I tillegg skal fellingsresultat og villreinkort sendes villreinnemnda når jakta er avsluttet (senest innen 14 dager etter avsluttet jakt (Hjorteviltforskriftens §32). Om du ikke allerede har gjort det bør du gjøre det snarest.
Årets fagdager i regi av Villreinrådet går av stabelen den 21. og 22. oktober i Bykle. Fagdagene måtte, som de fleste kjenner til, flyttes fra juni til oktober på grunn av koronasituasjoen. Det er derfor særdeles gledelig at fagdagene er mer enn fulltegnet, og ventelista lang. Villreinrådet vil derfor streame arrangementet slik at alle som ikke kom med, og alle andre som er interessert i villrein og villreinforvaltning, kan følge arrangementet fra “hvor som helst” og på “hvilken som helst enhet”. Streamen blir sendt på Facebooksiden til Villreinen og det vil ikke kreves noen innlogging eller “kode”. Vi gjør også opptak av streamen slik at de som ikke har anledning til å se det direkte, kan få det med seg i ettertid. Opptaket legges også på Facebooksiden til Villreinen.
Årets fagdager vil blant annet fokusere på den store utfordringen knyttet til hyttebygging i villreinområder. Vi får flere eksempler og foredrag knyttet til den problematikken. Vi får også informasjon om de lokale villreinområdene Setesdal-Ryfylke og Setesdal-Austhei, om lokal «adaptiv» løypeforvaltning og om verdiskapingsprosjektet Fjellreinskolen.
Den planlagte befaringen til området Store Urar utgår pga utfordringer med busstransport og covid-19, men vi får i stedet et spennende besøk og omvisning på Fjellreinskulen på Hovden. Før middag så blir det noen smakebiter fra Setesdalskulturen og visstnok med både stev og dans.
Det er mye nytt som skjer innenfor villreinforvaltning nå – og spesielt med tanke på kvalitetsnormen som akkurat er vedtatt av regjeringen. Politisk ledelse i Klima – og Miljødepartementet vil være tilstede og holde innlegg, og Miljødirektoratet, samt Landbruk – og Matdepartementet vil orientere om alt det nye som er på gang. Vi får også en oppdatering på det som skjer og har skjedd innenfor vilthelse.
Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt i sommer etter flere års arbeid. Norsk villreinsenter og Norsk institutt for naturforsking skal bidra til datainnsamling på flere områder. Det er et omfattende arbeid som ligger foran oss, og vi gleder oss til å ta fatt på jobben sammen med lokale ressurser i hvert enkelt villreinområde.
Foto: Lars Frøystein
Kvalitetsnormen for villrein skal beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder, hvilke faktorer som påvirker villreinen negativt og hva vi kan gjøre for å bedre leveforholdene for villreinen. Selve kvalitetsnormen finnes på Lovdata, her er også vedleggene som beskriver klassifiseringssystemet, og mer spesifikt klassifisering etter de tre delnormene:
1) Bestandsforhold 2) Lavbeiter 3) Leveområde og menneskelig påvirkning
Etter datainnsamling og påfølgende klassifisering og helhetsvurdering får hvert område kategorien god, middels eller dårlig tilstand. I første omgang gjelder det nå å legge til rette for gode rutiner for datainnsamling og -lagring. Klassifisering av de nasjonale villreinområdene skal skje på senhøsten 2021, mens de andre villreinområdene skal klassifiseres i 2023. Datainnsamlingen begynner imidlertid fortløpende for alle 24 områdene. Påvirkningsanalyser og eventuelle tiltak kommer i senere runder.
Norsk villreinsenter (NVS) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått ansvar for kursing og datainnsamling. 25. september sendte vi ut et informasjonsskriv til ledere og sekretærer i villreinutvalg/-lag og villreinnemnder, samt til de fylkesmenn som er ansvarlig for villreinområder. Her følger en foreløpig orientering og plan for det videre arbeidet med kvalitetsnormen, basert på informasjonen i det utsendte brevet.
