-Tenk dere godt om, alle sammen!

Forslaget til Regional plan for Dovrefjellområdet (Snøhetta og Knutshø) er sendt på høring med 1. mars som frist. I forbindelse med høringa var over 90 interesserte samlet til konferanse på Skifer Hotell på Oppdal denne uka. Planforslaget er utarbeidet i fellesskap av fylkeskommunene Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, og er en videreføring av gjeldende fylkesdelplan.

Følgende kommuner har areal innefor planområdet: Alvdal, Folldal, Tynset, Dovre, Lesja, Nesset, Rauma, Sunndal, Oppdal og Rennebu. Intensjonen er å forene mål om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål for en langsiktig og helhetlig forvaltning av fjellområdene – og sikring av villreinens leveområder.

 

Ba departementet om hjelp

Fylkeskommunene ble enige om planprogrammet i 2013, men greide ikke å fastsette hvilket areal som skulle inngå i planarbeidet. På vegne av de fire fylkeskommunene tok Oppland kontakt med Miljøverndepartementet – med anmodning om at departementet måtte bestemme arealgrensa. Den andre oktober samme år kom svaret fra miljøvernminister Bård Vegar Solhjell – som bestemte at planavgrensningen skulle være som vedtatt av Hedmark og Sør-Trøndelag, men at det ikke var behov å endre tekstdelen. Departementets inngripen resulterte blant annet i at plangrensa i Sunndal, Nesset og Rauma ble utvidet – og det samme i Bjorliområdet.

–  Tilstrekkelige arealer utenfor villreinens leveområde må inngå i planarbeidet slik at det kan foretas en helhetlig og samlet avveining av de ulike brukerinteressene, påpekte departementet. 

 

Grundig gjennomgang

Innledningsvis på høringskonferansen redegjorde NINA-forsker Vegard Gundersen og Frode Flemsæter fra Norsk senter for bygdeforskning for FOU-prosjektene i området de siste årene. Fem rapporter ble utarbeidet og i tillegg temaheftet «Horisont Snøhetta» (2013). Etableringen av turistforeningshytta nye Snøheim i 2012 har resultert i økt ferdsel og press på området. Forskerne har likevel konkludert med at den «beste kombinerte løsningen for villrein og folk» vil være at Snøheimvegen får bestå, men med et strengt regime for reguleringer av ferdselen til og fra Snøheim med bruk av skyttelbuss. 

–   I Knutshø har villreinen nesten ikke noe friområde når det er mye folk i fjellet. Vegene er mange og trafikken stor. I løpet av sommeren kjører cirka 5000 biler Einunndalsvegen. Med tre personer i hver bil blir det 15 000 besøkende. Presset i Knutshø er stort, påpekte Gundersen som ellers opplyste at det er 56 aktive hundekjørere i Folldals-området. I jakta er det derimot strenge restriksjoner for biltrafikken på Einunndalsvegen.

Ferdselsregistreringene i Snøhetta-området (10 automatisk tellere) viste 7753 flere passeringer i 2014 sammenlignet med 2013. Økningen skyldes i hovedsak trafikken til Viewpoint Snøhetta og Kongsvold fjellstue. Tellingene viser derimot en nedgang i antall overnattinger fra 2013 til 2014 på Snøheim (minus 7 prosent), Reinheim (minus 10 prosent) og Åmotdalshytta (minus 18 prosent). 

 

«1500 kvadratkilometer i nyvinning»

Prosjektleder Trond Stensby innledet sin gjennomgang av plandokumentene med å slå fast følgende: – Når den Regionale planen er vedtatt, er det innsigelsesgrunn dersom kommunene planlegger i strid med denne. Hovedmålet med planarbeidet er å fastsette grensen for det nasjonale villreinområdet, fastsette grensen for buffersonen eller randområdene og fastsette retningslinjer for arealbruken. Styringsgruppas forslag betyr en «nyvinning» for villreinen på cirka 1500 kvadratkilometer sammenlignet med gjeldende planverk. Med Regional plan får villreinen et bedre vern, mens «buffersonene» ivaretar interessene i området. Planen legger ingen restriksjoner på landbruket, påpekte Stensby. 

