Karina Gjerde | Villrein

En av grunnene til at villrein trenger tilgang til hele leveområdet sitt

Foto: SNO/Miljødirektoratet

Publisert: 8.3.2024 // Tekst: Karina Gjerde

Villrein i Setesdal har en tøff vinter. Tjukke islag har låst vinterbeitene, mens dyp snø dekker store deler av leveområdet ellers. Da er det viktig at villreinen har tilgang på hele leveområdet sitt.

Det er en tøff vinter for villreinen i Setesdal Ryfylke og Austhei. I områdene med de beste vinterbeitene hvor reinen foretrekker å være vinterstid har det vært en veksling mellom kalde og milde perioder. Dette gjør at det dannes tykkere og tykkere islag. Kombinasjonen med mye vind bidrar også i isdannelsen. Isen gjør det i praksis vanskelig om ikke umulig for dyrene å komme til beitene. Dette kaller vi låste beiter. Statens naturoppsyn (SNO) har pratet med lokale som forteller de ikke har sett det så ille noen gang tidligere. Denne situasjonen i kombinasjon med store snømengder i områdene som ikke er låst gjør det vanskelig å være villrein. Selv om dyrene klarer å grave seg gjennom snø er det energikrevende å grave. Og maten som venter i belønning, altså lav, er ikke særlig næringsrik. Derfor oppsøker villreinen ytterkantene av leveområdet sitt. Disse randområdene er også der vi finner flest mennesker og inngrep.

Denne situasjonen er et godt eksempel på behovet villrein har for å kunne bruke hele leveområdet sitt. Selv om dyrene har en mindre del som er det foretrukne området vinterstid, med de beste beitene eller minst ferdsel, vil det i perioder av året eller mellom år dukke opp behov for å ta i bruk andre deler av området. Det er også naturlig å tro at dette behovet bare vil bli større nå som endringene i klima stadig skaper større variasjon i været fremover. I Bykle har de nå sluttet å preparere flere skiløyper i håp om at færre besøker områdene som reinen nå befinner seg i. Det blir heller ikke noe av den planlagte GPS-merkinga av villrein i hverken Setesdal Austhei eller nord på vestheia.

Invitasjon til vårmøte på Hardangervidda

diverse

Invitasjon til vårmøte på Hardangervidda

Foto: Anders Mossing

Hardangervidda villreinutval vil med dette invitere til villreinmøte for Hardangervidda villreinområde på Lampeland hotell lørdag 13. april

Publisert: 05.03.2024

Vårmøtet er åpent for alle som er interessert i villreinen på Hardangervidda.

Fredag 12. april er det interne styremøter og årsmøter, samt sosialt samvær på kvelden.

Lørdag 13. april er det åpent møte med ulike foredragsholdere. Hovedtema er bestandsforvaltning, skrantesyke og tiltak for bedring av forholdene for villreinen.

Priser:

Enkeltrom fredag til lørdag inkl. middag fredag og frokost, lunsj / møte lørdag – kr. 1.990,-

Dagpakke møte lørdag inkl. lunsj – kr 595,- (gjelder de som ikke overnatter).

Bindende påmelding til Hardangervidda villreinutval innen 26. mars

e-post: sel@noreuvdal.no

Gjelder både ved dagsmøte og for de som skal ha overnatting

Program

Lampeland 13.04.2024

09.00 – 09.10: Presentasjon av nytt villreinutval og ny villreinnemnd

09.10 – 09.50: Kvote, virkemiddelbruk og prøveinnsamling 2024. Villreinutvalet v/ Svein Erik Lund

09.50 – 10.15: GPS-merking villrein – hvordan og til hvilken nytte? NINA v/ Christer Rolandsen og NVS v/ Lena Romtveit

10.15 – 10.30: Spørsmål

10.30 – 11.00: Kaffepause

11.00 – 11.30: Hva er skrantesyke og hvorfor skaper denne sykdomstypen så store problemer? NMBU v/ Michael A. Tranulis

11.30 – 11.45: Spørsmål

11.45 – 12.15: CWD – hva kan forvaltningen lære fra USA? Telemarksforskning v/ Marianne Singsaas

12.15 – 12.30: Spørsmål

12.30 – 13.30: Lunsj

13.30 – 14.00: Vekter, reproduksjon og dødelighet hos rein. NINA v/ Torkild Tverrå (foredrag via teams).