Under strukturtelling om høsten vil man bl.a. avdekke andel bukk per simle. Foto: Anders Mossing
Delnorm 1, bestandsforhold
Delnorm 1, bestandsforhold, består av fem måleparametre:
a) Kjønns- og alderskorrigert slaktevekt for kalv (veging av skutte dyr i jakta) b) Antall kalver per 100 simler og ungdyr (kalvetelling sommerstid) c) Andel bukk per simle etter jakt (strukturtelling om høsten) d) Genetisk variasjon e) Helsestatus – forekomst av alvorlig meldepliktig sykdom
I delnorm 1 er NVS og NINA direkte involvert i arbeidet med de tre førstnevnte parameterne.
Slaktevektene (a) blir registrert av jegerne selv, men det er dessverre alt for få jegere som foreløpig rapporterer inn slaktevektene. Her blir det viktig med motivasjonsarbeid for å få alle til å veie og registrere.
Foreløpig framdriftsplan for kursing/oppfrisking i kalvetelling og strukturtelling. Tabell: Norsk villreinsenter
I områdene som inngår i overvåkingsprogrammet for hjortevilt (Setesdal Ryfylke, Hardangervidda, Forollhogna, Knutshø, Snøhetta og Rondane) blir det rutinemessig gjennomført kalvetelling (b) og strukturtelling (c). Tilsvarende data er også samlet inn i flere andre områder. I andre villreinområder er disse dataene imidlertid mer fragmentert/manglende og det er nødvendig å gå gjennom eksisterende data, samt etablere rutiner for innsamling i samarbeid med villreinutvalg/lokalt mannskap. Vi ønsker å informere om kvalitetsnormen og arbeidet som skal gjøres, samt sikre at tellinger blir utført så likt som mulig i alle områder. NINA og NVS vil derfor invitere alle villreinområdene til «telle-kurs» med fokus på kvalitetsnormen utover senhøsten og vinteren.
Genetisk variasjon (d) skal kartlegges ved analyse av hjerne- og lymfeprøvene som allerede samles inn av jegerne i forbindelse med kartleggingen av skrantesjuke i alle områder. Disse prøvene vil også gi svar på måleparameter e) helsestatus.
Vi ønsker innspill på aktuelle ressurspersoner i hvert område. Hvem bør inviteres til kurs med sikte på å gjennomføre kalvetellinger og strukturtellinger? NVS ved Anders Mossing og Ingrid Sønsterud Myren vil ta kontakt med hvert område utover høsten.
Illustrasjonsbilde. Foto: Randi Hausken, Flickr.
Delnorm 2, lavbeiter
Klassifiseringen av lavbeiter vil bli gjennomført ved en kombinasjon av satellittovervåking og feltbaserte undersøkelser i noen villreinområder med ulik forekomst av beitelav. NINA har ansvaret for dette arbeidet. I 2020 er det satt i gang feltarbeid med innsamling av bakkedata, og det vil bli arbeidet videre med metodikken for analyse av fjernmålingsdata. Det legges opp til at estimering av lavbiomassen i samtlige villreinområder kan gjøres høsten 2021. Det er ikke behov for spesiell lokal medvirkning i dette arbeidet.
Foreløpig framdriftsplan for delnorm 3. Tabell: Norsk villreinsenter
Delnorm 3, leveområde og menneskelig påvirkning
NVS har hovedansvaret for datainnsamlingen til delnorm 3. Vi er avhengige av å få til et godt samarbeid med lokale ressurspersoner også i dette arbeidet.
Fram mot høsten 2021 vil kvalitetssikring mtp. avgrensing av funksjonsområder (sommerbeite, vinterbeite og kalvingsland) og fokusområder i de nasjonale villreinområdene bli prioritert. Vi tar kontakt utover senhøsten for å etablere arbeidsgrupper for hvert område med tanke på dette arbeidet. Vi kommer til å jobbe med de andre villreinområdene fra senhøsten 2021 og fram mot klassifiseringen av disse i 2023.
