diverse

20. juni publiserte regjeringen veilederen “Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023 – 2027”. I denne kan vi flere steder lese om hensyn til villrein. De nedslående resultatene fra klassifiseringen av de nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnormen for villrein trekkes frem i veilederen og at vi i Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på villreinen. Veilederen inneholder en liste med 72 forventninger regjeringen har ut fra deres viktigste prioriteringer, og her har villreinen fått sitt helt eget punkt.

“Villreinens leveområder sikres, og vedtatte regionale planer for villreinfjella oppdateres i samsvar med ny kunnskap og følges opp i den kommunale planleggingen.”

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023 – 2027, s. 29.

I Kapittel 5 om klima, miljø og natur for framtida er villreinen viet et avsnitt: 

“Villreinen er en viktig del av norsk natur og kultur. Nesten hele den europeiske bestanden lever i Norge, og vi har derfor et særlig forvaltningsansvar for arten. Villreinen er nå klassifisert som nær truet i den nasjonale rødlista. 6 av de 10 nasjonale villreinområdene er vurdert å ha dårlig kvalitet, og ingen av områdene er vurdert å ha god kvalitet. Det er derfor nødvendig med effektive og målrettede tiltak for å sikre villreinen og villreinens leveområder. Det er viktig at fylkeskommunene og kommunene legger stor vekt på resultatene fra klassifiseringen av villreinområdene og arbeider aktivt for å oppnå kvalitetsmålene for de nasjonale villreinområdene. De regionale planene for fjellområdene med villrein er et viktig verktøy for å få til dette.” 

Det er også andre forventinger i veilederen som passer med hensyn til villrein. Fritidsbebyggelse og behovet for å unngå videre utbygging over skoggrensa er en av disse. I tillegg er det nevnt at utviklingen som foregår i fjell og utmark skal være bærekraftig, med hensyn til både internasjonale bærekraftsmål og nasjonal politikk.

Villreinrådet produserer årboka Villreinen, som har vært utgitt årlig siden 1986.

Nå er det kalvingstid for villreinen og ro for dyrene er spesielt viktig.

Simlene trenger store områder for kalving, for å unngå forstyrrelser og da de ofte trekker unna flokken for å kalve og ha de første døgnene i fred med kalven. I tillegg har simlene tært på oppsparte fettreserver og muskelmasse gjennom hele vinteren, og er avhengig av godt beite for å få i seg ny og proteinrik næring når melkeproduksjonen kommer i gang. Normalt finnes disse kalvingsområdene i høytliggende sørvendte lier med tidlig framvekst av groe, men når våren kommer sent trekker gjerne reinen lengre ned i terrenget for å finne beite og skjul der i kalvingstida. Dette er også observert i år.

På Hardangervidda ligger flere av disse områdene utenfor verneområdene og de er det kommunen som forvalter. Derfor vil det i stor grad være opp til kommunen å regulere tilkomst og bruk av disse områdene i kalvingstida.

Minst mulig forstyrrelse er helt sentralt for at simle og kalv få ro i en svært sårbar periode. Simla er ekstra var for forstyrrelser og kan da flykte fra den nyfødde kalven, som er helt avhengig av simla. Uro kan også føre til at simle og kalv må bruke tid og krefter på forflytting, heller enn å få i seg næring.

Takk for at du bidrar til at villreinen får ro i kalvingstida!

Vil lære mer om hvordan villreinen bruker Hardangervidda? Da kan du ta en titt på kartfortellingen for Hardangervidda.