Publisert: 11.4.2025
I nyeste episode av podcasten Jegerpodden har John Petter Mellingen og Jon Inge Vik tatt turen til oss på Norsk villreinsenter på Hjerkinn for å prate med vår naturveileder Are. Det blir jaktprat, status for villrein, kvalitetsnorm, om forvaltning og hva vi jobber med.
Episoden finner du der du hører på podcast.
Åpent seminar:
29. april på Ås
Publisert: 21.3.2025 // Foto: Kjell Bitustøyl
Samspillet mellom menneske og rein har gjennom historien vært viktig for overlevelse og vår kulturarv. I dag står forvaltning av villrein og reindrifta overfor store utfordringer som; arealinngrep, forstyrrelser, klimaendringer og nye sjukdommer.
Professorene Øystein Holand og Knut Røed er nå pensjonert og ønsker med dette seminaret å belyse og få debattert hvor vi i dag står for å sikre framtida for villreinen og drifta i tamreinlagene i Sør-Norge.
Seminaret er åpent for alle. I tillegg blir seminaret også streamet.
Program:
11.30 -11.35: Vel møtt!
Bolk 1: Tilbakeblikk
11.35 -12.15: Historisk samspill mellom mennesker og rein. Reidar Andersen, professor em.
12.15 -12.40: Reindriftas historie i Langfjella. Kjell Bitustøyl, skribent og fotograf
12.40 -13.00: Store endringer i villreinens siste utpost. Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk villreinsenter
13.00 -13.20: Produksjon i fokus i reinlaga. Asgrim Opdal, leiar, Filefjell Reinlag
13.20 -13.50: Kaffe og noe å bite i
Bolk 2: Status og røde lys
13.50 -14.10: Vill – tam – konsekvenser for villreinforvaltninga og reindrifta. Atle Mysterud, professor, UiO
14.05 -14.25: Røde lys for norske villreinstammer. Christer Moe Rolandsen, seniorforsker, NINA
14.25 -14.45: Utfordringer for reindrifta i Sør-Noreg. Dag Inge Bakke, reingjetar, Vågå Tamrein AS
14.45 -15.05: Hur påverkas renar av vindkraft? Anna Skarin, professor, SLU, Sverige
15.05 -15.25: Influence of climate on reindeer population dynamic. Robert B. Weladji, prof., Concordia University
15.25 -15.35: Strekk – kaffe
Bolk 3: Skrantesyke – CWD
15.25 -15.40: Kan smittsomme prionsykdommer bekjempes? Michael Tranulis, professor, NMBU
15.40 -15.55: Overvåking og status for CWD. Jørn Vaage, seniorforsker, Veterinærinstituttet
15.55 -16.05: Kva betyr det å ha CWD som næraste nabo? Asgrim Opdal, leiar, Filefjell Reinlag
16.05 -16.15: Hva med CWD på Hardangervidda? Svein Erik Lund, sekretær, Hardangervidda villreinutval
16.15 -17.25: Paneldebatt: CWD – elefanten i rommet?
I panelet: Michael Tranulis, Jørn Vaage, Asgrim Opdal og Svein Erik Lund
Rom for korte innlegg fra salen (maks tre minutter)
17.25 – 17.30: Avslutning
Foto: Roy Andersen
Publisert: 7.3.2025 // Oppdatert: 15.3.2025 19:05 // Tekst: Brage Bremset Hansen (NINA), Christer Rolandsen (NINA) og Karina Gjerde (Norsk villreinsenter)
I disse dager merkes det villrein med GPS-sendere i Snøhetta, Knutshø, Rondane, Setesdal og på Hardangervidda. Noen mener det er unøvendige forstyrrelser av en allerede presset villrein under den tøffe tida som vinteren i høyfjellet er. Hva er grunnen til at villrein skal merkes med GPS-sendere?
Kvalitetsnormen for villrein har avdekket at det står dårlig til i mange av våre villreinområder. Det er litt ulikt fra område til område hva som er utfordringene, men negative trender i kalveproduksjon, kondisjon, arealbruk og bestandsutvikling er gjengangere. For å kunne forstå hva som forårsaker disse trendene, og eventuelt igangsette avbøtende tiltak, er det nødvendig med ny kunnskap. Dette inkluderer kunnskap om sesongmessig arealbruk og trekkpassasjer, og hvordan dette kan ha endret seg fra tidligere, eksempelvis på grunn av endringer i ferdsel og forstyrrelser. I de nye tiltaksplanene for villrein i Snøhetta, Knutshø og Rondane som nå er ute på høring er det også anbefalt at det setttes i gang forskningsprosjekter som kan skaffe mer kunnskap. Det er spesielt viktig med GPS-overvåking av arealbruken. Denne kunnskapen vil også brukes til å vurdere effekten av avbøtende tiltak som etterhvert iverksettes gjennom tiltaksplanene.
