Kvalitetsnormen er vedtatt – hva gjør vi videre?

Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt i sommer etter flere års arbeid. Norsk villreinsenter og Norsk institutt for naturforsking skal bidra til datainnsamling på flere områder. Det er et omfattende arbeid som ligger foran oss, og vi gleder oss til å ta fatt på jobben sammen med lokale ressurser i hvert enkelt villreinområde.

Kvalitetsnormen for villrein skal beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder, hvilke faktorer som påvirker villreinen negativt og hva vi kan gjøre for å bedre leveforholdene for villreinen. Selve kvalitetsnormen finnes på Lovdata, her er også vedleggene som beskriver klassifiseringssystemet, og mer spesifikt klassifisering etter de tre delnormene:

1) Bestandsforhold
2) Lavbeiter
3) Leveområde og menneskelig påvirkning

Etter datainnsamling og påfølgende klassifisering og helhetsvurdering får hvert område kategorien god, middels eller dårlig tilstand. I første omgang gjelder det nå å legge til rette for gode rutiner for datainnsamling og -lagring. Klassifisering av de nasjonale villreinområdene skal skje på senhøsten 2021, mens de andre villreinområdene skal klassifiseres i 2023. Datainnsamlingen begynner imidlertid fortløpende for alle 24 områdene. Påvirkningsanalyser og eventuelle tiltak kommer i senere runder.

Norsk villreinsenter (NVS) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått ansvar for kursing og datainnsamling. 25. september sendte vi ut et informasjonsskriv til ledere og sekretærer i villreinutvalg/-lag og villreinnemnder, samt til de fylkesmenn som er ansvarlig for villreinområder. Her følger en foreløpig orientering og plan for det videre arbeidet med kvalitetsnormen, basert på informasjonen i det utsendte brevet.

Delnorm 1, bestandsforhold

Delnorm 1, bestandsforhold, består av fem måleparametre:

a) Kjønns- og alderskorrigert slaktevekt for kalv (veging av skutte dyr i jakta)
b) Antall kalver per 100 simler og ungdyr (kalvetelling sommerstid)
c) Andel bukk per simle etter jakt (strukturtelling om høsten)
d) Genetisk variasjon
e) Helsestatus – forekomst av alvorlig meldepliktig sykdom

I delnorm 1 er NVS og NINA direkte involvert i arbeidet med de tre førstnevnte parameterne.

Slaktevektene (a) blir registrert av jegerne selv, men det er dessverre alt for få jegere som foreløpig rapporterer inn slaktevektene. Her blir det viktig med motivasjonsarbeid for å få alle til å veie og registrere.

Les også “Nå må reinsjegerne veie kalvene” (villrein.no).

I områdene som inngår i overvåkingsprogrammet for hjortevilt (Setesdal Ryfylke, Hardangervidda, Forollhogna, Knutshø, Snøhetta og Rondane) blir det rutinemessig gjennomført kalvetelling (b) og strukturtelling (c). Tilsvarende data er også samlet inn i flere andre områder. I andre villreinområder er disse dataene imidlertid mer fragmentert/manglende og det er nødvendig å gå gjennom eksisterende data, samt etablere rutiner for innsamling i samarbeid med villreinutvalg/lokalt mannskap. Vi ønsker å informere om kvalitetsnormen og arbeidet som skal gjøres, samt sikre at tellinger blir utført så likt som mulig i alle områder. NINA og NVS vil derfor invitere alle villreinområdene til «telle-kurs» med fokus på kvalitetsnormen utover senhøsten og vinteren.

Genetisk variasjon (d) skal kartlegges ved analyse av hjerne- og lymfeprøvene som allerede samles inn av jegerne i forbindelse med kartleggingen av skrantesjuke i alle områder. Disse prøvene vil også gi svar på måleparameter e) helsestatus.

Vi ønsker innspill på aktuelle ressurspersoner i hvert område. Hvem bør inviteres til kurs med sikte på å gjennomføre kalvetellinger og strukturtellinger? NVS ved Anders Mossing og Ingrid Sønsterud Myren vil ta kontakt med hvert område utover høsten.

