Karina Gjerde

Den norske turistforening vil bygge ut turisthytte i sårbart villreinområde

Den norske turistforening vil bygge ut turisthytte i sårbart villreinområde

Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter

DNT Oslo og omegn ønsker å bygge ut turisthytta Rondvassbu med til sammen 109 kvadratmeter for å gi bedre fasiliteter for gjester og ansatte. I en tid da villreinen er på rødlista, har fått sin egen kvalitetsnorm og sin egen stortingsmelding er det ikke dette den trenger.

Publisert: 4.2.2025 // Tekst: Are Endal Rognes, Norsk villreinsenter

Rondvassbu er en av DNTs mest populære og største hytter. Plassert ved foten av Rondanemassivet er den et populært turmål for dem som ønsker å nå de mange fjelltoppene i Rondane. Hytta har 128 senger og sesong fra påske til oktober, med et lite opphold i kalvingstida til villreinen. Hytta ligger i et landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) hvor det ikke er lov å bygge og tiltaket krever derfor dispensasjon. DNT ønsker nå å bygge et tilbygg til hovedhuset, med blant annet kjøkken, bakeri, oppvaskrom og fryse- og kjølerom. DNT argumenterer med at tiltaket vil bedre deres tilbud og boforhold for de ansatte, og økt lagerkapasitet vil redusere behovet for varetransport. Siden gjestetilbudet ikke utvides mener de at tiltaket ikke vil være negativt for hensynet til verneverdiene i nasjonalparken og villreinen i området. Fra tidligere har DNT også søkt om å få legge strøm inn til hytta.

Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane som ble vedtatt i 2009 sier følgende om turisthytter: «For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie». Og videre «Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg som medfører økt overnattingskapasitet».

Selv om tiltaket ikke gir mer overnattingskapasitet vil utbygging og eventuell fremføring av strøm til hytta gi en vesentlig standardheving som igjen kan føre til økt bruk. I tillegg vil både tilbygg og fremføring av strøm medføre betydelig arbeid og aktivitet i området sannsynligvis i flere sesonger. Dette vil være forstyrrende for villreinen i området.

Villrein og ferdsel i Rondane

Rondane villreinområde har store utfordringer med menneskelig ferdsel og arealbruk. Området er langt og smalt og dermed lett påvirket av aktivitet fra flere kanter. Villreinområdet strekker seg fra E6 over Dovrefjell i nord, og helt ned til skogområdene nord for Hamar. Går vi lengre tilbake var hele dette området et felles villreinområde brukt av de samme dyrene. I dag er bestanden oppdelt som følge av menneskelige inngrep og arealbruk og består av følgende delbestander:

  • Rondane Sør: strekker seg fra Hamar og opp til fv. 27 over Venabygdsfjellet
  • Rondane Nord: Er området fra fv.- 27 og nord til E6 over Dovrefjell. Denne delen av Rondane er igjen inndelt i to delbestander:
    • Vulufjell: strekker seg fra fv. 27 over Venabygdsfjellet og til Rondanemassivet og aksen Rondvassbu-Spranget-Mysusæter
    • Rondane Nord for Ula: er området fra aksen Rondvassbu-Spranget-Mysusæter og nordover til E6 over Dovrefjell
  • Finnsjøfjellet: er en liten delbestand mellom Rondane og Sølnkletten villreinområde
Heltrukket rød linje: Grense mellom Rondane Nord og Rondane Sør. Stipla rød linje: Grense i Rondane Nord mellom «Nord for Ula» og «Vulufjell». Finnsjøfjellet utgjør en egen liten øybestand, som forvaltes separat fra resten av «Rondane Sør. Kart: Norsk villreinsenter og Statsforvalteren i Innlandet.