På Hardangervidda er det også funnet skrantesjuke (CWD), og bestanden forvaltes ut ifra myndighetenes mål om å begrense spredningen av CWD. Bestanden på Hardangervidda er derfor redusert gjennom jakt, og andelen voksen bukk i bestanden er også betydelig redusert fordi bukkene har vist seg å være mer utsatt for smitte. Det er viktig å skaffe kunnskap om områdebruk og overlapp mellom villrein, hjort og elg for å vurdere risiko for smitte mellom villreinområder og mellom arter. GPS-data brukes også for å undersøke i hvor stor grad CWD-tiltak som utvidet jakt påvirker dyrenes områdebruk og om redusert andel bukk kan medføre senere kalvingstidspunkt som kan være negativt for bestanden.
Derfor pågår det nå flere forskningsprosjekter, i regi av NINA, hvor GPS-merking skaffer mer kunnskap som kan bidra til å bedre forholdene for villrein. Du kan lese mer om noen av prosjektene her:
Det er bra at folk reagerer på og stiller spørsmål ved slik aktivitet i fjellet, det vitner om at folk bryr seg om villreinen og sier i fra om det som oppfattes som unødvendige forstyrrelser og jaging. I dette tilfellet mener forvaltninga og dyrehelsemyndigheter at forstyrrelsen er et nødvendig ‘onde’ for å etter hvert oppnå bedre vilkår for villreinen. NINA og andre deltakere i prosjektet har allikevel full forståelse for at det kan gi voldsomme inntrykk å observere merkingen, og vi har også forståelse for at det er delte meninger om nødvendigheten av GPS-merking.
GPS-merkinga er godkjent av Mattilsynet (Forsøksdyrforvaltningen), Miljødirektoratet, vernemyndigheter, kommuner og aktuelle grunneiere. Politiet blir også varslet i forkant av selve merkinga. Merkinga foregår ved at et individ i en flokk bedøves av veterinær fra helikopter. Dette medfører nødvendigvis forstyrrelser og stress, ikke bare for dyret som blir merka, men også for hele flokken. NINA følger derfor en svært streng protokoll for å minimere slik forstyrrelse og unngå unødige negative effekter. Flokken påflyges med helikopteret i maksimalt to minutter, vanligvis mye kortere, til bedøvelsespil er påskutt reinen som skal merkes. Deretter trekker helikopteret seg unna til det påskutte dyret legger seg ned og sovner, noe som normalt tar 5-15 minutter. Flokken vil vanligvis slutte å løpe i løpet av sekunder eller få minutter etter påflyginga. De vil kunne ha en urolig adferd over lengre tid, avhengig av forholdene og opprinnelig aktivitet (eksempelvis beiting eller naturlig forflytning). Dyret som er påskutt med bedøvelsespil vil etter hvert henge etter flokken og legge seg ned, eventuelt trekker flokken seg unna dyret når det sovner. Helikopteret flyr da inntil for å foreta prøvetaking og merking. Dette medfører i noen sjeldne tilfeller at flokken blir jaget unna på nytt, men dette forsøker man så godt det lar seg gjøre å unngå.
Etter at prøvetaking, målinger og merking er foretatt, gis dyret en motgift. Mannskapet avventer situasjonen til dyret våkner (normalt etter få minutter) og etter hvert går eller løper unna. Dette er normalt ca. 40 minutter etter at dyret ble påskutt med bedøvelsespil. Dyrets bevegelser og ve og vel overvåkes deretter nøye gjennom de satellittoverførte GPS-dataene.
Alt som blir gjort i felt blir loggført. Mange som er opptatt av villreinens ve og vel er spesielt bekymret for at merkinga kan ha negative effekter på drektige simler. Veterinærene tilrår at man generelt ikke skal utføre merking etter midten av april. NINA har lagt seg på en restriktiv linje ved å aldri merke etter 31. mars. Det tas også hensyn til forholdene som er i de ulike områdene når det skal merkes.
