Reinsjakt
Foto: Karina Gjerde
Reinsjakt
Foto: Karina Gjerde
Foto: Anders Mossing
Hvorfor jakter vi villrein?
Mennesker har jaktet villrein i flere titusener av år. Reinen har vært viktig som matressurs og for bosettingen i Norge. I tidligere tider ble villreinen skutt med pil og bue og fanget i fangstgraver og massefangstanlegg. I dag viderefører vi høstingen av villreinen gjennom aktiv jaktutøvelse. Jakta er hovedårsaken til dødelighet hos villrein i Norge. Dette regulerer bestanden i det enkelte villreinområde, slik at den ikke blir høyere enn det beiteressursene tillater over tid.
Villreinen lever av gras, urter og lav. Disse artene utgjør et svært karrig beitegrunnlag som er følsom for overbeiting. I tillegg er det få rovdyr som truer villreinen, men leveområdene er presset. Veier, hyttefelt og menneskelig aktivitet er årsak til fragmentering av leveområdene. For å unngå overbeiting, og for å holde relativt stabile villreinbestander, har vi derfor et årlig uttak av villrein gjennom jakt. Dermed unngås store bestandssvingninger og medfølgende store svingninger i beiteressursene. Forvaltningen av villreinen er med på ta vare på økosystemet i høyfjellet, og store økologiske katastrofer unngås.
Kulturbærer
Jakt er viktig bestandsregulerende faktor. I tillegg er jakta og jegeren en viktig bærer av en gammel kultur – jegerkulturen. Dagens jeger er ikke avhengig av kjøttet for å overleve. For mange er viltkjøtt en kjærkommen avveksling i den norske husholdningen.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mellom 8-9 000 jakter villrein hvert år. Hvorfor jakter så mange? De fleste driver villreinjakt av mange årsaker; høsting av naturens ressurser, rekreasjon, mosjon, spenning og sosialt samvær med venner. Dette settet av årsaker, i tillegg til regulering av bestandene, gjør jakten viktig for utøverne og samfunnene som preges av jegere og jaktutøvelse.
Foto: Anders Mossing
Krav
Det stilles en rekke formelle krav til deg som skal jakte villrein.
Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt eller fangst utøves, ha bestått jegerprøven. Aldersgrensen for å drive jakt på storvilt er 18 år.
Alle som vil jakte i Norge må betale jegeravgift. Avgiften gjelder for hele jaktåret, fra 1. april til 31. mars. Avgiften er et vilkår for å drive jakt, men gir ikke jaktrett på noe område
Nødvendig dokumentasjon
Når du skal ut på jakt må du ha disse papirene i orden:
Jegeravgiften gjelder for et helt jaktår (1. april til 31. mars).
Jegeravgiften kan betales her.
Betalt jegeravgift gir ikke jaktrett, du må også ha tillatelse fra grunneier eller rettighetshaver for å drive lovlig jakt
For å jakte storvilt må man årlig gjennomføre en skyteprøve. Denne innebærer 30 obligatoriske treningsskudd og skudd mot dyrefigur. For de fleste vil skudd mot dyrefigur si å skyte 5 skudd mot en villreinfigur.
Skal du bruke flere våpen enn ett må du avlegge skyteprøven for hvert våpen.
Du må alltid ha med våpenkortet når du skal ut på jakt. Våpenkortet følger med våpenet ditt og du har ett våpenkort per våpen. Hvis du skal låne våpen må du ha en utlånserklæring.
Les mer om våpenkort, utlånserklæring og søk våpentillatelse her.
Kontrollkortet er et fysisk kort får du tilsendt/utdelt om du har fått tildelt reinsjakt. Det inneholder informasjon om blant annet villreinområde, hvilke(t) dyr du har tillatelse til å skyte og årstall. På kontrollkortet må informasjon om valdsansvarlig og jeger fylles ut. Dato og type dyr må merkes av i kortet før du begynner på transport av dyret etter felling.
Kontrollkortet er å regne som forskrift, så les nøye på kortet om bruken av det.
Kontrollkortet kommer også med en merkelapp som skal brukes til å merke CWD-prøver. Merkelappen har strekkode som kobler prøve, jeger og dyr. Hoveddelen fungerer også som kjevelapp i de områder der det skal samles inn kjever. Merkelappens mindre del fungerer som kjøttmerkelapp, dersom man skal legge igjen deler av dyret i felt.
Det er mulig å inngå avtaler med andre jaktrettshavere om å jakte på andre vald enn der du har fått tildelt dyr. Da må i såfall dette avtales skriftlig gjennom en overgangsavtale/fellesjaktavtale.
Ta kontakt med villreinnemnd i ditt aktuelle villreinområde for å sjekke mulighetene for dette.
I noen villreinområder kan flere jegere jakte sammen på felles kontrollkort. Dette innebærer en skriftlig avtale som alle jegere på laget må ha med seg til enhver tid. For at dette skal fungere er det viktig med tett kommunikasjon mellom jegerne.
