet rundt slike snøfenner, bålplassar ikkje minst, for snøfennene kjem alltid på dei same plassane. Og viss ei tunge av ei slik fonn går ut, står reinen ofte der på vindsida for å sleppe unna insekta.
I tillegg til kaffibålet blei det tent røykbål, og reinen blei vant til dette og søkte dit, der var det mindre insekt. Ein fyra med lyng, krekling og slikt, og så la ein torv oppå. Lyngen gav sterkt varme som fekk torva til å gløde – dette kunne gjeva røyk i fleire timar i fylgje Jåma. Slike «røykmiler» var nesten bygd som ein omn, ein måtte ha ein flat stein på toppen for å halde torva på plass. Eit trena auga vil kunna sjå restane både etter sjølve kaffibålet og røykmilene omkring.
Denne måten å passe på reinen har truleg vore mest utbreidd då ein dreiv med intensiv reindrift, det vil seie ei driftsform med mjølking av simlene, ein hadde då færre dyr. Frå Sverige har me liknande historier om at ein gjette reinen heile døgnet og styrte dei opp på høgder med snøfenner og vindfulle toppar. Blant skogssamane var røykbål mot insektplage mykje brukt den tida ein hadde mjølkerein i fylgje Rolf Kjellström i boka «Samernas liv» (2003).
Hol pensjonat, Natur- og kultursenter arrangerer det tredje Langfjellaseminaret på Krækkja turisthytte på Hardangervidda i helga 12.-13. august. Tema i år er “Demokratisk naturforvaltning”.
Ola Vaagan Slåtten er primus motor for Langfjellaseminaret, med utgangspunkt i Hol kommune i Hallingdal. Han har eit langvarig engasjement for fjellkultur og har blant anna jobba med kulturminne i Hallingskarvområdet. Han driv som lærar, og han er for tida også oppsynsmann i Ål-fjella, ser etter sau m.m.
Fyrste seminaret i 2013 Fyrste seminaret, i 2013, blei òg halde på DNT-hytta Krækkja, der onkelen til Ola, Kjell Slåtten, har vore bestyrar i mange år. Ideen bak er å samle folk med ulike bakgrunn frå fjellivet, samle kompetansen, møtast og utveksle erfaringar og kunnskap. Langfjellaseminaret skriv på sine nettsider at “Norsk Villreinsenter sør var medarrangør den gangen, ansvarlig for forkonferansen, som gikk på Geiterygghytta. Konferansen vakte både regional og nasjonal oppmerksomhet. Man så spiren til en ny type samtale, som genererer ny kunnskap, men også bidrar til mer konstruktivt samarbeid mellom ulike nivåer og aktører i naturforvaltningen.”
Samspelet mellom menneske og rein i 10 000 år Seminaret er tenkt å inspirere til at ein i Langfjella på best mogleg måte skal kartlegge samspelet mellom mennesket og villrein/tamrein sidan “tidenes morgon”, dvs, gjennom 10 000 år. Eit viktig moment er at denne historia skal kunne knytast til undervisning og identitetsbygging og koplast opp mot dei natur- og kulturverdiane som finst her. Eit klart mål er å fokusere på ei berekraftig utvikling som tek vare på desse verdiane for framtidige generasjonar. Hallingen Ola Vaagan Slåtten legg vekt på at programmet legg opp til at den lokale erfaringskunnskapen òg skal lyftast fram, ved sida av den meir teoretiske kunnskapen. Og håpet er at seminaret på denne måten vil fungere som ein møteplass for endå betre fjellforvaltning.
Seminaret 2017 Viktige aktørar på seminaret i år vil vera arkeologane Mattis Danielsen og Hege Skalleberg Gjerde med utgangspunkt i forsking på samisk kultur, og fjellarkeolog Lil Gustafson med tema gammal buplass på Hardangervidda. Frå DNT kjem Anne Mari Aamelfot Hjelle og snakkar om nye måtar å bruke fjellet på, Sveinung Hansen, prest i Hol vil snakke om ungdom og fjell, og Eystein Skjerve vil ta for seg skrantesjuke/CWD, for å nemne nokre.