14.00 – 14.15. Spørsmål

14.15 – 14.45: Arbeid med felles sti- og løypeplan for Hardangervidda. Viken Fylkeskommune v/ Lise-Berith Lian.

14.45 – 15.00: Spørsmål.

15.00 – 15.20: Kaffepause

15.20 – 15.40: Eit kritisk auga på tiltaksplanen v/ Johan Vaa

15.40 – 16.00: Tiltaksplan for villrein. Statsforvalteren i Oslo og Viken v/ Olav Thøger Haaverstad / NVS v/ Lena Romtveit.

16.00 – 16.20: Spørsmål

17.00: Slutt

Med forbehold om endringer i programmet. Versj. 05.03.2024

Norsk villreinsenter søker naturveiledere for sommersesongen 2024

diverse

Vi du ha sommerjobb som naturveileder?

Foto: Martin I. Dalen

Publisert: 23.1.2024 // Oppdatert 25.1.2024 // Tekst: Karina Gjerde

Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn søker etter to naturveiledere for sommersesongen 2024.

Som naturveileder er du i kontakt med mennesker som søker informasjon om villrein og annen flora og fauna på Dovrefjell. I tillegg driver du formidling om vern av natur og historien knyttet til fjellet. Du vil jobbe i et team bestående av fem naturveiledere som vil veksle mellom tre ulike arbeidssteder.

Arbeidsoppgaver

Naturveiledning ved Besøkssenter villrein og vårt utkikkspunkt viewpoint SNØHETTA
Naturveiledning for grupper
Naturveiledning i felt ved og på Moskusstien i Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark
Formidling og markedsføring i sosiale medier
Enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver

Vi tilbyr:

Varierte arbeidsoppgaver i et trivelig miljø
Opplæring
Husvære ved behov

Ønskelige kvalifikasjoner:

God formidlingsevne
Gode språkkunnskaper i norsk og engelsk, men gjerne flere språk
Naturfaglig bakgrunn
Evnen til å jobbe selvstendig
Erfaring med sosiale medier

Førerkort kl. B (manuell) er nødvendig i stillinga.

For nærmere opplysninger kontakt naturveileder Are Endal Rognes are.rognes@villrein.no tlf. 45247512 eller daglig leder Roy Andersen roy.andersen@villrein.no tlf. 92403331.

Felles oppstart er 10. juni sommersesongen 2024.

Stilling 1 avslutter 15. august
Stilling 2 avslutter 15. september

Det er viktig at du opplyser i søknaden hvilken stilling du søker på.

Søknad med CV sendes innen 15. februar 2024 på epost til post.nord@villrein.no

Viewpoint SNØHETTA er en populær attraksjon der naturveiledere er til stede for turister gjennom hele sommeren. Naturveileder er også på plass ved Besøkssenter villrein der det bl.a. finnes rekonstruerte fangstanlegg, bueskytebane og flytårn som forteller om Hjerkinn skytefelts historie i tillegg til Norges største naturrestaurering. Naturveiledning ved Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparks tilrettelagte Moskussti fra Grønbakken og Kongsvold blir også en viktig oppgave sommeren 2024.

Les mer om Besøkssenter villrein

Foto: Ketil Jacobsen

Norsk villreinsenter (NVS) er en stiftelse opprettet av Miljødirektoratet. Vårt hovedformål er å ta vare på den norske villreinen og de sørnorske fjellområdene den lever i. Dette gjøres blant annet ved å ha et sterkt fagmiljø, drive aktiv formidling og rådgiving og utvikle attraksjoner hvor vi får formidlet vårt budskap om å ta vare på villreinen.