Kontaktpersoner
Faglig ansvar og hovedkoordinator: Olav Strand (Ansatt 50/50 i NINA og Norsk villreinsenter), olav.strand@nina.no, tlf. 948 25 002
Koordinator for de «nordlige» villreinområdene Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Sølnkletten, Tolga Østfjell, Reinheimen-Breheimen, Svartebotnen, Førdefjella, Sunnfjord, Lærdal – Årdal og Vest – Jotunheimen: Ingrid Sønsterud Myren, Norsk villreinsenter Nord, Hjerkinn, ingrid.myren@villrein.no, tlf. 993 82 736
Koordinator for de «sørlige» villreinområdene Fjellheimen, Raudafjell, Nordfjella, Oksenhalvøya, Hardangervidda, Norefjell – Reinsjøfjell, Blefjell, Brattefjell – Vindeggen, Våmur – Roan, Skaulen Etnefjell, Setesdal Austhei og Setesdal Ryfylke: Anders Mossing, Norsk villreinsenter Sør, Skinnarbu, anders.mossing@villrein.no, tlf. 958 96 361
Informasjon
Utover høsten ønsker vi å samle relevant informasjon om kvalitetsnormen på en egen side her på villrein.no. I mellomtida har vi samla noen aktuelle linker som til sammen gir grundig informasjon om kvalitetsnormen:
I NINA rapport 1400 “Miljøkvalitetsnorm for villrein. Forslag fra en ekspertgruppe” er en uanhengig ekseprtgruppes forslag til kvalitetsnorm for villrein. Kvalitetsnormen, ble med noen unntak, vedtatt som foreslått. Rapportens kapittel 2 og 3 er uansett et godt oppslagsverk der dagens kunnskapsgrunnlag på flere områder er oppsummert.
I Kongelig resolusjon om kvalitetsnorm for villrein legger Klima- og Miljødepartementet fram sitt forslag til kvalitetsnorm. Forslga til kvalitetsnorm har vært ute på høring, og her er mange relevante høringsinnspill gjort rede for og drøftet.
Forskriften på Lovdata gir god informasjon om selve kvalitetsnormen. Der er også vedleggene som beskriver delnormene og hensikten med disse.
Brevet «Iverksetting og oppfølging av kvalitetsnormen for villrein» ble utsendt av Miljødirektoratet 4. september 2020. Her gis aktuelle institusjoner og forvaltningsorganer en orientering om hvordan sentrale innspill i høringen er ivaretatt, ansvarsdeling og om iverksetting og oppfølging av kvalitetsnormen.
Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu søker nå etter fagkonsulent i 50 % stilling. En av hovedoppgavene vil bli arbeid med den nylig fastsatte kvalitetsnormen. Er det deg vi leter etter?
Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu. Foto: Anders Mossing
Stiftelsen Norsk villreinsenter har en nøkkelrolle i arbeidet med å sikre villreinbestandene og villreinfjellene i Norge. Villreinen er en viktig del av vår natur- og kulturarv, og Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for å sikre framtiden for den europeiske tundrareinen. Stiftelsen Norsk villreinsenter har i dag kontorer på Hjerkinn og på Skinnarbu. Den ledige stillingen vil få kontorsted Skinnarbu.
Vi søker etter en person med fjell- og villreinerfaring som kan bidra i virksomheten. Den som tilsettes vil få som hovedoppgave å arbeide med den nylig fastsatte kvalitetsnormen for villrein, men vil også bli delaktig i andre arbeidsoppgaver ved senteret.
Skriftlig søknad sendes peter.koller@villrein.no innen 31. oktober 2020. Spørsmål om stillingen kan rettes til daglig leder Peter C. A. Köller tlf. 953 00 640.
Jegerne på Hardangervidda kan nå felle en kalv i tillegg til valgfritt dyr per kontrollkort. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Miljødirektoratet gir nå dispensasjon fra hjorteviltforskriften, slik at alle villreinjegere på Hardangervidda kan felle en kalv i tillegg til ett valgfritt dyr per kontrollkort ut jakta 2020.
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet oppfordret nylig Miljødirektoratet om å tillate fri jakt på kalv, og Miljødirektoratet har fulgt opp med en dispensasjon, slik at jegerne kan felle en kalv per kontrollkort. Bakgrunn er funnet av skrantesyke på Hardangervidda og målsettingen om å få inn flere prøver. Miljødirektoratet har allerede dispensert fra hjorteviltforskriften slik at det ut jakta 2020 kan felles valgfritt dyr på alle kontrollkort.
Villreinutvalget og villreinnemnda har vært tydelige på at det vil felles få bukker sent i jakta grunnet brunstsmak på kjøttet. Det vil derfor være mer attraktivt å felle f.eks. simler nå som alle kontrollkort er endret til valgfritt dyr. Hensikten med dispensasjonen er at jeger skal kunne felle en morløs kalv dersom han/hun påtreffer et slikt dyr under jakt.