Ferdselen langs vegen fra Mysusæter til parkeringa på Spranget og videre til Rondvassbu skjærer tvers gjennom villreintrekket nord-sør i Rondane og er sammen med øvrig ferdsel i området nordover fra denne aksen selve grunnen til at villreinstammene i Rondane Nord og Vulufjell er delt i to. Disse var tidligere en stamme. Dette var en utvikling som Rondane nasjonalparks «far», fjelloppsyn Normann Heitkøtter, advarte mot allerede i 1987.  En spådom han dessverre fikk rett i 

Kartet viser posisjonene til gps-merka villrein i Rondane. De røde prikkene er reinen i Rondane delbestanden «Nord for Ula», mens de blå viser dyrene i delbestanden «Vulufjell» (Kilde: NINA Temahefte 74.). Disse var tidligere en stamme, men er som følge av ferdsel og menneskelig aktivitet nå delt i to.

Figuren under, fra en undersøkelse av ferdsel i Rondane, viser hvor mye de ulike stiene og veiene er brukt av folk. Grønne stier er mindre brukt, så øker bruken med mørkere farge. Her skiller tydelig veien fra Mysusæter/Spranget og inn til Rondvassbu seg ut med svart farge og mer enn 32 personer som passerer i timen i høysesong.

«Kartet viser intensitet i folks bruk av stiene og reinens bruk i Rondane i den uken det er flest folk i fjellet (uke 32). Legg merke til at reinen holder seg høyt i terrenget mellom de mest brukte stiene» (Strand og Gundersen 2019).

I april 2022 ble den første klassifiseringa etter kvalitetsnorm for villrein gjennomført. Vurderinger av bestandsforhold, lavbeiter og menneskelig påvirkning konkluderte med at Rondane villreinområde har dårlig kvalitet og fikk rødt lys. Dette skyldtes for dårlig funksjonelle trekkpassasjer for dyrene. 

I arbeidet med tiltaksplan for villrein i Rondane er restaurering av trekkruter et av rådene

Siden Rondane fikk dårlig kvalitet etter kvalitetsnormen ble det i 2023 nedsatt ei arbeidsgruppe ledet av Statsforvalteren i Innlandet, som skulle jobbe frem forslag til tiltak for villreinen i Rondane. Tilrådingene fra denne gruppa ble lagt frem for Klima- og miljødepartementet i desember 2023. Blant tilrådingene fra denne gruppa finner vi et av fem hovedgrep: «Sentrale trekkruter må restaureres og ytterligere fragmentering må unngås». Her mener gruppa at trekkområder på vest- og østsida av Rondanemassivet må restaureres, og at det vil være behov for til dels kraftige tiltak. Veien inn til Rondvassbu går gjennom dette trekket. Gruppa foreslår også flytting av nasjonalparkgrensa lenger vestover for å kunne regulere sykling til Rondvassbu strengere, og for å flytte parkeringa på Spranget ned til Mysusæter. I tillegg ønsker de begrenset åpningstid på selvbetjeningskvarteret på Rondvassbu.  Disse forslagene ligger nå til politisk behandling hos Klima- og miljødepartementet og andre departement og vil komme på høring våren 2025. Det er først etter at disse er endelig vedtatt at vi vet hva slags tiltak som vil bli iverksatt for å hjelpe villreinen i Rondane og andre villreinområder i Norge.   

Trekkpassasjer for villrein i Rondane i blått. Rondvassbu sees midt i kartet som en rød firkant. Kart: Norsk villreinsenter

Visst er det håp for villreinen i Rondane!

