Pressa rein i Rondane


Foto: Olav Strand

Foto: Olav Strand

Bekymring for villreinen i Rondane er ikke noe nytt. Allerede i 1962 ble Rondane nasjonalpark opprettet blant annet for å ta vare på leveområdene til villreinstammen. Det har blitt forsket på rein i flere tiår. Bekymringene har dessverre ikke blitt mindre med tida, presset øker og leveområdene krymper. De senere åra har det imidlertid blitt økt fokus på forvaltningstiltak for å bedre forholdene for reinen.

I begynnelsen av desember publiserte Norsk institutt for naturforskning (NINA) temaheftet «Silhuett Rondane – Hvordan bevare villreinen?». Her presenteres hovedfunnene av 10 års forskning på villrein og ferdsel, der fokus er å finne forvaltningsløsninger som i størst mulig grad er gunstige for både reinen og folk. De foreslåtte tiltakene bygger på kunnskap om villrein og ferdsel, men hva som er rett eller galt å gjøre på det enkelte sted handler om politikk og verdivalg. Spørsmålet er: Er vi tøffe nok til å ta valg som monner?

Villreinen vi finner i Norge i dag, har aner langt tilbake i tid. De eldste fossilfunna av villrein finner vi i Yukon i Nord-Amerika. De er ca. 1,6 millioner år gamle. Reinen «vår» må ha utvandret derfra og inn i det vi i dag kjenner som Europa.

Før den tekniske utbyggingen tok til var Rondane og Dovre-Sunndalsfjella et stort sammenhengend leveområde
for villrein. Gjennom året hadde villreinen årvisse trekk mellom ulike beite- og oppholdsområder. Flere store fangstanlegg
viser at dyrene trakk gjennom områder hvor utbygginger og bruk i dag hindrer deres vandringer. Oppdelingen her er i følge Strand og Gundersen (2019) vårt mest kjente eksempel på oppsplittingen av villreinens leveområder. Det som før var
et område på størrelse med Danmark (40 000 km2) er i dag redusert og oppsplittet i 6-7 delområder.


Fra å være et stort sammenhengende villreinområde (venstre) er Dovre-Rondane regionen i dag oppsplittet (høyre) i mange mindre isolerte villreinområder med store trekkbarrierer i mellom (rød strek). (Illustrasjon: NINA, Silhuett Rondane)

Fra å være et stort sammenhengende villreinområde (venstre) er Dovre-Rondane regionen i dag oppsplittet (høyre) i mange mindre isolerte villreinområder med store trekkbarrierer i mellom (rød strek). (Illustrasjon: NINA, Silhuett Rondane)

Mennesker har brukt og krysset fjellet i uminnelige tider, på leting etter mat eller på reise. Ferdselen har på ingen måte avtatt. På ei enkelt turistforeningshytte i Rondane var det i 2018 registrert rundt 12.000 overnattingsgjester. Dagsturister og ferdsel ut fra private hytter.


Kartet viser intensitet i folks bruk av stiene og reinens bruk i Rondane i den uken det er flest folk i fjellet (uke 32). Legg merke til at reinen holder seg høyt i terrenget mellom de mest brukte stiene. Kart: NINA og Norsk villreinsenter Nord

Kartet viser intensitet i folks bruk av stiene og reinens bruk i Rondane i den uken det er flest folk i fjellet (uke 32). Legg merke til at reinen holder seg høyt i terrenget mellom de mest brukte stiene. Kart: NINA og Norsk villreinsenter Nord