Prøvetaking og obligatorisk data
Som jeger er det en del prøver du må ta og data du må registrere. Det er viktig at dette gjøres riktig og det kan du lese mer om her:
Jeger skal sende inn hjerne- og lymfeprøver fra alle felte villrein som er ett år og eldre i alle villreinområder.
I enkelte områder skal jeger levere kjever. Dette gjelder områder som er med i det nasjonale overvåkningsprogrammet: Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda, Rondane, Snøhetta, Knutshø og Forollhogna, men og i en del andre områder.
Her finner du informasjon fra NINA om hvordan du skal behandle og merke kjevene
Jeger skal legge inn informasjon om felt villrein i appen Sett og skutt eller i Hjorteviltregisteret.
Her kan du lese mer om appen Sett og skutt.
OBS! Husk at du må laste ned/oppdatere appen Sett og skutt og legge inn valdet du skal jakte på før du går på jakt. Appen fungere uten dekning men da må du ha lagt inn valdet først.
Tilstanden til alle villreinområde skal vurderes som en del av den nye kvalitetsnormen for villrein. Spesielt viktig er det å registrere slaktevekt på kalv, som er eit sentralt måleparameter i den nye normen. Det er viktig å sørge for at dataen man registrerer blir mest mulig nøyaktig. Derfor
- Vei dyret uten innvoller, skinn, hode, blod og leggbein. Bruk gjerne en elektronisk koffertvekt.
- Fest utfylt klistrelapp til skrantesjukeprøven.
- Hvis du skal sende inn kjeve; prøv å ikke skad fremtenner eller bakre del av kjeven. Rengjør og tørk kjeven, og ikke pakk den inn i plast. Fest utfylt merkelapp til kjeven.
Anne Eline Streitlien er oppsyn i Sollia fjellstyre og i videoen under går hun igjennom hva du som skal jakte villrein må ha kontroll på før jakta starter og etter et dyr er felt.
Lover og Forskrifter
Viltloven regulerer all jakt og fangst. Hovedprinsippet er at jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Kapitlet inneholder bestemmelser om bruk av våpen og motordrevne fremkomstmidler og regler om fangst. I tillegg gir loven blant annet regler om retten til jakt og fangst, organisering av jaktområder, forfølgningsrett etter skadet vilt, minsteareal, opplysningsplikt for jaktutbytte, bruk av hund under jakt, og bestemmelser om jegerprøve og jegeravgift.
Viltloven regulerer alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lovens formål er at viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.
Jakt er ikke en del av allemannsretten, siden retten til å jakte i utgangspunktet tilhører grunneieren. Dette gjør at jakt bare kan drives med tillatelse fra grunneier. Et unntak er den frie jakten på fjord og hav, der jakt kan skje uten tillatelse utenfor grensen mellom sjø og land.
Viltloven regulerer også utøvelse av jakt og fangst. Hovedprinsippet er at jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Kapitlet inneholder bestemmelser om bruk av våpen og motordrevne fremkomstmidler og regler om fangst.
I tillegg gir loven blant annet regler om retten til jakt og fangst, organisering av jaktområder, forfølgningsrett etter skadet vilt, minsteareal, opplysningsplikt for jaktutbytte, bruk av hund under jakt, og bestemmelser om jegerprøve og jegeravgift.
Skrantesjuke (CWD)
Skrantesjuke (CWD) er en smittsom og dødelig sykdom som ble påvist på ei villreinsimle i Nordfjella sone 1 seinvinteren 2016. Bestanden i sone 1 er i dag sanert, og man har påvist ytterligere 18 tilfeller av rein med skrantesjuke. Skrantesjuke er også påvist på en bukk (høsten 2020) og ei simle (høsten 2022) på Hardangervidda. Miljødirektoratet og Mattilsynet driver et nasjonalt kartleggingsprogram i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet. Fra og med høsten 2018 er det lagt opp til prøveinnsamling av alle villrein 1 år og eldre i alle norske villreinområder. For 2023 gjelder altså de samme føringer som tidligere.
Ditt ansvar som jeger
Som jeger har du en viktig rolle i å hindre spredning av skrantesjuke og å hjelpe til med å skaffe oversikt over hvor utbredt sykdommen er.
På Mattilsynets sider finner du en oversikt over alle regler som gjelder for deg som skal jakte
Hvorfor ta hjerne- og lymfeprøver?
Det er viktig at det tas både hjerneprøve og prøve av lymfeknuter fra dyr som felles under jakta. Ved å teste lymfeknuter kan sykdommen oppdages i en tidligere fase, noe som gir større testverdi og raskere friskmelding av en villreinbestand.
For å reetablere en frisk villreinbestand i Nordfjella sone 1, må det hentes rein fra bestander som er fri for skrantesjuke. Forskere jobber nå med å beregne friskmeldingsgrad for alle norske villreinområder. Resultatene fra dette arbeidet vil formidles via Hjorteviltportalen når det er klart.