Norsk villreinsenter har to driftsenheter: NVS Sør på Skinnarbu i Tinn kommune i Telemark og NVS Nord på Hjerkinn i Dovre kommune i Innlandet. Driftsenhetene fungerer som tverrfaglige knutepunkt.

Les mer om Norsk villreinsenter

Nytt temahefte om villreinforvaltningens historie

diverse

Nytt temahefte om villreinforvaltningens historie

Publisert: 25.1.2024 // Foto: Anders Mossing

Villreinrådet i Norge har gitt ut et nytt heft om villreinforvaltningens historie. Villreinrådet gir også ut årboka Villreinen.

Historien om villreinforvaltningen i Norge representerer en reise preget av tilpasning, politiske endringer og en konstant innsats for å balansere ulike interessenter og sikre en sunn og levedyktig villreinbestand i hele landet. Det er et kontinuerlig arbeid som tar sikte på å ivareta den biologiske mangfoldigheten og sikre at denne ikoniske arten forblir en del av Norges naturarv for kommende generasjoner

Les mer og bestill heftet her

Artikkelforslag til Villreinen 2024 ønskes!

diverse

Har du noen forslag til artikler i årets utgave av Villreinen?

Publisert: 15.1.2024 // Tekst: Fred Ivar Aasand // Foto: Kjell Bitustøyl

Årboka «Villreinen» har vært utgitt årlig siden førsteutgaven i 1986. Vi planlegger at Villreinen 2024 vil være klar for utsendelse fra månedsskiftet mai/juni. Ansvarlig utgiver er Villreinrådet i Norge, og vi håper du blir en av av bidragsyterne?

«Villreinen» har etablert seg med et mangfoldig innhold og bredde i det som publiseres. Dette skyldes mangfoldet av bidragsytere med ulike bakgrunner som alltid leverer interessante og lærerike artikler. Felles for dem alle er interessen for norsk fjellnatur og spesielt fascinasjonen for villreinen.

Redaksjonen oppfordrer til å melde inn artikkelforslag nå for å delta som bidragsyter i «Villreinen 2024». Vi ønsker også tips til gode artikler eller forslag til profileringsverdige personer innenfor villreinfamilien. Fristen for å sende inn artikkelforslag er satt til 10. februar. Ved eventuelle spørsmål oppfordres man til å ta kontakt med redaktør Fred Ivar Aasand for å avklare prosessen.

Som en takk for bidragene vil bidragsyterne være blant de første som mottar Villreinen 2024 – rett etter utgivelsen.

10. februar: Frist for å melde fra om aktuelle artikler/saker

1. mars: Frist for å levere tekst og bilder til redaktør

Send inn forslag her!

Turplanlegger for deg som ønsker å ta hensyn til villrein

diverse

Turplanlegger for deg som ønsker å ta hensyn til villrein

Publisert: 21.12.2023 // Tekst: Karina Gjerde // Foto: Martin I. Dalen

Miljødirektorater har kommet med seks ting vi må gjøre for å redde villreinen. Disse kom samtidig med at klima- og miljødepartementet fikk oversendt de seks utkastene til tiltaksplaner for sju av våre nasjonale villreinområder. Et av stegene til Miljødirektoratet er å forstyrre mindre. Vi er mange som er glade i å ferdes i de samme områdene som villreinen kaller hjem. Derfor har vi laget denne turplanleggeren for deg som ønsker å lære mer om villrein og som vil gjennomføre turer som tar hensyn til reinen. I denne lærer du både om reinens liv, men også om regler du må kunne og tips til hvordan du kan legge opp turer og oppføre deg underveis.

Takk for at du ønsker å ta vare på villreinen!

