diverse

Nettverkssamling “Villreinfjellet som verdiskaper”


Roar W. Vangsnes fra Distriktsenteret i Sogndal hadde et inspirerende foredrag om verdiskaping basert på natur- og kulturressurser. Foto: Anders Mossing

Roar W. Vangsnes fra Distriktsenteret i Sogndal hadde et inspirerende foredrag om verdiskaping basert på natur- og kulturressurser. Foto: Anders Mossing

15.-16. mars ble det avholdt en nettverkssamling for prosjekter i verdiskapingsprogrammet “Villreinfjellet som verdiskaper” på Honne hotell og konferansesenter på Biri. De ulike prosjektene var godt representert, med både prosjektledere og prosjekteiere.

Oppstarten for programmet ble markert på Oppdal i forbindelse med Norsk villreinsenters 10-års jubileum. Les mer her: “Vellykket konferanse” (villrein.no). Dette var den første nettverkssamlingen for de “nystartede” prosjektene. Samlingen var arrangert av Miljødirektoratet og Norsk villreinsenter.

På samlingens første dag var det fokus på innledende foredrag og presentasjon av de enkelte prosjektene. På dag to fokuserte man på Norsk villreinsenters rolle i programmet og man gjennomførte gruppearbeid på tvers av prosjektene.

Saken fortsetter etter bildet


Vemund Jaren fra Miljødirektoratet med en overordnet presentasjon av programmet og litt om direktoratets forventninger. Foto: Anders Mossing

Vemund Jaren fra Miljødirektoratet med en overordnet presentasjon av programmet og litt om direktoratets forventninger. Foto: Anders Mossing

Program dag 1 (møteleder Raymond Sørensen, Norsk villreinsenter Nord)

Innledning

Presentasjon av prosjektene

Saken fortsetter etter bildet


Jørn Haug fra SVR og Gro Irene Svendsen fra Nore og Uvdal næringsselskap snakket om hhv. "Kunnskap om villrein og villreinfjellet" og "Tettere på villreinfjellet". Sistnevnte er et delprosjekt under "Velkommen til villreinfjellet". Foto: Anders Moss…

Jørn Haug fra SVR og Gro Irene Svendsen fra Nore og Uvdal næringsselskap snakket om hhv. “Kunnskap om villrein og villreinfjellet” og “Tettere på villreinfjellet”. Sistnevnte er et delprosjekt under “Velkommen til villreinfjellet”. Foto: Anders Mossing

Saken fortsetter etter bildet


Erlend Gjelsvik og Morten Aas fra Oppdal fylkeskommune presenterte prosjektet "Villreinfjellet Rondane som verdiskaper". Foto: Anders Mossing

Erlend Gjelsvik og Morten Aas fra Oppdal fylkeskommune presenterte prosjektet “Villreinfjellet Rondane som verdiskaper”. Foto: Anders Mossing

Saken fortsetter etter bildet


Atle Berg og Astrid Alice Haug fra nasjonalparkstyret for Forollhogna og Kristin Prestvold fra Trøndelag fylkeskommune presenterte hhv. "Forollhogna - det hele fjellet" og "Dovrefjellaksen - samarbeid om formidling". Foto: Anders Mossing

Atle Berg og Astrid Alice Haug fra nasjonalparkstyret for Forollhogna og Kristin Prestvold fra Trøndelag fylkeskommune presenterte hhv. “Forollhogna – det hele fjellet” og “Dovrefjellaksen – samarbeid om formidling”. Foto: Anders Mossing

Program dag 2 (møteleder og innleder Anders Mossing, Norsk villreinsenter Sør)

Norsk villreinsenter sin rolle og forslag til arbeidsmåter – ikke presentasjon

Arbeidsgrupper på tvers av prosjektene

Saken fortsetter etter bildet


Per Aksel Knudsen, Torill Olsson, Kristin Prestvold og Tor Punsvik i ivrig diskusjon under gruppearbeidet. Foto: Anders Mossing

Per Aksel Knudsen, Torill Olsson, Kristin Prestvold og Tor Punsvik i ivrig diskusjon under gruppearbeidet. Foto: Anders Mossing