Det har i mange år vært forsket på villrein og ferdsel i Rondane. Mye av det man vet, og forslag til hvordan vi skal klare å bevare denne villreinstammen for fremtiden ble i 2019 publisert i temaheftet «Silhuett Rondane – Hvordan bevare villreinen» (NINA temahefte 74). Forfatterne sier her følgende: «I Rondane kan en godt si at skoen trykker over alt… Situasjonen i dag er at man på tross av statlig vern og årtier med konflikter har presset reinen opp i et hjørne» Strand & Gundersen. Målene i Stortingsmelding 18 (2023-2024) «Ein forbetra tilstand for villrein» er følgende:

  • å stoppe den negative utviklinga i villreinområdene innen 2030
  • å oppnå minimum middels kvalitet for alle villreinområdene innen 2050
  • oppnå god kvalitet for alle nasjonale villreinområder innen 2100
  •  

Villreinen i Norge sliter mer enn noen gang og dens overlevelse er avhengig av at vi klarer å gjøre gode valg og avveininger i hensynet mellom våre behov og villreinens behov. Rondane er et av områdene med store utfordringer og en negativ utvikling over lang tid. Her trengs det kraftfulle tiltak for å bedre forholdene for villreinen. Men er det mulig å gjenopprette et trekk mellom de to nordligste delbestandene i Rondane? Tidlig i oktober 2023 krysset en flokk på ca. 120 villrein fra Vulufjell veien fra Spranget og inn til Rondvassbu og videre over elva Ula. Da kryssinga skjedde var været veldig dårlig, og sannsynligvis var det veldig lite folk i fjellet. Dette viser at et gjenoppretta villreintrekk her er mulig, dersom den menneskelige aktiviteten er lav nok.

 

Godt tilrettelagte turisthytter er ikke en del av allemannsretten

I DNTs vedtekter kan vi lese følgende: «§ 1.1 Formål. Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv, for sikring av allemannsretten og friluftslivets natur- og kulturgrunnlag». Er da en standardheving og utvidelse av Rondvassbu turisthytte veien å gå? Hvis målet er å ta vare på villreinen er dette feil kurs, men husk: det er ingen skam å snu.

Saken skal nå behandles av Sel kommune, Statsforvalteren i Innlandet, Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og villreinnemda for Rondane og Sølnkletten. 

Kommuner og fylkeskommuner kan nå søke om midler til naturtiltak

Kommuner og fylkeskommuner kan nå søke om midler til naturtiltak - pott på 118 millioner kroner

Publisert: 24.1.2025 // Tekst og foto: Einy Brænd

Kommunene kan nå søke om midler til naturtiltak gjennom Natursats. Potten for i år er på 118 millioner kroner.

Kommunen er en viktig arealforvalter og over 80 kommuner har villreinareal innenfor sin kommunegrense. Gjennom Natursats kan kommuner nå søke om tiltak til å ta en gjennomgang i gamle arealplaner, eller søke om midler til kartlegging av naturmangfold lokalt. I år kan også fylkeskommuner søke om midler til arbeid med regionale planer for naturmangfold. Dette gjelder for eksempel villreinplaner. I tillegg kan både kommuner og fylkeskommuner søke om tilskudd for å bli arealnøytrale. Dette innebærer at ved nedbygging av natur i ett område skal naturmangfoldet samtidig forbedres i et annet.

Miljødirektoratet har ansvaret for Natursats-ordningen. Følg lenken under for mer informasjon på Miljødirektoratets side og for å komme til søknadsportal.

Søknadsfrist 1 februar.

Les mer og søk her 

Norsk villreinsenter søker naturveiledere for sommersesongen 2025

Vil du ha sommerjobb som naturveileder på Hjerkinn?

Foto: Martin I. Dalen

Publisert: 16.1.2025 // Tekst: Karina Gjerde

Norsk villreinsenter Nord på Hjerkinn søker etter fire naturveiledere for sommersesongen 2025 på Besøkssenter villrein. 

Som naturveileder er du i kontakt med mennesker som søker informasjon om villrein og annen flora og fauna på Dovrefjell. I tillegg driver du formidling om vern av natur og historien knyttet til fjellet. Du vil jobbe i et team bestående av fire naturveiledere som vil veksle mellom tre ulike arbeidssteder.

