Storflokk med 2097 dyr fotografert under kalvetelling på Hardangervidda i forrige uke. Foto: Olav Strand
Som del av overvåkingsprogrammet for hjortevilt gjennomføres årlige kalvetellinger i en rekke av våre villreinområder. På Hardangervidda fikk feltmannskapet seg en overraskelse i forrige uke.
Gjennom sommeren gjennomføres kalvetellinger for å få tall på antall kalv som har blitt født og overlevd de første par månedene. En viktig forutsetning for at man skal få representative tall er at man finner et tilstrekkelig antall dyr. I forrige uke gjennomførte mannskap fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk villreinsenter og lokal villreinforvaltning kalvetelling på Hardangervidda. Fra helikopter ble flest mulig flokker fotografert. Det er en stor fordel om været er bra og temperaturen relativt høy. Høy temperatur fører normalt til at flokkene går tettere og dermed er lettere å fotografere.
Som kalvetellling anses årets telling å være vellykket. I løpet av en dag fant man drøyt 7000 dyr fordelt på 10 flokker. Det gjenstår noe arbeid før tallene er klare, men i løpet av arbeidet gjorde mannskapet en helt spesiell observasjon. Den største flokken som ble fotografert under årets telling var på 2097 dyr. Det er for så vidt en stor flokk, men det var ikke det som gjorde at feltmannskapet hevet øyenbrynene. Det var andelen bukk i flokken. Opptellingen på skjerm etter endt feltdag viste at flokken inneholdt hele 1239 voksen bukk.
Bildeutsnitt av storflokken viser tydelig den høye andelen voksen bukk. Foto: Olav Strand
«Jeg har aldri opplevd maken», sier forsker Olav Strand. «Og det tror jeg kanskje ingen andre har heller». Han forteller videre at en slik ansamling av hanndyr er unik. Normalt sett vil slike store flokker hovedsakelig være dominert av simler, kalver og ungdyr (såkalte «fostringsflokker»). Voksne bukker er absolutt tilstede, men vanligvis som en mye mindre andel av flokken. De typiske bukkeflokkene, hvis man kan kalle de det, er mindre og går gjerne litt adskilt fra «fostringsflokkene», både gjennom vinteren og store deler av barmarkssesongen. Når brunsten nærmer seg gjennom siste halvdel av september vil bukkene normalt oppsøke fostringsflokkene. «Jeg er glad vi har bilder som dokumenterer dette. Ellers er jeg ikke sikker på at noen ville trodd oss», avslutter Strand.
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt ble etablert i 1991. Programmet eies og finansieres av Miljødirektoratet, mens NINA er ansvarlig for driften. Programmets intensjon er å være et økologisk varslingssystem, med særlig vekt på å avdekke endringer i dyras kjønns- og aldersstruktur, vekt og fruktbarhet. En av de viktige parameterne som følges opp for villrein er nettopp kalvetilvekst, målt som antall kalv per 100 simle/ungdyr.
Les mer om overvåkingsprogrammet for hjortevilt.
villrein.no – Anders Mossing