Hva spiser reinen?

Villreinen i Norge lever i et miljø som er preget av store forskjeller i næringstilgang og værforhold mellom ulike årstider. Den er imidlertid spesielt tilpasset å utnytte disse forskjellene. Villreinen er meget arealkrevende og tilbakelegger årlig store avstander mellom ulike årstidsbeiter. Den er en klassisk «kapitalprodusent», som maksimerer næringsopptak gjennom sommeren og tærer på reservene gjennom vinteren.

Tidlig vår

Etter en lang vinter søker gjerne reinen seg mot sørvendte skråninger, eller andre steder hvor snøen nettopp har smeltet bort. Her finnes friske, grønne planter med et høyt proteininnhold som er perfekt i «vårknipa». De viktigste plantene er smyle, sølvbunke, torvull, sauesvingel og halvgrasarter som skyter grønne skudd tidlig. Mange starrarter, som nordlandsstarr, sivstarr og trådstarr, og likens duskull, har næringsrike jordstengler som reinen graver frem og spiser så snart myrene har tinet. I vårbeite inngår også en stor del ris, lav og bladknopper fra trær og busker.

Forsommer

Om forsommeren søker reinen seg gjerne til våtmarker, vassdrag og myrer i bjørkeskogbeltet. De følger den «grønne fremveksten» ettersom snøsmeltingen fortsetter. De viktigste beiteplantene er dermed flere våtmarksplanter. Bukkeblad og myrhatt har kraftige jordstengler som reinen graver frem. Løv av vier, bjørk og andre løvtrær er også viktig. Forsommerbeite er antakelig det kvalitetsmessig beste reinen får gjennom året.

Sommer

Om sommeren finner vi som oftest reinen i de mest «klassiske» beitebiotopene i snaufjellet. Sommerbeitet påvirkes mye av varme og plagsomme insekter. På varme dager søker dyrene seg gjerne til snøflekker, på forblåste topper eller skyggefulle steder. Slike dager er beitetiden konsentrert til morgen og kveld. I høyfjellet finner reinen fortsatt grønne planter i tidlig utviklingsstadium, som er rike på proteiner. Viktige beiteplanter er flere urteaktige planter, men også våtmarksplanter i fuktige områder (se forsommer). Fjellkvann, turt, geitrams, skogstorkenebb, fjellsyre, gullris og stormarimjelle. Dietten kan være veldig variert sommerstid, og også inkludere starr, grass, løv og lav.

Sensommer/høst

Artene som beites sommerstid fortsetter å være viktig ettersom høsten kommer. Sopp er ettertraktet gjennom sensommer og utover høsten. De spiser sopp helt frem til snøen kommer, og kan også grave frem sopprester under snøen på seinhøst/tidlig vinter. De fleste beiteplantenes næringsinnhold påvirkes negativt med nattefrosten, men reinen fortsetter å beite gras, halvgras og andre urter. Myrvegetasjon gir et verdifullt beite langt utover seinhøsten, også etter at myrene fryser til. Lyng og ris, så som røsslyng og blåbærris, beites mer og mer. Ulike lavarter blir viktigere ettersom vinteren nærmer seg.

Vinter

Vinterstid er lav ofte dominerende i dietten. Dette skyldes i hovedsak deres tilgjengelighet på avblåste rabber eller områder med relativt lite snø. Lavartene som reinen ser ut til å like best er gulskinn og kvitkrull. Er lavbeitene sterkt nedbeitet eller på andre måter lite tilgjengelig (nedising) består dietten mye av næringsfattig strø fra løvfall, tørt gras og mose. Reinen beiter tidvis også hardt på skorpe- og bladlav som vokser på stein, men dette tærer hardt på jekslene. Ris og grønne deler av gras og urter kan være viktige tilskudd hvis de er tilgjengelig, likeledes knopper og skudd av busker og løvtrær. Er snøforholdene spesielt vanskelig kan lav som henger fra trærne, så som skjegglav og strylav, samt årenever, være viktige beiteressurser.

Last ned faktaarket “NVS Fagfakta 3/2017. Hva spiser reinen?”.

villrein.no – Anders Mossing