I tillegg til kalvetelling i juli, gjennomføres det i Forollhogna en registerering av antall fødte kalver fra slutten av april til starten av juni. Slik kan man dokumentere tidspunkt for kalving. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Kalvingstidspunktet hos villrein bestemmes av flere forhold. En viktig faktor er simlenes størrelse og kondisjon. Terje Skogland (NINA) undersøkte kalvingstidspunktet i flere norske villreinstammer på 1980-tallet, deriblant i Forollhogna villreinområde. I 2016 startet NINA opp med et prosjekt for å samle inn data som kunne sammenlignes med Skoglands data fra 80-tallet.
Denne artikkelen er en gjengivelse av to artikler publisert på hognareinen.no.
Gjennom året foregår det flere faste tellinger (minimums-, kalve- og strukturtelling) i de norske villreinbestandene. I Forollhogna har man siden 2016 i tillegg gjennomført ei registrering av antall fødte kalver fra starten av kalvinga i slutten av april, til slutten av kalvinga i starten av juni. Dette gjøres for å
dokumentere kalvingstidspunktet i Forollhogna, og sammenligne det med data fra Terje Skoglands undersøkelser på 80-tallet.
Vektnedgangen i Forollhogna kan skyldes selektiv jakt over flere år. Illustrasjonsfoto: Anders Mossing
Vektnedgang og en potensiell endring av kalvingstidspunkt kan ha en sammenheng med selektiv jakt og stammens kjønns- og alderssammensetning. For å få et godt bilde av ulike sammenhenger er også
jegerne i Forollhogna involvert i dette prosjektet ved at de leverer bilder av felte dyr. Prosjektet skal sammenligne størrelsesindeksene (eks. lengde og utforming på gevir) med slaktevekt og alder på felte dyr. Bildene er derfor viktige bidrag i dette helhetlige prosjektet.
Se også “Send inn fotografi av felte dyr” (hognareinen.no).
Erfaringene fra disse fire årene med overvåking viser at kalvinga ser ut til å være noe seinere og dra ut mer i tid enn på 1980 tallet. Men dataene varierer til dels mye fra år til år, og for å få et bedre datagrunnlag har NINA nå fått bevilget midler og tillatelser til videreføring av prosjektet for årene 2020-2024.
Registreringene gjøres i utgangspunktet med teleskop på mellom 500 meter og to kilometers avstand. Andelen simler som følges av kalv leses inn på diktafon eller registreres på skjema. I en del tilfeller er også flokkene videofilmet og resultatene talt opp i ettertid. Videofilming er særlig aktuelt når flokkene er på trekk siden de da er mye enklere å skille fra hverandre.
Du kan nå lese mer om resultatene så langt i prosjektrapporten fra 2019.
villrein.no – Are Endal Rognes/Anders Mossing