Hvordan tar du prøver?
I alle villreinområder skal det tas hjerne- og lymfeprøve av dyr 1 år og eldre.
Hjerneprøve tas med utlevert prøveskje. Hodet kuttes av i øverste nakkehvirvel og prøven tas gjennom “hullet” (ryggmargsåpningen) bak på skallen. Lymfeknutene ligger i området mellom svelg, kjevebein og ryggmargsåpningen. Løsnes enkelt med kniv. Begge prøvene legges i felles prøveglass for hjerne- og lymfeprøve.
Prøvetakingsutstyr
Ved tildeling av fellingstillatelse får du også tildelt utstyr for å ta og sende inn CWD-prøver. Dette utstyret inkluderer merkelapp, skje for å ta hjerneprøve, ett felles prøveglass for hjerne- og lymfeprøve, konvolutt og ferdigfrankert adresselapp, hansker 4 stk, avfallsposer 2 stk og en veileder.
Foto: Veterinærinstituttet.
Se også videoene under som demonstrerer hvordan du tar prøvene og les mer på Hjorteviltportalens egen side om prøvetaking.
Hvordan merke prøven?
Kjevelapp er erstattet med en merkelapp. Merkelappen har strekkode som kobler prøve, jeger og dyr. Hoveddelen fungerer også som kjevelapp i de områder der det skal samles inn kjever. Merkelappens mindre del fungerer som kjøttmerkelapp, dersom man skal legge igjen deler av dyret i felt.
På forsiden er det en rekke klistrelapper til ulike formål. På baksiden skal det fylles inn opplysninger, som også skal overføres til Hjorteviltregisteret i forbindelse med registrering av prøver.
Oppbevaring og forsendelse
Hjerne- og lymfeprøven som skal sendes inn er «ferskvare». Med prøveutstyret følger en «ekspress over natt» frankering for postforsendelse fra postkontor/post i butikk – nettopp for å få prøven inn så raskt som mulig.
Anbefalte dager for innsending er mandag, tirsdag, onsdag og torsdag.
Prøver som skal oppbevares før forsendelse må holdes kjølig (ikke fryst), for å bevare kvaliteten og sikre at det kan brukes til å stille en sikker diagnose på dyret du har skutt.
Registrering på Hjorteviltregisteret
Gå til Hjorteviltregisteret for å både registrere prøver og sjekke resultat etter endt undersøkelse.
Logg inn med jegernummer og fødselsdato. Klikk på fanen “Min side” og deretter på “Registrer ny jaktdag”. Velg viltart og fyll inn opplysninger for dato, vald og skutt/skutte dyr og klikk “Lagre”. På “Min side” har det nå dukket opp et felt med skutte dyr. Klikk på “pennesymbolet” og fyll inn opplysningene (deriblant merkelappnr.).
Resultatene fra undersøkelser av prøvene kobles mot disse opplysningene og de finner du her.
Foto: Anders Mossing
Human jakt
Villreinjakt i Norge har en lang og sterk tradisjon. På deg som jeger hviler det et stort ansvar for at jakta foregår på en god og human måte. I dette ligger mye forberedelser og kunnskap om villreinen og fjellet reinen lever i.
Ansvar for jaktoppsynet ligger hos Statens naturoppsyn og politiet. Disse samarbeider med villreinutvalg og lokale oppsynsordninger. De viktigste oppgavene for oppsynet er å gi informasjon og rettledning, i tillegg til å forebygge uheldig jaktutøvelse.
Jaktutøvelse
“Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.”
Viltloven
Skrem ikke dyrene unødvendig.
Skyt aldri på dyr i flokk.
Skyt på dyr som står fritt.
Husk at de fleste kaliber/kuler fører til gjennomskyting av villrein.
Husk sikker bakgrunn.
Vann, steinrøys og annet rikosjettgivende terreng er ikke sikker bakgrunn.
Aldri skyt på dyr som står i silhuett.
Ikke skyt på lengre avstand enn du mestrer.
Ikke ta sjanser. Skyt helst på dyr som står i ro.
Kontroller at våpen og siktemiddel til enhver tid er i orden.
Ikke legg fra deg et ladd våpen. Det er en god regel og ta ut sluttstykke ved lagring på for eksempel hytta. For at alle skal få en fin opplevelse er det også viktig å ta hensyn til andre jegere og brukere av fjellet.
Gode forberedelser
Human jakt krever regelmessig skytetrening, for å gjøre deg fortrolig med våpen og sikre god og korrekt innskyting. Det er avgjørende at våpenet blir innskutt med samme type ammunisjon som du bruker under jakt.
Du kan eksempelvis skyte inn rifla på 100 m, med middeltreffpunktet 4-7 cm over sentrum. Dette gjør at de aller fleste normalkaliber (6,5×55, 308W, 30-06 osv.) kan benytte samme siktepunkt på alle ansvarlige skuddavstander på villreinjakt.