 

Arbeidsoppgaver

  • Naturveiledning ved Besøkssenter villrein og vårt utkikkspunkt viewpoint SNØHETTA
  • Naturveiledning for grupper
  • Naturveiledning i felt ved og på Moskusstien i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
  • Formidling og markedsføring i sosiale medier
  • Enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver

Vi tilbyr:

  • Varierte arbeidsoppgaver i et trivelig miljø
  • Opplæring
  • Husvære ved behov

Kvalifikasjoner:

  • God formidlingsevne
  • Gode språkkunnskaper i norsk og engelsk, men gjerne flere språk
  • Naturfaglig bakgrunn
  • Evnen til å jobbe selvstendig
  • Erfaring med sosiale medier

Førerkort kl. B (manuell) er nødvendig i stillinga.

For nærmere opplysninger kontakt naturveileder Are Endal Rognes are.rognes@villrein.no tlf. 45247512 eller daglig leder Roy Andersen roy.andersen@villrein.no tlf. 92403331. 

Felles oppstart er 9. juni sommersesongen 2025.

  • Stilling 1 og 2 avslutter 15. august
  • Stilling 3 avslutter 14. september
  • Stilling 4 avslutter 14. oktober

Det er viktig at du opplyser i søknaden hvilke stillinger du søker på. 

Søknad med CV sendes innen 9. februar 2025 på epost til post.nord@villrein.no

Viewpoint SNØHETTA er en populær attraksjon der naturveiledere er til stede for turister gjennom hele sommeren. Naturveileder er også på plass ved Besøkssenter villrein der det bl.a. finnes rekonstruerte fangstanlegg, bueskytebane og flytårn som forteller om Hjerkinn skytefelts historie i tillegg til Norges største naturrestaurering. Naturveiledning ved Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparks tilrettelagte Moskussti fra Grønbakken og Kongsvold blir også en viktig oppgave sommeren 2025.

Foto: Ketil Jacobsen

Norsk villreinsenter (NVS) er en stiftelse opprettet av Miljødirektoratet. Vårt hovedformål er å ta vare på den norske villreinen og de sørnorske fjellområdene den lever i. Dette gjøres blant annet ved å ha et sterkt fagmiljø, drive aktiv formidling og rådgiving og utvikle attraksjoner hvor vi får formidlet vårt budskap om å ta vare på villreinen.

Norsk villreinsenter har to driftsenheter: NVS Sør på Skinnarbu i Tinn kommune i Telemark og NVS Nord på Hjerkinn i Dovre kommune i Innlandet. Driftsenhetene fungerer som tverrfaglige knutepunkt.

Europas første reinsjeger og reinens betydning for neandertalerne

Europas første reinsjeger og reinens betydning for neandertalerne

Publisert: 20.12.2024 // Tekst og foto: Karina Gjerde

Reidar Andersen og Olav Strand har skrevet boka “Den lange vandringen – reinsdyr og mennesker gjennom 500 000 år”. I klippene under er vi med Reidar til Frankrike hvor vi besøker hjemmet til Europas første reinsjeger i Aragohulen og lærer mer om reinens betydning for overlevelsen til neandertalerne i kalde perioder. 

Se alle videoene på YouTube her

Villreinen får alarmerende få kalver

Villreinen får alarmerende få kalver

Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter

Villreinen sliter med å reprodusere seg. Aldri før er det telt så få kalver per simler og ungdyr i Knutshø som i år. Trenden er negativ i mange villreinområder, spesielt på Dovre.

Publisert: 5.9.2024 // Tekst: Jørn J. Fremstad, NINA

Kalver telles årlig i nesten samtlige 24 villreinområder i Norge, som en del av kvalitetsnormen for villrein. Med noen unntak er årets tall trist lesning. I Knutshø ble det funnet 34 kalv per 100 simler / ungdyr. Dermed ville det lyst rødt (dårlig kvalitet) i trafikklyssystemet i kvalitetsnormen, dersom den hadde blitt oppdatert nå. For to år siden var det gult lys (middels kvalitet) for kalveproduksjon i samme område.

