diverse

NINA simulerer fjerning av turisthytte i Reinheimen​

diverse

NINA simulerer fjerning av turisthytte i Reinheimen​

Foto: Anders Mossing, Norsk villreinsenter

Villreinen bruker ikke lenger kalvingsområdene rundt DNT-hytta Pyttbua. Skal DNT oppgradere hytta, eller bør turismen i området begrenses? NINA har simulert konsekvensene.

Publisert: 20.2.2025  // Tekst: Utdrag fra NINAs artikkel

I forbindelse med at DNT har søkt om å oppgradere Pyttbua, ønsket Nasjonalparkstyret i Reinheimen mer kunnskap før de behandlet søknaden. De ba derfor Norsk institutt for naturforskning (NINA) om en vurdering. 

Lese hele artikkelen på NINA sine nettsider

Dårligere kår for naturen?

diverse

Dårligere kår for naturen?

Foto: Anders Mossing, Norsk villreinsenter

Tidligere i år ble Norges bidrag til å oppnå målene i den internasjonale naturavtalen vedtatt, samtidig ble vernet av en rekke vassdrag opphevet på torsdag. Gir dette grunn til optimisme for bevaring av natur og viktige leveområder for mange arter? 

Publisert: 14.2.2025  // Tekst: Are Endal Rognes og Kristin Gansmo Brenna, Norsk villreinsenter

Opphevet vernet av vassdrag

Etter at 2/3 av de store vassdragene i Norge var oppdemt, ble det sagt stopp. På kort tid ble over 390 norske vassdrag varig verna, det siste i Vestland fylke så sent som i 2021. I sin nyttårstale som statsminister i 2021, sa Jens Stoltenberg at tida for de store vannkraftutbyggingene var forbi. Motstanden i folket var stor, og 70% av alle vassdragene våre var allerede regulert.  

Vi er nå kommet dit
at tiden for nye, store vannkraftutbygginger i Norge er over.
Jens Stoltenberg, 2001

Torsdag denne uka gikk flertallet i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget inn for å oppheve vernet av varige verna vassdrag i Norge. I stortingsmeldinga “Førebudd på flaum og skred ” (Meld. St. 27 (2023-2024) står det at «Det blir åpna for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i verna vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende tiltak, blir vurdert som stor, samtidig som miljøkonsekvensene blir regna som akseptable.»  Avgjørelsen møter massiv kritikk fra mange hold, og særlig blir mangelen på en god prosess kritisert.   

Kritikerne mot vedtaket mener det er forhastet, tvetydig og inneholder en rekke uheldige formuleringer. Det knyttes særlig stor skepsis til betydningen og vektingen av ulike kriterier som «betydelig samfunnsnytte» og «akseptable miljøkonsekvenser». Vedtaket kritiseres også som historieløst og et hastverksarbeid som ikke tar sakens alvor innover seg.  Forkjemperne for vedtaket mener at det ikke er en kansellering eller oppheving av vernet, men en nødvendig justering for å møte fremtidige endringer i vær og klima. De mener dagens lovverk hindrer fornuftige tilpasninger med tanke på flomsikring, kraftproduksjon og effektoppgradering. Vannressursloven rammer fortsatt inn vernet hevder de. 

Planene om utbygging lot ikke vente på seg. Allerede kort tid etter at stortinget opphevet varig vern av vassdrag i Norge, ble planene om regulering av Verdalselva lagt fram – ei elv som sommeren 2024 ble stengt for fiske for å ta vare på den sterkt trua villaksen i vassdraget. 

Kraftutbygginger og villrein

Regulering av vassdrag påvirker i veldig stor grad livet i vann, men storskala utbygginger med oppdemming av innsjøer og andre inngripende tiltak kan påvirke store natur- og kulturverdier. Ei utbygging som både demte ned viktige kulturhistoriske verdier og viktige trekkveier for villreinen er Aursjøutbygginga i Snøhetta villreinområde på 1950-tallet. Oppdemming av flere innsjøer førte til at villreinen ikke kunne trekke fritt innad i området slik den alltid har gjort. Villreinområdet ble dermed delt i et øst-område og et vest-område. En oppdeling som fortsatt står og der det er minimalt med utveksling av dyr mellom delområdene.  

Fra Aursjøutbygginga // Foto: Statkraft
Aursjøen idag // Foto: Are Endal Rognes

Under vann ligger i dag også steinalderboplasser, fangstanlegg og andre kulturminner. Vannkraftutbygginger med stor påvirkning på natur, dyreliv og kultur finner vi også i en rekke andre både tam- og villreinområder.  

Ei naturmelding med få konkrete tiltak for naturen

I desember 2022 ble det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold, bedre kjent som Naturavtalen, vedtatt. Per 12. november 2024 har i alt 195 land, i tillegg til EU, sluttet seg til denne avtalen. USA er det eneste landet i FN som ikke er med.  