Se gode tips til skytetreninga fra vår naturveileder Are:
Ettersøksplikt
Som jeger har du ettersøksplikt og skal derfor:
- Se på alle skudd mot dyr som treff.
- Vurdere situasjonen nøye og ta det med ro om dyret ikke faller etter at du har skutt.
- Merk deg stedet både dyret og du var da skuddet gikk.
- Undersøk skuddsted og se etter sportegn.
- Følg etter dyret/flokken i rimelig strekning for å forsikre deg om dyrets tilstand. Dette skal du gjøre selv om undersøkelser på skuddsted ikke viser tegn til treff.
- Ikke start jakt på nye dyr før ettersøket er avsluttet, og jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politi/oppsyn i området er varslet, dersom pliktig ettersøk etter dyr er uten resultat.
Skadd eller syk rein
Enhver jeger som observerer et skadd eller synlig sykt dyr, skal så snart som mulig melde fra om situasjonen til oppsynet. Dette gjelder også funn av døde dyr. Noter koordinater og ta bilde. Er dyret skadd, må du vurdere om det skal avlives for å hindre unødvendige lidelser. Om du har fellingstillatelse på tilsvarende dyr, må du med en gang ta stilling til om dyret skal tas på din egen kvote. Om ikke, må du straks gjøre opp dyret slik at kjøtt tar minst mulig skade. Ta kontakt med oppsynet, evt valdansvarlig/villreinutvalget og kommune direkte, og ikke transporter ut før du har fått tillatelse.
Foto: Anders Mossing
Jakta 2024
Ikke skyt rein med GPS-sender
Data fra GPS-merka villrein gir viktig kunnskap, som det er lett å enes om. I 2022 ble vesentlig flere GPS-merka villrein blitt felt under jakta sammenlignet med tidligere år. Det er et mål å redusere forstyrrelse av villrein til et så lavt nivå som mulig. Merking er en av mange aktiviteter som forstyrrer villrein, og det er ikke noe mål i seg selv å merke flest mulig dyr. All merkeaktivitet skal være godt begrunnet, men i dagens situasjon er det nødvendig å ha et visst antall merka dyr for å håndtere skrantesjuke. Dersom et merka dyr dør, må det derfor ofte merkes et nytt dyr, noe som gir økt forstyrrelse.
Skulle en jeger likevel felle et merka dyr, er ikke dette ulovlig. Ta i så fall godt vare på GPS-senderen og kontakt SNO, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Miljødirektoratet eller Norsk Villreinsenter slik at senderen blir returnert, da den kan benyttes på nytt. Ikke skjær av halsbåndet, men ta det av i tilknytning til slaktingen.
Her finner du siste nytt fra ulike villreinområder
Etter eit år med fredning på grunn av redusert stamme vert det jakt i år med eit begrensa uttak.
Kvote og kontrollkort
Kvota er 100 dyr med fordelinga 25% kalv, 25% simle/undyr og 50% bukk 2,5 år og eldre. «Bukkekorta» er skrive ut som valgfrie dyr, MEN det presiserast at det er bukk. Forventa felling er rundt 40 dyr.
Skrantesjukeprøver
Jeger skal ta hjerne- og lymfeprøve frå alle felte villrein som er ett år og eldre. Prøvene merkast med merkelappnummer og sendast til Veterinærinstituttet. Etter nokre få dagar, kan du sjølv søke opp prøvesvaret på Hjorteviltregisteret med hjelp av merkelappnummeret. På sida Kartleggingsprogrammet for skrantesjuke finn du instruksjonsvideoar og anna informasjon om skrantesjuke.
Sjå også eigen veiledningsbrosjyre til jegerar.
Vekter
Alle felte dyr skal vegast utan innvoldar, skinn, hovud og klauver.
Registrering
Alle felte dyr skal registrerast i Hjorteviltregisteret eller appen Sett og skutt.
Jakttid
Det er ordinær jakttid dvs 20.08 – 30.09. og det er ikkje aktuelt med utvida jakttid slik det har vore nokre år.
Meire info
Til kvart kontrollkort ligg det ved ein jaktfoldar/informasjon. Sett deg godt inn i det som står der.
Trykk her for å laste ned jaktfolder for deg som har fått kort i Brattefjell-Vindeggen
Villreinjakta 2024: informasjon fra Forollhogna villreinvald
Forollhogna villreinområdet – nordligste villreinområdet
Forollhogna villreinvald er en sammenslutning som gjennom samarbeidstiltak forvalter villreinstammen i Forollhogna-området på en best mulig måte, ut ifra de rammer villreinbestanden krever, og årsmøtet, offentlige lover – og forskrifter setter for forvaltningen.
Kvote:
Kvoten for 2024 er på 500 dyr med følgende fordeling: 60% kalv, 15 % simle, 15% liten bukk og 10% stor bukk.
Det er beregnet en tilkomst av 537 kalver for våren 2024. Gjennomsnittlig fellingsprosent de siste 4 årene utgjør 81,8 % og utgjør estimert fellingsprosent for 2024.