Kvalitetsnormen for villrein har avdekket at det står dårlig til i mange av våre villreinområder. Det er litt ulikt fra område til område hva som er utfordringene, men negative trender i kalveproduksjon, kondisjon, arealbruk og bestandsutvikling er gjengangere. For å kunne forstå hva som forårsaker disse trendene, og eventuelt igangsette avbøtende tiltak, er det nødvendig med ny kunnskap. Dette inkluderer kunnskap om sesongmessig arealbruk og trekkpassasjer, og hvordan dette kan ha endret seg fra tidligere, eksempelvis på grunn av endringer i ferdsel og forstyrrelser. I de nye tiltaksplanene for villrein i Snøhetta, Knutshø og Rondane som nå er ute på høring er det også anbefalt at det setttes i gang forskningsprosjekter som kan skaffe mer kunnskap. Det er spesielt viktig med GPS-overvåking av arealbruken. Denne kunnskapen vil også brukes til å vurdere effekten av avbøtende tiltak som etterhvert iverksettes gjennom tiltaksplanene.
På Hardangervidda er det også funnet skrantesjuke (CWD), og bestanden forvaltes ut ifra myndighetenes mål om å begrense spredningen av CWD. Bestanden på Hardangervidda er derfor redusert gjennom jakt, og andelen voksen bukk i bestanden er også betydelig redusert fordi bukkene har vist seg å være mer utsatt for smitte. Det er viktig å skaffe kunnskap om områdebruk og overlapp mellom villrein, hjort og elg for å vurdere risiko for smitte mellom villreinområder og mellom arter. GPS-data brukes også for å undersøke i hvor stor grad CWD-tiltak som utvidet jakt påvirker dyrenes områdebruk og om redusert andel bukk kan medføre senere kalvingstidspunkt som kan være negativt for bestanden.
Derfor pågår det nå flere forskningsprosjekter, i regi av NINA, hvor GPS-merking skaffer mer kunnskap som kan bidra til å bedre forholdene for villrein. Du kan lese mer om noen av prosjektene her:
Det er bra at folk reagerer på og stiller spørsmål ved slik aktivitet i fjellet, det vitner om at folk bryr seg om villreinen og sier i fra om det som oppfattes som unødvendige forstyrrelser og jaging. I dette tilfellet mener forvaltninga og dyrehelsemyndigheter at forstyrrelsen er et nødvendig ‘onde’ for å etter hvert oppnå bedre vilkår for villreinen. NINA og andre deltakere i prosjektet har allikevel full forståelse for at det kan gi voldsomme inntrykk å observere merkingen, og vi har også forståelse for at det er delte meninger om nødvendigheten av GPS-merking.
GPS-merkinga er godkjent av Mattilsynet (Forsøksdyrforvaltningen), Miljødirektoratet, vernemyndigheter, kommuner og aktuelle grunneiere. Politiet blir også varslet i forkant av selve merkinga. Merkinga foregår ved at et individ i en flokk bedøves av veterinær fra helikopter. Dette medfører nødvendigvis forstyrrelser og stress, ikke bare for dyret som blir merka, men også for hele flokken. NINA følger derfor en svært streng protokoll for å minimere slik forstyrrelse og unngå unødige negative effekter. Flokken påflyges med helikopteret i maksimalt to minutter, vanligvis mye kortere, til bedøvelsespil er påskutt reinen som skal merkes. Deretter trekker helikopteret seg unna til det påskutte dyret legger seg ned og sovner, noe som normalt tar 5-15 minutter. Flokken vil vanligvis slutte å løpe i løpet av sekunder eller få minutter etter påflyginga. De vil kunne ha en urolig adferd over lengre tid, avhengig av forholdene og opprinnelig aktivitet (eksempelvis beiting eller naturlig forflytning). Dyret som er påskutt med bedøvelsespil vil etter hvert henge etter flokken og legge seg ned, eventuelt trekker flokken seg unna dyret når det sovner. Helikopteret flyr da inntil for å foreta prøvetaking og merking. Dette medfører i noen sjeldne tilfeller at flokken blir jaget unna på nytt, men dette forsøker man så godt det lar seg gjøre å unngå.
