Forslag til kvalitetsnorm

En uavhengig ekspertgruppa oppnevnt av Miljødirektoratet har akkurat lagt fram forslag til kvalitetsnorm for villrein. Tidligere er slik norm kun utarbeidet for villaks.

Det var Stortinget som i forbindelse med behandling av naturmangfoldmeldingen i 2016 anmodet regjerning om å utarbeide en kvalitetsnorm for villrein. Slike normer er hjemlet i naturmangfoldloven og setter krav til miljøtilstanden, gjerne i form av minstekrav. De er retningsgivende, men det forventes at det igangsettes tiltak for å bedre miljøtilstanden dersom arten eller naturtypen det gjelder ikke når opp til de fastsatte kravene. Hittil er en slik kvalitetsnorm bare fastsatt for villaks.

Ekspertgruppa anbefaler
Ekspertgruppa har bestått av 13 personer som samlet representerer et bredt kompetanseområde, ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). De har akkurat overlevert sitt faggrunnlag med forslag til Miljødirektoratet. Ekspertgruppa anbefaler “trafikklys-tankegang, dvs. at alle villreinområder skal vurderes i henhold til ulike parametre og gis fargene grønn (god tilstand), gul (middels tilstand) eller rød (dårlig tilstand). Anbefalingene er at slike vurderinger bør gjennomføres hvert femte år. God og middels tilstand anbefales godkjent, mens dårlig tilstand ikke er godkjent (se figur fra rapporten under).

Relevante forvaltningsmyndigheter skal, i henhold til naturmangfoldloven, identifisere tiltak dersom tilstanden ikke er godkjent. Ekspertgruppa anbefaler tre delnormer (se figur under) for å kunne måle kvaliteten på hvert villreinområde. Disse delnormene skal beskrive sentrale forhold knyttet til villreinens økologi og situasjonen i leveområdene. Den samlede klassifiseringen for området avgjøres av den delnormen som skårer dårligst på den tredelte skalaen, slik det er gjort i villaksnormen.

Grønt, gult eller rødt?
I ekspertgruppas forslag er det listet en rekke måleparametre og metoder for å avgjøre det enkelte villreinområdes “farge”. Blant annet:

• Overvåking av slaktevekt hos kalver, kjønns- og alderssammensetning og kalveproduksjon utvides fra dagens seks overvåkingsområder til årlig datainnsamling i alle villreinområder.
• Innsamling av genetiske prøver hvert 5. år.
• Kartlegging av forekomst av alvorlige meldepliktige sykdommer, som skrantesjuke (CWD)
• Årlig overvåking av lavbeitene gjennom satellittdata kombinert med bakkemålinger.
• Kartlegge villreinens tilgang til viktige funksjonsområder gjennom året, og i hvilken grad inngrep og menneskelig aktivitet hindrer bruk av slike områder.
• Kartlegge endret bruk av historisk viktige trekkpassasjer mellom funksjonsområder.

Last ned hele rapporten her.

Behov for tiltaksplaner
For de områder som blir klassifisert med dårlig tilstand foreslås det at det gjennomføres en analyse av ulike påvirkningsfaktorer for å klarlegge årsakene til dette. Slike analyser vil legge grunnlag for tiltaksplaner for å snu “trenden” og få områdene tilbake i middels eller god tilstand. I henhold til naturmangfoldloven skal slike tiltaksplaner utvikles i samråd med berørte sektormyndigheter.

Hva skjer videre?
Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å gi sine vurderinger og tilrådninger til ekspertgruppas forslag, deretter å fremme forslag til forskrift med kommentarer. Målsetningen er at en slik forskrift skal på høring i løpet av sommeren og kunne fastsettes i løpet av høsten 2018.

Les mer: “Foreslår trafikklyssystem for villreinområder” (miljodirektoratet.no).

villrein.no – Anders Mossing