Villreinen har kryssa viktig barriere i Rondane

Er det noe vits i å prøve å bedre forholdene for villreinen? I arbeidet med tiltaksplaner for villrein kommer mange forslag til hva man kan gjøre. For Rondane sin del har det vært stilt spørsmålstegn ved om det er mulig å gjenopprette villreintrekket mellom Mysusæter og Rondvassbu. Kryssing av en flokk tidlig i oktober viser at dette er mulig.

Foto: Olav Strand

Publisert: 30.10.2023 // Tekst: Are Endal Rognes og Karina Gjerde 

Veien mellom parkeringsplassen på Spranget og DNT-hytta Rondvassbu i Sel kommune er en av de største barrierene for villreinen i Rondane, med 35 000 passeringer av folk bare i løpet av sommeren. Det er kun registrert kryssing over veien her et fåtall ganger de siste 20 årene. I jakta i 2021 dro en liten flokk på rundt 50 dyr over veien, trolig på grunn av værforholdene. Tidlig i oktober i år skjedde det igjen. Etter reinsjakta og den mest intensive turistsesongen i fjellet, og med snøbyger og hard vind var fjellet tilnærmet folketomt, og med en vindretning som dro reinen nordover krysset en flokk på rundt 120 dyr veien. Disse to krysningene er de første registrerte større flokkene som har krysset siden 2010. Dette viser at det er håp for villreinen i Rondane og andre områder, og dersom den får ro vil den kunne ta i bruk områder igjen.

I flokken som kryssa veien mellom Spranget og Rondvassbu var det ei simle med gps-sender rundt halsen. De blå og grå prikkene tilsvarer en posisjon den merka simla har hatt. Her ser vi tydelig at hun og dyrene hun var sammen med har kryssa veien mellom Spranget og Rondvassbu. Skjermdump fra dyreposisjoner.no.

Truet rein i Norges første nasjonalpark

Deler av Rondane villreinområde ble i 1962 vernet som Norges første nasjonalpark. Villreinen var da en av de viktigste grunnene til å opprette nasjonalparken. I dag er derimot Rondane et av områdene der villreinen sliter mest. Området er populært for turister og spesielt 2000-meters toppene i Rondanemassivet drar mye folk inn i villreinens leveområder. Overvåkning av villreinstammen, kombinert med data fra GPS-sendere, bekrefter at villreinen i Rondane nå er delt inn i tre-fire mer eller mindre isolerte bestander, og at de mest verdifulle villreinområdene i Sel kommune ikke brukes mer. Men trenger det å være slik?

Studier som Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har gjennomført har vist at turstier med mye ferdsel er totale barrierer for villreinen i Rondane.

Den tør rett og slett ikke å krysse. Dette gjør at dyrenes leveområder blir mindre og for villreinen nord i Rondane betyr det at den ikke kan vandre mellom de nordlige og de sørlige delene av leveområdet sitt. Bestanden nord i Rondane lever i området fra fv. 27 over Venabygdsfjellet i sør, til E6 over Dovrefjell i nord. Videre er denne bestanden igjen delt i to mindre delbestander, i Vulufjell og nord for elva Ula. De to delbestandene kunne igjen bli en felles bestand slik de var fram til begynnelsen av 2000-tallet. Forutsetningen for dette er at reinen fritt kan trekke over veien mellom Spranget og Rondvassbu, forbi Peer-Gynt hytta og stinettet rundt, gjennom områdene rundt Smuksjøseter og gjennom Høvringen i Sel.  Målet er at dyrene skal kunne bevege seg fritt innad i sitt leveområde og bruke større deler enn de gjør i dag.

Oversiktskart over Rondane villreinområde. Kart: Norsk villreinsenter.

Høstens kryssing viser at det nytter å gjøre tiltak for villreinen. Hvis forholdene ligger til rette for det så vil de kunne ta opp igjen bruken av trekkpassasjer og områder. Nå var det vær og vind som gjorde det mulig denne gangen. Hvis vi er villige til å begrense vår ferdsel i området og gi reinen plass i tida fremover kan reinen igjen ta området i bruk.