Etter at prøvetaking, målinger og merking er foretatt, gis dyret en motgift. Mannskapet avventer situasjonen til dyret våkner (normalt etter få minutter) og etter hvert går eller løper unna. Dette er normalt ca. 40 minutter etter at dyret ble påskutt med bedøvelsespil. Dyrets bevegelser og ve og vel overvåkes deretter nøye gjennom de satellittoverførte GPS-dataene.
Alt som blir gjort i felt blir loggført. Mange som er opptatt av villreinens ve og vel er spesielt bekymret for at merkinga kan ha negative effekter på drektige simler. Veterinærene tilrår at man generelt ikke skal utføre merking etter midten av april. NINA har lagt seg på en restriktiv linje ved å aldri merke etter 31. mars. Det tas også hensyn til forholdene som er i de ulike områdene når det skal merkes.
Foto: Roy Andersen
Publisert: 4.3.2025 // Tekst: Karina Gjerde
Nå har klima- og miljødepartementet sendt forslag til tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein for Knutshø, Snøhetta og Rondane villreinområder på offentlig høring.
Høringsfrist for alle planene er 4. juni 2025.
Foto: Kjell Bitustøyl
Publisert: 4.3.2025
Styret og redaksjonsrådet i Villreinrådet har gleden av å invitere årets fagdag fra 27. – 28. mai, fra lunsj til lunsj). Årets samling er planlagt på Savalen fjellhotell som ligger i nærhet av Knutshø villreinområde.
Fagdagen er åpen for alle. For villreinnemnder og -utvalg vil det være et eget landsmøte før lunsj den 27., i forkant av fagdagen.
Endelig program for samlingen vil legges ut i starten av april, men foreløpige poster på programmet er
Total kostnad (inkludert fullpensjon, en overnatting, tre-retters festmiddag, drikke, to lunsj mv.) kommer på rundt 3 500,-.
Påmelding på epost til Christian Hillman.
Legg ved navn, nummer og e-postadresse. Også fakturaadresse om dere ikke vil gjøre opp med hotellet ved avreise. Er det noen spesielle mathensyn som må tas, så si ifra om det.
Påmeldingsfrist: 1. mai
Bjerkreimsklynga // Foto: Motvind Norge
I takt med det «grønne skiftet» øker behovet for fornybar kraft i Norge. Mange ønsker å øke produksjonen gjennom å etablere vindkraftverk. Dette påvirker landskap, mennesker og dyreliv, men hva vet vi egentlig om slike effekter og hvordan påvirker det villrein?
Publisert: 28.2.2025 // Tekst: Are Endal Rognes, Norsk villreinsenter og Tor Punsvik
I Norge og især i Sverige er det gjort studier på effekter av vindkraft på tamrein, men ikke på villrein. Resultatene er dermed ikke er direkte overførbare til villrein, men siden villreinen jevnt over er mer sky enn tamrein er det rimelig å anta at effektene ikke er noe mindre på villrein. Dette vil også variere for de ulike villreinbestandene der graden av skyhet varierer mellom områdene. Svenske forskere har gjennom flere år jobbet med temaet tamrein og vindkraft og har opparbeidet seg god kunnskap. Sverige har i dag mer enn 1500 vindturbiner innen tamreinområdene, som utgjør 55 % av landet. Så hva har de funnet ut om de direkte effektene dette har på rein?
De fysiologiske effektene slike kraftverk har på både folk og dyr er dårlig undersøkt, selv om vi vet at både støy og skyggekast påvirker oss. Den mest konkrete forskninga her er en omfattende studie av grevlinger i og utenfor vindkraftområder i England. Denne viste at grevlinger, som er en svært stedegen art, som hadde territorier innenfor en kilometer av et vindkraftanlegg hadde flere ganger høyere nivåer av stresshormonet kortisol enn grevlinger i andre områder.
Det er mye vi ikke vet om vindkraftens påvirkning på dyreliv. Naturmangfoldloven skal være førende for arealplanlegging og utbygging i norsk natur. Den stiller strenge krav til kunnskap og vurderinger av samla belastning og økosystemtilnærming når større inngrep skal planlegges og vedtas. Er ikke kunnskapen god nok skal føre-var-prinsippet praktiseres, tvilen skal komme natur og dyreliv til gode. Men skjer alltid dette i praksis?