Den globale Naturavtalen skal bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av natur, og begynne arbeidet med å restaurere det som allerede har gått tapt. Regjeringa behandla tidligere i år sitt forslag til handlingsplan for oppfølging av denne.  

Avtalen legger opp til at landene skal legge frem handlingsplaner for naturmangfold som bidrar til å nå avtalens globale mål. Et av disse målene går ut på at 30 prosent av verdens arealer på land og i havet skal være langsiktig vernet innen 2030. Den norske handlingsplanen kalles naturmeldinga og ble akkurat lagt fram av regjeringa. Denne skal vise hva Norge vil bidra med for å nå de globale målene. Forrige gang Norge la fram en slik handlingsplan var i 2015 med Stortingsmeldinga «Natur for livet». Under naturtoppmøtet i Aichi i Japan i 2010 satte verden seg også mål for bevaring av naturmangfoldet vårt, dessverre ble ingen av disse nådd innen fristen i 2020.  

Blant de vurderte dyre- og plantegruppene er i gjennomsnitt 25 prosent av artene truet, noe som tyder på at rundt en million arter allerede står i fare for utryddelse, mange av dem innen noen tiår, med mindre det gjennomføres tiltak for å redusere intensiteten i drivkreftene for tap av naturmangfold. Dersom slike tiltak ikke gjennomføres, vil det føre til en ytterligere økning av den globale utryddelsestakten, som allerede er mellom ti og hundre ganger høyere enn gjennomsnittet for de siste ti millioner år.
Naturavtalen (norsk oversettelse), side 1

FNs naturmelding

I 2012 ble FNs naturpanel (IPBES) opprettet for å samle tilgjengelig forskning om naturmangfold, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser en reduksjon i mangfoldet kan ha. 

I 2019 kom panelet ut med sin første hovedrapport om naturens tilstand. De identifiserte her de fem største truslene mot naturmangfold: 

  1. Endringer i bruk av jord og land
    Menneskene har tatt i bruk og forandret på 75 prosent av jordklodens overflate, på land og hav.
  2. Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter
    Vi har utnyttet naturen over evne, med skogdrift, landbruk, jakt og fiske, som fører til tap av arter.
  3. Klimaendringer ødelegger
    Klimaendringene fører til tap av økosystemer, i tillegg til ekstremvær og endringer som ødelegger dyr og planters levested (habitat).
  4. Forurensning ødelegger
    Kjemikalier og forsøpling fører til «døde soner» og ødelagt natur, særlig i havet.
  5. Spredningen av invaderende/fremmede arter
    Det bidrar til å utrydde dyre- og plantearter. 

Selv om miljøutfordringene verden rundt varierer, kan vi kjenne igjen flere globale trender i lille Norge. Det har lenge vært uttalt at arealendringer er den største utfordringa for villreinen i norske fjell. Her har det skjedd enorme forandringer på de siste 100 årene og disse har ikke vært til det bedre for hverken villrein eller øvrig naturmangfold i norsk natur.  

Den neste store utfordringa i villreinsammenheng er klimaendringene. Hvordan disse vil slå ut for reinen er foreløpig ganske usikkert, men positivt blir det trolig ikke. Økt nedising av beiter på grunn av mildvær vinterstid, og økt insektplage på grunn av varmere somre er to tydelige effekter man ser i dag i flere reinbestander verden over. I tillegg vil klimaendringene påvirke utviklinga i beiteplanter, tregrense, kunne medføre nye parasitter og sykdommer, og endringer i artssammensetning.  

Nedisede beiter // Foto: Anders Mossing

Norges bidrag

Så hva har Norge tenkt å gjøre for å ta vare på sitt naturmangfold for fremtidige generasjoner? Naturmeldinga inneholder svært få konkrete tiltak for å bedre tilstanden til norsk natur. De ulike partiene har i ulike konstellasjoner lagt frem en rekke forslag for å forbedre meldinga, men samtlige har blitt stemt ned av flertallet.

Et av de mest omtalte forslagene som ble nedstemt gjelder såkalte “grå arealer”. Dette er områder som er påvirka av mennesker, som grustak, flystriper, områder mellom veier, jernbane, industriområder, nedlagte fabrikkområder og mer. Forslaget gikk ut på å lage en felles definisjon av slike områder, kartlegge dem og samle disse i en digital kartløsning. Dette er arealer som vi allerede har «tukla» med og som det dermed er mye bedre å gjenbruke til ulike inngrep, enn å ta urørte naturområder eller viktige jordbruksarealer.

Gjennom å kartlegge og synliggjøre disse kunne disse vært brukt istedenfor å bygge ned mer natur. Dette ville også gitt raskere saksbehandling og mindre byråkrati i kommunene. Dette har vært ønsket av en bred gruppe aktører som KS, NHO byggenæringen og flere. Men en slik kartlegging vil ikke regjeringa gå inn for.