– Dette kommer på toppen av en alarmerende trend over tid. Vi er usikre på hvorfor tallene er så lave, men sannsynligvis er årsaken sammensatt av flere faktorer. Derfor trenger vi å hente inn mer kunnskap, sier seniorforsker Brage Bremset Hansen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Parasitter, forstyrrelser, klimaendringer og rovdyr

Det er flere hypoteser om hva som påvirker villreinen. I Knutshø er den belastet av parasitter grunnet mye sau på sommerbeite, uten at forskerne vet om – eller hvordan – det spiller inn. Som i de fleste villreinområder er det utfordringer knyttet til forstyrrelser, infrastruktur og sesongmessig bruk av leveområdene. Det er også mulig at klimaendringer har betydning.

Kalveproduksjonen er generelt dårlig i hele Dovre-regionen. For Snøhetta lyste det rødt for kalveproduksjon i kvalitetsnormen, og i år fant forskerne bare 34 kalv per 100 simler / ungdyr i delbestanden i vest. I fjor var tallet enda lavere. Her er villreinen fredet for jakt i år. Lokalt mener mange at rovdyr, hovedsakelig jerv, spiller en viktig rolle.

I Snøhetta øst er det visse tegn til bedring (43 kalv per 100 simler / ungdyr) etter en lengre periode med negativ utvikling. Dette var forventet fordi bestanden er redusert de seinere årene, noe som reduserer konkurransen om ressursene.

Flokkene med villrein blir fotografert fra lufta, for å telle antall kalver per simler og ungdyr. I år var resultatet nedslående som her i Snøhetta vest. Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter.

Rødt også for slaktevekt

– Parallelt ser vi en negativ trend i slaktevekt for kalv, som også gir rødt trafikklys i kvalitetsnormen. Det er ikke utenkelig at utviklingen i kalveproduksjon og slaktevekt henger sammen, sier Bremset Hansen.

Han leder et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt på villrein i Snøhetta og Knutshø. Prosjektet inkluderer GPS-merking av rein i Snøhetta denne vinteren, og det samme i Knutshø kommende vinter. Hensikten er å få mer kunnskap om hva som forårsaker negative trender. I tillegg vil de analysere tidsseriene på bestandsdata, og lage bestandsmodeller for å prøve å forstå faktorene som påvirker villreinen.

– Dette er ekstremt viktig også i arbeidet med tiltaksplaner. Det er lurt å fortløpende bruke ny kunnskap når forvaltningen skal sette i gang nye, eller revidere eksisterende, tiltak, supplerer daglig leder Roy Andersen ved Norsk villreinsenter Nord. Sammen med NINA er villreinsenteret sentrale i å gjennomføre kalvetellingene, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

En av få kalver som ble observert i Snøhetta vest i mai. Foto: Brage Bremset Hansen, NINA.

Lyspunkt i Forollhogna

Forollhogna er lyspunktet blant de nordlige villreinområdene. Her er det målt 63 kalv per 100 simler / ungdyr.

– Vi kan få en langsiktig endring som resultat av at bestandsstørrelsen i en periode har vært holdt på et relativt lavt nivå. Dette gir ofte positive forsinkede effekter på grunn av redusert konkurranse om ressursene, forbedret kondisjon og endringer i aldersstruktur blant dyrene, forteller Bremset Hansen.

– Det vi ser i Forollhogna er nettopp det som burde ha skjedd i Snøhetta vest, men som lar vente på seg, sier Andersen.

Det står generelt bedre til lenger sør i Norge. Men det var lave tall i Setesdal-Ryfylke, spesielt i sør, hvor det også er jaktfredning i år. 45 kalver per 100 simler / ungdyr på Hardangervidda er heller ikke høyt, med tanke på at bestandstettheten nå er lav som følge av tiltak mot skrantesjuke (CWD).

