Fokus på ferdsel, forstyrrelser og inngrep


Et 60-talls interesserte fra hele villrein-Norge deltok på fagsamlingen i Øyer. Foran: Olav Strand fra NINA. Foto: A. Nyaas

Et 60-talls interesserte fra hele villrein-Norge deltok på fagsamlingen i Øyer. Foran: Olav Strand fra NINA. Foto: A. Nyaas

Dommen var enstemmig etter to dager med tettpakket program i foredragssalen på Øyer: – Dette var nyttig, både for oss og villreinen!

 

Vertskap for fagsamlingen på Quality Hotel og Resort Hafjell fra onsdag 4. til torsdag 5. juni var Villreinrådet i Norge. Et 60-talls interesserte fra hele villrein-Norge deltok på samlingen. Spesielt inviterte var villreinutvalg og villreinnemnder. I tillegg takket representanter fra direktorat, fylkesmannsetaten, verneområdeforvaltningen, kommuner og fjellstyrer ja til invitasjonen.

Programmet for seminaret var satt opp i samarbeid med deltagerne. Villreinrådet bad om innspill i fjor høst, og det kom inn flere gode forslag. Flere av innspillene gikk på utfordringer knyttet til ferdsel, forstyrrelser og villreinens adgang – eller ikke – til viktige beite- og leveområder.

 

Programmet

Et tettpakket program over to dager, med totalt 11 engasjerte foredragsholdere. Last ned som pdf-fil (klikk på linkene under).

Onsdag 4. juni 2014

  1. Velkomst ved Øystein Landsgård, leder Villreinrådet i Norge
  2.  Kunnskapsstatus. Hva vet vi om villrein og villreinens sårbarhet for forstyrrelse? Hvor mye ferdsel og tekniske inngrep kan villreinen tolerere? Foredragsholder Olav Strand, NINA
  3.  Er det flere på tur nå en før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging. Foredragsholder Vegard Gundersen, NINA
  4.  Hvilke hensyn tas i forbindelse med Den med tilrettelegging av nye stier og hytter. Hvilke ”grep” tas for å redusere forstyrrelse i sårbare tider og områder? Foredragsholder Jan Erik Reiten, DNT
  5.  Hvordan har ferdsel og inngrep endret villreinens områdebruk. Hvilke avbøtende tiltak er brukt/forsøkt brukt? Case fra Rondane – flytting av hytter/sti for å redusere forstyrrelser. Foredragsholder Erik Winter 
  6.  Jaktfrie korridorer for å unngå å felle pionerdyr. Case fra Hardangervidda. Olav Strand, NINA
  7.  Utfordringer og holdninger rundt ferdsel i Forollhogna, hva har det å si at området har blitt nasjonalpark? Nasjonalparkforvaltningen ved Astrid Alice Haug
  8.  Åpen post. Erfaringsutveksling mellom områdene og diskusjon. Hva har fungert og hva har ikke fungert. Hva kan vi lære? Diskusjonsstyrer Tor Punsvik

Torsdag 5. juni 2014

  1.  Villrein og ferdsel i på Hardangervidda Vest ved Harald Kvålen og Nils Åge Sandal
  2.  Case fra Ål kommune, villrein og motorferdsel ved Per Aksel Knudsen
  3.  Regjeringens politikk vedr. motorferdsel i utmark – tilrettelegging for rekreasjonskjøring. Hva går snøskuterforsøket ut på? Marit Johanne Birkeland ved Miljødirektoratet
  4.  Hvordan kan tilrettelegging av løyper for rekreasjonskjøring unngå å påvirke villrein? Kan snøscootermiljøet tenke seg restriksjoner for tilrettelegging og bruk for å minske miljøkonsekvenser? Snøscooterklubbenes Fellesråd ved Erik Kirkevoll
  5.  Åpen post. Spørsmål, meningsutveksling og kommentar

 

Tingenes tilstand” i Forollhogna

Ti menn og to kvinner stilte godt forberedt. Av kvinnene var nasjonalparkforvalter Astrid Alice Haug den første som entret podiet for å fokusere på «tingens tilstand» i Forollhogna, etter vernet som kom for tretten år siden (2001).


Astrid Alice Haug, nasjonalparkforvalter i Forollhogna. Foto: A. Nyaas

– I verneprosessen ga lokalbefolkningen klar beskjed om at det ikke måtte fokuseres på Forollhogna-toppen og ikke på villrein. De ble ikke hørt. I brosjyren som DN ga ut i forbindelse med vernet, fokuseres det på toppen og storbukkene i området.  Vernet har ført til en sterk trafikkøkning sørfra og nordfra til Hogna-toppen. I tillegg er det andre aktører som retter fokuset spesifikt mot storbukkene i området. Klart uheldig, mente Haug som presiserte at områdeforvaltningen jobber for at hele området skal tas i bruk, også landskapsvernområdene som omkranser nasjonalparken.

– Vi må tilrettelegge for andre opplevelser i Forollhogna enn bare å gå til toppen. Vi må styre bruken slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapningen blir størst mulig, understreket nasjonalparkforvalter Astrid A. Haug. 


Eksempel på uønsket  profilering av Forollhogna-området. Presset på villreinstammen blir ikke mindre etter slike oppslag.

Eksempel på uønsket  profilering av Forollhogna-området. Presset på villreinstammen blir ikke mindre etter slike oppslag.


Enda et eksempel på uønsket profilering av Forollhogna og villreinstammen i området.

Enda et eksempel på uønsket profilering av Forollhogna og villreinstammen i området.

Ferdsel i Forollhogna – hva slags betydning har det at området har blitt nasjonalpark? Last ned foredraget til nasjonalparkforvalter Astrid A. Haug (pdf)

 

Les også:

Villrein og effekter av forstyrrelser

Flere på tur nå enn før?

 

Tekst: Arne Nyaas