Naturbasert verdiskaping, v/Roar W. Vangsnes (Distriktssenteret Sogndal)

Avsluttende diskusjon – videre satsing på nettverkssamlinger, behov for andre typer rådgivning/support underveis (kortfattet referat)

villrein.no – Anders Mossing

Minimumstelling i Forollhogna


Kartplott: Arne Nyaas

Kartplott: Arne Nyaas

Minimumstelling i Forollhogna ble foretatt over to dager, den 26. februar og 16. mars. Jobben ble gjort av Nils Mathias Bransfjell (pilot), Røros Flykubb, Geir Morten Granmo (observatør) og Arne Nyaas (foto og opptelling).

Vekslende vær med varierende sikt og sterk vind gjorde tellingen utfordrende, og derfor måtte den også foregå over to dager.

Selv om det ikke var ideelle forhold, ble likevel området rimelig godt dekket (som kartet viser). Det ble totalt funnet 1036 dyr – 826 fostringsdyr og 210 bukker.

Arne Nyaas, som har jobbet med minimumstellinger i Forollhogna i en årrekke, har delt noen tanker om utviklingen i stammestørrelsen. “I 2015 ble det fotografert 1496 dyr (korrigert tall). Jaktkvoten da var 700 dyr. I 2016 ble det fotografert 1500 dyr/jaktkvote 750. I 2017 fotograferte vi 1422/jaktkvote 600. I år har vi fotografert 1078 dyr. Hvor mange dyr har vi i år? Cirka 1300? Jaktkvoten er ennå ikke bestemt. Det eneste som er sikkert – jaktkvoten høsten 2018 må reduseres!”

Her kan du lese mer…


villrein.no – Fred Ivar Aasand

Kontrollkortet består


Kontrollkortet forsvinner ikke i denne omgang, men nye digitale løsninger vil utredes i årene som kommer. Foto: Anders Mossing

Kontrollkortet forsvinner ikke i denne omgang, men nye digitale løsninger vil utredes i årene som kommer. Foto: Anders Mossing

Miljødirektoratet kom nylig med et forslag om å oppheve § 30 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Basert på høringsinnspillene vil ikke Miljødirektoratet oppheve denne paragrafen nå, men jobbe for å få til en elektronisk ordning som kan erstatte dagens kontrollkortordning.

Les også saken “Slutt på kontrollkort i villreinjakta?” (villrein.no)

Dette betyr at kontrollkort trykkes og sendes villreinnemndene som vanlig i 2018. De ønsker imidlertid å se nærmere på en digital løsning som på sikt kan erstatte dagens kontrollkortordning. Her vil det være aktuelt å videreutvikle Hjorteviltregisteret/Sett og skutt.

Les hele oppsummeringen av høringen her.

villrein.no – Anders Mossing

Minimumsteljing i Snøhetta

Den 1. mars vart det gjennomført minimumsteljing i Snøhetta. Det var gode sporforhold over store deler av området, gnistrande kaldt, vindstille og sol.


Gode sporforhold ved Snøhetta. Foto: Heidi Vognild

Gode sporforhold ved Snøhetta. Foto: Heidi Vognild

Flokkane vart fotografert frå helikopter av Arne Johs. Mortensen, SNO. Tommy Sønsterud, Lesja fjellstyre, og Ingolf Røtvei, Oppdal bygdealmenning, var med for å finne reinen.

I Snøhetta vest vart det funne 814 rein. Dette var ei vellykka teljing, og over forventa ut frå bestandsmålet på vestområdet som er på 800 dyr.

I Snøhetta aust vart det berre funne 1483 dyr. Villreinutvalet kategoriserer dette som mislykka, og ønsker å få til ei ny teljing når ver og føre tillèt det. Sjølv om forholda var gode i Lesja og Dovre, var det vanskelegare lenger nord  og retning Oppdal, skriv dei på si Facebook-side.

Det var ein ledig plass i helikopteret, og som nytilsett naturveiledar var det ei stor oppleving å få vera med på teljing.