Klare signaler fra «Fylkesmannen»

–   Vi tilrår at området på Bjorli tilbakestilles slik at Regional plan igjen samsvarer med kommuneplanen for Lesja kommune. I tillegg mener vi at buffersonen mellom Hjerkinn og Dombås trekkes tilbake, og det samme gjør vi for sykkelstien ved Aursjøen. Hvor viktig er denne sykkelstien for samfunnet? spurte Bjørn Rangbru fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som la til: – Jeg synes at planforslaget er lite ambisiøst. Mer «trøkk» på villreinen hadde vært ønskelig!–           

Dag to med «luft i luka»

–    Villreinen har blitt en slags «religion». Det samme er ikke tilfellet for reiselivet i området. Hjerkinn Fjellstue har ei omsetning på totalt seks millioner kroner i året inklusive overnattingene, rideturene, fjellturene og diverse entreprenørvirksomhet. Som lokal bedrift bør vi ha en fortrinnsrett til å bruke fjellet. Det er ikke tilfellet. Vi føler at tillatelsen til å drive organisert ferdsel blir som et skjenkeløyve med kontroller flere ganger i året, mente Martin Ekre Hjerkind. 

–   Det er viktig at reinen kan vandre og bruke hele området, og det er viktig at villreinstammen er tilpasset beitegrunnlaget. Verneformålet må tas på alvor, vi kan ikke drive en «bit for bit»-forvaltning. Villreinen er redd menneskelig aktivitet. Den eneste forbindelsen for villreinen mellom øst og vest i Snøhetta er Torbuhalsen. Ikke anlegg en sykkelsti her. Se på dette på nytt. Tenk dere godt om, alle sammen! var beskjeden fra Erland Løkken, leder i Snøhetta villreinutvalg. 

–   Ta vare på oss, også. Vi skal også være her! Eksemplene på det motsatte er mange, eksempelvis konfliktene med Fylkesmannen i Oppland i årene 2005 til 2008 i forbindelse med kommunedelplan for Bjorli. Hvor blir det av folkestyret i det regionale planarbeidet? spurte Hanne Velure, varaordfører i Lesja og næringsdrivende på Bjorli. 

–  Som næringsdrivende i beitenæringa har vi fryktelig mye å forholde oss til. Det ene vernet kommer oppå det andre. Snart er alt areal som vi disponerer, båndlagt. Det største problemet for beitenæringa i Dindalen er rovdyrene og tidsbruken i forbindelse med oppsyn. På samme tid sliter vi med gjengroing. Beitetrykket er for lite. For oss betyr det nye planforslaget en utvidelse av vernet i vårt område. Det er fryktelig tungt å være sauebonde i verna områder, understreket Odd Roald Uv fra Dindalen beitelag. 

–    Det er ikke enkelt å forstå alt av plan og planprosesser. Hvilke følger vil den nye planen få for lokalsamfunnet? Planen må ikke bli ei stivbent øvelse i forståelse for «firkanta» byråkrater. Uten lokal forståelse på 1960-tallet hadde det gått ille for villreinen i Snøhetta-området. Også i dag kan maktpersoner sentralt være nedlatende. For Sunndal legger det nye planforslaget klare begrensninger. Min mening er at regionplanforslaget virker mer til å avvikle virksomheten i bygdene enn til å utvikle lokalsamfunnet, hevdet Halvard G. Hagen fra reinsutvalget i Sunndal. 

 

–   Handlingsprogrammet i den regionale planen skal rulleres årlig. Den regionale planen er en overordnet plan, da må også handlingsprogrammet bli det. Høringsfristen nå er som nevnt, 1. mars, påpekte Jon Halvor Midtmageli fra FM Oppland. 

–    Jeg stusser litt over forslagene til grenser; det er mange forskjellige grenser i planforslaget. Hva trenger villreinen i Dovrefjellområdet? Jo, tunneller under E6 og jernbanen. Gamle trekkveger må reetableres, påpekte Aud Hove, bosatt i Skjåk og fylkestingsrepresentant i Oppland. 

–   Denne konferansen viser at vi har behov for å snakke sammen. Hva med en årlig konferanse i framtida? Jeg kaster ballen over til fylkeskommunene, konkluderte møteleder Ola Røtvei, ordfører i Oppdal kommune.

 

Les mer og se kart m.m.: Regional planside for Dovrefjellområdet

Last ned plankartet (bildefil – jpg)

Last ned plankartet (pdf)

 

 

Arne Nyaas – villrein.no