Mangel på data

For de mindre villreinområdene er det en del en ikke vet. Oversikten over slaktevekter på kalv, antall kalver, andelen eldre bukk og den genetiske variasjonen, som alle inngår delnormen om bestandsforhold, er ikke like god som for de større områdene. Derfor havnet mange av disse måleparameterne for flere ikke-nasjonale områder på grått i denne klassifiseringa. Dette påpeker ekspertgruppa som en svakhet for den totale vurderinga av områdene.

Hva er hovedproblemene? 

Leveområdene er oppdelt og de samla effektene av menneskelige påvirkninger blir for mye. 9 av 24 områder har for dårlige livsbetingelser for villreinen etter kvalitetsnormen for villrein. En annen stor utfordring for villrein er skrantesjuke (CWD) som er påvist på rein i Nordfjella og Hardangervidda. Tiltakene myndighetene har satt inn i bekjempelsen av skrantesjuke har også påvirket bestanden negativt, for eksempel på Hardangervidda hvor bukkeandelen i bestanden er kraftig redusert. Et annet problem, spesielt for de små villreinområdene, er tap av genetisk variasjon. Denne nedgangen i genetisk variasjon har skjedd relativt raskt og er i noen områder opp mot 10 %. I tillegg er det i flere områder færre kalver som blir født og dyrene blir mindre og lettere. Her er det bestandstetthet (for mange dyr sammenlignet med hva området tåler) eller belastning av parasitter som kan være forklaring på hvorfor. Ekspertgruppa peker likevel på behovet for større kunnskap om hvorfor vektene går ned og kalverekrutteringa er dårligere i tillegg til sammenhengene mellom dette.