“Det hadde vært en fin dag i reinsjakta. Dyrene dukket opp utpå dagen og det endte med at jeg fikk felt en kluftbukk. Tilfreds skjærer jeg kortet og tar dyret i nærmere øyesyn. Dyret er jo vakkert å se på med mange detaljer som kan studeres. En siste titt før slaktinga tar til, og da går det slag i slag, helt til dyret er partert. Jeg legger ungbukken på ryggen. Men hva er det for noe rart på buken? En merkelig rift som går på skrå tvers over. Like etterpå ser jeg et åpent sår på innsiden av høyre lår.
En liten skuffelse, som ikke varte lenge
Jeg finner etter hvert ut hva som har skjedd. Dyret har blitt truffet av en rikosjett tidligere i jakta. Hvor lenge siden er ikke godt å si, men riften på buken virket å ha grodd fint, så kanskje kom skaden for rundt ti dager siden. Såret på innsiden av låret har ikke grodd og det kommer litt væske ut av krateret, men det lukter heldigvis ikke vondt. Dagen hadde vært så bra og selve jakta endte godt. Skuddet satt perfekt og dyret døde raskt. Rett etterpå var det en fin opplevelse, å få studert også dette eksemplaret av grådyret på nært hold. Nå kjenner jeg en liten irritasjon og et skår i gleden der jeg betrakter skaden. Reinsdyret var altså ikke så uberørt og friskt som det så ut som. Det hadde ikke vist noen tegn til å være skadet. Dyret ble valgt ut fordi det var det eneste som stod fritt nok, til at det var forsvarlig å løsne skudd mot det. Men skuffelsen gikk fort over til fordel for å få felt et skadet dyr. Det er selvsagt en viktigere sak, enn at en del av kjøttet på låret må kasseres.”
Dette er starten på en interssant artikkel i Villreinen 2018, skrevet av Runar Hole, arkeolog og daglig leder i Tarandus. Ønsker du å lese hele artikkelen? Bestill Villreinen 2018 her, og du får i tillegg mange gode og informative villreinartikler på kjøpet…
villrein.no – Fred Ivar Aasand