Jakt påvirker mest

– Over tid kan langvarig dårlig produksjon av kalv vil føre til at bestanden går ned. Samtidig reguleres tettheten av villrein i Norge hovedsakelig av jakt. Det vil si at forvaltningen kan svare ved å senke jakttrykket, forklarer Bremset Hansen.

Hvorfor måles produksjon av kalv?

Kalvetallene er ett av flere mål på bestandens tilstand. For seks av villreinområdene har Overvåkingsprogrammet for hjortevilt, i regi av NINA gjort dette siden starten av 90-tallet. De øvrige områdene ble så inkludert gjennom kvalitetsnormen.

NINA og Norsk villreinsenter, samt en representant for villreinutvalget, teller villreinen ved hjelp av helikopter i månedsskiftet juni-juli. Det er nødvendig med et representativt utvalg, så man forsøker å finne så mange fostringsflokker som mulig. Normalt vil voksne bukker være i andre flokker. Fostringsflokkene inneholder stort sett voksne simler, åringer (ungdyr) og årets kalver.

Beregner antall kalver per 100 simler og ungdyr

Flokkene fotograferes, og reinen telles opp i ettertid. Antall årskalver per 100 simler / ungdyr ligger normalt i størrelsesorden 50, men kan variere mye mellom villreinområder og fra år til år.

Tallet vil ikke bare være et resultat av årets kalveproduksjon, men også fjorårets, samt overlevelsen for fjorårets kalver. Disse får sjelden kalv og vil dermed dra årets andel kalver ned. I tillegg er det mindre sannsynlig at ei simle får kalv to år på rad, så kostnadene ved å bære fram kalv kan påvirke neste års reproduksjon.

– Derfor ønsker vi helst å beregne antall kalv per voksen simle, som er det egentlige målet på kalveproduksjon. Det gjør vi i områder med ekstra gode overvåkingsdata, ved hjelp av statistiske bestandsmodeller. Men antall kalv per 100 simle / ungdyr inngår i kvalitetsnormen, fordi det er dette målet vi har tilgjengelig for alle områder, sier Bremset Hansen.

Les mer om kvalitetsnorm for villrein

Tips til deg som skal på reinsjakt

Kan droner effektivisere reintellingen?

Kan droner effektivisere reintellingen?

Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter

Bilder tatt av droner og analysert ved hjelp av kunstig intelligens kan gjøre fremtidens telling av rein både billigere og mer effektiv.

Publisert: 10.7.2024 // Tekst: Jørn Fremstad

Eksempel på dronefoto som brukes til å trene datamodeller til å gjenkjenne rein. Før dette kan gjennomføres må det gjøres en manuell identifisering av reinen i bildene. Dette er illustrert med de to røde boksene. Foto: NINA / NTNU

Kalvetellinger og vintertellinger av villrein gjennomføres i dag primært ved bruk av helikopter, der observerte flokker blir fotografert. Strukturtellingene gjennomføres av personell til fots og flokkene blir filmet med video. Bilde- og videomaterialet må deretter gjennomgås manuelt. Totalt sett er dette både dyrt og tidkrevende. I tillegg viser erfaringene at det i enkelte år og områder er umulig å innhente gode nok grunnlagsdata med dagens metoder.

Bedre og mer effektiv overvåking

Den raske utviklingen i droneteknologien åpner for stadig nye muligheter og bruksområder. Dette er bakgrunnen for en ny pilotstudie i regi av forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NTNU.

– Vi vil undersøke om droner og kunstig intelligens (KI) kan bidra til å effektivisere tellingen av rein. Droner brukes i økende grad til kartlegging og overvåking av miljø og naturressurser. Samtidig skjer utviklingen innen både droneteknologien og KI i raskt tempo. Lykkes vi kan bruken av droner på sikt representere et realistisk alternativ eller tilskudd til dagens tellemetodikk, forteller seniorforsker Vebjørn Veiberg i NINA.