Felte kalver “uten eget kontrollkort” skal rapporteres som normalt i Hjorteviltregisteret eller via Sett og skutt. Det skal også rapporteres som normalt på fellingsrapporten slik at fellingsstatistikken blir korrekt.
Villreinnemnda har vedtatt utvidelse av årets reinsjakt på Hardangervidda. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Villreinnemnda utvider årets jakt til 14. oktober på arealer sør for Rv 7. Dette kommer som følge av funn av skrantesjuke på Hardangervidda og anbefalinger fra Miljødirektoratet.
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet gjennomførte et Skypemøte 22. september for å behandle en sak om utvidelse av jakttiden etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Nemnda har myndighet til å utvide jakttiden med inntil 14 dager i oktober når det foreligger særlige bestandsmessige behov, gjennom å fastsette slik forskrift (jfr. § 3 i forskrift om jakt- og fangsttider).
Det er viktig å påpeke at det er grunneier/rettighetshaver som bestemmer jakttid innenfor jakttidsrammen på sitt vald/jaktfelt. Den enkelte jegere må sjekke om utvidelsen gjelder i sitt jaktområde.
Minner samtidig om rapportering av fellingsresultat og retur av kontrollkort. Valdansvarlig skal rapportere fellingsresultatet innen 14 dager etter endt jakt (jfr. § 32 i forskrift om forvaltning av hjortevilt).
Etter hvert som jakta er ferdig kan skjema fylles ut og returneres sammen med alle kontrollkort (både brukte og ubrukte) til: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, Møsvannsvegen 1149, 3660 Rjukan
Miljødirektoratet gjev dispensasjon i høve til reinsjakta på Hardangervidda. Foto: Anders Mossing
Som ein konsekvens av at skrantesjuke (CWD) no er påvist på Hardangervidda, er det ynskjeleg at flest mogleg rein blir testa i samband årets jakt. Miljødirektoratet har difor gjeve dispensasjon frå ordninga med at det må liggje føre skriftleg avtale om fellesjakt, pluss at ein vil tillate at kontrollkort som er for vaksen bukk, kan brukast til å felle alle kategoriar dyr.
Miljødirektoratet opplyser at det fram til 15. september 2020 er tatt ut og analysert prøver av til saman 3660 villrein frå Hardangervidda. Og no har ein altså gjort eit positivt funn av skrantesjuke på ein bukk.
Kvotene i år er på 2500 vaksen bukk og 2500 valfrie dyr. Dette er eit avvik frå vanleg kvotefordeling og var i utgangspunktet gjort for å raskast mogleg oppnå at det var 95 % sannsynleg at bestanden var fri for skrantesjuke. Etter at det er blitt påvist eit smitta dyr, er situasjonen endra. Ein kan ikkje nå det opphavlege målet, men behovet for auka kunnskap om smitte i bestanden er samtidig blitt endå viktigare.
Bukkekort vil gjelde for alle kategoriar
Alle kategoriar dyr kan no fellast på kontrollkort for vaksen bukk, ikkje berre på dei valfrie korta. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Veterinærinstituttet seier at det er viktig med bestandsreduksjon så fort som mogleg, og at ettersom det går mot slutten av årets villreinjakt, må alle verkemiddel takast i bruk for å maksimere uttaket av dyr i den ordinære jaktperioden. Dei seier vidare at ettersom ein no er inne i brunstperioden, er det lite sannsynleg at bukkekorta vil bli brukt. Miljødirektoratet vil difor gje dispensasjon frå gjeldande regelverk slik at alle kategoriar dyr kan fellast på kontrollkort for vaksen bukk, altså at eit bukkekort vil gjelde på same måte som eit kontrollkort for valfritt dyr.
Fellesjaktavtaler
Ettersom Hardangervidda har 130 ulike vald er det inngått mange felles jaktavtaler mellom ulike vald. Og sidan ein no ynskjer å få eit størst mogleg jaktuttak av villrein, vil det bli gjeve dispensasjon i høve til at slike fellesjaktavtaler må vera skriftlege. For å ta vare på jaktrettshavars rettar, må det vera ein føresetnad at ei munnleg avtale om overføring av fellingsløyve til eit anna vald, må vera avklart med opphavleg jaktrettshavar.