Gå til turplanleggeren her

Flere villreinområder med dårlig kvalitet og anbefalinger om hvordan trenden kan snus

diverse

Flere villreinområder med dårlig kvalitet og anbefalinger om hvordan trenden kan snus

Nå har alle våre 24 villreinområder blitt klassifisert etter kvalitetsnormen for villrein, og kun ett av de har fått grønt lys. Av de totalt 14 områdene som ble klassifisert i desember fikk seks områder dårlig kvalitet og sju middels. Miljødirektoratet kommer også med seks ting som må gjøres for å redde villreinen.

Publisert: 20.12.2023 // Tekst: Karina Gjerde // Foto: Anders Mossing

Klassifisering av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene

Brattefjell-Vindeggen, Fjellheimen, Førdefjella, Skaulen-Etnefjell, Sunnfjord og Svarteboten har fått rødt lys, mens Blefjell, Lærdal-Årdal, Norefjell-Reinsjøfjell, Oksenhalvøya, Raudafjell, Vest-Jotunheimen og Våmur-Roan oppnådde gult lys og middels kvalitet. Kun Tolga Østfjell har fått grønt lys og god kvalitet. I 2022 fikk seks av de ti nasjonale villreinområdene rødt lys.

Mangel på data

For de mindre villreinområdene er det en del en ikke vet. Oversikten over slaktevekter på kalv, antall kalver, andelen eldre bukk og den genetiske variasjonen, som alle inngår delnormen om bestandsforhold, er ikke like god som for de større områdene. Derfor havnet mange av disse måleparameterne for flere ikke-nasjonale områder på grått i denne klassifiseringa. Dette påpeker ekspertgruppa som en svakhet for den totale vurderinga av områdene.

Hva er hovedproblemene?

Leveområdene er oppdelt og de samla effektene av menneskelige påvirkninger blir for mye. 9 av 24 områder har for dårlige livsbetingelser for villreinen etter kvalitetsnormen for villrein. En annen stor utfordring for villrein er skrantesjuke (CWD) som er påvist på rein i Nordfjella og Hardangervidda. Tiltakene myndighetene har satt inn i bekjempelsen av skrantesjuke har også påvirket bestanden negativt, for eksempel på Hardangervidda hvor bukkeandelen i bestanden er kraftig redusert. Et annet problem, spesielt for de små villreinområdene, er tap av genetisk variasjon. Denne nedgangen i genetisk variasjon har skjedd relativt raskt og er i noen områder opp mot 10 %. I tillegg er det i flere områder færre kalver som blir født og dyrene blir mindre og lettere. Her er det bestandstetthet (for mange dyr sammenlignet med hva området tåler) eller belastning av parasitter som kan være forklaring på hvorfor. Ekspertgruppa peker likevel på behovet for større kunnskap om hvorfor vektene går ned og kalverekrutteringa er dårligere i tillegg til sammenhengene mellom dette.

Forbedringsforslag til videre arbeid med kvalitetsnormen

I den nye rapporten kommer også ekspertgruppa med forbedringsforslag til det videre arbeidet med kvalitetsnormen. Rådene går både på organsiering av arbeidet, metodikk og datagrunnlaget. Blant annet foreslår de at det etableres et vitenskapelig råd, inspirert av tilsvarende for kvalitetsnormen for villaks (lenke), som har ansvar for det faglige og administrative arbeidet med kvalitetsnormen videre. De anbefaler også at alle villreinområdene klassifiseres samtidig ved neste runde.

6 ting som må gjøres for å redde villreinen

På dagens webinar leverte også Miljødirektoratet over sine anbefalinger om tiltaksplaner for sju villreinområder. De presenterte anbefalingene sine i 6 steg gjennom en kartfortelling.

1. Stoppe utbygging

2. Forstyrre mindre

3. Begrense klimaendringer

4. Forebygge sykdommer

5. Restaurere leveområdene

6. Bestandsforvaltning

Nå er utkastene til tiltaksplaner overlevert til klima- og miljødepartementet. Planene vil ut på høring i 2024 og regjeringen har signalisert at planene vil være klare i 2025. Likevel påpeker Miljødirektoratet at flere gryteklare tiltak kan settes i verk allerede nå.

