Onsdag og torsdag i forrige uke ble det avholdt lokale informasjonsmøter om skrantesjuke i henholdsvis Lærdal og Ål. Begge kommunene har store arealer i Nordfjella, der sykdommen er påvist. En rekke sentrale fagpersoner formidlet et budskap nok de fleste ville vært foruten.
På begge møtene var det stort sett de samme fagfolkene som sto på podiet. Interessen var stor, og godt over 200 personer deltok. Undertegnede deltok kun på torsdagens møte i Ål.
Her kan du lese to artikler som oppsummerer hva som skjedde i Lærdal på onsdag:
“Meiner hele villreinstamma i Nordfjella bør sanerast” (porten.no)
“Dette var “monsteret” sitt første offer” (porten.no)
Her kommer en kort oppsummering av torsdagens møte i Ål, med link til foredragene.
I mars 2015 fikk villrein-Norge usedvanlig stor internasjonal oppmerksomhet, men dessverre ikke i positiv forstand. Ei simle som ble oppdaget under merking døde og fikk seinere påvist Chronic wasting disease, eller skrantesjuke på godt norsk. Dette er det første tilfellet av skrantesjuke i Europa, og det første tilfellet på rein/caribou.
Fagfolkene fra Norsk Institutt for Naturforskning, Veterninærinstituttet, Mattilsynet, Universitetet i Oslo og Miljødirektoratet var relativt enstemmige i sine anbefalinger. Sykdommen er påvist. Den vil ikke forsvinne av seg selv. Den vil etter alle solemerker øke i omfang, og det er stor fare for spredning til andre områder og til annet hjortevilt. Erfaringen fra andre land tilsier at man må komme på banen raskt med effektive tiltak.
Nordfjella villreinområde er mer eller mindre adskilt i to soner, nord og sør for fylkesvei 50. Sålangt er skrantesjuke kun påvist i den nordlige sonen (sone 1). Det mest drastiske tiltaket som ble presentert innebærer å sanere hele denne sonen. Det betyr å fjerne all rein innenfor sonen, la den ligge brakk i noen år, før reetablering av stammen med friske dyr fra sone 2 eller andre områder. Parallelt bør det også vurderes gjerding og reduksjon av annet hjortevilt.
Møtene var kommet i stand etter initiativ fra villreinnemnda og villreinutvalget. Disse ble bl.a representert av Lars Nesse (leder av nemnda) og Sigmund Tveitehagen (leder av utvalget). Begge får en sentral posisjon i det videre arbeidet, og tar utfordringen med det største alvor. De anser det som viktig at avgjørelsene fremover må forankres i den lokale forvaltningen. I første rekke ser Tveitehagen for seg en intensiv jakt førstkommende høst, med fokus på videre prøvetaking. Han påpekte at dette ikke var forankret i resten av utvalget, og derfor representerte hans egne vurderinger i nåværende fase.
Sylvie Benestad, som er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, fortaltebl.a om hvordan man gjennom ulike tester påviser og kvalitetssikrer resultatene. Last ned foredrag.
Bjørnar Ytrehus er veterinær med doktorgrad i patologi og er ekspert på dyrehelse i ville populasjoner. Han er ansatt i Norsk Institutt for Naturforskning. Ytrehus oppsummerte kunnskap om sykdommen, status i Norge og i verden forøvrig og kom med klare tilrådninger for fremtiden. Last ned foredrag.
Som sagt er skrantesjuke foreløpig kun påvist på rein i Norge. Det er en reell fare for spredning til bl. a hjort. Atle Mysterud fra Universitet i Oslo har i en årrekke jobbet med hjort, deriblant arealbruk i områder rundt Nordfjella. Han oppsummerte kunnskap og utfordringer. Last ned foredrag.
Miljødirektoratet har et stort ansvar i oppfølgingen av denne sykdommen. Erik Lund er seniorrådgiver og snakket bl. a om iverksatte og aktuelle tiltak. I likhet med de andre takket han jegerstanden for meget god hjelp til prøvetaking under fjorårets jakt.
Skrantesjuken har krevd et synkronisert samarbeid mellom et utall aktører. Mange flere enn Mattilsynet vanligvis var i befatning med, kunne seniorrådgiver Julie Grimstad fortelle. Hun snakket bl. a om dyrevelferd, matsikkerhet og europeiske forpliktelser. Last ned foredrag.
Dagen etter møtet i Ål la Mattilsynet ut en pressemelding om vurdering av tiltak for å bekjempe skrantesjuken. Last ned pressemeldingen her.
Engasjementet blant de fremmøtte var stort, og det ble åpnet for spørsmål både underveis og i etterkant av alle foredragene. Mye hadde fagfolkene kunnskap om, og kunne besvare tydelig. Andre ting vet man mindre om. Usikkerhetene var man ærlige om. Det er lett å forstå det vell av følelser noe slikt kan frembringe. Alle vi som er glade i villreinen kjenner nok det.
villrein.no – Anders Mossing