Seterbygningene ved Vesllie på Hjerkinn får stå – inntil videre

Seterbebyggelsen ved Vesllie på Hjerkinn har vært gjenstand for massiv oppmerksomhet den siste tida. Historien starter imidlertid over hundre år tilbake i tid.

Området ved Vesllie ble i tidligere tider brukt som felæger, og rundt 1870 ble det tradisjonell seterdrift på Rollstadsætre (Kilde: NIKU). Ca. 50 år senere, i 1923, ble skytefeltet på Hjerkinn etablert. I begynnelsen var aktiviteten i skytefeltet relativt beskjeden, men økte etter hvert. På nabovollen til Rollstadsætre bygde familien Bentdal seter i 1932, denne var i drift en kort periode fram til 1946. Det har med andre ord ikke vært aktiv setring i området på lang tid. Forsvaret kjøpte setrene og vegen fra privat eie på 60-tallet, og setrene har verken blitt brukt til seterdrift eller turisme siden.

I 1999 vedtok Stortinget at skytefeltet på Hjerkinn skulle legges ned og føres tilbake til sivile formål, som ledd i en omfattende plan for utviding av verneområdene på Dovrefjell. Vedtaket ble gjort i forbindelse med opprettelsen av det nye øvingsfeltet «Regionfelt Østlandet», og var et viktig avbøtende tiltak. Tapet av naturverdier i det nye øvingsfeltet skulle kompenseres med restaurering av naturverdier på Dovrefjell.

Forsvarsbygg har ansvaret for opprydningen og er nå i sluttfasen av norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt.

I april 2018 ble det tidligere skytefeltet vernet, og det ble samtidig bestemt at seterbygningene ved Vesllie skulle fjernes. I NIKUs kulturminnekartlegging står det: «Bygningene bærer preg av å ha vært i offentlig eie og mangler et personlig preg.» Bygningene er vurdert til å ha liten til middels bevaringsverdi. I høringen av verneforslaget støttet fylkeskommunen, som er regional kulturminnemyndighet, forslaget om å fjerne seterbygningene av hensyn til villrein. Og Riksantikvaren avviste i fjor en forespørsel om å reise fredningssak for setrene.

Vedtaket om riving av setrene har skapt massiv motstand, og særlig ordførerne i Dovre og Lesja har engasjert seg for å bevare seterbygningene. Det store engasjementet førte til at Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vurderte rivingsvedtaket på nytt i begynnelsen av august.

I pressemeldingen fra Elvestuen (12.08.2019) står det: «Spørsmålet om bevaring av seterbygningene i Vesllie ble grundig vurdert i prosessen som ledet frem til vern. Bakgrunnen for vedtaket om å fjerne bygningene, er hensynet til villrein og villreintrekket i området. Dersom én eller flere bygninger i Vesllie beholdes, forventes ferdselen i området å øke.»

«Det er viktig for å opprettholde villreintrekket rundt Snøhettamassivet at villreinen ikke forstyrres for mye av inngrep og menneskelig ferdsel. Vedtaket om å rive seterbygningene er en del av grepene vi tar for å redusere den samlede belastningen for villreinen i området.»

«Ut fra en vurdering av verneverdiene og hensynet til villreinen har jeg kommet til at det ikke er grunnlag for å sette i gang noen prosess for å endre vedtaket. Hensynet til villreinen veier tyngst i denne saken,» sa Elvestuen i samme pressemelding.

Uttalelsene fra Elvestuen la imidlertid ingen demper på engasjementet i saken. Mandag 19. august – dagen før Forsvarsbygg skulle starte rivingen – møtte rundt 60 mennesker opp på Hjerkinn for å demonstrere. «Det er ingen skam å snu!» stod det på plakatene.

Senere på dagen kom det kontrabeskjed fra Elvestuen: «Det er mye engasjement og uro i denne saken. Vi har derfor valgt å utsette rivingen. Den vil ikke bli gjennomført i høst.» Siste ord er nok ikke sagt i denne saken.

Som en avsluttende kommentar vil vi gjerne presisere at vi på Norsk Villreinsenter verken driver med forvaltning eller politikk. Vår jobb er blant annet å bidra med fagkunnskap. Slik vi ser det, er det ett moment som har vært lite diskutert: Dersom de får stå – hva skal setrene brukes til? All forstyrrelse er i utgangspunktet negativt for villreinen, men det er omfanget på bruk og ferdsel som vil avgjøre i hvor stor grad villreinen blir påvirket.

villrein.no – Ingrid Sønsterud Myren