Last ned klassifiseringen av de ikke-nasjonale villreinområdene (NINA Rapport 2372) her

Se presentasjonen hvor klassifiseringen ble gått gjennom her

6 ting som må gjøres for å redde villreinen (kartfortelling)

Se oversendelsesbrev fra Miljødirektoratet til klima- og miljødepartementet her (pressemelding)

Webinar: anbefaler nye tiltak for villrein

diverse

Webinar: anbefaler nye tiltak for villrein

Onsdag 20. desember presenterer Miljødirektoratet tiltak for å bedre tilstanden til villreinen. I tillegg får vi svar på hvordan det står til i 14 nye villreinområder.

Publisert: 6.12.2023 // Tekst: Miljødirektoratet

I april 2022 ble de ti nasjonale villreinområdene vurdert etter kvalitetsnormen for villrein. Hele seks av ti hadde dårlig kvalitet. De fire andre hadde middels kvalitet, og ingen hadde god kvalitet.

Onsdag 20. desember er resultatet for de 14 øvrige villreinområdene klart. Vi vil dermed ha et mer komplett bilde av tilstanden for villrein i Norge, i alle de 24 villreinområdene våre. Rapporten er laget av en uavhengig ekspertgruppe ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA), etter oppdrag og mandat fra Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet vil også oversende sin anbefaling om tiltak for å bedre tilstanden i de nasjonale villreinområdene med dårlig kvalitet til Klima- og miljødepartementet denne dagen, og vil presentere dette i webinaret.

De seks tiltaksplanene er for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Snøhetta, Rondane og Knutshø. Forslagene til tiltaksplanene er utarbeidet av prosjektgrupper ledet av Statsforvalteren, og ble oversendt Miljødirektoratet 1. desember.

I sin anbefaling vil Miljødirektoratet gjøre en overordnet faglig vurdering av forslagene til tiltaksplaner, og blant annet se samlet på samfunnsøkonomiske vurderinger og virkemiddelbruk.

Webinaret starter kl. 9 og vil foregå på Teams.

Program

09.00: Innledning, Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet

09.10: Klassifisering av alle de norske villreinområdene, ekspertgruppa v/Christer Rolandsen

09.35: Miljødirektoratets anbefaling om tiltaksplaner

Meld deg på her!

Se forslagene til hvordan villreinen kan få det bedre

diverse

Se forslagene til hvordan villreinen kan få det bedre

Idag fikk Miljødirektoratet overlevert seks planer med konkrete tiltak som vil bedre forholdene villreinen i sju av våre nasjonale villreinområder. Tiltakene spenner fra flytting av stier, stenging av veier, ferdselsforbud, landbruer for villrein og økte ressurser til forvaltninga. Nå er det opp til klima- og miljødepartementet og politikerne våre å sette tiltakene i verk.

Publisert: 1.12.2023 // Tekst: Karina Gjerde // Foto: Olav Strand

I år har flere hundre mennesker vært i sving i arbeidet med å hjelpe villreinen vår. Det har også kommet inn flere hundre innspill til hva som kan gjøres. Engasjementet for villreinen er stort, og det er blant mange et oppriktig ønske om å dra gang tiltak som monner nok til at vi kan snu trenden for den rødlista villreinen vi i Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på.

Tiltakene som nå foreslås er mange og varierte. Dette fordi reinen i de ulike områdene har ulike utfordringer, og kombinasjonen av alle disse gjør også at det er mange forskjellige tiltak som må til. Det er viktig å ha med seg totalen. Akkurat som at det er totalen av påvirkninger på reinen som er for stor, i form av ferdsel, arealtap, klimaendringer og sjukdom, er det totalen av tiltak som vil kunne hjelpe reinen. Forslagene som nå kommer i planene under må ses i helhet, og det vil ikke gjøre forholdene for reinen bedre å kun trekke ut enkeltforslag, og droppe de som er for ubehagelige, dyre eller vanskelige.

