Sein vår i fjellet

I de fleste av fjellområdene i Norge har våren og sommeren virkelig latt vente på seg. Til dels store snømengder gjennom vintermånedene og lave temperaturer i april, mai og juni har medført at mange områder fortsatt fremstår som ganske vinterlige.

Etter en lang og hard vinter der dyrene har tært på oppsparte reserver, er våren tiden da de skal “ta seg inn igjen”. Fremvekst av proteinrike spirer av ulike arter er viktig for å gjenoppbygge kroppsmasse og fettreserver.

For simlene er dette ekstra viktig. Skal de kunne produsere energirik melk til det nye avkommet, er de avhengig av at kosten de har tilgjengelig er i samsvar med dette. Reinsmelka er svært proteinrik og simlene er derfor avhengig av grønne spirer for å kunne produsere nok melk. I år er beitetilgangen så forsinket at simlene må bryte ned muskulatur for å produsere melk.

Ansatte ved Norsk Villreinsenter (NVS) har i samarbeid med forsker Olav Strand ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjennomført datainnsamling i felt for å se nærmere på årets situasjon. Norsk Villreinsenter driver ikke forskning selv, men kan bidra med innsamling og strukturering etter behov.

Sør på Hardangervidda observerte de ansatte fra NVS vel 3000 dyr denne feltdagen. Bilder og video ble tatt for å forsøke å skape et bilde av struktur og tilstand i flokken. Hvor mange kalver har blitt født og hvor mange av de har overlevd den første perioden? Hvor mange simler har påbegynt gevirvekst, slik at man kan anta at de ikke har vært drektige? Simler uten gevir på denne tiden av året har i all hovedsak vært drektige. Hvor mange er det av disse, og har de fortsatt kalv?

Denne feltdagen ble det i tillegg gjort vegetasjonsanalyser av flere prøveflater i områder der reinen hadde beitet, både på rabbene og i lesidene. Fordeling av arter, høyde og spiringsgrad er sentrale parametre. Hvor langt “løvspretten” på bjørka har kommet i ulike høydesjikt er også en parameter som forteller forskerne mye.

Dataene er samlet inn og overlevert NINA. Det er for tidlig å konkludere, men det som er klart er at dyrene i år har flyttet mye mer på seg i løpet av kalvingstida enn det de vanligvis gjør. Og grunnen til det er begrenset beitetilgang. Dyrene har i flere områder søkt seg lavere i terrenget, til områder der fremvekst av nye plantevekster har kommet lenger enn innpå høyfjellet. Slike år viser viktigheten av randområder, som reservebeiter i tøffe tider.

Verdens forskere er generelt enige om at vi står foran ganske omfattende klimatiske endringer. Disse endringene vil kunne gi reinen andre livsbetingelser i fremtiden. Områder som i «normalår» virker mindre viktige for rein, kan bli viktigere og viktigere.

Gjennom det siste året har Veterinærinstituttet samlet inn og undersøkt prøver av rein på Hardangervidda for å få en oversikt over eventuell parasittbelastning. Så langt har prøvene vist store mengder av både svelgbrems, hudbrems og hjernemark. Disse parasittenes livsførsel i reinen er med på å svekke deres kondisjon ytterligere. Reinen på Hardangervidda har gjennom en årrekke brukt de samme områdene gjennom store deler av barmarkssesongen. Gjentatt bruk av samme områder år etter år vil kunne føre til «oppkonsentrering» av parasitter og parasittbelastede dyr.

I juli måned gjennomføres de årlige kalvetellingene, der man registrerer kalv per 100 simle/ungdyr. Først da får vi et godt svar på hvordan kalvingen faktisk gikk. Gjennom jakta i august og september får vi forhåpentlig et svar på dyrenes kondisjon.

Vi får krysse fingrene for en god sommer. Kanskje vil den seine våren medføre at det gjennom sommeren blir liggende store snøfonner, der reinen kan rømme fra de plagsomme insektene og få kjølt seg ned. Kanskje gir sommeren dyrene en mulighet til å ta igjen det de tapte nå på vårparten?

villrein.no – Anders Mossing