 

Villrein.no – Heidi Vognild

Fraråder brøyting over Imingfjell


2000 dyr på Lufsjåtangen gjør at fylkesmannen og villreinnemnda fraråder brøyting av veien over Imingfjell. Foto: Anders Mossing

2000 dyr på Lufsjåtangen gjør at fylkesmannen og villreinnemnda fraråder brøyting av veien over Imingfjell. Foto: Anders Mossing

Fylkesmannen i Buskerud er koordinerende og ansvarlig fylkesmann for villreinforvaltningen på Hardangervidda. I samråd med Fylkesmannen i Telemark og lederen av villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, fraråder de nå brøyting av veien over Imingfjell.

Grunnen til dette er den nåværende situasjonen med villrein på Imingfjell og Lufsjåtangen. Det er et stort antall dyr som nå står øst for veien over Imingfjell, og i tillegg står det også noe dyr rett vest for veien. Regional plan for Hardangervidda tilsier at veien kan brøytes til påske når denne, som i år faller i mars, jfr. retningslinjene § 3.2. Videre framgår det av at veien kan stenges på kort varsel dersom det er villrein i området. En naturlig konsekvens er at brøyting avventes inntil situasjonen endres og flokkene har trukket over Fv 124 og videre vestover.

Bakgrunn
Villreinen på Hardangervidda har sine vinterbeiter på østlige deler av vidda. Lufsjåtangen har store og viktige beiteressurser, men har av ulike årsaker i mindre grad vært brukt av villrein de siste tiårene. Etter rapporter fra Statens naturoppsyn (SNO) er tilgjengelig beite i år sterkt redusert i de sentrale vinterbeiteområdene på vidda. Dette som følge av mye hard snø og nedisede beiter/rabber. I vinter har ca. 2 000 villrein av en total bestand på ca. 7 000 beitet på Lufsjåtangen siden begynnelsen av februar, sannsynligvis som følge av gode og tilgjengelige beiter i øst. En må sannsynligvis tilbake til 1980-tallet for å finne en tilsvarende situasjon med så store flokker over en så lang periode på denne østlige tangen.


De rike lavbeitene øst for veien har virkelig kommet reinen til gode i vinter. Foto: Anders Mossing

De rike lavbeitene øst for veien har virkelig kommet reinen til gode i vinter. Foto: Anders Mossing

I tillegg til at beitesituasjonen på Hardangervidda generelt er vanskelig i vinter går reinen nå inn i en utfordrende periode. Det nærmer seg kalvingstid og fosterveksten hos simlene øker på denne tiden. Samtidig er det fortsatt full vinter i fjellet. Villreinen er derfor nå særlig sårbar for forstyrrelser. De tiltak som kan gjøres for å unngå unødige forstyrrelser bør derfor gjennomføres. Fylkesmannen skriver i sin anbefaling at de er svært tilfreds med samarbeidet og dialogen som har vært mellom løypekjørere/løypelag og SNO på Lufsjåtangen gjennom vinteren. Dette har medført til at villreinen i stor grad har fått beite i fred og ro i området fram til i dag.

Situasjonen med nærmere 2 000 villrein på og nær Lufsjåtangen/Imingfjell tilsier at videre tiltak er nødvendig og må videreføres for fortsatt å hindre forstyrrelser. Fylkesmannen vil med utgangspunkt i situasjonen per i dag derfor sterkt fraråde at Fv 124 Uvdal-Tessungdalen brøytes. Når beiteforholdene bedres vil villreinen ventelig trekke vestover mot kalvingsområdene. Brøyting kan da skje når flokkene har trukket over Fv 124 og videre vestover.


Hit, men ikke lenger? Fra Tessungdalssiden har veien sålangt blitt brøytet til Småroi, men ikke videre. Foto: Anders Mossing

Hit, men ikke lenger? Fra Tessungdalssiden har veien sålangt blitt brøytet til Småroi, men ikke videre. Foto: Anders Mossing

Fylkesmannen skriver videre at de forventer at fylkeskommunene følger opp intensjonen i Regional plan for Hardangervidda og vektlegger retningslinjene om veier i § 3.2 som tilsier at veien kan stenges på kort varsel dersom det er villrein i området. Ut fra gjeldende situasjon vil den naturlige konsekvens være at brøyting avventes inntil dyra har trukket over Fv 124 og videre vestover.