Automatisk analyse av bilder

Prosjektet har to overordnede mål. Det ene er å utforske dagens muligheter og begrensninger knyttet til bruk av droner til effektiv dekning av arealene når rein skal fotograferes. Det andre er bruk av KI, maskinlæring, til å utvikle effektive prosedyrer for automatisert analyse av bildemateriale innsamlet med droner. Forskerne vil også undersøke om datamodellene klarer å skille mellom ulike aldersklasser på en tilfredsstillende måte.

– Vi har samlet inn et omfattende bildemateriale som i første omgang skal tilsvare dagens kalvetellinger. Alle bildene må gjennomgås manuelt for å markere reinsdyra og skille mellom kalver og andre dyr. Dette materialet brukes deretter til å trene datamodellen til å kunne gjøre den samme jobben. Foreløpige resultater virker svært lovende. I løpet av året vil vi få svar på hvor godt metodikken fungerer, og hva som er de viktigste utfordringene fremover, sier Veiberg.

Aktuelt for tamrein

Også tamreinforvaltningen ønsker bedre verktøy for telling av rein. Reindriften er underlagt offentlig forvaltning gjennom tilskuddsordninger og krav om bestandsregulering. Å innhente grunnlagsdata for fastsettelse av antall flokker og flokkstørrelser har vist seg svært utfordrende og kostbart.

 
Droner kombinert med kunstig intelligens kan være framtida for å telle rein. Forskere fra NINA og NTNU er nå i gang med en pilotstudie. Foto: NINA / NTNU

Teller rein i 24 villreinområder

Ulike typer tellinger bidrar med viktige data i bestandsovervåkingen av villrein. Etter innføringen av kvalitetsnormen for villrein i 2020, er det forventet at alle landets 24 villreinområder skal gjennomføre kalvetellinger og strukturtellinger. Informasjon fra disse tellingene representerer en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av villreinbestandenes tilstand og levevilkår.

Kalvetellinger gjennomføres tidlig på sommeren og skal gi et estimat på årets kalveproduksjon. Strukturtellingene gjennomføres på høsten i forbindelse med brunsten. Disse tellingene gir informasjon om kjønns- og aldersfordelingen i bestandene etter jakta.

I tillegg gjennomfører enkelte villreinområder såkalte vintertellinger eller minimumstellinger. Formålet med disse tellingene er å få et overslag over den samlede størrelsen på vinterbestanden.

Rein har sentrale roller i naturen

Både vill- og tamreinen har sentrale roller i økosystemene de er en del av. For å unngå uønskede økologiske effekter som følge av manglende bestandskontroll er objektive, effektive og gode overvåkingsmetoder sterkt ønskelig. Reinen er også en betydningsfull art i lokal og nasjonal arealforvaltning.

Prosjektet skjer i samarbeid mellom NINA, NTNU og Norsk villreinsenter. Innsamlingen av data er gjort i samarbeid med Riast Hylling tamreinbesetning på Røros.

Kontakt: Vebjørn Veiberg hos Norsk institutt for naturforskning

Rekordtidlig ferdig med årets kalvetellinger

Rekordtidlig ferdig med årets kalvetellinger

Flokk på 306 dyr i Vest-Jotunheimen. Foto: Roy Andersen, Norsk villreinsenter

I juni har Norsk villreinsenter og Norsk institutt for naturforskning sammen med lokale kjentfolk vært ute i helikopter for å fotografere fostringsflokker for å finne ut hvor mange kalver simlene har fått i år. Dette gir viktig kunnskap om utviklingen i bestandene. I år ble en rekordtidlig ferdig med å ta bilder og i disse dager jobbes det med å telle opp bildene.

