Ønsker årlig helseovervåking av reinen på Hardangervidda

Veterinærinstituttet foreslår en årlig overvåking av helsetilstanden til villreinen på Hardangervidda. Dette bør skje ved innsamling av materiale og slaktevektdata fra kalver og åringer felt under ordinær jakt. Brevet er sendt til Hardangervidda villreinutval, Villreinnemnda for Hardangervidda og Hardangervidda grunneigarsamskipnad.

Bakgrunnen er denne: I fjor høst ble det sendt inn prøver fra 14 kalver felt under jakt. På bakgrunn av funnene som ble gjort på kalvene (store mengder av svelgbremslarver), søkte Veterinærinstituttet om tillatelse til uttak av 15 kalver i april i år. Miljødirektoratet ga tillatelse og fellingen fant sted i Vinje i perioden 15. til 17. april under ledelse av Statens naturoppsyn (SNO).

12 kalver ble felt (11 bukkekalver og én simlekalv). Snittvekta var 12,9 kilo. Undersøkelsene ved Veterinærinstituttet påviste svelgbremslarver i nesehula og svelget hos samtlige kalver. Det ble også funnet hudbremslarver i underhuden hos samtlige kalver. I tillegg ble det funnet hjernemarklarver i avføringen hos 11 av 12.

Er konsentrert beiting i sør årsaken?

I brevet som er sendt til villreinutvalet, nemnda og grunneigarsamskipnaden skriver Veterinærinstituttet ved Kjell Handeland blant annet følgende:

“Uttaket av villreinkalver våren 2015 frembrakte viktig informasjon om parasittbelastningen i Hardangervidda-populasjonen. Undersøkelsen viste at mange av kalvene hadde stor belastning med både svelgbrems og hudbrems, og nær alle var smittet med hjernemark. Det antas at alle disse tre parasittene har hatt negativ innvirkning på kalvenes kondisjon og overlevelse.

Den helse- og kondisjonsmessige betydningen av bremselarvefunnene knyttes til tre ulike forhold: a) Bremsefluene, spesielt svelgbremsflua, forstyrrer reinen sterkt under beiting (juli, august), noe som går ut over næringsopptak, vekst og energilagring. b) Larvene tapper reinen for energi og protein under sin vekst og utvikling utover vinteren og våren. c) Larvene forårsaker betennelsesreaksjoner, og rein med mye svelgbremslarver kan få pusteproblemer og i verste fall dø av kvelning.

Infeksjon med hjernemark kan utløse sjukdomssymptomer som svakhet (lammelse) i bakparten, eller generell svakhet. I blant sees også symptomer på hjerneskade. Sjukdomssymptomer opptrer fortrinnsvis hos kalver utover høsten og vinteren, og er knyttet til skade i forbindelse med parasittenes utvikling til kjønnsmodne marker i reinens hjerne og ryggmarg”.

“Det er grunn til å anta at populasjonens konsentrerte beiting i sørlige deler av Hardangervidda de siste 10-15 somrene, mot tidligere i nordvest, har bidratt til økt forekomst og belastning av både brems og hjernemark. De klimatiske forholdene i sørlige deler av vidda er trolig mer gunstig for parasittene (varmere, mindre nedbør), enn i nordvest. De voksne bremsefluene krever oppholdsvær og relativt høge temperaturer for sin aktivitet. Høg sommertemperatur er også gunstig for hjernemarken. Hjernemarklarvene som skilles ut i avføringen, må videreutvikles i snegler før de kan smitte nye dyr, og denne utviklingen er sterkt temperaturavhengig.

Det er grunn til å anta at den svært varme sommeren i 2014 bidro til at parasittbelastningen ble spesielt stor. Vi må regne med at sommertemperaturen i fjellet vil øke i framtida, og det vil være av interesse å etablere en permanent overvåking av parasittbelastningen og vektutviklingen (kondisjonen) i villreinpopulasjonen på Hardangervidda, i relasjon til bruken av sommerbeitet og meteorologiske data.”

Forslag til oppfølging

“Vi vil foreslå en overvåking basert på innsamling av materiale og slaktevektdata fra kalver og åringer felt under ordinær jakt. Overvåkingen kan organiseres som en del av HOP-programmet ved Veterinærinstituttet.

Kalver: Det samles inn hode, blodprøve, avføringsprøve og slaktevektdata fra 30 kalver. Blodprøven, avføringsprøven og et enkelt registreringsskjema med påført slaktevekt, sendes fortløpende til laboratoriet i ferdig frankerte/adresserte returkonvolutter så fort som praktisk mulig etter endt felling. Hodene kan fryses inn etter felling, og leveres/sendes til laboratoriet etter at villreinjakta er over.

Åringer: Det samles inn blodprøve og avføringsprøve fra 30 åringer. Blodprøven, avføringsprøven og et enkelt registreringsskjema med påført slaktevekt sendes fortløpende til laboratoriet i ferdig frankerte/adresserte returkonvolutter så fort som praktisk mulig etter felling”.

Veterinærinstituttet anser det skisserte opplegget til kontinuerlig parasitt- og kondisjonsovervåking på Hardangervidda som relativt enkelt og gjennomførbart, uten stor ressursbruk. “Det vil forutsette et nært samarbeid med forvaltningen, grunneiere og jegere. En avtale med store grunneiere som kan tenke seg å bidra, og som er villige til å pålegge jegerne å ta ut prøver, vil trolig være den beste måten å organisere prøveinnsamlingen på”, mener Veterinærinstituttet, som på sin side vil “forplikte seg til årlige, nettbaserte tilbakemeldinger om resultatene fra undersøkelsene, og over tid, lage sammenstillinger hvor parasittresultatene koples mot dyrene beitebruk (GPS-data, NINA), meteorologske data (Meteorologisk institutt), og tellinger (Villreinutvalet/NINA).

Andre villreinområder

“Dersom dette prosjektet på Hardangervidda lar seg etablere og blir vellykket, kan det være aktuelt å etablere liknende overvåking i andre villreinområder”, skriver Kjell Handeland.

villrein.no – Arne Nyaas