I 2019 og 2020 ble det ferdigstilt to store vindkraftverk på Storheia og Roan på Fosen-halvøya i Trøndelag. Områder som ligger innenfor området til Fosen reinbeitedistrikt. Reindriftssamene i området hevdet at tiltakene krenket deres rett til kulturutøvelse gjennom reindrift, fordi vindkraftverkene ødelegger vinterbeitene til reinen. Til slutt endre saken i Høyesterett der reindriftutøverne fikk medhold. Vinterbeitene til reinen var ødelagt som følge av vindkraftverkene, og uten kompenserende tiltak er framtida til reindrifta på Fosen trua.
Foto: Anders Mossing, Norsk villreinsenter
Villreinen bruker ikke lenger kalvingsområdene rundt DNT-hytta Pyttbua. Skal DNT oppgradere hytta, eller bør turismen i området begrenses? NINA har simulert konsekvensene.
Publisert: 20.2.2025 // Tekst: Utdrag fra NINAs artikkel
I forbindelse med at DNT har søkt om å oppgradere Pyttbua, ønsket Nasjonalparkstyret i Reinheimen mer kunnskap før de behandlet søknaden. De ba derfor Norsk institutt for naturforskning (NINA) om en vurdering.
Foto: Anders Mossing, Norsk villreinsenter
Tidligere i år ble Norges bidrag til å oppnå målene i den internasjonale naturavtalen vedtatt, samtidig ble vernet av en rekke vassdrag opphevet på torsdag. Gir dette grunn til optimisme for bevaring av natur og viktige leveområder for mange arter?
Publisert: 14.2.2025 // Tekst: Are Endal Rognes og Kristin Gansmo Brenna, Norsk villreinsenter
Etter at 2/3 av de store vassdragene i Norge var oppdemt, ble det sagt stopp. På kort tid ble over 390 norske vassdrag varig verna, det siste i Vestland fylke så sent som i 2021. I sin nyttårstale som statsminister i 2021, sa Jens Stoltenberg at tida for de store vannkraftutbyggingene var forbi. Motstanden i folket var stor, og 70% av alle vassdragene våre var allerede regulert.
Torsdag denne uka gikk flertallet i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget inn for å oppheve vernet av varige verna vassdrag i Norge. I stortingsmeldinga “Førebudd på flaum og skred ” (Meld. St. 27 (2023-2024) står det at «Det blir åpna for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i verna vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende tiltak, blir vurdert som stor, samtidig som miljøkonsekvensene blir regna som akseptable.» Avgjørelsen møter massiv kritikk fra mange hold, og særlig blir mangelen på en god prosess kritisert.
Kritikerne mot vedtaket mener det er forhastet, tvetydig og inneholder en rekke uheldige formuleringer. Det knyttes særlig stor skepsis til betydningen og vektingen av ulike kriterier som «betydelig samfunnsnytte» og «akseptable miljøkonsekvenser». Vedtaket kritiseres også som historieløst og et hastverksarbeid som ikke tar sakens alvor innover seg. Forkjemperne for vedtaket mener at det ikke er en kansellering eller oppheving av vernet, men en nødvendig justering for å møte fremtidige endringer i vær og klima. De mener dagens lovverk hindrer fornuftige tilpasninger med tanke på flomsikring, kraftproduksjon og effektoppgradering. Vannressursloven rammer fortsatt inn vernet hevder de.
Planene om utbygging lot ikke vente på seg. Allerede kort tid etter at stortinget opphevet varig vern av vassdrag i Norge, ble planene om regulering av Verdalselva lagt fram – ei elv som sommeren 2024 ble stengt for fiske for å ta vare på den sterkt trua villaksen i vassdraget.
Regulering av vassdrag påvirker i veldig stor grad livet i vann, men storskala utbygginger med oppdemming av innsjøer og andre inngripende tiltak kan påvirke store natur- og kulturverdier. Ei utbygging som både demte ned viktige kulturhistoriske verdier og viktige trekkveier for villreinen er Aursjøutbygginga i Snøhetta villreinområde på 1950-tallet. Oppdemming av flere innsjøer førte til at villreinen ikke kunne trekke fritt innad i området slik den alltid har gjort. Villreinområdet ble dermed delt i et øst-område og et vest-område. En oppdeling som fortsatt står og der det er minimalt med utveksling av dyr mellom delområdene.
Under vann ligger i dag også steinalderboplasser, fangstanlegg og andre kulturminner. Vannkraftutbygginger med stor påvirkning på natur, dyreliv og kultur finner vi også i en rekke andre både tam- og villreinområder.
