Den norske turistforening vil bygge ut turisthytte i sårbart villreinområde

Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter

DNT Oslo og omegn ønsker å bygge ut turisthytta Rondvassbu med til sammen 109 kvadratmeter for å gi bedre fasiliteter for gjester og ansatte. I en tid da villreinen er på rødlista, har fått sin egen kvalitetsnorm og sin egen stortingsmelding er det ikke dette den trenger.

Publisert: 4.2.2025 // Tekst: Are Endal Rognes, Norsk villreinsenter

Rondvassbu er en av DNTs mest populære og største hytter. Plassert ved foten av Rondanemassivet er den et populært turmål for dem som ønsker å nå de mange fjelltoppene i Rondane. Hytta har 128 senger og sesong fra påske til oktober, med et lite opphold i kalvingstida til villreinen. Hytta ligger i et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) hvor det ikke er lov å bygge og tiltaket krever derfor dispensasjon. DNT ønsker nå å bygge et tilbygg til hovedhuset, med blant annet kjøkken, bakeri, oppvaskrom og fryse- og kjølerom. DNT argumenterer med at tiltaket vil bedre deres tilbud og boforhold for de ansatte, og økt lagerkapasitet vil redusere behovet for varetransport. Siden gjestetilbudet ikke utvides mener de at tiltaket ikke vil være negativt for hensynet til verneverdiene i nasjonalparken og villreinen i området. Fra tidligere har DNT også søkt om å få legge strøm inn til hytta.

Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane som ble vedtatt i 2009 sier følgende om turisthytter: «For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie». Og videre «Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg som medfører økt overnattingskapasitet».

Selv om tiltaket ikke gir mer overnattingskapasitet vil utbygging og eventuell fremføring av strøm til hytta gi en vesentlig standardheving som igjen kan føre til økt bruk. I tillegg vil både tilbygg og fremføring av strøm medføre betydelig arbeid og aktivitet i området sannsynligvis i flere sesonger. Dette vil være forstyrrende for villreinen i området.

Villrein og ferdsel i Rondane

Rondane villreinområde har store utfordringer med menneskelig ferdsel og arealbruk. Området er langt og smalt og dermed lett påvirket av aktivitet fra flere kanter. Villreinområdet strekker seg fra E6 over Dovrefjell i nord, og helt ned til skogområdene nord for Hamar. Går vi lengre tilbake var hele dette området et felles villreinområde brukt av de samme dyrene. I dag er bestanden oppdelt som følge av menneskelige inngrep og arealbruk og består av følgende delbestander:

  • Rondane Sør: strekker seg fra Hamar og opp til fv. 27 over Venabygdsfjellet
  • Rondane Nord: Er området fra fv.- 27 og nord til E6 over Dovrefjell. Denne delen av Rondane er igjen inndelt i to delbestander:
    • Vulufjell: strekker seg fra fv. 27 over Venabygdsfjellet og til Rondanemassivet og aksen Rondvassbu-Spranget-Mysusæter
    • Rondane Nord for Ula: er området fra aksen Rondvassbu-Spranget-Mysusæter og nordover til E6 over Dovrefjell
  • Finnsjøfjellet: er en liten delbestand mellom Rondane og Sølnkletten villreinområde
Heltrukket rød linje: Grense mellom Rondane Nord og Rondane Sør. Stipla rød linje: Grense i Rondane Nord mellom «Nord for Ula» og «Vulufjell». Finnsjøfjellet utgjør en egen liten øybestand, som forvaltes separat fra resten av «Rondane Sør. Kart: Norsk villreinsenter og Statsforvalteren i Innlandet.

Ferdselen langs vegen fra Mysusæter til parkeringa på Spranget og videre til Rondvassbu skjærer tvers gjennom villreintrekket nord-sør i Rondane og er sammen med øvrig ferdsel i området nordover fra denne aksen selve grunnen til at villreinstammene i Rondane Nord og Vulufjell er delt i to. Disse var tidligere en stamme. Dette var en utvikling som Rondane nasjonalparks «far», fjelloppsyn Normann Heitkøtter, advarte mot allerede i 1987.  En spådom han dessverre fikk rett i 

Kartet viser posisjonene til gps-merka villrein i Rondane. De røde prikkene er reinen i Rondane delbestanden «Nord for Ula», mens de blå viser dyrene i delbestanden «Vulufjell» (Kilde: NINA Temahefte 74.). Disse var tidligere en stamme, men er som følge av ferdsel og menneskelig aktivitet nå delt i to.

Figuren under, fra en undersøkelse av ferdsel i Rondane, viser hvor mye de ulike stiene og veiene er brukt av folk. Grønne stier er mindre brukt, så øker bruken med mørkere farge. Her skiller tydelig veien fra Mysusæter/Spranget og inn til Rondvassbu seg ut med svart farge og mer enn 32 personer som passerer i timen i høysesong.

