Her har villreinen gjort et mislykket kryssingsforsøk ved Gautevik, Ståvatn i 2016. Foto: Tommy Sandal
Ny E 134 over Haukelifjell skal bli hovedveiforbindelse mellom øst og vest i framtida, og mangedoblet biltrafikk ligger i planene. For å spare penger er veimyndighetene pålagt å planlegge strekningen Vågslid i Vinje til Seljestad i Odda uten den lange tunnelløsningen som både transportnæringen og «villreininteressene» mener er nødvendig. I tillegg til faren for trafikkaos, kolonnekjøring eller stengt vei ved uvær og store snømengder vil dette trolig stoppe nødvendige og historisk viktige villreintrekk mellom Setesdalsområdene og Hardangervidda.
I sin planlegging av ny E 134 er Statens Vegvesen (SVV) pålagt økonomiske føringer vedtatt i kommunedelplan og nasjonal transportplan. Ut fra det mandatet kan ikke SVV planlegge med den lange tunnelløsningen som kunne bedret reinens mulighet for trekk mellom våre to største villreinområder, men er bundet til kort tunnelløsning. Det betyr, slik dagens planer foreligger, at det blir tunnel fra Røldal i vest til èn km øst for Peparsteinen. Videre kommer to mindre tunneler øst og vest for Haukeliseter Fjellstove, men ved de tradisjonelt viktige villreintrekkene blir veien liggende åpent i dagen. Skal dette mandatet endres må det gis nye økonomiske føringer for prosjektet og det må foretas ny politisk behandling på nasjonalt plan.
Les mer om planene for E 134 og se animasjon av dagens trasè.
Kartskisse som viser den aktuelle veistrekningen med foreslåtte tunneler (stiplet linje). Kilde: SVV
De viktige og historisk mye brukte villreintrekkene mellom våre to største villreinområder, Setesdal Ryfylke og Hardangervidda, vil trolig opphøre om dagens politiske rammer opprettholdes. SVV gjennomførte møte og befaring i november 2018, som ledd i andre gangs behandling av reguleringsplanen. Konklusjonen fra de inviterte villreinkyndige var helt entydig; lang tunnel må til om villreintrekket mellom Setesdalsområdene og Hardangervidda skal bevares for fremtiden.
De viktige villreintrekkene
Før veiforbindelsen E 134 med Haukelitunnelen kom i 1968, var Setesdalsområdene og Hardangervidda i praksis et sammenhengende leveområde innen “Langfjella”. Trafikken på veien har økt dramatisk siden den gang. I mange år etter veien kom skjedde det likevel store villreintrekk mellom Setesdal Ryfylkeheiene og Hardangervidda, i tråd med dyras nomadiske bruk av leveområder og beiter.
Aktuelle trekkområder over E 134. Illustrasjon: Naturrestaurering AS
De østligste trekkene anses som de viktigste i historisk tid. Dette har trolig sammenheng med mindre snømengder og lettere tilgjengelige beiter i de østligste områdene på begge sider av veien. Men i tillegg til den økte biltrafikken har det i tillegg skjedd en massiv utbygging av hytter i Vågslid-området og flere er under planlegging. Stavanger Turistforenings fjellstue Haukeliseter er landets mest besøkte turistforeningshytte og genererer sammen med hyttene i Vågslid stor menneskelig ferdsel. Dette forstyrrer naturligvis villreinen i noen av de viktigste vinterbeitene i Setesdal Ryfylke villreinområde, i tillegg til trekkområdene over E 134. Når reinen kommer sørfra er det gjerne på tampen av året, og kan vare gjennom hele vinteren.
Konsulenten Naturrestaurering AS har på oppdrag av SVV vurdert forventede effekter av ny E 134 på villreintrekkene. I anleggsperioden på 5 år forventes all “villreinaktivitet” å opphøre i området og om driftsperioden som følger skriver de i sin rapport av januar 2019:
«I driftsfasen er vår konsekvensvurdering for delområde Vågsli – Dyrskartunnelen øst at noe trekk av rein kan forekomme over den nye Haukelisetertunnelen, men at tunnelene generelt er for korte til å ivareta funksjonelle reinstrekk. Viktige beiteområder og trekk-korridorer ligger også på strekning med veg i dagen, der vegen utgjør et stort terrenginngrep og vil generere økt trafikk til området, derav øker unnvikelseseffekten på rein og reduserer beitebruken, og vegen kan bli en fullstendig barriere».
Barriereeffekten av trafikk og ferdsel i dag framgår tydelig av kartskissen under. Den viser GPS-merkede simlers bevegelser i de aktuelle områdene. De grønne sirklene fra Hardangervidda er innhentet fra mars 2001 t.o.m. mai 2014 og de brune sirklene i Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei fra mars 2007 t.o.m. mai 2014. Årlig registreres trekk vinterstid, i første rekke av bukkeflokker. En stor del av denne aktiviteten er i nyere tid registrert over tunneltakene på hhv. Dyrskartunnelen og Vågslidtunnelen.
GPS-posisjoner på Hardangervidda og i Setesdalsheiene. Figur hentet fra NINA Rapport 1121 «Veger og villrein».
Utfordringene i Setesdal Ryfylke villreinområde
Setesdal Ryfylke er et av landets mest sårbare villreinområder når det gjelder fare for nedising av vinterbeiter. Det kystpåvirkede klimaet gir til dels store vekslinger mellom mildvær og kulde. Villreinområdet er også blant de med lavest andel vinterbeiter. Med dette bakteppet er det derfor utrolig viktig at dyra fortsatt kan ha mulighet for å trekke nord til Hardangervidda når vinterbeiter er utilgjengelige i Setesdal Ryfylke. I 1986 stod eksempelvis store deler av stammen i Setesdal Ryfylke på Hardangervidda i områdene ved Møsvatn. Med de forventede klimaendringer vil disse utfordringene for villreinen i Setesdal Ryfylke ventelig øke, og dermed også viktigheten av at dyra mulighet for vandringer til Hardangervidda.
Les også “Klima og rein – potensielle verkander på beite, helse og sjukdom” (villrein.no)
Norges internasjonale forpliktelser for villrein og politiske mål
De viktigste villreintrekkene er angitt i de østligste delene av planområdet, etter innspill fra lokale ressurspersoner på høringsmøte om ny E 134 i november 2018. Kilde: Naturrestaurering AS
Norge har internasjonale forpliktelser i å ta vare på våre villreinområder, og særlig stort er det for de definerte nasjonale villreinområdene som både Setesdal Ryfylke og Hardangervidda er. Det er også vedtatt nasjonale mål at villreinen skal kunne opprettholde eller bedre sine muligheter for trekk innen og mellom villreinområder.
Villreininteressene kunne vært belyst bedre og gitt større plass i planleggingen av nye E 134. Dette gjelder særlig betydningen trekkmuligheten nordover har for villreinen i Setesdal Ryfylke når klimaforhold låser vinterbeitene her i is. Lang tunnel kunne bedret trekkmulighetene for villreinen betydelig. Foreliggende alternativ vil med økt trafikkbelastning derimot redusere disse ytterligere, og trolig stoppe trekkmulighetene fullstendig slik også Naturrestaurering AS skriver i sin rapport. Med kort tunnel og manglende trekkmuligheter nordover, og endrete og forverra klimaforhold, vil det kunne oppstå situasjoner der villreinstammen “låses” til sviktende vinterbeiteforhold og havne i en kritisk situasjon.
villrein.no – Tor Punsvik/Lars Arne Bay/Anders Mossing