I en ny rapport fra det nordmamerikanske kompetansesenteret “Alliance of Public Wildlife” oppsummeres kunnskap, forvaltningsimplikasjoner og foreslåtte tiltak for å forhindre spredning av denne dødelige sykdommen.
Skrantesjuke (eller Chronic wasting disease) har spredt seg over store områder og en ser nå at flere hjorteviltbestander er i tildels kraftig nedgang. Dette til tross for at en har igangsatt omfattende bekjempelsestiltak i mange områder.
Opphav
Rapporten oppsummerer og diskuterer ulike teorier knyttet til opphavet. Man vet ikke med sikkerhet hvordan skrantesjuke oppsto i Nord-Amerika på slutten av 1960-tallet. Forskergruppen bak rapporten lister opp tre teorier som mange har ansett som sannsynlig. 1) Sykdommen har vært der i veldig lang tid før den ble oppdaget, som en ukjent og sjelden sykdom med meget lav forekomst. 2) Sykdommen har oppstått spontant, uten kjent årsak. 3) Sykdommen har blitt innført fra tamme dyr med andre prionsykdommer i nyere tid. Den første teorien er av de fleste ansett i dag som meget usannsynlig. Ingenting tyder på at sykdommen har en lang historie i Nord-Amerika. Hovedteoriene i dag er dermed at det har oppstått spontant eller kommet fra andre prionsykdommer.
Smitte
Dette er et meget komplisert tema som rapporten etter beste evne oppsummerer kunnskap om. Man har påvist smitte fra dyr til dyr, fra jordsmonn til dyr, fra mordyr til kalv og fra beiteplanter. I tillegg er smittestoffene ekstremt motstansdyktige. Rapporten påpeker videre såkalte “hotspots” for smitte, så som kadaver, saltsteinplasser og områder der dyr går tett (f.eks. vinterbeiter).
Nødvendige tiltak
Rapporten oppsummerer nødvendige tiltak for å hindre videre spredning. Det er ikke sikkert dette er direkte overførbart til norske forhold. På andre siden av “kjølen” finnes skrantesjuke nå i 24 amerikanske stater og 3 kanadiske provinser. Forskningsgruppen gir følgende råd for oppfølging:
1. Hindre spredning ved å stoppe flytting av levende dyr, potensielt smittede kadaver, dyredeler/-produkter og utstyr brukt til å sjekke dyr for sykdommen.
2. Krav om prøvetaking fra alle områder som potensielt er smittet med sykdommen.
3. Sikre at ikke skrantesjuke når den menneskelig matkjede.
4. Etablere nødvendig forskning og forskningsbasert politikk for å ivareta offentlige interesser.
På generell basis påpekes også viktigheten av rask handling når sykdommen oppdages på nye steder. All erfaring og kunnskap tilsier at tiden jobber mot èn. De kanadiske forskerne stresser faren som er forbundet med at CWD-fremkallende prioner nå finnes over store områder og er den største kilden til potensielt skadelige prioner. Det amerikanske landbruksdepartementet erklærte situasjonen med CWD som en nasjonal krise i 2001, men sykdommen har bare spedt seg etter dette og finnes i dag som nevnt i 24 amerikanske stater og 3 provinser i Canada.
I Norge jobber nå en ekspertgruppe med å sammenstille kunnskap om skrantesjuke. Rapporten fra denne vitenskapskomitéen vil være tilgjengelig i april 2017 og vil gi faglige råd for hvordan en skal bekjempe denne sykdommen.
Last ned den nordamerikanske rapporten her.
Se også filmen “No accident” (kommende dokumentar).
villrein.no – Anders Mossing