Fra energi- og miljøkomiteens behandling av naturmeldinga

I meldinga setter regjeringen en rekke prioriterte utbyggingsformål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur. Disse skal vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål. Samtidig har regjeringa et mål om å redusere nedbygging av viktige naturarealer. Videre sier regjeringa følgende: “Målet skal imidlertid ikke redusere muligheten for utbygging av samfunnsnyttig fornybar kraftproduksjon og kraftledninger”. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn at utbygging av fornybar energi skal rangere over naturhensyn der disse utbyggingsformålene står opp mot hverandre.  

Regjeringa bedyrer videre at «Stortingsmeldingen legger opp til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av all natur. Meldingen løfter fram prinsipper som skal bidra til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning på land fremover». Det er vanskelig å lese hva en «arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning» faktisk vil bety i praksis. Det er generelt vanskelig å tolke hva disse politiske signalene vil bety for fremtidig arealforvaltning og hensyn til natur og dyreliv. Men, et kjapt vedtak oppheva vern av vassdrag, og ei naturmelding med få konkrete tiltak for å bedre naturtilstanden i Norge, sender andre signaler enn det man vil se i tider da naturen trenger all hjelpen den kan få.  

Den norske turistforening vil bygge ut turisthytte i sårbart villreinområde

diverse

Den norske turistforening vil bygge ut turisthytte i sårbart villreinområde

Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter

DNT Oslo og omegn ønsker å bygge ut turisthytta Rondvassbu med til sammen 109  kvadratmeter (BRA) for å gi bedre fasiliteter for  ansatte. I en tid da villreinen er på rødlista, har fått sin egen kvalitetsnorm og sin egen stortingsmelding er det ikke dette den trenger.

Publisert: 4.2.2025 // Oppdatert: 7.2.2025  kl. 08:29 // Tekst: Are Endal Rognes, Norsk villreinsenter

Rondvassbu er en av DNTs mest populære og største hytter. Plassert ved foten av Rondanemassivet er den et populært turmål for dem som ønsker å nå de mange fjelltoppene i Rondane. Hytta har 128 senger og den betjente delen stenger etter påske. Etter påske er den selvbetjente åpen men begge er stengt mellom 1. mai og 10. juni av hensyn til kalvingstida for villrein. Den selvbetjente delen er åpen ut året og hytta er betjent i perioden 20. juni – 19. september. Hytta ligger i et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) hvor det ikke er lov å bygge og tiltaket krever derfor dispensasjon. DNT ønsker nå å bygge et tilbygg til hovedhuset, med blant annet kjøkken, bakeri, oppvaskrom og fryse- og kjølerom. DNT argumenterer med at tiltaket vil bedre deres tilbud og boforhold for de ansatte, og økt lagerkapasitet vil redusere behovet for varetransport. Siden gjestetilbudet ikke utvides mener de at tiltaket ikke vil være negativt for hensynet til verneverdiene i nasjonalparken og villreinen i området.

Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane som ble vedtatt i 2009 sier følgende om turisthytter: «For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie». Og videre «Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg som medfører økt overnattingskapasitet».

Selv om tiltaket ikke gir mer overnattingskapasitet vil utbygging medføre betydelig arbeid og aktivitet i området under utbygging. Dette vil være forstyrrende for villreinen i området.

Villrein og ferdsel i Rondane

Rondane villreinområde har store utfordringer med menneskelig ferdsel og arealbruk. Området er langt og smalt og dermed lett påvirket av aktivitet fra flere kanter. Villreinområdet strekker seg fra E6 over Dovrefjell i nord, og helt ned til skogområdene nord for Hamar. Går vi lengre tilbake var hele dette området et felles villreinområde brukt av de samme dyrene. I dag er bestanden oppdelt som følge av menneskelige inngrep og arealbruk og består av følgende delbestander:

  • Rondane Sør: strekker seg fra Hamar og opp til fv. 27 over Venabygdsfjellet
  • Rondane Nord: Er området fra fv.- 27 og nord til E6 over Dovrefjell. Denne delen av Rondane er igjen inndelt i to delbestander:
    • Vulufjell: strekker seg fra fv. 27 over Venabygdsfjellet og til Rondanemassivet og aksen Rondvassbu-Spranget-Mysusæter
    • Rondane Nord for Ula: er området fra aksen Rondvassbu-Spranget-Mysusæter og nordover til E6 over Dovrefjell
  • Finnsjøfjellet: er en liten delbestand mellom Rondane og Sølnkletten villreinområde
Heltrukket rød linje: Grense mellom Rondane Nord og Rondane Sør. Stipla rød linje: Grense i Rondane Nord mellom «Nord for Ula» og «Vulufjell». Finnsjøfjellet utgjør en egen liten øybestand, som forvaltes separat fra resten av «Rondane Sør. Kart: Norsk villreinsenter og Statsforvalteren i Innlandet.