Sommaren 2016 etablerte fleire samarbeidsaktørar i Rjukanområdet “Gaustaguiden”, eit tilbod om naturrettleiing til dei som vil ha litt ekstra ut av turen til Gaustatoppen. Vilde Starup var “Gaustaguiden” i fjor, ho er engasjert som guide i år også med oppstart 1. juli. Og villreinen er med som ein viktig del av opplegget i år som i fjor.
Det er det sterkt aukande besøket på Gaustatoppen dei siste åra som er den indirekte årsaka til opprettinga av “Gaustaguiden”. Difor gjekk ulike aktørar inn i eit samarbeid om dette opplegget sommaren 2016: Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde, Gaustabanen, Visit Rjukan, Statens Naturoppsyn og DNT. Norsk Villreinsenter på Skinnarbu har stått for finansieringa.
Vilde Starup er klar for ein ny sommar som “Gaustaguide”. Foto: Vilde Starup.
Vilde Starup er utdanna naturrettleiar frå friluftslivstudiet ved Høgskolen i Telemark. Ho fortel at ho som “Gaustaguiden” i fjor hadde faste dagar og faste klokkeslett med start ved Svineroe. I år vil ein prøve noko anna, viktigaste informasjonskanalen vil vera ei facebookside der ein kan melde sin interesse for turopplegget, altså ved påmelding. Men Vilde vil òg vera til stades langs ruta, slik at ein også på den måten kan ta del i naturrettleiinga. Denne endringa er gjort i høve til erfaringane frå fjor.
Elles vil opplegget bli det same i fylgje Vilde. Ho vil guide publikum om natur, kultur, geologi og historie på vegen mot toppen. Og guidinga er gratis.
Kvifor skal ein ha ei slik guiding? Vilde svarar at for det fyrste så gjev turen til Gaustatoppen ein unik moglegheit med den vide utsikten til å sjå fleire store naturområde, viktigast er Landskapsområdet Brattefjell-Vindeggen og Hardangervidda Nasjonalpark. Men turen kan òg bli meir interessant ved å sjå på den store endringa i planteliv, jordsmonn og geologi frå starten til toppen. Vilde er òg oppteken av historia til Gaustatoppen og Gaustaområdet og har fyrstehands kunnskap om dette, ikkje minst av di ho i 1,5 år, ein sommar og to vintersesongar, dreiv turisthytta på toppen for Telemark Turistforening. Ho har gjennom lokalkjende slik òg fått meir innblikk i den spennande historia knytt til Gaustatoppen.
Klauv og kjeve fra villrein. Foto: Vilde Starup
Villreinstamma i Brattefjell-Vindeggen er den som ligg nærast når du vandrar til Gaustatoppen, tidlegare har desse dyra i periodar trekt over Gausta-knea i fylgje Vilde. Og om ein ikkje direkte ser reinsdyra, er Vilde grundig førebudd med forskjellige “effektar”: gevir, reinskinn, klauver mm. Ho har òg eit detaljert “kart” som viser korleis ein utnytta heile dyret før i tida. Å bruke denne kunnskapen til å skape meir merksemd i høve til verdien av at me har livskraftige reinstammer i området, er viktig for Vilde Starup. Både gjennom høgskulestudiet og seinare har ho fått god innsikt i forvaltinga av desse reinstammene, dette er noko ho brukar bevisst i naturrettleiinga.
Ei erfaring frå fjoråret har elles vore at denne naturrettleiinga kan vera like interessant for vaksne som for ungar, fortel Vilde.
For mer informasjon, gå inn på Facebook-sida @Gaustaguiden
Leder for Villreinrådet i Norge, Øystein Landsgård (t.v), takker Arne Nyaas for hans mangeårig innsats som redaktør for Villreinen.
Arne Nyaas takker av etter 13 år som redaktør for Villreinen. Arne har uten tvil vært en betydelig bidragsyter til at Villreinen har stor anseelse som årlig formidler av ny kunnskap om villreinen – fra biologi, levesett til forvaltning og jakt. I tillegg til å inneha en skarp penn, er Arne en usedvanlig habil fotograf som blant annet Villreinen har nytt godt av i alle disse årene.