Jakttid og jaktforbud
Jakttiden er fra og med 20. august til og med 20. september med nattjaktforbud fra kl. 20.00. Forbudet oppheves ved lysets frambrudd.
Treningsskudd
For jakt kun på statsallmenning er det statens krav til treningsskudd som gjelder. For jakt på private områder bestemmes antallet treningsskudd av den enkelte rettighetshaver, se hjemmesiden til Forollhogna villreinområde for oversikt over ulike krav til treningsskudd. Ved jakt gjelder ellers de krav som er satt for det terreng det skal jaktes på.
Overgangsavtaler
De ulike rettighetshavere kan inngå overgangsavtaler for sine jegere.
Jeger skal rette seg etter de vedtak og bestemmelser som gjelder for jaktutøvelsen der jakten utøves. Dette framkommer av vedlegg som følger jegerkontrakten. Jaktkortene gjelder for jakt i hele villreinområdet med unntak for Grøntjønnan sameie innen Fo1.
Jaktutøvelse
All jakt skal foregå humant og i henhold til bestemmelsene i «Lov om viltet», med gjeldende forskrifter, «Lov om dyrevelferd», jaktkortet og lokale bestemmelser. Dersom du treffer på skadde dyr i terrenget og må avlive det, plikter du å varsle oppsyn eller lensmann snarest. Kjøttet fra avlivede skadde dyr skal sikres mot åtseletere. Kjøttet må under ingen omstendigheter fraktes ned uten tillatelse.
Skrantesjuke
All villrein som er 1 år eller eldre som felles under jakt skal testes for skrantesjuke. Det skal tas prøver av hjerne og bakre svelglymfeknuter. «Jegerpakker» med prøvetakingsutstyr deles ut på alle kort på villreinkategorier eldre enn årskalv. Prøvene merkes med merkelappnummer og sendes til Veterinærinstituttet. Etter noen få dager, kan du selv søke opp prøvesvaret på Hjorteviltregisteret ved hjelp av merkelappnummeret. På siden Kartleggingsprogrammet for skrantesjuke finner du instruksjonsvideoer og annen informasjon om skrantesjuke.
Se også egen veiledningsbrosjyre til jegere.
Rapporter felte dyr i Hjorteviltregisteret eller Sett og skutt. Jeger skal rapportere alle felte villrein i Hjorteviltregisteret,
www.hjorteviltregisteret.no eller i appen Sett og skutt. Registrer felte villrein på det valdet som står på kontrollkortet. Registrer merkelappnummer og koordinatene på fellingsstedet og andre opplysninger du har om dyret. For de som skal ta CWD-prøve må registrering av felt dyr skje innen innsending av prøven.
Innlevering av kontrollkort
Kontrollkortene må også leveres inn som før nå og skal etter endt jakt og senest innen 25. september sendes i utfylt stand til rettighetshaver. Det gjelder også for ubenyttet jaktkort/kort hvor dyr ikke er felt og selv om det er registrert i hjorteviltregisteret. Overholdes ikke denne frist, blir undertegnende rettighetshaver ilagt et straffegebyr på kr. 200,- per døgn i inntil 10 dager.
Kjever
Som et viktig ledd i hjorteviltovervåkningen for å følge med på kondisjonsutviklingen i villreinbestanden skal underkjeve innleveres, senest innen 25. september. Kjevenes lengde er et godt mål på hvilke leveforhold reinen har hatt. Karrige leveforhold gir lave slaktevekter og kort kjeve fordi reinen da prioriterer overlevelse foran vekst. Kjevene benyttes også til aldersbestemmelse av felte dyr. Informasjon om kjevemål mm. finnes på hjorteviltregistreret.no. Rengjør kjeven og ikke pakk den i plast. Husk å feste utfylt merkelapp til kjeven før den leveres. Merkelapp til kjever er vedlagt jaktkortet. Kjevelappen skal fylles ut med slaktevekt, fellingsdato med mer. Det gjelder også for ubenyttet jaktkort og kort hvor dyr ikke er felt og selv om det er registrert i settogskutt.no. Oversikt over innleveringssted ligger som vedlegg i jegerkontrakten.
Veiing
Dyrene veies uten utbeining og med tilhørende ryggfett. Alle felte dyr skal veies og vekt skal skrives på jaktkortet. Korrekte vekter er viktig for den løpende overvåkingen av tilstanden hos villreinbestanden. Oversikt over veiestasjoner finnes på hjemmesiden, og ligger som vedlegg i jegerkontrakten.
Si fra om du ser syke eller skadde dyr
Jegere som ser syke eller skadde villrein skal så snart som mulig melde fra til oppsynet. Dette gjelder også funn av døde villrein. Noter koordinater og ta gjerne bilde. Er dyret tydelig sykt eller skadet, må du vurdere om dyret skal avlives for å hindre unødvendig lidelse. Feller du et slikt dyr, ta alltid hjerne- og lymfeprøve slik at dyret kan undersøkes for skrantesjuke. Frakt ikke ut andre deler av dyret uten tillatelse.
