I Norge og især i Sverige er det gjort studier på effekter av vindkraft på tamrein, men ikke på villrein. Resultatene er dermed ikke er direkte overførbare til villrein, men siden villreinen jevnt over er mer sky enn tamrein er det rimelig å anta at effektene ikke er noe mindre på villrein. Dette vil også variere for de ulike villreinbestandene der graden av skyhet varierer mellom områdene. Svenske forskere har gjennom flere år jobbet med temaet tamrein og vindkraft og har opparbeidet seg god kunnskap. Sverige har i dag mer enn 1500 vindturbiner innen tamreinområdene, som utgjør 55 % av landet. Så hva har de funnet ut om de direkte effektene dette har på rein?

• Reinen er uvillig til å passere vindkraftanlegg under sesongtrekk.
• Dyra oppsøker ikke tidligere brukte kalvingsområder for å kalve når det er bygd ut vindkraft her.
• Generelt unngår dyra å bruke områder nærmere enn 5 kilometer fra vindkraftanlegg, og søker gjerne deler av terrenget der de ikke ser turbinene.
• Vindturbiner plasseres gjerne på høyereliggende deler av landskapet, hvor også reinen har sine viktigste vinterbeiter. Det er beiteområder som kommer til å bli enda viktigere for dyra som følge av klimaendringene.
• Reinen har mer urolig beiteatferd i nærheten av vindkraftanlegg.
• I to tilfeller foretrakk dyrene nærhet til vindturbiner. Det ene tilfellet var under sterkt insektstress og dyra søkte derfor åpnere høyereliggende flater med vind. Det andre tilfellet var når rovviltpresset var særlig stort – erfart med jerv til stede.

Torsdag denne uka gikk flertallet i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget inn for å oppheve vernet av varige verna vassdrag i Norge. I stortingsmeldinga “Førebudd på flaum og skred ” (Meld. St. 27 (2023-2024) står det at «Det blir åpna for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i verna vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende tiltak, blir vurdert som stor, samtidig som miljøkonsekvensene blir regna som akseptable.»  Avgjørelsen møter massiv kritikk fra mange hold, og særlig blir mangelen på en god prosess kritisert.   

Kritikerne mot vedtaket mener det er forhastet, tvetydig og inneholder en rekke uheldige formuleringer. Det knyttes særlig stor skepsis til betydningen og vektingen av ulike kriterier som «betydelig samfunnsnytte» og «akseptable miljøkonsekvenser». Vedtaket kritiseres også som historieløst og et hastverksarbeid som ikke tar sakens alvor innover seg.  Forkjemperne for vedtaket mener at det ikke er en kansellering eller oppheving av vernet, men en nødvendig justering for å møte fremtidige endringer i vær og klima. De mener dagens lovverk hindrer fornuftige tilpasninger med tanke på flomsikring, kraftproduksjon og effektoppgradering. Vannressursloven rammer fortsatt inn vernet hevder de. 

Planene om utbygging lot ikke vente på seg. Allerede kort tid etter at stortinget opphevet varig vern av vassdrag i Norge, ble planene om regulering av Verdalselva lagt fram – ei elv som sommeren 2024 ble stengt for fiske for å ta vare på den sterkt trua villaksen i vassdraget.