I 1956 ble det formelt åpnet for villreinjakt i det man nå kaller Forollhogna villreinområde, men hvordan kan det da ha seg at det ble utskrevet et jaktkort i 1911? Var det ikke tamreindrifter i Forollhogna på denne tida?
Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra hognareinen.no.
Tidlig på 1800-tallet ble det drevet med tamrein i det som vi i dag kaller Forollhogna-området. Enkelte samer lagde seg boplasser i området. To av disse var Jon Thomasson og Margrethe Najta. Enda idag synes tuftene tydelig etter boplassen deres i Storbekkhaugan på Kvikne. I 1870-årene kom familien flyttende inn i Forollhognaområdet. De var opprinnelig fra Västerbotn i Sverige. Etter at de kom til Forollhogna begynte de med å selge kjøtt og skinn av tamreinen de holdt, og var dermed av de første som startet med en storskala kjøttproduksjon her. I 2016-utgaven av bladet “Forollhogna” er slakting og salg av kjøtt og skinn ved Magnillsjøan nærmere beskrevet. Foruten i Storbekkhaugan hadde familien også koie i Tverrfjelldalen, Såttåhaugen, nord for Trøombua, Storøya, og Fjellroa i Vingelen. Etter flere rettssaker mot bygdefolket måtte de til slutt forlate området i 1892/93.
Samtidig som samene drev i Forollhogna, var det fortsatt villrein i området. Vill og tam rein blandet seg ofte, og det var ikke lett å skille mellom disse under jakt. I 1876 skrev J. A. Friis om villreinbestanden i det han kaller for “Kvikneterrenget”, som lå mellom Kvikne og Holtålen. I dette området skrev han at det fantes ca. 200 dyr og at rundt 20 av disse ble felt årlig. Samme året vedtok bygdestyret i Kvikne å leie bort flere hamnestrøk til fedrifter (Hiåsjøene, Y-tjønnan, Dølbulægeret, Nyhytta, Enmolægeret og Nordydalen), så det var stor aktivitet og bruk av fjellet på denne tida.
I 1901 ble Budalen, Singsås og Soknedalen ved lov stengt for tamreindrift. Tamreindrifta i Forollhogna ble for øvrig avviklet i 1914, selv om det ble sluppet noe tamrein ved Dalbusjøen av en Osing i 1925.
I boka “Opplev Forollhogna”, finner vi enda mer om historien til området og boka refererer til et jaktkort fra Kvikne skrevet ut i 1911 til en Halvor Brandvold på 3 reinsdyr. Kortet er det som vi nå har fått av en Kviknedøl og det dere ser bilde av øverst. På denne tida var det ikke noe felles villreinutvalg og heller ingen villreinnemnd, så kortet er utskrevet av “Kvikne lensmandsdistrikt” og gjelder for “Statens høifjeldsstrækninger”.
Norges første Fjellov for statsallmenninger kom i 1920, og grensene for Kvikne Østre Statsallmenning ble først fastlagt av Høifjellskommisjonens kjennelse av 5.august i 1940 i det som kalles “Forretningen Kviknes Østfjell”. Her er det en nøye gjennomgang av bruken av området fra gammelt av, og på det grunnlag ble grensa mellom statsallmenning og privat grunn satt. Bakgrunnen for Høifjellskommisjonens arbeid som startet i 1908 og ble avsluttet i 1957 var uklarhet mellom privat og statlig grunn. Den gikk opp disse grensene i hele Sør-Norge til og med Holtålen kommune. Jaktkortet er dermed skrevet ut før grensene til dagens Kvikne Østre Statsallmenning ble satt og det første Fjellstyret opprettet. Akkurat hvilket område innen Kvikne kortet gjaldt for vet vi derfor ikke sikkert enda, men muligens gjaldt det for omtrent det samme området som utgjør Kvikne Østre Statsallmenning i dag, selv om dagen grense først ble fastsatt i 1940.
45 år før Forollhogna villreinområde ble opprettet og formelt åpnet for jakt ble dette jaktkortet på tre villrein utskrevet på “Statens høifjeldsstrækninger” av “Kvikne lensmandsdistrikt”.
Brandvold måtte betale kroner 2,- for kortet, noe som tilsvarer 130 kr i dagens kroneverdi. Prisen på jakt har nok økt mer i verdi enn mange andre tjenester, men mye mer enn 1000 2020-kroner måtte Brandvold neppe ut med. Dette viser at det lå helt andre verdier i jakt på denne tida enn hva som er tilfelle idag da man først og fremst gjerne betaler for opplevelsen, ikke bare for kjøttet.
Jon Meli skriver i “Opplev Forollhogna” at fjellområdet ble fredet for villreinjakt i 1919, før Forollhogna villreinområde ble opprettet i 1956 og igjen formelt åpnet for jakt. I følge boka “Forollhogna- Natur, Kultur, Historie”, ble det skutt rein med øremerke dette første året, noe som vitner om at det ved opprettelsen ikke bare var opprinnelig villrein igjen i området.
Vet du noe mer om villrein og reinsjakt i perioden 1850 – 1956 i Forollhogna? Send i så fall gjerne inn opplysninger om det til villreinutvalget: post@hognareinen.no