Sannsynleg med større uttak
Miljødirektoratet held det ikkje for usannsynleg at denne endringa vil føre til eit større uttak i høve til dei analysar som villreinutvalet har gjort for bestanden og jaktuttaket. Dette handlar om både felling i høve til å nå planlagt uttak og felling for å avdekke eventuell spreiing av ein alvorleg dyresjukdom.
Utvida jakt?
Med basis i lovverket kan villreinnemnda utvide jakttida med 14 dagar inn i oktober, dersom der ligg føre behov i høve til bestanden. Miljødirektoratet tilrår at villreinnemnda nyttar seg av dette som eit tiltak for å auke uttaket.
Det er en rekke nye regler som man må ta hensyn til før kjøtt kan transporteres ut av Hardangervidda. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Mattilsynet har innført noen forbud og påbud som gjelder Hardangervidda for å hindre spredning av skrantesjuke. Disse reglene kommer i tillegg til de landsomfattende reglene i CWD-forskriften.
I en faktaartikkel publisert 17.09.20 skriver Mattilsynet at jegerne er viktig både for å kartlegge sykdommen og hindre videre smittespredning. Det er svært viktig at alle følger de nye reglene. Disse reglene kan oppleves som inngripende, men Mattilsynet håper på forståelse.
Det er bare lov å ta reinslakt ut fra Hardangervidda dersom du oppfyller minst ett av følgende punkt:
a) kortvarig transport fra en del av sonen til en annen del av sonen. (se kart over sonen nederst i saken)
b) det er utbeinet kjøtt, materiale som skal til avfallshåndtering etter avtale med Mattilsynet, og materiale til forskning eller prøvetaking
c) der flytting av hele eller deler av døde hjortedyr er avtalt med Mattilsynet og den som flytter dyret har kontroll på alle delene av dyret
d) dersom negativt prøvesvar for Chronic Wasting Disease foreligger for dyret.
Jegerne som skal ta slakt ut av Hardangervidda-sonen får avtale med Mattilsynet ved å sende e-post til anhov@mattilsynet.no eller SMS til 90690137. Det som skal opplyses er:
jegers navn
telefonnummer
e-postadresse
antall og type dyr
strekkode på CWD-prøve hvis voksne dyr
adresse som slakt(ene) skal transporteres til
2. Stein ned avfall
Deler av døde hjortedyr skal ikke være tilgjengelige for andre dyr minst frem til negativt prøvesvar for dyret har kommet. Delene skal oppbevares under kontroll i denne perioden. Deler av hjortedyr som legges igjen i naturen i samsvar med god jaktpraksis, kan alternativt dekkes til.
Kartreferanse til fellingsstedet og stedet der deler av hjortedyr ble lagt igjen i naturen skal oppgis til myndighetene ved forespørsel.
Den endrede forskriften inneholder bl.a. regler om hva jegerne må gjøre på fellingssted/slakteplass. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
3. Vask utstyr
Det er påbudt å rengjøre utstyr og redskaper som er benyttet i jakt på hjortedyr i sonen. Det er i tillegg påbudt å desinfisere utstyr og redskaper som har vært i kontakt med hjortedyr, blodsøl e.l. fra hjortedyr i sonen, så fremt negativt prøvesvar ikke foreligger.
Slik rengjør du utstyr:
klær, støvler og lignende som er brukt på jakt blir grundig reingjort/vasket for å fjerne synlige rester av jord, slakteavfall, avføring osv.
utstyr som er brukt under slakting (kniv, sag etc.) vaskes grundig og desinfiseres med 2 % natriumhypoklorittløsning (for eksempel 1 del Klorin + 1 del vann) som holder minst 20°C i en time. Deretter skylles redskapene grundig med vann siden natriumhypokloritt er sterkt korroderende og kan ødelegge utstyr. Dette er spesielt viktig hvis du har jaktet i Nordfjella eller på Hardangervidda
En av de nye reglene krever at jegerne noterer fellingssted. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
4. Notèr posisjon på fellingsstadet
Jegere på Hardangervidda må notere posisjonen på fellingssteder, slik at Mattilsynet kan spore slakterester, dersom det viser seg at dyret er smittet.
Jegerne må også være flinke til å grave eller steine ned slakterestene slik at ikke dyr drar restene utover og det er noe å finne og destruere dersom dyret kommer ut positivt.