Ferdselen langs vegen fra Mysusæter til parkeringa på Spranget og videre til Rondvassbu skjærer tvers gjennom villreintrekket nord-sør i Rondane og er sammen med øvrig ferdsel i området nordover fra denne aksen selve grunnen til at villreinstammene i Rondane Nord og Vulufjell er delt i to. Disse var tidligere en stamme. Dette var en utvikling som Rondane nasjonalparks «far», fjelloppsyn Normann Heitkøtter, advarte mot allerede i 1987.  En spådom han dessverre fikk rett i 

Kartet viser posisjonene til gps-merka villrein i Rondane. De røde prikkene er reinen i Rondane delbestanden «Nord for Ula», mens de blå viser dyrene i delbestanden «Vulufjell» (Kilde: NINA Temahefte 74.). Disse var tidligere en stamme, men er som følge av ferdsel og menneskelig aktivitet nå delt i to.

Figuren under, fra en undersøkelse av ferdsel i Rondane, viser hvor mye de ulike stiene og veiene er brukt av folk. Grønne stier er mindre brukt, så øker bruken med mørkere farge. Her skiller tydelig veien fra Mysusæter/Spranget og inn til Rondvassbu seg ut med svart farge og mer enn 32 personer som passerer i timen i høysesong.

«Kartet viser intensitet i folks bruk av stiene og reinens bruk i Rondane i den uken det er flest folk i fjellet (uke 32). Legg merke til at reinen holder seg høyt i terrenget mellom de mest brukte stiene» (Strand og Gundersen 2019).

I april 2022 ble den første klassifiseringa etter kvalitetsnorm for villrein gjennomført. Vurderinger av bestandsforhold, lavbeiter og menneskelig påvirkning konkluderte med at Rondane villreinområde har dårlig kvalitet og fikk rødt lys. Dette skyldtes for dårlig funksjonelle trekkpassasjer for dyrene. 

I arbeidet med tiltaksplan for villrein i Rondane er restaurering av trekkruter et av rådene

Siden Rondane fikk dårlig kvalitet etter kvalitetsnormen ble det i 2023 nedsatt ei arbeidsgruppe ledet av Statsforvalteren i Innlandet, som skulle jobbe frem forslag til tiltak for villreinen i Rondane. Tilrådingene fra denne gruppa ble lagt frem for Klima- og miljødepartementet i desember 2023. Blant tilrådingene fra denne gruppa finner vi et av fem hovedgrep: «Sentrale trekkruter må restaureres og ytterligere fragmentering må unngås». Her mener gruppa at trekkområder på vest- og østsida av Rondanemassivet må restaureres, og at det vil være behov for til dels kraftige tiltak. Veien inn til Rondvassbu går gjennom dette trekket. Gruppa foreslår også flytting av nasjonalparkgrensa lenger vestover for å kunne regulere sykling til Rondvassbu strengere, og for å flytte parkeringa på Spranget ned til Mysusæter. I tillegg ønsker de begrenset åpningstid på selvbetjeningskvarteret på Rondvassbu.  Disse forslagene ligger nå til politisk behandling hos Klima- og miljødepartementet og andre departement og vil komme på høring våren 2025. Det er først etter at disse er endelig vedtatt at vi vet hva slags tiltak som vil bli iverksatt for å hjelpe villreinen i Rondane og andre villreinområder i Norge.   

Trekkpassasjer for villrein i Rondane i blått. Rondvassbu sees midt i kartet som en rød firkant. Kart: Norsk villreinsenter

Visst er det håp for villreinen i Rondane!

Det har i mange år vært forsket på villrein og ferdsel i Rondane. Mye av det man vet, og forslag til hvordan vi skal klare å bevare denne villreinstammen for fremtiden ble i 2019 publisert i temaheftet «Silhuett Rondane – Hvordan bevare villreinen» (NINA temahefte 74). Forfatterne sier her følgende: «I Rondane kan en godt si at skoen trykker over alt… Situasjonen i dag er at man på tross av statlig vern og årtier med konflikter har presset reinen opp i et hjørne» Strand & Gundersen. Målene i Stortingsmelding 18 (2023-2024) «Ein forbetra tilstand for villrein» er følgende:

  • å stoppe den negative utviklinga i villreinområdene innen 2030
  • å oppnå minimum middels kvalitet for alle villreinområdene innen 2050
  • oppnå god kvalitet for alle nasjonale villreinområder innen 2100
  •  

Villreinen i Norge sliter mer enn noen gang og dens overlevelse er avhengig av at vi klarer å gjøre gode valg og avveininger i hensynet mellom våre behov og villreinens behov. Rondane er et av områdene med store utfordringer og en negativ utvikling over lang tid. Her trengs det kraftfulle tiltak for å bedre forholdene for villreinen. Men er det mulig å gjenopprette et trekk mellom de to nordligste delbestandene i Rondane? Tidlig i oktober 2023 krysset en flokk på ca. 120 villrein fra Vulufjell veien fra Spranget og inn til Rondvassbu og videre over elva Ula. Da kryssinga skjedde var været veldig dårlig, og sannsynligvis var det veldig lite folk i fjellet. Dette viser at et gjenoppretta villreintrekk her er mulig, dersom den menneskelige aktiviteten er lav nok.