I desember 2022 ble det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold, bedre kjent som Naturavtalen, vedtatt. Per 12. november 2024 har i alt 195 land, i tillegg til EU, sluttet seg til denne avtalen. USA er det eneste landet i FN som ikke er med.
Den globale Naturavtalen skal bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av natur, og begynne arbeidet med å restaurere det som allerede har gått tapt. Regjeringa behandla tidligere i år sitt forslag til handlingsplan for oppfølging av denne.
Avtalen legger opp til at landene skal legge frem handlingsplaner for naturmangfold som bidrar til å nå avtalens globale mål. Et av disse målene går ut på at 30 prosent av verdens arealer på land og i havet skal være langsiktig vernet innen 2030. Den norske handlingsplanen kalles naturmeldinga og ble akkurat lagt fram av regjeringa. Denne skal vise hva Norge vil bidra med for å nå de globale målene. Forrige gang Norge la fram en slik handlingsplan var i 2015 med Stortingsmeldinga «Natur for livet». Under naturtoppmøtet i Aichi i Japan i 2010 satte verden seg også mål for bevaring av naturmangfoldet vårt, dessverre ble ingen av disse nådd innen fristen i 2020.
I 2012 ble FNs naturpanel (IPBES) opprettet for å samle tilgjengelig forskning om naturmangfold, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser en reduksjon i mangfoldet kan ha.
I 2019 kom panelet ut med sin første hovedrapport om naturens tilstand. De identifiserte her de fem største truslene mot naturmangfold:
Selv om miljøutfordringene verden rundt varierer, kan vi kjenne igjen flere globale trender i lille Norge. Det har lenge vært uttalt at arealendringer er den største utfordringa for villreinen i norske fjell. Her har det skjedd enorme forandringer på de siste 100 årene og disse har ikke vært til det bedre for hverken villrein eller øvrig naturmangfold i norsk natur.
Den neste store utfordringa i villreinsammenheng er klimaendringene. Hvordan disse vil slå ut for reinen er foreløpig ganske usikkert, men positivt blir det trolig ikke. Økt nedising av beiter på grunn av mildvær vinterstid, og økt insektplage på grunn av varmere somre er to tydelige effekter man ser i dag i flere reinbestander verden over. I tillegg vil klimaendringene påvirke utviklinga i beiteplanter, tregrense, kunne medføre nye parasitter og sykdommer, og endringer i artssammensetning.
Så hva har Norge tenkt å gjøre for å ta vare på sitt naturmangfold for fremtidige generasjoner? Naturmeldinga inneholder svært få konkrete tiltak for å bedre tilstanden til norsk natur. De ulike partiene har i ulike konstellasjoner lagt frem en rekke forslag for å forbedre meldinga, men samtlige har blitt stemt ned av flertallet.
Et av de mest omtalte forslagene som ble nedstemt gjelder såkalte “grå arealer”. Dette er områder som er påvirka av mennesker, som grustak, flystriper, områder mellom veier, jernbane, industriområder, nedlagte fabrikkområder og mer. Forslaget gikk ut på å lage en felles definisjon av slike områder, kartlegge dem og samle disse i en digital kartløsning. Dette er arealer som vi allerede har «tukla» med og som det dermed er mye bedre å gjenbruke til ulike inngrep, enn å ta urørte naturområder eller viktige jordbruksarealer.
Gjennom å kartlegge og synliggjøre disse kunne disse vært brukt istedenfor å bygge ned mer natur. Dette ville også gitt raskere saksbehandling og mindre byråkrati i kommunene. Dette har vært ønsket av en bred gruppe aktører som KS, NHO byggenæringen og flere. Men en slik kartlegging vil ikke regjeringa gå inn for.
I meldinga setter regjeringen en rekke prioriterte utbyggingsformål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur. Disse skal vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål. Samtidig har regjeringa et mål om å redusere nedbygging av viktige naturarealer. Videre sier regjeringa følgende: “Målet skal imidlertid ikke redusere muligheten for utbygging av samfunnsnyttig fornybar kraftproduksjon og kraftledninger”. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn at utbygging av fornybar energi skal rangere over naturhensyn der disse utbyggingsformålene står opp mot hverandre.