«Kartet viser intensitet i folks bruk av stiene og reinens bruk i Rondane i den uken det er flest folk i fjellet (uke 32). Legg merke til at reinen holder seg høyt i terrenget mellom de mest brukte stiene» (Strand og Gundersen 2019).

I april 2022 ble den første klassifiseringa etter kvalitetsnorm for villrein gjennomført. Vurderinger av bestandsforhold, lavbeiter og menneskelig påvirkning konkluderte med at Rondane villreinområde har dårlig kvalitet og fikk rødt lys. Dette skyldtes for dårlig funksjonelle trekkpassasjer for dyrene. 

I arbeidet med tiltaksplan for villrein i Rondane er restaurering av trekkruter et av rådene

Siden Rondane fikk dårlig kvalitet etter kvalitetsnormen ble det i 2023 nedsatt ei arbeidsgruppe ledet av Statsforvalteren i Innlandet, som skulle jobbe frem forslag til tiltak for villreinen i Rondane. Tilrådingene fra denne gruppa ble lagt frem for Klima- og miljødepartementet i desember 2023. Blant tilrådingene fra denne gruppa finner vi et av fem hovedgrep: «Sentrale trekkruter må restaureres og ytterligere fragmentering må unngås». Her mener gruppa at trekkområder på vest- og østsida av Rondanemassivet må restaureres, og at det vil være behov for til dels kraftige tiltak. Veien inn til Rondvassbu går gjennom dette trekket. Gruppa foreslår også flytting av nasjonalparkgrensa lenger vestover for å kunne regulere sykling til Rondvassbu strengere, og for å flytte parkeringa på Spranget ned til Mysusæter. I tillegg ønsker de begrenset åpningstid på selvbetjeningskvarteret på Rondvassbu.  Disse forslagene ligger nå til politisk behandling hos Klima- og miljødepartementet og andre departement og vil komme på høring våren 2025. Det er først etter at disse er endelig vedtatt at vi vet hva slags tiltak som vil bli iverksatt for å hjelpe villreinen i Rondane og andre villreinområder i Norge.   

Trekkpassasjer for villrein i Rondane i blått. Rondvassbu sees midt i kartet som en rød firkant. Kart: Norsk villreinsenter

Visst er det håp for villreinen i Rondane!

Det har i mange år vært forsket på villrein og ferdsel i Rondane. Mye av det man vet, og forslag til hvordan vi skal klare å bevare denne villreinstammen for fremtiden ble i 2019 publisert i temaheftet «Silhuett Rondane – Hvordan bevare villreinen» (NINA temahefte 74). Forfatterne sier her følgende: «I Rondane kan en godt si at skoen trykker over alt… Situasjonen i dag er at man på tross av statlig vern og årtier med konflikter har presset reinen opp i et hjørne» Strand & Gundersen. Målene i Stortingsmelding 18 (2023-2024) «Ein forbetra tilstand for villrein» er følgende:

  • å stoppe den negative utviklinga i villreinområdene innen 2030
  • å oppnå minimum middels kvalitet for alle villreinområdene innen 2050
  • oppnå god kvalitet for alle nasjonale villreinområder innen 2100
  •  

Villreinen i Norge sliter mer enn noen gang og dens overlevelse er avhengig av at vi klarer å gjøre gode valg og avveininger i hensynet mellom våre behov og villreinens behov. Rondane er et av områdene med store utfordringer og en negativ utvikling over lang tid. Her trengs det kraftfulle tiltak for å bedre forholdene for villreinen. Men er det mulig å gjenopprette et trekk mellom de to nordligste delbestandene i Rondane? Tidlig i oktober 2023 krysset en flokk på ca. 120 villrein fra Vulufjell veien fra Spranget og inn til Rondvassbu og videre over elva Ula. Da kryssinga skjedde var været veldig dårlig, og sannsynligvis var det veldig lite folk i fjellet. Dette viser at et gjenoppretta villreintrekk her er mulig, dersom den menneskelige aktiviteten er lav nok.

 

Godt tilrettelagte turisthytter er ikke en del av allemannsretten

I DNTs vedtekter kan vi lese følgende: «§ 1.1 Formål. Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv, for sikring av allemannsretten og friluftslivets natur- og kulturgrunnlag». Er da en standardheving og utvidelse av Rondvassbu turisthytte veien å gå? Hvis målet er å ta vare på villreinen er dette feil kurs, men husk: det er ingen skam å snu.

Saken skal nå behandles av Sel kommune, Statsforvalteren i Innlandet, Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og villreinnemda for Rondane og Sølnkletten.