Publisert: 5.7.2024 // Tekst: Karina Gjerde og Roy Andersen

Kalvetellinger har vært gjennomført i Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke siden 1980-tallet, og fra 1990-tallet som en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjortevilt. Noen områder har også gjennomført regelmessige kalvetellinger i egen regi i samme periode. Gjennomføringen av alle kalvetellinger har siden 2021 inngått som en del av kvalitetsnormen for villrein. Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som er ansvarlig for tellingene, men Norsk villreinsenter hatt hovedansvaret for gjennomføringene. Kalvetellinger gir forvaltningen og forskningen viktig kunnskap om utviklingen i bestandene.

Å ha med seg lokalkjente, hovedsakelig fra villreinutvalgene, er en viktig faktor for å lykkes i tellingene. Lokale kjenner best til hvor en oftest finner reinen gjennom året. Det er likevel ingen garanti for å lykkes. Som kjent vet ingen hvor haren hopper, og det samme kan sies om villrein. Det er ikke bestandig dyrene står der man forventer. De har en spesialtilpasset kamuflasje til fjellet, og synes best når de står på snøfonner. Hvor lette dyrene er å se under tellingene påvirkes av lys- og solforhold, terrenget, hvor lys eller mørk reinen er i pelsen, størrelsen på flokkene og området det må letes i. Selv om det benyttes helikopter i tellingene er det ikke gitt at man finner villrein i det hele tatt eller det en ønsker å finne av dyr i alle områder.

For å gjennomføre tellinger er en avhengig av godt vær. Juni bød på en periode med godt vær i hele Sør-Norge slik at en klarte å gjøre seg ferdig før, sammenlignet med tidligere år hvor en også må bruke juli for å komme i mål. 

Tusen takk til alle lokale som stiller opp og bidrar til en vellykket gjennomføring av tellingene! Resultatene formidles lokalt fortløpende og de samme tallene registreres i Hjorteviltregisteret.

Flere måter å telle villrein på:
 

Kalvetellinger foregår sommerstid og brukes som grunnlag for å anslå tilvekst. Fra kalvetellinger regner vi ut kalv per 100 simle og ungdyr, noe som gir oss kunnskap om andelen kalv som rekrutteres til bestandene. Antall kalver per 100 simler og ungdyr kan påvirkes av både ressursbegrensning, predasjon og sykdom. Avvik fra forventet kalveproduksjon vil belyse tap på grunn av andre forhold enn ressursbegrensning. Kalvetellinger gjennomføres normalt ved hjelp av bilder tatt fra fly eller helikopter om sommeren.

Strukturtellinger gjennomføres på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning. Gjennomføres fra bakken.

Minimumstellinger utføres på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.

Videoklipp fra kalvetelling på Hardangervidda i 2018

Video: Olav Strand, NINA

Flere måter å telle villrein på:
 

Kalvetellinger foregår sommerstid og brukes som grunnlag for å anslå tilvekst. Fra kalvetellinger regner vi ut kalv per 100 simle og ungdyr, noe som gir oss kunnskap om andelen kalv som rekrutteres til bestandene. Antall kalver per 100 simler og ungdyr kan påvirkes av både ressursbegrensning, predasjon og sykdom. Avvik fra forventet kalveproduksjon vil belyse tap på grunn av andre forhold enn ressursbegrensning. Kalvetellinger gjennomføres normalt ved hjelp av bilder tatt fra fly eller helikopter om sommeren.

Strukturtellinger gjennomføres på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning. Gjennomføres fra bakken.

Minimumstellinger utføres på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.

Nå må du installere ny versjon av appen Sett og skutt

Nå må du installere ny versjon av appen Sett og skutt

Miljødirektoratet lanserer ny versjon av appen Sett og skutt. Den eksisterende versjonen vil slutte å fungere innen kort tid og kan avinstalleres.

 

Publisert: 02.07.2024 

Sett og skutt lastes ned fra nettsiden settogskutt.no og ikke via Apple Store eller Google Play.

Merk! Begrepsbruk for å laste ned/installere appen kan variere noe mellom forskjellige enheter

Les mer hos Miljødirektoratet