Fylkesmannen i Buskerud ber også om å bli løpende orientert om videre utvikling i saken og rådført i eventuelt nye vurderinger av brøyting over Imingfjell.

Les også: “Veien over Imingfjell blir ikke åpnet til påske” (bfk.no).

villrein.no – Anders Mossing

Sekretærsamling på Biri


Sekretær for villreinnemnda for Setesdalsområdet, Jarle Lunde. Foto: Anders Mossing

Sekretær for villreinnemnda for Setesdalsområdet, Jarle Lunde. Foto: Anders Mossing

14.-15. mars ble det gjennomført en “lunsj til lunsj”-samling for landets villreinnemndssekretærer og representanter fra koordinerende fylkesmenn på Honne hotell og konferansesenter på Biri. Målsetningen var felles oppdatering og erfaringsutveksling på tvers av områdegrenser.

Seansen var arrangert av Miljødirektoratet og Norsk villreinsenter. Slike samlinger har man avholdt med jevne mellomrom, sist for to år siden. Norges 23 villreinområder er tildels ganske forskjellige, men arbeidsoppgavene som er tillagt villreinnemndene og utfordringene de står ovenfor er allikevel like. Deltakerne selv kommuniserer at de er fornøyd med denne felles møtearenaen.

Program dag 1 (med presentasjoner)

Saken fortsetter etter bildet


Sekretær for villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell, Martine Hamnes og Erik Lund fra Miljødirektoratet. Foto: Anders Mossing

Sekretær for villreinnemnda for Hardangerviddaområdet og villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell, Martine Hamnes og Erik Lund fra Miljødirektoratet. Foto: Anders Mossing

Program dag 2 (med presentasjoner)


Sekretær for villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, Marit Vorkinn og sekretær for villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen og villreinnemnda for Sogn og Fjordane, Siri Wølneberg Bøthun. Foto: Anders Mossing

Sekretær for villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, Marit Vorkinn og sekretær for villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen og villreinnemnda for Sogn og Fjordane, Siri Wølneberg Bøthun. Foto: Anders Mossing

villrein.no – Anders Mossing

Reinsveiding i Telemark i gamal tid


Utskore kruthorn med årstalet 1689, frå Fetveit i Vinje. Teikning: Øystein Vesaas

Utskore kruthorn med årstalet 1689, frå Fetveit i Vinje. Teikning: Øystein Vesaas

Folkeminnegranskar Rikard Berge frå Rauland i Telemark har skrive om villrein og veiding før i tida. Med referanse til Engebret Michaëlsen Mandt, som levde på 1700-talet og skildra Øvre Telemark,  seier han at det var veidinga – dvs. jakta – som lokka folk til å busetje seg i eit land ”som elles berre var tillaga for villdyr.”

1600-talet
Berge skriv at børsa kom i bruk på 1600-talet i fjellbygdene i Telemark, ”musket” som han kallar det, eit handskytevåpen med luntelås, hjullås eller flintelås ifylgje leksikon. Dette var brukt i perioden 1500-1700 og var av typen munnladningsgevær. I fylgje gamle skiftebrev er børser og fint utskorne kruthorn funne alt tidleg på 1600-talet i Øvre Telemark.

”Frametter 1700-talet fanst det byrse so aa segja paa kvar gard,” skriv Berge. Han fortel om korleis bonden drog til fjells og veida rein, utrusta med børse og niste, og ikkje så sjeldan hadde han hest til å kløvje kjøtet.

Urda ned kjøtet
Ein måtte urde ned det kjøtet ein ikkje fekk med seg. Kjøt som var godt ned-ura kunne halde seg heilt til våren ”um det berre var godt ’drag’ i urdi”, skriv Berge. Og kva skulle det tene til å urde ned kjøtet? Jau, sjølvsagt for at ikkje jerv, fjellrev og rovfugl skulle koma til det.  Det blei sett opp ein varde for at ein skulle finne att plassen.