Informasjon fra villreinnemnda for Hardangerviddaområdet til jaktutøvere om jakt på Hardangervidda 2024
Sammendrag
- All informasjon om felte dyr skal rapporteres i Hjorteviltregisteret / Sett og skutt
- Obligatorisk prøvetaking (nøyaktig slaktevekt, kjeveprøve og CWD-prøve)
- Brukte og ubrukte kontrollkort sendes tilbake til valdansvarlig straks jakten er ferdig
- GPS-merket villrein må ikke skytes
Føringer for årets jakt
- Hardangervidda villreinområde har en total kvote på 3500 voksen bukk 2,5 år og eldre
- Kvoten er grunngitt med gjeldende føringer om CWD-håndtering og bestandsplan
- Villreinnemnda innfører obligatorisk prøvetaking og rapportering om felte dyr i Hjorteviltregisteret / Sett og skutt
- Villreinnemnda har sendt oppfordring til Dyreposisjoner/NINA om å gjøre dyreposisjoner tilgjengelig med 3 dagers forsinkelse.
Obligatorisk prøvetaking og rapportering
Informasjon om felte dyr brukes i både forskning og forvaltning. Ved å sikre nøyaktig og god informasjon om de felte dyrene, kan vi bedre ivareta bestanden. For å sikre bedre datainnsamling innfører vi obligatorisk prøvetaking og rapportering for Hardangervidda. Opplysninger om felte dyr skal føres i Hjorteviltregisteret / Sett og skutt. Tiltaket er hjemlet i hjorteviltforskriften § 32. Det er ikke tilstrekkelig å bare fylle inn opplysninger på kontrollkortet. Det er jegers ansvar å ta påkrevde prøver og fylle ut opplysningene i Hjorteviltregisteret / Sett og skutt. Be valdansvarlig eller andre om veiledning hvis det trengs.
Følgende opplysninger/prøver skal rapporteres:
- Alle dyr skal veies nøyaktig.
- Kjeveprøve for alle felte dyr.
- CWD-prøve for alle voksne dyr (både lymfeknuteprøve og hjerneprøve)
Slaktevekt
Alle dyr skal veies nøyaktig. Vi anbefaler bruk av koffertvekt. Slaktevekt er dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode, blod og leggbein. Skuddskadet kjøtt regnes med. Slaktevekt rapporteres til nærmeste hele kg. Slaktevekter brukes til å overvåke kondisjonen til dyrene. Anslåtte vekter kan ikke brukes til analyser, og det er derfor behov for nøyaktige slaktevekter.
Kjeveprøve
Det skal tas kjeveprøver av alle felte dyr. Kjeveprøver brukes til nøyaktig aldersbestemmelse av dyrene og overvåking av kondisjon. Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortenner skal leveres. Ta kjeven ut av dyret straks den er slaktet, rens den, tørk den og fest på kjevelapp med utfylte opplysninger. Registrer opplysningene på kjevelappen på Hjorteviltregisteret / Sett og skutt. Lever kjeven i innleveringskasse ved innfallsportene til Hardangervidda, men ikke pakk i plast. Spør valdansvarlig eller andre om hvor nærmeste innleveringsstasjon er. Mer informasjon om kjeveinnsamling på NINAs nettsider under Naturmangfold > Hjortedyr > Overvåkingsprogrammet for hjortevilt.
CWD-prøve
Jegere skal levere både lymfeknuteprøve og hjerneprøve for alle dyr som er ett år og eldre. CWD oppdages tidligere i lymfeknutene, og det er derfor viktig å sørge for både lymfeknuteprøver og hjerneprøver.
Informasjon og instruksjonsvideoer om prøvetaking finnes på villrein.no under ‘Jakt’ på fanen ‘Lær mer’, og på hjortevilt.no under ‘Kartleggingsprogrammet for skrantesjuke’. Bruk utdelt prøvesett og hold prøvene kjølig fram til de sendes i posten. Send prøvene mellom mandag og torsdag for å unngå at prøvene blir liggende lenge hos Posten. Fyll inn informasjon om CWD-prøve i Hjorteviltregisteret / Sett og skutt.
Rapportering i Hjorteviltregisteret / Sett og skutt
Alle opplysninger om felte dyr skal rapporteres i Hjorteviltregisteret eller Sett og skutt. Det er ikke tilstrekkelig å føre informasjonen på kontrollkortet. Opplysninger om felt villrein skal føres på valdet hvor kortet er tildelt, selv om det er felt et annet sted.
I hjorteviltregisteret skal det føres følgende informasjon per villrein: fellingsdato, kjønn- og alderskategori, veid slaktevekt, kjevelappnummer, opplysning om CWD-prøve og helst fellingssted angitt med koordinater.