 

Godt tilrettelagte turisthytter er ikke en del av allemannsretten

I DNTs vedtekter kan vi lese følgende: «§ 1.1 Formål. Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv, for sikring av allemannsretten og friluftslivets natur- og kulturgrunnlag». Er da en standardheving og utvidelse av Rondvassbu turisthytte veien å gå? Hvis målet er å ta vare på villreinen er dette feil kurs, men husk: det er ingen skam å snu.

Saken skal nå behandles av Sel kommune, Statsforvalteren i Innlandet, Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og villreinnemda for Rondane og Sølnkletten. 

Oppdatering 7. februar kl. 08:29

I en tidligere versjon av artikkelen skrev vi at DNT hadde søkt om å legge strøm til Rondvassbu. De har nå trekt søknaden om å legge strøm til Rondvassbu og artikkelen er oppdatert. 

Kommuner og fylkeskommuner kan nå søke om midler til naturtiltak

diverse

Kommuner og fylkeskommuner kan nå søke om midler til naturtiltak - pott på 118 millioner kroner

Publisert: 24.1.2025 // Tekst og foto: Einy Brænd

Kommunene kan nå søke om midler til naturtiltak gjennom Natursats. Potten for i år er på 118 millioner kroner.

Kommunen er en viktig arealforvalter og over 80 kommuner har villreinareal innenfor sin kommunegrense. Gjennom Natursats kan kommuner nå søke om tiltak til å ta en gjennomgang i gamle arealplaner, eller søke om midler til kartlegging av naturmangfold lokalt. I år kan også fylkeskommuner søke om midler til arbeid med regionale planer for naturmangfold. Dette gjelder for eksempel villreinplaner. I tillegg kan både kommuner og fylkeskommuner søke om tilskudd for å bli arealnøytrale. Dette innebærer at ved nedbygging av natur i ett område skal naturmangfoldet samtidig forbedres i et annet.

Miljødirektoratet har ansvaret for Natursats-ordningen. Følg lenken under for mer informasjon på Miljødirektoratets side og for å komme til søknadsportal.

Søknadsfrist 1 februar.

Les mer og søk her 

Norsk villreinsenter søker naturveiledere for sommersesongen 2025

diverse

Vil du ha sommerjobb som naturveileder på Hjerkinn?

Foto: Martin I. Dalen

Publisert: 16.1.2025 // Tekst: Karina Gjerde

Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn søker etter fire naturveiledere for sommersesongen 2025 på Besøkssenter villrein. 

Som naturveileder er du i kontakt med mennesker som søker informasjon om villrein og annen flora og fauna på Dovrefjell. I tillegg driver du formidling om vern av natur og historien knyttet til fjellet. Du vil jobbe i et team bestående av fire naturveiledere som vil veksle mellom tre ulike arbeidssteder.

 

Arbeidsoppgaver

  • Naturveiledning ved Besøkssenter villrein og vårt utkikkspunkt viewpoint SNØHETTA
  • Naturveiledning for grupper
  • Naturveiledning i felt ved og på Moskusstien i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
  • Formidling og markedsføring i sosiale medier
  • Enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver

Vi tilbyr:

  • Varierte arbeidsoppgaver i et trivelig miljø
  • Opplæring
  • Husvære ved behov

Kvalifikasjoner:

  • God formidlingsevne
  • Gode språkkunnskaper i norsk og engelsk, men gjerne flere språk
  • Naturfaglig bakgrunn
  • Evnen til å jobbe selvstendig
  • Erfaring med sosiale medier

Førerkort kl. B (manuell) er nødvendig i stillinga.

For nærmere opplysninger kontakt naturveileder Are Endal Rognes are.rognes@villrein.no tlf. 45247512 eller daglig leder Roy Andersen roy.andersen@villrein.no tlf. 92403331. 

Felles oppstart er 9. juni sommersesongen 2025.

  • Stilling 1 og 2 avslutter 15. august
  • Stilling 3 avslutter 14. september
  • Stilling 4 avslutter 14. oktober

Det er viktig at du opplyser i søknaden hvilke stillinger du søker på. 