”Elsdiur og Reinsdiur”
Så skulle ein bruke dyret, og bøndene på Rauland, Møsstrond og i Grungedal ”nytta baade kjøt og hud, hudi helst til klæde, hudskor og reimskinn.” Me fær òg høyre om at vilt og skinn blei selde til byane kvar vinter. Peder Claussøn Friis (1545-1614) fortel om telemarkingane at dei ”slaae mange Elsdiur oc Reinsdiur, skiude vilde Fugle, fange Los (gaupe) og Maard, Vlffe, Biørne, Reffve, Felefrodz (jerv), Otter, Befuer, Egern, Hermelin etc”.

Veideretten i høgfjellet var rekna for fri for kvar mann. Slik kunne òg dei som var dømde fredlause, halde seg i skjul i fjellet og veide og fiske til livets opphald.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Årsmelding for Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd


Hallingskarvet (foto: Per Aksel Knudsen)

Hallingskarvet (foto: Per Aksel Knudsen)

For Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd har naturlig nok mye av arbeidet i 2017 handlet om skrantesjuka i Nordfjella. Det har vært alt fra informasjonsmøter og høringsuttalelser, til å komme med råd og innspill til blant annet planer for uttak av bestanden i sone 1 i Norsfjella.

Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd består en representant fra hver av de 11 kommunene som har villreinareal i Nordfjella og/eller Fjellheimen. Arealene berører de tre fylkene Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane.

I forbindelse med skrantesjuke-prosessen ble det opprettet en sterkt tiltrengt koordinatorstilling for kommunene, i tillegg ble det opprettet følgende sju grupper som skulle se på ulike sider ved denne prosessen: jaktgruppe, brakkleggingsgruppe, reetableringsgruppe, arbeidsgruppe for vurdering av problemstillinger rundt saltslikkestein, statlig felling, inndriving og avliving, slakting og kjøtthåndtering. Villreinutvalg og/eller -nemnd har vært representert i fem av gruppene. Gruppene har hatt tette møter og utarbeidet notater eller rapporter fra sitt arbeide.

Under jakta, som etter villreinnemndas søknad startet 10. august og varte ut oktober, ble det til sammen felt 582 dyr i sone 1. Fellingskvoten var satt til hele 1750 frie dyr. I tillegg kunne det felles en kalv i tilknytning til hvert kort. Det var gjennomgående fin jakt med forholdsvis lite skadeskyting. Jegerne fikk stor hjelp med helikoptertransport av kjøtt fra de mest avsidesliggende områdene, slik at de kunne fortsette jakta i stedet for å tenke på kjøttbæring. Under jakta ble det påvist tre dyr med skrantesjuke.

Les årsmeldinga her!


villrein.no – Fred Ivar Aasand

Ny merking i Nordfjella sone 2


Inntil fem rein skal merkast med GPS-sendarar i Nordfjella sone 2. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Inntil fem rein skal merkast med GPS-sendarar i Nordfjella sone 2. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

For å unngå at villreinen i sone 2 i Nordfjella vandrar inn i sone 1 har Miljødirektoratet vedtatt å merke inntil fem villrein med GPS-sendarar.

Etter at Norsk institutt for naturforskning (NINA) fjerna alle sendarar i sone 2 i Nordfjella på grunn av problem med ising, har ein no bestemt at inntil fem dyr skal merkast med ein annan type sendarar. Desse er utstyrt med det eit dobbelt sett med drop-off, det vil seie at ein har to moglegheiter til å fjernutløyse klavane om det skulle oppstå problem. Det er Statens naturoppsyn (SNO) som vil ha ansvar for å merke dyra. I tillegg vil SNO etablere rutinar for visuell kontroll av dyra med sendar så dei raskt kan setje i gang førebyggjande tiltak. Merking av dyr er regulera i dyrevelferdslova, men merking av villrein der formålet er å ivareta forvaltninga sine formål fell utanfor verkeområdet til forskrift om forsøk med dyr. Slik merking krev derfor ikkje førehandsgodkjenning etter denne forskrifta.