Kontrollkort
Både brukte og ubrukte kontrollkort skal sendes tilbake til valdansvarlig med en gang jakten er ferdig. Valdansvarlig skal sende disse videre til villreinnemnda innen to uker etter endt jakt.
GPS-merket villrein må ikke skytes
Villreinnemnda ber om at GPS-merkete dyr ikke skytes. Villrein på Hardangervidda merkes for forskningsformål og for overvåking av CWD. Dataene er også nyttig til bruk i forvaltningen. Det er fordeler og ulemper med merkingen. Under merkingen blir de merkete dyrene og flokkene de tilhører forstyrret og stresset. Samtidig gir merkingen oss viktig kunnskap som hjelper oss med å ta vare på bestanden i sin helhet. Konsekvensen av at merket villrein skytes er at det må merkes flere dyr, og dyrene forstyrres unødig. Det er ikke ulovlig å skyte merkete dyr. Dersom du uheldigvis skyter et merket dyr, kontakt SNO, NINA, Miljødirektoratet eller Norsk villreinsenter for å returnere senderen.
God jakt og takk for et viktig arbeid!
Info fra Lærdal/Årdal villreinutval:
Jakttid i Lærdal-Årdal:
F.o.m. 20 august t.o.m. 12 september
Nattfreding:
Kl. 19.00 – 07.00
Maksimalt:
3 jegerar pr fellingsløyve
CWD-prøvar:
Det skal takast CWD-prøve (hjerne og svelglymfe) av alle felte dyr eldre enn 1 år, altso alle utanom årskalvane.
Vekter:
Alle felte årskalvar skal vegast, dette er jegerane sitt ansvar. Innsamling slaktevekter på årskalvane er viktig med tanke bestandsforholda og den vidare forvaltninga av villreinområde. Villreinutvalet oppfordra og jegerane til å vega alle felte vaksne dyr og, anslått vekt er ikkje godt nok, heile dyret må vegast før eventuell utbeining.
Villreinbestanden i Rondane sør er nå endelig tilbake på ønsket størrelse etter flere år med lav bestand og lave kvoter. Totalkvoten er nå oppe på 600 dyr i Rondane sør og 20 dyr på Finnsjøfjellet. Vi opplever fortsatt litt for lav tilvekst så tiltakene som ble innført tidligere gjelder fortsatt. Dette er økt andel av kalv i uttaket samt flere kjønnsbestemte kort for å hindre felling av for mange voksne simler.
Villreinutvalget premierer den minste kalven som er skutt under jakta med gratis kalvekort påfølgende høst. Forutsetningen er at kalven er under 13 kg og er kontrollveid av oppsyn innen 24 timer.
I Rondane sør har vi flere GPS-merkede simler og bukker. Disse gir oss verdifull kunnskap om bestanden og må ikke felles under jakt.
Kontaktinfo til villreinutvalget:
Leder: Inge Asphoug, 905 08 126 inge.asphoug@norli.no
Sekretær/Oppsynsleder: Hans-Petter Heier Ruud, 474 62 881 sollia@fjellstyrene.no
Kontaktinformasjon for oppsyn under jakta
Hardangervidda, Nordfjella, Raudafjell, Setesdal/ Ryfylke,Setesdal Austhei, Norefjell/Reinsjøfjell, Brattefjell/Vindeggen, Blefjell, Våmur/Roan, Fjellheimen, Lærdal/Årdal, Oksenhalvøya og Skaulen Etnefjell:
Oppsynssentralen 815 32 450 (kl 08.00-19.00)
Forollhogna, Tolga Østfjell:
Erik Ydse: 480 51 578
Berit Broen: 476 57 803
Reinheimen-Breheimen:
Per Olav Haugen: 970 57 213
Thomas Rødstøl: 915 47 617
Jo Trygve Lyngved: 99240416
Sunnfjord, Svartebotnen, Førdefjella, Vest-Jotunheimen:
Per Olav Haugen: 970 57 213
Stein Olav Windingstad: 95709933
Snøhetta, Knutshø, Rondane, Sølnkletten:
Espen Rusten: 905 31 307
Finn Bjormyr: 481 13 674
Ola Eirik Bolme: 948 17 988
_____________________
Statens naturoppsyn
Telefon: 03400/73 58 05 00
E-post: post@naturoppsyn.no
Nett: www.naturoppsyn.no
Post: Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim
Besøksadresse: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim
Espen Rusten: 905 31 307 (SNO)
Hans-Petter Heier Ruud 47 46 28 81 (Oppsynsleder/Fjelloppsyn)
Anne Eline Streitlien, Sollia, 952 67 295 (Fjelloppsyn)
Aki Eggen Hoffstad, Sollia, 474 49 066 (Fjelloppsyn)
Paul Lutnæs, Ringebu, 410 07 473 (Fjelloppsyn)
Odd Steinar Granheim, Ringebu, 975 60 167 (Fjelloppsyn)
Runar Stenumgard, Ringebu, 976 12 523 (Fjelloppsyn)
Erik Hagen, Øyer, 918 55 539 (Fjelloppsyn)
Gaute Szacinski, Øyer, 906 60 531 (Fjelloppsyn)
Ola Stubrud, Øyer , 992 99 529 (Fjelloppsyn)
Anders Berg, Ringsaker Jakt- og fiskeområde, 416 86 950 (Privat oppsyn)
Roar Vestli, Åmot, 975 23 971 (Privat oppsyn)
Arnt Risberg, Fampen, Messelt, SEG felt 1 (Kontrollstasjon), 901 61 460 (Privat oppsyn)
Thore Lie, Fampen, 913 20 978 (Privat oppsyn)
Foto: Kjell Bitustøyl
Jakttilbud
Under er de vanligste stedene du kan søke om reinsjakt. Vær oppmerksom på at søknadsfristen varierer fra slutten av april til begynnelsen av juni:
Her finner du tilbud fra både Statskog, flere bygdeallmenninger i tillegg til kort for utenbygds for fjellstyrene i Oppland inkl. Sunndal og for fjellstyrene på Hardangervidda. Noen private rettighetshavere legger også ut tilbud på inatur.no
En del private rettighetshavere selger jaktrett på finn.no. Her finner du også en del tilbydere av pakker som inkluderer eksempelvis guide, overnatting ol. Her er det også mulig å finne kort etter at trekningene via inatur.no er gjennomført.