Regjeringa bedyrer videre at «Stortingsmeldingen legger opp til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av all natur. Meldingen løfter fram prinsipper som skal bidra til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning på land fremover». Det er vanskelig å lese hva en «arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning» faktisk vil bety i praksis. Det er generelt vanskelig å tolke hva disse politiske signalene vil bety for fremtidig arealforvaltning og hensyn til natur og dyreliv. Men, et kjapt vedtak oppheva vern av vassdrag, og ei naturmelding med få konkrete tiltak for å bedre naturtilstanden i Norge, sender andre signaler enn det man vil se i tider da naturen trenger all hjelpen den kan få.
Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter
DNT Oslo og omegn ønsker å bygge ut turisthytta Rondvassbu med til sammen 109 kvadratmeter (BRA) for å gi bedre fasiliteter for ansatte. I en tid da villreinen er på rødlista, har fått sin egen kvalitetsnorm og sin egen stortingsmelding er det ikke dette den trenger.
Publisert: 4.2.2025 // Oppdatert: 7.2.2025 kl. 08:29 // Tekst: Are Endal Rognes, Norsk villreinsenter
Rondvassbu er en av DNTs mest populære og største hytter. Plassert ved foten av Rondanemassivet er den et populært turmål for dem som ønsker å nå de mange fjelltoppene i Rondane. Hytta har 128 senger og den betjente delen stenger etter påske. Etter påske er den selvbetjente åpen men begge er stengt mellom 1. mai og 10. juni av hensyn til kalvingstida for villrein. Den selvbetjente delen er åpen ut året og hytta er betjent i perioden 20. juni – 19. september. Hytta ligger i et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) hvor det ikke er lov å bygge og tiltaket krever derfor dispensasjon. DNT ønsker nå å bygge et tilbygg til hovedhuset, med blant annet kjøkken, bakeri, oppvaskrom og fryse- og kjølerom. DNT argumenterer med at tiltaket vil bedre deres tilbud og boforhold for de ansatte, og økt lagerkapasitet vil redusere behovet for varetransport. Siden gjestetilbudet ikke utvides mener de at tiltaket ikke vil være negativt for hensynet til verneverdiene i nasjonalparken og villreinen i området.
Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane som ble vedtatt i 2009 sier følgende om turisthytter: «For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie». Og videre «Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg som medfører økt overnattingskapasitet».
Selv om tiltaket ikke gir mer overnattingskapasitet vil utbygging medføre betydelig arbeid og aktivitet i området under utbygging. Dette vil være forstyrrende for villreinen i området.
Rondane villreinområde har store utfordringer med menneskelig ferdsel og arealbruk. Området er langt og smalt og dermed lett påvirket av aktivitet fra flere kanter. Villreinområdet strekker seg fra E6 over Dovrefjell i nord, og helt ned til skogområdene nord for Hamar. Går vi lengre tilbake var hele dette området et felles villreinområde brukt av de samme dyrene. I dag er bestanden oppdelt som følge av menneskelige inngrep og arealbruk og består av følgende delbestander:
Ferdselen langs vegen fra Mysusæter til parkeringa på Spranget og videre til Rondvassbu skjærer tvers gjennom villreintrekket nord-sør i Rondane og er sammen med øvrig ferdsel i området nordover fra denne aksen selve grunnen til at villreinstammene i Rondane Nord og Vulufjell er delt i to. Disse var tidligere en stamme. Dette var en utvikling som Rondane nasjonalparks «far», fjelloppsyn Normann Heitkøtter, advarte mot allerede i 1987. En spådom han dessverre fikk rett i
Figuren under, fra en undersøkelse av ferdsel i Rondane, viser hvor mye de ulike stiene og veiene er brukt av folk. Grønne stier er mindre brukt, så øker bruken med mørkere farge. Her skiller tydelig veien fra Mysusæter/Spranget og inn til Rondvassbu seg ut med svart farge og mer enn 32 personer som passerer i timen i høysesong.
I april 2022 ble den første klassifiseringa etter kvalitetsnorm for villrein gjennomført. Vurderinger av bestandsforhold, lavbeiter og menneskelig påvirkning konkluderte med at Rondane villreinområde har dårlig kvalitet og fikk rødt lys. Dette skyldtes for dårlig funksjonelle trekkpassasjer for dyrene.
