Sommerstid er snøfonner en kjærkommen mulighet til å få fred fra plagsomme insekter. Foto: Anders Mossing
I 2014 samlet Veterinærinstituttet inn prøver fra villreinkalver på Hardangervidda for å undersøke for parasitter. Bakgrunnen var et ønske om å finne ut mer om lave slaktevekter. På tross av kraftig bestandsreduksjon fra 1980-tallet og frem til 2000-tallet har slaktevektene forandret seg lite.
Det mest interessante funnet var at de aller fleste kalvene hadde svelgbremslarver i nesehula, og mengden larver var dessuten veldig høy hos mange av dyra. Svelgbrems er plagsomme skapninger for reinen. Deres tilstedeværelse forstyrrer dyrene og gjør at de taper verdifull beitetid på sommeren. Utover vinteren vandrer larvene bakover i svelget. De kan forårsake betennelsesreaksjoner og tapper reinen for protein og energi. Dette påvirker kalvenes vekst og utvikling.
De siste par tiårene har reinen i stor grad vært konsentrert sørøst på Hardangervidda, og i relativt begrensede områder. Disse områdene antas å ha dårligere beite enn lenger vest, men man antar at reinen oppholder seg her, da menneskelig aktivitet og påvirkning er betraktelig høyere andre steder. I tillegg antar man at konsentrert beite i et mindre geografisk område øker antalle bremsefluer.
Veterinærinstituttet og Helseovervåkningsprogrammet for hjortevilt (HOP) ønsker å følge opp med nye prøver dette året, både på Hardangervidda og i andre områder.
Les mer på hjorteviltportalen.