For villreinjakt hos de andre fjellstyrene samt for innenbygdsboende i Oppland, kontakt det enkelt fjellstyre.
Stor prisforskjell
Det er rimeligst å være villreinjeger på statsgrunn. Private rettighetshavere tar seg ofte langt bedre betalt for jakta, men sjansen for at du skal få jakt er større hos private enn på statsgrunn hvor søkerne er langt flere.
En undersøkelse utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) blant villreinjegere på Hardangervidda og i Forollhogna i 2002, viste at gjennomsnittprisen for de enkelte fellingstillatelsene varierte fra cirka 300 kroner for en kalv på Hardangervidda til nesten 9000 kroner for en storbukk i Forollhogna. Undersøkelsen viste også store prisforskjeller mellom hva lokale og tilreisende jegere betaler for det enkelte løyvet. I snitt betalte tilreisende jegere 2,6 ganger mer for et fritt dyr på Hardangervidda enn de lokale jegerne. I Forollhogna var prisen på samme kategori dyr 4,7 ganger dyrere for utenbygds jegere. Siden undersøkelsen ble gjort, har prisnivået steget ytterligere et par-tre “hakk”.
I disse kommunene finner du villrein
Hedmark: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot, Løten, Ringsaker og Hamar.
Telemark: Vinje, Tinn, Tokke og Fyresdal.
Hordaland: Odda, Ullensvang, Eidfjord og Ulvik.
Buskerud: Rollag, Nore og Uvdal, Hol, Ål, Hemsedal og Flesberg.
Sør-Trøndelag: Midtre-Gauldal, Holtålen, Rennebu og Oppdal.
Sogn og Fjordane: Aurland, Lærdal, Stryn og Luster.
Møre og Romsdal: Sunndal, Nesset, Rauma, Norddal og Stranda.
Aust-Agder: Bygland, Valle, Bykle og Åmli.
Rogaland: Suldal, Hjelmeland, Forsand og Gjesdal.
Vest-Agder: Sirdal, Kvinesdal, Hægebostad og Åseral.
Foto: Olav Strand
Praktiske råd
Som villreinjeger MÅ du være 100 prosent sikker på at du feller riktig dyr. Typen dyr står på jaktkortet. Mulighetene er flere: Fritt dyr, storbukk, simle og kalv. Dette er hovedkategoriene. Noen områder, som Snøhetta, bruker i tillegg betegnelsen “kløftbukk“. I Forollhogna kan du få jaktkort på “liten bukk“.
Studér bildene under.
Storbukk
De største dyrene i villreinflokken. Kraftig gevir med mange takker, ragg i halsen – og penis.
Simle
Simlegeviret er langt mindre enn bukkegeviret, men kan ha mange forgreininger. Er du i tvil om du sikter på bukk eller simle,
sjekk om dyret har penis.
Kalv
Normalt har kalven et gevir som består av to enkle stenger, men i visse tilfeller kan det være kløfting i toppen. Jaktmessig skilles det ikke på bukke- og simlekalver. Ofte veldig mørk bast.
Kløftebukk / liten bukk
Bildet viser en halvannet år gammel bukk (se under buken – dyret har penis!) Kløftbukk (eksempelvis i Snøhetta) kan ha inntil to takker i øvre gevirstang. Bukken på bildet har to takker i venstre stang, mens høyre stang er entakket. I Forollhogna regnes denne som “liten bukk”. Vær oppmerksom på at Forollhogna regner med endetakkene (som halvannetåring har bukken på bildet ennå ikke utviklet endetakker).
Foto: Arne Nyaas