Last ned tiltaksplanen for

Snøhetta

Knutshø

Rondane

Nordfjella

Hardangervidda

Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei

Hvordan har faggrunnlaget for tiltaksplanene blitt til?

Statsforvalterne i Trøndelag, Innlandet, Vestland, Oslo og Viken og Agder har vært ansvarlige for utarbeidselsen av faggrunnlaget til forslagene. Norsk villreinsenter har vært sekretariat i prosessene. I arbeidet har lokale, fagfolk og berørerte i villreinfjellet vært med i faggrupper, på temadager og inn i prosjektgruppene. I tillegg har alle kunne sendt inn sine innspill til de ulike prosessene. Statsforvalterne, og vi i sekretariatet på Norsk villreinsenter, vil rette en stor takk til alle som har bidratt inn i arbeidet og engasjert seg!

Hva skjer videre?

Miljødirektoratet skal nå gå igjennom alle planene og oversende de sammen med egne tilrådinger til klima- og miljødepartementet. Klima- og miljødepartementet jobber også med ei stortingsmelding for villrein som er ventet i 2024. Klima- og miljødepartementet vil trekke utkastene til tiltaksplaner inn i arbeidet med utarbeiding av stortingsmeldinga og bruke dem som innspill til prioriteringer, utforming av ny politikk og bruk av eksisterende og nye virkemidler. Planutkastene vil dermed også bli brakt inn i det tverrsektorielle samarbeidet på departementsnivå som er etablert.

Resultatene fra høstens strukturtelling i Snøhetta er klare

diverse

Resultatene fra høstens strukturtelling i Snøhetta er klare

Det ble funnet 18% kalv vest i Snøhetta under høsten strukturtelling. Det er en lav kalveproduksjon, men innenfor det som er forventet. Det jobbes med å finansiere et nytt merkeprosjekt i Snøhetta så en kan lære mer om områdebruken som er i endring og hvorfor det er en negativ bestandsutvikling vest i Snøhetta.

Publisert: 10.11.2023 // Tekst: Karina Gjerde og Roy Andersen // Foto: Bjørn Sæther

Snøhetta vest er et utfordrende område å ha full oversikt i. Dyrene går tidvis veldig spredt, og det er store arealer med mye fjell. I høst har lokale kjentfolk i samarbeid med Norsk villreinsenter lagt ned en stor innsats og lyktes med en god strukturtelling både i øst og vest i Snøhetta.

I vest ble nærmere 300 dyr filmet og fotografert og det ble dokumentert 53 kalver til sammen, altså 18% kalv. Dette bekrefter at kalveproduksjonen var lavere enn normalt, men innenfor det som kan forventes. I øst ble 676 dyr telt og her var kalveandelen høy med nærmere 23% kalv.

Den negative bestandsutviklinga i vest, med uforklarlig nedgang enkelte år, er en utfordring. Teorien er at det er enveis lekkasje av dyr fra vest over til øst i Snøhetta. Det er derfor ønskelig å følge mer med på reinen i en ny periode for å dokumentere endringer i områdebruken i hele Snøhetta villreinområde. Villreinutvalget i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og Norsk villreinsenter jobber med å få på plass et nytt merkeprosjekt i Snøhetta.

Flere måter å telle villrein på:

Strukturtellinger gjennomføres på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning. Gjennomføres fra bakken.

Minimumstellinger utføres på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.

Kalvetellinger foregår sommerstid og brukes som grunnlag for å anslå tilvekst. Fra kalvetellinger regner vi ut kalv per 100 simle og ungdyr, noe som gir oss kunnskap om andelen kalv som rekrutteres til bestandene. Kalvetellinger gjennomføres ved å fotografere fostringsflokker fra helikopter på sommeren.

Videoklipp fra kalvetelling på Hardangervidda i 2018

Video: Olav Strand, NINA

Flere måter å telle villrein på:

Strukturtellinger gjennomføres på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning. Gjennomføres fra bakken.

Minimumstellinger utføres på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.