I årene fra 2001 til 2014 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) radiomerket 250 villrein i Sør-Norge. I disse årene er det innsamlet over to millioner gps-punkt. Det opplyser forsker Olav Strand. Foto: A. Nyaas
Hva vet vi om villreinens sårbarhet for forstyrrelse? Hvor mye ferdsel og tekniske inngrep kan villreinen tolerere? Dette var spørsmålene som forsker Olav Strand fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble bedt om å svare på i ett av innleggene på fagseminaret i Øyer.
Innledningsvis slo nestoren fast følgende:
- Villreinen har en nomadisk livsførsel og bruker store områder for å finne nok og riktig næring gjennom hele året.
- Norge har relativt store miljøgradienter over korte geografiske avstander, eksempelvis kyst –innland eller skog –høgfjell
- Villreinen utnytter disse gradientene og optimaliserer sitt beitesøk med å forflytte seg langs miljøgradientene, noe som bidrar til å skape et nomadisk og dels migrerende levesett (migrasjon: samtidig masseforflytning i samme retning)
- Eksempelvis med å ha årlige vandringer fra vinter til kalvingsområder
- Villreinens arealbruk og betydningen av antropogen (menneskeskapt) påvirkning kan best forstås fra et evolusjonært og atferdsøkologisk perspektiv
– Fra 2001 og fram til nå har vi radiomerket 250 dyr, og vi har samlet inn to millioner gps-punkter. Vi har 10 år med data vedrørende kryssing av Rv 7 over Hardangervidda. I den samme perioden er det publisert cirka 100 arbeider hvor det refereres til gps-merkingen, opplyste Strand.
Når forstyrres villreinen?
– Vi ser ingen effekt av den spredte hyttebebyggelsen på Hardangervidda, derimot effekter av de større hyttefeltene, men avhengig av antall hytter, fortalte Strand som ellers ga følgende oppsummering på spørsmålet: Hva kan vi gjenkjenne av effekter?
- Veger (ja, stort sett en negativ effekt, i enkelte tilfeller en total barriere). Annen utbygging, eks. hytter (ja, men variabel).
- Forstyrrelser (ja, dersom de er forutsigbare, avhengig av mengde og andre menneskeskapte element i landskapet)
- Neddemte areal (ja, også en viss effekt av at dyrene bruker islagte magasin mindre om vinteren)
- Kraftledninger (ja, men variabel og ofte sekundær i forhold til eks. veger)
- Vi ser også betydningen av topografi som kan bidra til å forsteke effektene av for eksempel neddemming (Nordfjella og Sønstevann på HV)
– Det er to viktige poeng som vi må være klar over: Som følge av økt tilgjengelighet til områder, skjer det en sekundær utbygging. I tillegg øker presset på gjenværende habitater og trekk-korridorer. I Setesdalsområdet har gps-merkingen vist at vegen mellom Brokke og Suleskard utgjør en kraftig barriere for trekket nord-sør. Når dyrene når vegen, blir de stående i inntil ei uke før de krysser. Etter kryssing går trekket raskt videre, opplyste Olav Strand.
Last ned foredraget til Olav Strand (pdf)
villrein.no – Arne Nyaas