Delnorm 2, lavbeiter

Klassifiseringen av lavbeiter vil bli gjennomført ved en kombinasjon av satellittovervåking og feltbaserte undersøkelser i noen villreinområder med ulik forekomst av beitelav. NINA har ansvaret for dette arbeidet. I 2020 er det satt i gang feltarbeid med innsamling av bakkedata, og det vil bli arbeidet videre med metodikken for analyse av fjernmålingsdata. Det legges opp til at estimering av lavbiomassen i samtlige villreinområder kan gjøres høsten 2021. Det er ikke behov for spesiell lokal medvirkning i dette arbeidet.

Delnorm 3, leveområde og menneskelig påvirkning

NVS har hovedansvaret for datainnsamlingen til delnorm 3. Vi er avhengige av å få til et godt samarbeid med lokale ressurspersoner også i dette arbeidet.

Fram mot høsten 2021 vil kvalitetssikring mtp. avgrensing av funksjonsområder (sommerbeite, vinterbeite og kalvingsland) og fokusområder i de nasjonale villreinområdene bli prioritert. Vi tar kontakt utover senhøsten for å etablere arbeidsgrupper for hvert område med tanke på dette arbeidet. Vi kommer til å jobbe med de andre villreinområdene fra senhøsten 2021 og fram mot klassifiseringen av disse i 2023.

Kontaktpersoner

Faglig ansvar og hovedkoordinator:
Olav Strand (Ansatt 50/50 i NINA og Norsk villreinsenter), olav.strand@nina.no, tlf. 948 25 002

Koordinator for de «nordlige» villreinområdene Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Sølnkletten, Tolga Østfjell, Reinheimen-Breheimen, Svartebotnen, Førdefjella, Sunnfjord, Lærdal – Årdal og Vest – Jotunheimen:
Ingrid Sønsterud Myren, Norsk villreinsenter Nord, Hjerkinn, ingrid.myren@villrein.no, tlf. 993 82 736

Koordinator for de «sørlige» villreinområdene Fjellheimen, Raudafjell, Nordfjella, Oksenhalvøya, Hardangervidda, Norefjell – Reinsjøfjell, Blefjell, Brattefjell – Vindeggen, Våmur – Roan, Skaulen Etnefjell, Setesdal Austhei og Setesdal Ryfylke:
Anders Mossing, Norsk villreinsenter Sør, Skinnarbu, anders.mossing@villrein.no, tlf. 958 96 361

Informasjon

Utover høsten ønsker vi å samle relevant informasjon om kvalitetsnormen på en egen side her på villrein.no. I mellomtida har vi samla noen aktuelle linker som til sammen gir grundig informasjon om kvalitetsnormen:

• I NINA rapport 1400 “Miljøkvalitetsnorm for villrein. Forslag fra en ekspertgruppe” er en uanhengig ekseprtgruppes forslag til kvalitetsnorm for villrein. Kvalitetsnormen, ble med noen unntak, vedtatt som foreslått. Rapportens kapittel 2 og 3 er uansett et godt oppslagsverk der dagens kunnskapsgrunnlag på flere områder er oppsummert.

• I Kongelig resolusjon om kvalitetsnorm for villrein legger Klima- og Miljødepartementet fram sitt forslag til kvalitetsnorm. Forslga til kvalitetsnorm har vært ute på høring, og her er mange relevante høringsinnspill gjort rede for og drøftet.

• Forskriften på Lovdata gir god informasjon om selve kvalitetsnormen. Der er også vedleggene som beskriver delnormene og hensikten med disse.

• Brevet «Iverksetting og oppfølging av kvalitetsnormen for villrein» ble utsendt av Miljødirektoratet 4. september 2020. Her gis aktuelle institusjoner og forvaltningsorganer en orientering om hvordan sentrale innspill i høringen er ivaretatt, ansvarsdeling og om iverksetting og oppfølging av kvalitetsnormen.

• Brevet «Foreløpig plan og framdrift for innsamling av data til kvalitetsnormen for villrein» ble sendt til ledere og sekretærer i Villreinutvalg og villreinnemnder, samt til de Fylkesmenn som er ansvarlig for villreinområder.

villrein.no – Ingrid Sønsterud Myren og Anders Mossing