Vi ønsker at jegerne tar et bilde av området med nedsteinet avfall slik at det blir lettere å finne dersom vi må fjerne det seinere. Dersom dyret viser seg å være smittet, vil Mattilsynet kontakte jegeren.
Kronprinsparet var blant de mange besøkende ved viewpoint SNØHETTA i 2019. Foto: Tom Hansen
Stiftelsen Norsk villreinsenter ble opprettet i 2006 med hovedformål om å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene i Norge. Her kommer en oppsummering av vår aktivitet i 2019.
Stiftelsen Norsk villreinsenter jobber etter en strategisk plan (2016-2020) med fire målområder:
Ivrige seminardeltakere jobber med å identifisere fokusområder på Hardangervidda. Foto: Kjell Bitustøyl
Den strategiske planen er konkretisert i årlige virksomhetsplaner (arbeidsplaner) for de ansatte ved driftsenhetene. Framdriften i virksomhetsplanene rapporteres til styret to ganger per driftsår, og oppsummeres i «Året som gikk», der også økonomiske nøkkeltall inkluderes.
2019 har vært et spennende og innholdsrikt år, og vi vil gjerne takke alle våre samarbeidspartnere og følgere.
En reinsbukk skutt under jakt i Vinje kommune sin del av Hardangervidda har fått påvist skrantesjuke (CWD), melder Mattilsynet på sine nettsider. Dette er det første tilfellet av klassisk, smittsom skrantesjuke utenfor Nordfjella.
Fryktet sykdom Sykdommen er godt kjent og fryktet blant annet i Nord-Amerika. Den er dødelig for dyr, men er ikke påvist hos mennesker. Kjøtt fra smittede dyr skal likevel ikke spises. Smittsom skrantesjuke på villrein ble for første gang påvist i Norge i 2016, da i villreinstammen i Nordfjella sone 1. Dette var det første tilfelle av sykdommen i Europa. Det ble da igangsatt drastiske tiltak for å hindre spredning av sykdommen. Samtlige villrein i området der smitten ble oppdaget, ble skutt ut og slaktene destruert. Det samme med et stort antall andre hjortedyr i randsonene til villreinområdet. Myndigheter, jegere, bønder, viltforvaltere og mange fler la ned en stor innsats i å forsøke å hindre spredning av sykdommen til andre vill- og tamreinområder. Siden første funn i 2016 har over 100 000 prøver av hjortedyr blitt analysert uten at man har funnet sykdommen andre steder i landet. Fra Hardangervidda er det analysert over 3500 prøver, 518 så langt fra årets jakt.
Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Trenger hjelp fra jegerne Årets reinsjakt er godt i gang og med et positivt tilfelle av skrantesjuke er det veldig viktig at jegerne er flinke til å levere inn prøver av skutte dyr. Dette for å få kunne oppdage eventuelle andre smittede dyr og få et bilde av smittesituasjonen. Mattilsynet vil komme med mer informasjon til jegerne på Hardangervidda. Inntil videre er det viktig at de noterer ned posisjonen der de feller dyr, og at de graver eller steiner ned slakterester fra dyr. På denne måten kan en sjekke slakterester fra eventuelle dyr som tester positivt på sykdommen og fjerne en potensiell smittekilde fra terrenget. Jegeren som felte det syke dyret på Hardangervidda er kontaktet og personell fra Mattilsynet og Miljødirektoratet henter nå inn restene av dyret.
Veien videre Det er Mattilsynet som er ansvarlig for bekjempelsen av skrantesjuke i Norge og som håndtere henvendelser om dette. De har følgende kommentar til dagens nyhet: «Det er for tidlig å si hvordan funnet vil påvirke strategien for bekjempelse av sykdommen, men ønsket om å sikre friske bestander av villrein og andre hjortedyr i fremtiden står fast» sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.
Skrantesjuke I Norge er det funnet to typer skrantesjuke. Den typen som er funnet hos villrein (klassisk skrantesjuke) er smittsom. På i alt syv elg og en hjort er det funnet såkalt atypisk skrantesjuke som trolig har oppstått spontant hos eldre dyr. Denne regner man ikke som smittsom. Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, f.eks. dyr som ikke skyr mennesker.
