Svarthøskredet

Det er ikke bare vi mennesker som må passe oss for snøskred i vinterfjellet. Også reinen kan være uheldig å bevege seg inn i farlig terreng. År om annet rapporteres det om både vill og tam rein som er tatt av skred. I tillegg kan vi tenke oss at en del av disse hendelsene ikke blir oppdaget og kjent for oss.  Av de skredene vi kjenner til er Svarthøskredet i Lesja et av de som har tatt desidert flest villreinliv.

Raset gikk trolig omkring den 20. februar 2006, men ble ikke oppdaget før 2-3 uker etter. I områdene omkring Svarthø lever villreinen i Snøhetta Vest-stammen. Før ulykken var vinterbestanden her på omkring 600-650 dyr. Totalt omkom minst 245 dyr i skredet, 65 hanndyr (27 %), 166 hunndyr (68 %) og 14 ukjente. Altså døde ca. 40 % av bestanden. Dette er en dramatisk reduksjon for en villreinstamme. I tillegg til de dyrene som ble funnet døde, ble en håndfull dyr med skader fra raset avlivet i ettertid.

De døde dyrene lå slik til at en fryktet forurensning av drikkevannet i området.  I tillegg var de interessante å undersøke i forskningsøyemed. Lokalt mannskap, deriblant en del frivillige, sammen med mannskap fra kommunen, Fjellstyrene og NINA (Norsk institutt for naturforskning) tok jobben med å frakte ut til sammen 148 av de døde dyrene og ta prøver av de.

I 2005 var det en kvote på 400 dyr i dette området. Fra ulykkesåret i 2006 og frem til 2008 var kvota på 80 dyr. I årene som fulgte steg kvotene minimalt og ikke før i 2018 var kvota tilbake på samme nivå som før ulykken, altså 400 dyr. Vi kan trygt si at skredet har fått konsekvenser for forvaltning og jakt helt frem til i dag.

Foruten påvirkning på dyretallet i området har det også tatt 10-15 år før villreinen i Snøhetta Vest-stammen igjen har begynt å bruke området rundt der skredet gikk og nordvestover mot Rauma. Dette tyder på at dyrene som ble tatt i skredet var de som brukte dette området mest.