Søknad med CV sendes innen 9. februar 2025 på epost til post.nord@villrein.no

Viewpoint SNØHETTA er en populær attraksjon der naturveiledere er til stede for turister gjennom hele sommeren. Naturveileder er også på plass ved Besøkssenter villrein der det bl.a. finnes rekonstruerte fangstanlegg, bueskytebane og flytårn som forteller om Hjerkinn skytefelts historie i tillegg til Norges største naturrestaurering. Naturveiledning ved Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparks tilrettelagte Moskussti fra Grønbakken og Kongsvold blir også en viktig oppgave sommeren 2025.
Les mer om Besøkssenter villrein

Foto: Ketil Jacobsen

Norsk villreinsenter (NVS) er en stiftelse opprettet av Miljødirektoratet. Vårt hovedformål er å ta vare på den norske villreinen og de sørnorske fjellområdene den lever i. Dette gjøres blant annet ved å ha et sterkt fagmiljø, drive aktiv formidling og rådgiving og utvikle attraksjoner hvor vi får formidlet vårt budskap om å ta vare på villreinen.

Norsk villreinsenter har to driftsenheter: NVS Sør på Skinnarbu i Tinn kommune i Telemark og NVS Nord på Hjerkinn i Dovre kommune i Innlandet. Driftsenhetene fungerer som tverrfaglige knutepunkt.

Les mer om Norsk villreinsenter

Europas første reinsjeger og reinens betydning for neandertalerne

diverse

Europas første reinsjeger og reinens betydning for neandertalerne

Publisert: 20.12.2024 // Tekst og foto: Karina Gjerde

Reidar Andersen og Olav Strand har skrevet boka “Den lange vandringen – reinsdyr og mennesker gjennom 500 000 år”. I klippene under er vi med Reidar til Frankrike hvor vi besøker hjemmet til Europas første reinsjeger i Aragohulen og lærer mer om reinens betydning for overlevelsen til neandertalerne i kalde perioder. 

Se alle videoene på YouTube her

Bestill "Den lange vandringen" her

Villreinen får alarmerende få kalver

diverse

Villreinen får alarmerende få kalver

Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter

Villreinen sliter med å reprodusere seg. Aldri før er det telt så få kalver per simler og ungdyr i Knutshø som i år. Trenden er negativ i mange villreinområder, spesielt på Dovre.

Publisert: 5.9.2024 // Tekst: Jørn J. Fremstad, NINA

Kalver telles årlig i nesten samtlige 24 villreinområder i Norge, som en del av kvalitetsnormen for villrein. Med noen unntak er årets tall trist lesning. I Knutshø ble det funnet 34 kalv per 100 simler / ungdyr. Dermed ville det lyst rødt (dårlig kvalitet) i trafikklyssystemet i kvalitetsnormen, dersom den hadde blitt oppdatert nå. For to år siden var det gult lys (middels kvalitet) for kalveproduksjon i samme område.

– Dette kommer på toppen av en alarmerende trend over tid. Vi er usikre på hvorfor tallene er så lave, men sannsynligvis er årsaken sammensatt av flere faktorer. Derfor trenger vi å hente inn mer kunnskap, sier seniorforsker Brage Bremset Hansen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Parasitter, forstyrrelser, klimaendringer og rovdyr

Det er flere hypoteser om hva som påvirker villreinen. I Knutshø er den belastet av parasitter grunnet mye sau på sommerbeite, uten at forskerne vet om – eller hvordan – det spiller inn. Som i de fleste villreinområder er det utfordringer knyttet til forstyrrelser, infrastruktur og sesongmessig bruk av leveområdene. Det er også mulig at klimaendringer har betydning.

Kalveproduksjonen er generelt dårlig i hele Dovre-regionen. For Snøhetta lyste det rødt for kalveproduksjon i kvalitetsnormen, og i år fant forskerne bare 34 kalv per 100 simler / ungdyr i delbestanden i vest. I fjor var tallet enda lavere. Her er villreinen fredet for jakt i år. Lokalt mener mange at rovdyr, hovedsakelig jerv, spiller en viktig rolle.

I Snøhetta øst er det visse tegn til bedring (43 kalv per 100 simler / ungdyr) etter en lengre periode med negativ utvikling. Dette var forventet fordi bestanden er redusert de seinere årene, noe som reduserer konkurransen om ressursene.

Flokkene med villrein blir fotografert fra lufta, for å telle antall kalver per simler og ungdyr. I år var resultatet nedslående som her i Snøhetta vest. Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter.

Rødt også for slaktevekt

– Parallelt ser vi en negativ trend i slaktevekt for kalv, som også gir rødt trafikklys i kvalitetsnormen. Det er ikke utenkelig at utviklingen i kalveproduksjon og slaktevekt henger sammen, sier Bremset Hansen.