I tillegg til å ha vært redaktør for årboka Villreinen har Arne vært medansvarlig for å publisere artikler og holde nettsiden villrein.no oppdatert.
Selv om Arne nå takker av som redaktør for Villreinen, blir han verken arbeidsledig eller lar grådyra i stikken. Arne fortsetter blant annet som redaktør for magasinet Forollhogna som nettopp kom ut med 2017-utgaven, og han har fortsatt ansvaret for minimumstellingene i Forollhogna villreinområde.
Villreinrådet i Norge takker Arne for den mangeårige og betydningsfulle innsatsen og ønsker lykke til med fortsatt mange års virke for grådyras beste.
Henvendelser om artikler eller lignende til årboka Villreinen eller til nettsiden villrein.no kan nå rettes til ny redaktør Fred Ivar Aasand.
I samband med villreinjakta i Nordfjella vert det arrangert jegermøte: Torsdag 29. juni kl. 19.00 Kultursalen i Lærdal (Villakssenteret) og Fredag 30. juni kl. 17.00 Torpomoen, Ål NB.
Det er bestemt at all villrein i sone 1 i Nordfjella skal takast ut. Mattilsynets saneringsplan for uttak av villrein i Nordfjella sone 1 blei lagt fram den 15. juni. Planen omfattar blant anna ulike metodar for uttak av villreinstamma, kva som er suksessfaktorar og kva som ein reknar som meir usikkert.
Mattilsynet og Miljødirektoratet har på oppdrag av Landbruks- og matdepartementet lagt fram ein omfattande saneringsplan for uttak av villreinbestanden i Nordfjella sone 1. Oppretting av fleire ulike faggrupper og ein dialog med ressurspersonar har stått sentralt i arbeidet med planen. Ut av dette har ein kome fram til tre ulike metodar som skal brukast i arbeidet med å ta ut denne reinstamma. Planen held fast ved målsettinga om atarbeidet skal vera avslutta den 1. mai 2018, men tek høgde for atm.a. vêr og føreforhold vil kunne ha innverknad på i kor stor grad ein vil lykkast med denne målsettinga.
Under følger ei kortfatta oppsummering av saneringsplanen. Du kan lesa planen i sin heilheit på Miljødirektoratet sine sider.
Den 20. mai ble det 4. tilfellet av skrantesyke bekreftet i Nordfjella. I vinter merket Norsk institutt for naturforskning (NINA) flere villrein med GPS-sendere i Nordfjella villreinområde. Det ble tatt vevsprøver av disse dyra. Det er en av de merka bukkene som nå har fått påvist Skrantesyke. Bukken er nå tatt ut og sendt til Veterinærinstituttet for videre undersøkelse. Les mer på NINAs nettsider. Foto: Roy Andersen, NINA.
1. Ordinær jakt Ein ser for seg at hovuddelen av uttaket av rein skal skje ved utvida ordinær jakt i Nordfjella sone 1. Villreinnemnd og villreinutval har lagt grunnlaget for eit høgt jaktuttak ved auka jaktkvotar og utvida jakttid, frå 10. august til 31. oktober. Det har blitt laga spesielle jaktkort for dette området der kvar jeger vil kunne få moglegheit til å felle eitt valfritt dyr og ein kalv.
Ein koordinerande oppsynssentral skal opprettast av SNO, men det praktiske arbeidet skal gjerast av Nordfjella villreinutval, som er ein privat grunneigarorganisasjon. Oppsynsmannskap både frå SNO og villreinutvalet vil vera i fjellet store delar av jaktperioden. Fem prøvetakingsplassar skal etablerast. Det skal takast prøver av alle dyr, både hjerne- og lymfeprøver og møkkprøver. Ein har eit håp om at ca 1000 dyr skal kunne fellast i samband med den ordinære jakta.
Foto: Kjell Bitustøyl.
2. Statleg felling Det statlege fellingslaget vil i utgangspunktet starte opp rette etter at ordinær jakt er avslutta, dvs. 1. november. SNO vil vera ansvarlege for å gjennomføre denne fellinga. Uttakinga skal vare fram til 1.5.2018 eller til alle rein er felt. Viss det ordinære jaktuttaket skulle vise seg å vera dårleg i eit område, kan statleg personell starte før 1. november. Dette med bakgrunn i at det er enklare å jakte i september og oktober. Likevel reknar ein med at dette uttaket vil vera mest effektivt på vinterstid ved bruk av snøskuter.
