– En særdeles vellykket reinkonferanse på Røros

Tor Punsvik, viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder, deltok på den 14. Artic Ungulate Conference (AUC) på Røros i dagene 16. til 21. august.  Her oppsummerer han sine hovedinntrykk etter konferansen:

 

“Den 14. Arctic Ungulate Conference (AUC) ble gjennomført i uke 34, og etter avslutningen på fredag sitter jeg igjen med masse gode inntrykk. Noen av disse fortjener å bli delt med leserne av villrein.no. AUC favnet både villrein, tamrein og moskus og til og med et svensk innlegg om elgforvaltning. Men i de intense og tettpakkede dagene var det villreinen som dominerte, og sjøl etter et langt yrkesliv i villreinforvaltning var det masse ny kunnskap å suge til seg! Jeg var også en av et fåtall deltakere som faktisk hadde gleden av å være på Røros for 36 år siden da den andre av konferansene i serien ble holdt her. Du verden hvordan både kunnskapsnivå og fokus innen forskning og forvaltning har løftet seg siden den gang!

Det er naturlig å starte med slutten. Arrangementet gikk aldeles knirkefritt og især ble vertskapets to hovedaktører Olav Strand (NINA) og Vemund Jaren (Miljødirektoratet) lovprist av representanter for de internasjonale deltakerne. Som et mer passivt medlem av arrangementskomiteen veit jeg også hvilken utrolig krevende og god jobb særlig de to har gjort i forkant av konferansen! De dyktige skal ha sin porsjon flaks – og at vær og natur viste seg fra sin aller beste side bidro til en bonussuksess! Under befaringene til fangstanlegg i Grimsdalen og viewpoint Snøhetta hørte jeg mye tilfreds grynting fra gjestende deltakere på vandring!

Jeg har deltatt på en rekke konferanser, men aldri på en med et så gjennomgående høyt nivå på presentasjonene. Med fare for å glemme viktige temaer sjanser jeg på å nevne noen av de poengene jeg merket meg mest:

• Klimaendringer virker sterkest i nordområdene, og de fleste innledere hadde dette som bakteppe for sine innlegg om villreinøkologi. Villreinen er sammen med isbjørn de viktigste indikatorartene for klimaendringer, og det er all grunn til å holde fokuset på dette høyt framover.
• De store reins- (caribou) bestandene i Nord Amerika har gått dramatisk tilbake, uten at det foreligger en klar forståelse av årsakene. Trusselbildet er svært sammensatt, men som vi erfarer er konkurrerende bruk av leveområdene en viktig del av bildet. I motsetning til her hjemme bidrar imidlertid beskatning fra rovvilt der borte som et viktig element.
• Genetikerne har bidratt til å gi oss en helt ny forståelse av slektskap mellom undergrupper av villrein, og deres historiske vekst, fall og spredning. Vår egen Knut Røed er en av de internasjonale kapasiteter på dette.
• Hvordan virker inngrep og forstyrrelse på villreinbestandene våre? Innlegg og diskusjonene viste klart at innen dette feltet har vi fremdeles veldig mange ubesvarte spørsmål. Jonathan Colman dro på en glimrende og engasjert måte til diskusjonen om hvordan valg av skala (tidsperiode og rom) kan være avgjørende for resultatet av konsekvensanalyser. Dette temaet er forresten en kjepphest også for meg, som mener altfor mange konklusjoner om effekter av inngrep på villrein trekkes på grunnlag av for korte tidsserier og for små arealer involvert”.
• En kanadisk forsker viste hvordan bedre språklig kommunikasjon mellom innfødte (first nation) og forvaltningens offisielle nasjonale språk kan øke både kunnskapsnivå, forståelse, respekt og samarbeid. I prat med hjemlige forskningsmiljøer forstod jeg dette også poenget også var fanget opp av de som nå jobber med tamrein.
• Gjennom GPS-merking framskaffes det utrolig mye nyttig kunnskap og forståelse, og her har Norge hatt en ledende rolle. Manuela Panzacchi fra NINA holdt en gnistrende presentasjon av hva vi så langt har oppnådd med disse virkemidlene i norske villreinbestander de siste åra.

 

villrein.no – Arne Nyaas