Blefjell

Blefjell villreinområde

Norges nest minste villreinområde

Selv om Blefjell i dag er Norges nest minste villreinområde, med et tellende areal på 186 km², er det grunn til å anta at området har hatt vekslende trafikk av villrein fra Hardangervidda på samme måte som Brattefjell-Vindeggen. Blefjell betraktes derfor som en del av et tidligere større leveområde for villrein.
Fem kommuner i to fylker

Rollag, Flesberg, Kongsberg, Notodden og Tinn kommuner i Buskerud og Telemark fylker.
150 dyr

Målet for vinterstammen er 150 dyr.

Oversiktskart

Bestandsforvaltning

All informasjon om bestandforvaltning, som tellinger, felte dyr, tillat felte dyr osv. finner du på Hjorteviltregisteret. Her kan du selv søke opp det du lurer på og sammenligne mellom villreinområder. Informasjonen kan også lastes ned.

Her kommer du til Hjorteviltregisterets statistikk for villrein

Her finner du informasjon om statistikken og hvordan den kan brukes

Har du spørsmål om Hjorteviltregisteret kan du kontakte Naturdata på support@naturdata.no. // +47 74 33 53 10

Mål vinterstamme: 150 dyr.

Detaljerte fellingsresultater:

Gå til Hjorteviltregisteret

Tellinger:

Kalvetellinger

Strukturtellinger

Bestandsplan:

Kontakt villreinutvalget

Naturgrunnlaget

Berggrunnen i området er preget av grunnfjell og sure bergarter med granitt, gneis og kvartsitt som de mest utbredte. Jordsmonnet er følgelig skrint og floraen må betraktes som nøysom. Blefjell har en blanding av kontinentalt- og oseanisk klima. Varme og tørre somre er vanlig, men om vinteren kan nedbøren i form av snø være betydelig og den midlere snødybden ligger på 70–80 cm.

Som beiteområde for rein har Blefjell sparsomt med vinterbeite (ca. 5 %), mens vår, sommer- og høstbeitene utgjør rundt 60 % av beiteareal som ble undersøkt av NINA i 1984, og da ble bæreevnen vurdert til ca. 150 vinterdyr. De vanligste vegetasjonstypene i fjellet er blåbærhei og myr (gjengroingsmyr og tilsigsmyr). Det er derfor godt med proteinrike vekstbeiter, mens vinterbeite er minimumsfaktor for villreinbestanden her. I de tilgrensende deler av høyereliggende barskogområder er det innslag av lav, som også utgjør en del av dyrenes vinterbeite.

Du kan se vegetasjonskart hos Norgeskart her

Kvalitetsnorm

Hva er kvalitetsnormen?

Kvalitetsnormen for villrein er et kunnskapssystem som klassifiserer villreinområdene i god (grønn), middels (gul) eller dårlig (rød) kvalitet. Klassifiseringen skal gjennomføres hvert fjerde år. Vurderingene tar utgangspunkt i tre delnormer; 1) bestandsforhold, 2) lavbeite og 3) leveområder og menneskelig påvirkning. Klassifiseringen vil gi tydelige signal om hvilke faktorer som er de største utfordringene for hvert enkelt villreinområde. Målet er at minimum middels kvalitet for det enkelte villreinområde opprettholdes eller nås snarest mulig. På lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet.

Blefjell ble i 2023 klassifisert til middels kvalitet etter at delnorm 1, 2 og 3 ble satt til middels kvalitet.

Les mer om kvalitetsnormen her

Første klassifisering av de 14 ikke-nasjonale villreinområder etter kvalitetsnorm for villrein

Lenker til fagartikler, kart, rapporter og forskning

Klassifisering av 14 ikke-nasjonale villreinområder etter kvalitetsnorm for villrein. Første klassifisering – 2023

Kartfortelling: Kunnskapsgrunnlaget for delnorm 3 kvalitetsnormen for villrein i Blefjell

NINA Rapport 978 “Rovvilt og villrein. En kunnskapsstatus med utgangspunkt i Blefjellområdet”

NINA Oppdragsmelding 843 “Blefjell – hyttebygging og villrein”

Du kan se vegetasjonskart hos Norgeskart her

Dyreposisjoner

Tjenesten viser Norsk institutt for naturforsknings (NINA) og andres data over posisjoner som inngår i forskjellige telemetriprosjekter. Kartløsningen er åpen for alle, men for den vanlige bruker er posisjonene forsinket med 2 uker. I jakt- og yngletid vil en del av posisjonene være unntatt for innsyn. Kartløsningen er etablert for at alle skal kunne få mer innsikt i hvordan de viltlevende dyra våre bruker naturen.

Klikk her

Hjorteviltregisteret

I Hjorteviltregisteret kan du se statistikk over blant annet tildelte og felte dyr, bestandsstørrelse og rekruttering, slaktevekter, aldersfordeling og fallvilt. Statistikken finnes i ulike geografiske oppløsninger, fra jaktfelt til nasjonalt nivå. Den er tilgjengelig for alle.

Klikk her

Naturbase

Villreinens leveområder og funksjonsområder med mer finnes i dag i Naturbase innsynsløsning. Naturbase innehar, i tillegg til villreindata, andre artsdata samt en kombinasjon av relevante kartlag fra ulike leverandører.

Klikk her

Sett rein

Sett rein inneholder stedfestete observasjoner av villrein, tilfeldige observasjoner og systematiske registreringer fra ulike villreinområder over lang tid. Datainnsamlingen skjer i samarbeid med en rekke aktører, med lokale rettighetshavere som de viktigste. Så langt er datainnsamlingen konsentrert om de store villreinområdene, men det er et mål å få inn data fra alle villreinområder i Norge

Klikk her

Lokal forvaltning

Kontaktinformasjon, referater og annen nyttig informasjon

Villreinnemnda Villreinutvalget

Hva er forskjellen?

Villreinnemnd er en offentlig nemnd. Hovedoppgaver er å godkjenne vald, tellende areal og bestandsplaner, fastsetting av årlige fellingskvoter for villrein, og å delta i arealforvaltningen i fylker og kommuner med sikte på bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinens leveområder.

Villreinutvalg er en sammenslutning av rettighetshavere og lokale, ofte kommunevise utvalg eller grunneierlag. Hovedoppgaver er å organisere rettighetshaverne og jaktutøvelsen, gjennomføre tellinger og registreringer, utarbeide mål for bestandsutviklingen og lage planer for å oppnå målsettingene og komme med forslag til årlige fellingskvoter.

Les mer om norsk villreinforvaltning her