Siden Rondane fikk dårlig kvalitet etter kvalitetsnormen ble det i 2023 nedsatt ei arbeidsgruppe ledet av Statsforvalteren i Innlandet, som skulle jobbe frem forslag til tiltak for villreinen i Rondane. Tilrådingene fra denne gruppa ble lagt frem for Klima- og miljødepartementet i desember 2023. Blant tilrådingene fra denne gruppa finner vi et av fem hovedgrep: «Sentrale trekkruter må restaureres og ytterligere fragmentering må unngås». Her mener gruppa at trekkområder på vest- og østsida av Rondanemassivet må restaureres, og at det vil være behov for til dels kraftige tiltak. Veien inn til Rondvassbu går gjennom dette trekket. Gruppa foreslår også flytting av nasjonalparkgrensa lenger vestover for å kunne regulere sykling til Rondvassbu strengere, og for å flytte parkeringa på Spranget ned til Mysusæter. I tillegg ønsker de begrenset åpningstid på selvbetjeningskvarteret på Rondvassbu. Disse forslagene ligger nå til politisk behandling hos Klima- og miljødepartementet og andre departement og vil komme på høring våren 2025. Det er først etter at disse er endelig vedtatt at vi vet hva slags tiltak som vil bli iverksatt for å hjelpe villreinen i Rondane og andre villreinområder i Norge.
Det har i mange år vært forsket på villrein og ferdsel i Rondane. Mye av det man vet, og forslag til hvordan vi skal klare å bevare denne villreinstammen for fremtiden ble i 2019 publisert i temaheftet «Silhuett Rondane – Hvordan bevare villreinen» (NINA temahefte 74). Forfatterne sier her følgende: «I Rondane kan en godt si at skoen trykker over alt… Situasjonen i dag er at man på tross av statlig vern og årtier med konflikter har presset reinen opp i et hjørne» Strand & Gundersen. Målene i Stortingsmelding 18 (2023-2024) «Ein forbetra tilstand for villrein» er følgende:
Villreinen i Norge sliter mer enn noen gang og dens overlevelse er avhengig av at vi klarer å gjøre gode valg og avveininger i hensynet mellom våre behov og villreinens behov. Rondane er et av områdene med store utfordringer og en negativ utvikling over lang tid. Her trengs det kraftfulle tiltak for å bedre forholdene for villreinen. Men er det mulig å gjenopprette et trekk mellom de to nordligste delbestandene i Rondane? Tidlig i oktober 2023 krysset en flokk på ca. 120 villrein fra Vulufjell veien fra Spranget og inn til Rondvassbu og videre over elva Ula. Da kryssinga skjedde var været veldig dårlig, og sannsynligvis var det veldig lite folk i fjellet. Dette viser at et gjenoppretta villreintrekk her er mulig, dersom den menneskelige aktiviteten er lav nok.
I DNTs vedtekter kan vi lese følgende: «§ 1.1 Formål. Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv, for sikring av allemannsretten og friluftslivets natur- og kulturgrunnlag». Er da en standardheving og utvidelse av Rondvassbu turisthytte veien å gå? Hvis målet er å ta vare på villreinen er dette feil kurs, men husk: det er ingen skam å snu.
Saken skal nå behandles av Sel kommune, Statsforvalteren i Innlandet, Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og villreinnemda for Rondane og Sølnkletten.
Oppdatering 7. februar kl. 08:29
I en tidligere versjon av artikkelen skrev vi at DNT hadde søkt om å legge strøm til Rondvassbu. De har nå trekt søknaden om å legge strøm til Rondvassbu og artikkelen er oppdatert.
Publisert: 24.1.2025 // Tekst og foto: Einy Brænd
Kommunene kan nå søke om midler til naturtiltak gjennom Natursats. Potten for i år er på 118 millioner kroner.
Kommunen er en viktig arealforvalter og over 80 kommuner har villreinareal innenfor sin kommunegrense. Gjennom Natursats kan kommuner nå søke om tiltak til å ta en gjennomgang i gamle arealplaner, eller søke om midler til kartlegging av naturmangfold lokalt. I år kan også fylkeskommuner søke om midler til arbeid med regionale planer for naturmangfold. Dette gjelder for eksempel villreinplaner. I tillegg kan både kommuner og fylkeskommuner søke om tilskudd for å bli arealnøytrale. Dette innebærer at ved nedbygging av natur i ett område skal naturmangfoldet samtidig forbedres i et annet.
Miljødirektoratet har ansvaret for Natursats-ordningen. Følg lenken under for mer informasjon på Miljødirektoratets side og for å komme til søknadsportal.
Søknadsfrist 1 februar.