Bruk av motorisert ferdsel vil vera avgjerande for å kunne gjennomføre ei god felling. Miljødirektoratet vil stå for eit felles anbod og leige av helikopter både ved transport av kjøtt i samband med ordinær jakt og i samband med det statlege fellingslaget. Villrein kan bli felt frå helikopter dersom det er snakk om einskilde dyr eller svært små flokkar.
Det statlege fellingslaget vil bli leia av SNO, og ca 30 personar vil bli engasjert i samband med dette oppdraget, slik at ein kan ha ein turnusordning.
3. Inndriving og avliving Å drive inn så store flokkar med sky villrein har ikkje vore gjort før her i landet. Likevel er dette den tredje metoden ein vil nytte. Ein slik metode med inndriving i hegn kan vera svært effektiv for å ta ut ein stor del av bestanden. I saneringsplanen blir det lagt vekt på at dette tiltaket skal fylgjast tett for å sikre nødvendige dyrevelferdsmessige omsyn.
Det er planen å bygge eit gjerdeanlegg med 3-4 innhegningar innafor leiegjerdet og ein eventuell beitehage som må kunne ta minst 1000 dyr. Kjøledalen i Lærdal er så langt peika ut som ein mogleg stad for dette tiltaket.
Også her er det SNO som har ansvaret for gjennomføringa, men her er tamreinnæringa peika ut som dei med solid erfaring med handtering av tamrein på denne måten. Vidare vil ein engasjere personell med god lokalkunnskap om fjellområdet og villreinen for å hjelpe til med å drive og handtere dyra. Mattilsynet vil syte for personell til avliving og sikre vidare handtering av dei døde dyra.
Tidspunktet for denne inndrivinga vil kunne vera rett etter ordinær jakt, altså parallelt med den statlege fellinga. På grunn av omsynet til drektige simler vil ikkje denne metoden bli brukt på simler for langt utpå våren.
Usikkerheit I høve til ordinær jakt skisserer ein opp fleire viktige faktorar: jegerane sin motivasjon, gode jaktforhold, og vêret ikkje minst, dårleg vêr kan fort påverke både sjølve jakta, og om det er mogleg å få frakta slaktet ut med helikopter.
Vêr og føreforhold vil vera ein liknande usikker faktor i samband med den statlege fellinga og vil kunne påverke talet på dagar med effektiv jakt.
Når det gjeld inndrivingaav villrein i hegn, er det usikkert korleis dette vil fungere, i og med at dette ikkje er gjort før i dette omfanget. Mattilsynet vil difor evaluere og eventuelt justere undervegs og avlutte det heile om det blir nødvendig. Ein vil forsøke å tilvenne dyra til motorisert ferdsel i forkant av inndrivinga. Også her vil vêret vera ein avgjerande faktor.
Kjøtet I saneringsplanen er det sagt at kjøtet frå ordinær jakt kan brukast til mat som vanleg, så lenge dyret har testa negativt for skrantesjuke. Med bakgrunn i ulike faktorar, blant anna praktiske og med omsyn til sikkerheit forbunde med smitte, vil kjøtet av villrein som blir felt av det statlege fellingslaget pluss det som blir avliva etter inndriving, som hovudregel ikkje bli brukt til menneskeføde.
Andre tiltak Saltplassar, som kan vera viktige smitteplassar, skal gjerast inn. Det skal òg setjast opp gjerde for å skilje tamrein og villrein langs riksveg 52 over Hemsedalsfjellet og utvalde strekningar langs Fylkesveg 50 Hol-Aurland.
Saneringsplanen inneheld òg eit kapittel om korleis villreinstamma i Nordfjella sone 1 skal reetablerast etter ein periode med brakklegging i minst fem år. Viktig her er sjølvsagt at dette er rein som er fri for skrantesjuke, og at reinen aller helst skal vera av same opphav som dagens dyr i Nordfjella sone 1.