Han leder et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt på villrein i Snøhetta og Knutshø. Prosjektet inkluderer GPS-merking av rein i Snøhetta denne vinteren, og det samme i Knutshø kommende vinter. Hensikten er å få mer kunnskap om hva som forårsaker negative trender. I tillegg vil de analysere tidsseriene på bestandsdata, og lage bestandsmodeller for å prøve å forstå faktorene som påvirker villreinen.

– Dette er ekstremt viktig også i arbeidet med tiltaksplaner. Det er lurt å fortløpende bruke ny kunnskap når forvaltningen skal sette i gang nye, eller revidere eksisterende, tiltak, supplerer daglig leder Roy Andersen ved Norsk villreinsenter Nord. Sammen med NINA er villreinsenteret sentrale i å gjennomføre kalvetellingene, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

En av få kalver som ble observert i Snøhetta vest i mai. Foto: Brage Bremset Hansen, NINA.

Lyspunkt i Forollhogna

Forollhogna er lyspunktet blant de nordlige villreinområdene. Her er det målt 63 kalv per 100 simler / ungdyr.

– Vi kan få en langsiktig endring som resultat av at bestandsstørrelsen i en periode har vært holdt på et relativt lavt nivå. Dette gir ofte positive forsinkede effekter på grunn av redusert konkurranse om ressursene, forbedret kondisjon og endringer i aldersstruktur blant dyrene, forteller Bremset Hansen.

– Det vi ser i Forollhogna er nettopp det som burde ha skjedd i Snøhetta vest, men som lar vente på seg, sier Andersen.

Det står generelt bedre til lenger sør i Norge. Men det var lave tall i Setesdal-Ryfylke, spesielt i sør, hvor det også er jaktfredning i år. 45 kalver per 100 simler / ungdyr på Hardangervidda er heller ikke høyt, med tanke på at bestandstettheten nå er lav som følge av tiltak mot skrantesjuke (CWD).

Jakt påvirker mest

– Over tid kan langvarig dårlig produksjon av kalv vil føre til at bestanden går ned. Samtidig reguleres tettheten av villrein i Norge hovedsakelig av jakt. Det vil si at forvaltningen kan svare ved å senke jakttrykket, forklarer Bremset Hansen.

Hvorfor måles produksjon av kalv?

Kalvetallene er ett av flere mål på bestandens tilstand. For seks av villreinområdene har Overvåkingsprogrammet for hjortevilt, i regi av NINA gjort dette siden starten av 90-tallet. De øvrige områdene ble så inkludert gjennom kvalitetsnormen.

NINA og Norsk villreinsenter, samt en representant for villreinutvalget, teller villreinen ved hjelp av helikopter i månedsskiftet juni-juli. Det er nødvendig med et representativt utvalg, så man forsøker å finne så mange fostringsflokker som mulig. Normalt vil voksne bukker være i andre flokker. Fostringsflokkene inneholder stort sett voksne simler, åringer (ungdyr) og årets kalver.

Beregner antall kalver per 100 simler og ungdyr

Flokkene fotograferes, og reinen telles opp i ettertid. Antall årskalver per 100 simler / ungdyr ligger normalt i størrelsesorden 50, men kan variere mye mellom villreinområder og fra år til år.

Tallet vil ikke bare være et resultat av årets kalveproduksjon, men også fjorårets, samt overlevelsen for fjorårets kalver. Disse får sjelden kalv og vil dermed dra årets andel kalver ned. I tillegg er det mindre sannsynlig at ei simle får kalv to år på rad, så kostnadene ved å bære fram kalv kan påvirke neste års reproduksjon.

– Derfor ønsker vi helst å beregne antall kalv per voksen simle, som er det egentlige målet på kalveproduksjon. Det gjør vi i områder med ekstra gode overvåkingsdata, ved hjelp av statistiske bestandsmodeller. Men antall kalv per 100 simle / ungdyr inngår i kvalitetsnormen, fordi det er dette målet vi har tilgjengelig for alle områder, sier Bremset Hansen.

Les mer om kvalitetsnorm for villrein

Tips til deg som skal på reinsjakt

diverse

Tips til deg som skal på reinsjakt

Publisert: 16.8.2024 // Tekst, foto og film: Karina Gjerde

Sammen med Lesja og Sollia fjellstyre har vi laget en film med tips til reinsjegeren. 

Klipp på kapitlene under for å gå rett til tema:

00:28 Køkultur

01:20 Trekkruter 

01:37 Signalfarger

01:49 Ikke ødelegg for andre jegere 

02:32 Jaktradio 

03:15 Oppsyn – hvorfor har vi oppsyn i fjellet? 

04:00 Hva er det oppsynet kontrollerer? 

04:45 Avstandsbedømming 

05:05 Sikkerhet på jakt – sikker bakgrunn og kontroll på avstand til dyr 

05:31 Ikke døm situasjoner du ikke er en del av selv 

06:12 Sikker våpenhåndtering 

06:33 Utstyr på jakt

07:26 Ettersøksplikt

Vil du vite mer om reinsjakt? 