Bakgrunnen for dette særskilde merketiltaket, som kan seiast å vera ein del av forvaltninga i samband med skrantesjuke-problematikken i sone 1, er at det er viktig at dyr frå sone 2 ikkje trekkjer inn i sone 1 i Nordfjella i den komande brakkleggingsperioden. Sone 2 er etter måten smal, slik at dyr lett kan flytte seg raskt gjennom området. Med bruk av elektronisk overvaking vil ein kunne fylgje villreinen i sone 2. Andre alternativ til å fører tilsyn med villreinens vandringar i dette området under dårlege vêrforhold finst ikkje i fylgje Miljødirektoratet.

Les meir hos Miljødirektoratet “Merker villrein i nordfjella sone 2”.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing

Nordfjella sone 1 – snart over i ein ny fase


Alle dei "kjende" dyra i Nordfjella sone 1 er teke ut, men fellingslaga fortsetter søken etter einskild dyr og/eller mindre flokkar. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Alle dei “kjende” dyra i Nordfjella sone 1 er teke ut, men fellingslaga fortsetter søken etter einskild dyr og/eller mindre flokkar. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing

Per 06. mars har det statlege fellingslaget i Nordfjella teke ut 1421 dyr. Tre nye tilfelle av skrantesjuke er avdekka slik at ein no har kome opp i 18 tilfelle alt i alt i Nordfjella. Mattilsynet og Miljødirektoratet arrangerte 14. februar eit folkemøte i Hemsedal om stoda i høve til skrantesjuka i Nordfjella. Eit tema som var aktuelt var vedtaket i  Forsøksdyrutvalet om å fjerne GPS-klavane på de merka dyra i sone 2, etter at det blei oppdaga fleire rein med ising.

Til saman 18 tilfelle av skrantesjuke
I oppsummeringa på folkemøtet frå Mattilsynet og Miljødirektoratet kom i det i fylgje avisa Hallingdølen fram at ein er godt nøgd med status for nedskytinga av Nordfjellareinen. Nedskytinga ser ut til å gå etter planen i fylgje administrerande direktør i Mattilsynet Harald Gjein, som var til stades på møtet i Hemsedal. Totalt har ein frå fyrste tilfellet av skrantesjuke blei oppdaga, no påvist 18 tilfelle av skrantesjuke i Nordfjella (oppdaterte tal etter møtet).

GPS-merka dyr
Med det nylege vedtaket om fjerning av GPS-klavar på dei merka dyra i sone 2 som bakgrunn, blei dette og eit tema på møtet. Dette vedtaket var gjort på bakgrunn av problem med ising på radiosendarane i dette området. For dei som overvåkar grensa mellom sone 1 og sone 2 i Nordfjella byr dette på ekstra utfordringar. Fjerninga av klavane fører til eit langt større behov for oppsyn på grensa mellom dei to sonene, i fylgje Petter Braaten i Statens naturoppsyn (SNO). Leiar av Villreinutvalet for Nordfjella, Sigmund Tveitehagen, er ein av dei som har uttrykt stor bekymring for denne situasjonen.

Må sjå framover
Leiar for saneringsprosjektet Petter Braaten i SNO seier i ein kommentar til villrein.no at grunnstemninga på møtet var god, og at realitetane no har gått opp for mange, sjølv om det framleis er nokon som er kritiske.  Han kunne elles opplyse at ein er framom den opphavlege datoen med god margin, dvs. 1. mai, sjølv om det eigentleg ikkje har vore nokon endeleg “frist”, som han seier det. Han rosar elles både villreinnemnda og villreinutvalet som har snudd og ser framover og jobbar positivt. Braaten ser slik fram til eit godt samarbeid om neste fase i dette prosjektet, tida etter fullført sanering.

Alle «kjende» dyr i Nordfjellas sone 1 er nå tatt ut, men fellingslaga vil fortsette ei stund til i søken etter einskild dyr og/eller mindre flokkar.

villrein.no – Kjell Bitustøyl/Anders Mossing