Kan droner effektivisere reintellingen?

diverse

Kan droner effektivisere reintellingen?

Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter

Bilder tatt av droner og analysert ved hjelp av kunstig intelligens kan gjøre fremtidens telling av rein både billigere og mer effektiv.

Publisert: 10.7.2024 // Tekst: Jørn Fremstad

Eksempel på dronefoto som brukes til å trene datamodeller til å gjenkjenne rein. Før dette kan gjennomføres må det gjøres en manuell identifisering av reinen i bildene. Dette er illustrert med de to røde boksene. Foto: NINA / NTNU

Kalvetellinger og vintertellinger av villrein gjennomføres i dag primært ved bruk av helikopter, der observerte flokker blir fotografert. Strukturtellingene gjennomføres av personell til fots og flokkene blir filmet med video. Bilde- og videomaterialet må deretter gjennomgås manuelt. Totalt sett er dette både dyrt og tidkrevende. I tillegg viser erfaringene at det i enkelte år og områder er umulig å innhente gode nok grunnlagsdata med dagens metoder.

Bedre og mer effektiv overvåking

Den raske utviklingen i droneteknologien åpner for stadig nye muligheter og bruksområder. Dette er bakgrunnen for en ny pilotstudie i regi av forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NTNU.

– Vi vil undersøke om droner og kunstig intelligens (KI) kan bidra til å effektivisere tellingen av rein. Droner brukes i økende grad til kartlegging og overvåking av miljø og naturressurser. Samtidig skjer utviklingen innen både droneteknologien og KI i raskt tempo. Lykkes vi kan bruken av droner på sikt representere et realistisk alternativ eller tilskudd til dagens tellemetodikk, forteller seniorforsker Vebjørn Veiberg i NINA.

Automatisk analyse av bilder

Prosjektet har to overordnede mål. Det ene er å utforske dagens muligheter og begrensninger knyttet til bruk av droner til effektiv dekning av arealene når rein skal fotograferes. Det andre er bruk av KI, maskinlæring, til å utvikle effektive prosedyrer for automatisert analyse av bildemateriale innsamlet med droner. Forskerne vil også undersøke om datamodellene klarer å skille mellom ulike aldersklasser på en tilfredsstillende måte.

– Vi har samlet inn et omfattende bildemateriale som i første omgang skal tilsvare dagens kalvetellinger. Alle bildene må gjennomgås manuelt for å markere reinsdyra og skille mellom kalver og andre dyr. Dette materialet brukes deretter til å trene datamodellen til å kunne gjøre den samme jobben. Foreløpige resultater virker svært lovende. I løpet av året vil vi få svar på hvor godt metodikken fungerer, og hva som er de viktigste utfordringene fremover, sier Veiberg.

Aktuelt for tamrein

Også tamreinforvaltningen ønsker bedre verktøy for telling av rein. Reindriften er underlagt offentlig forvaltning gjennom tilskuddsordninger og krav om bestandsregulering. Å innhente grunnlagsdata for fastsettelse av antall flokker og flokkstørrelser har vist seg svært utfordrende og kostbart.

 
Droner kombinert med kunstig intelligens kan være framtida for å telle rein. Forskere fra NINA og NTNU er nå i gang med en pilotstudie. Foto: NINA / NTNU

Teller rein i 24 villreinområder

Ulike typer tellinger bidrar med viktige data i bestandsovervåkingen av villrein. Etter innføringen av kvalitetsnormen for villrein i 2020, er det forventet at alle landets 24 villreinområder skal gjennomføre kalvetellinger og strukturtellinger. Informasjon fra disse tellingene representerer en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av villreinbestandenes tilstand og levevilkår.

Kalvetellinger gjennomføres tidlig på sommeren og skal gi et estimat på årets kalveproduksjon. Strukturtellingene gjennomføres på høsten i forbindelse med brunsten. Disse tellingene gir informasjon om kjønns- og aldersfordelingen i bestandene etter jakta.

I tillegg gjennomfører enkelte villreinområder såkalte vintertellinger eller minimumstellinger. Formålet med disse tellingene er å få et overslag over den samlede størrelsen på vinterbestanden.

Rein har sentrale roller i naturen

Både vill- og tamreinen har sentrale roller i økosystemene de er en del av. For å unngå uønskede økologiske effekter som følge av manglende bestandskontroll er objektive, effektive og gode overvåkingsmetoder sterkt ønskelig. Reinen er også en betydningsfull art i lokal og nasjonal arealforvaltning.

Prosjektet skjer i samarbeid mellom NINA, NTNU og Norsk villreinsenter. Innsamlingen av data er gjort i samarbeid med Riast Hylling tamreinbesetning på Røros.

Kontakt: Vebjørn Veiberg hos Norsk institutt for naturforskning