Tiltaksplaner

Tiltaksplaner

Foto: Olav Strand

I 2022 fikk seks av ti nasjonale villreinområder rødt lys etter kvalitetsnormen for villrein. Det må tiltak til for å bedre forholdene for reinen i disse områdene. Arbeidet med dette skal gjøres gjennom såkalte tiltaksplaner. I første omgang er det laget utkast til tiltaksplaner i Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Rondane, Snøhetta og Knutshø.

Klima- og miljødepartementet har nå fått overlevert seks utakt til tiltaksplaner fra Miljødirektoratet. Arbeidet med utkast til planer ble ledet av de hovedansvarlige statsforvalterne for disse områdene, med Norsk villreinsenter som sekretariat. De øvrige villreinområdene ble klassifisert høsten 2023 og det kan også bli aktuelt med tiltaksplaner for disse områdene. 

Hvorfor trenger vi tiltaksplaner?

Kvalitetsnorm for villrein ble fastsatt ved Kgl. res. 23.06.2020. Dersom en fastsatt kvalitetsnorm ikke blir nådd, eller det er fare for dette, bør Klima- og miljødepartementet i samråd med andre berørte myndigheter utarbeide en plan for hvordan kvaliteten likevel kan bli nådd. 

Klassifisering etter kvalitetsnormen for villrein for alle 24 villreinområder. Figur: NINA Rapport 2372

Første klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene ble gjennomført og publisert våren 2022. Klassifiseringen viser imidlertid at hele seks av de ti områdene har dårlig kvalitet. De fire øvrige områdene er klassifisert med middels kvalitet, og er dermed godkjent etter målene i kvalitetsnormen. Ingen av de nasjonale områdene har god tilstand. De nasjonale villreinområdene er de største og mest intakte villreinområdene i landet og det er et mål at disse områdene på lang sikt skal oppnå god kvalitet etter normen. Regjeringen besluttet derfor at det skal igangsettes arbeid med tiltaksplaner. Sammen med situasjonen med skrantesjuke og villreinens endrede status til “Nær truet” på rødlista er dette også grunnen til at det skal lages en stortingsmelding om villrein, integrert med utvikling av tiltaksplaner. 

Hva er en tiltaksplan?

Det skal utarbeides en rapport for hver av de seks planprosessene som inneholder forslag til konkrete tiltak for å forbedre forholdene for reinen. Rapporten skal inneholde beskrivelse av tiltak, et kostnadsoverslag for hvert tiltak og en prioritering over aktuelle tiltak innenfor området. Mange av planene har presentert tiltakene i såkalte tiltakspakker som skal dekke over et målområde eller et geografisk område. 

Tiltaksplanene utarbeides etter kravene i utredningsinstruksen som du kan gå til her

Hvem lager utkast til tiltaksplanene?

Arbeidet ledes av ansvarlig statforvalter og Norsk villreinsenter er sekretariat. Hver planprosess har en prosjektgruppe som får hovedansvar for det videre planarbeidet. Denne består av valgte eller utpekte representanter for de mest relevante aktørene i vedkommende villreinområde. I noen områder har man vurdert at prosjektgruppa ville blitt for stor dersom alle interesser skulle vært direkte representert. Der har man opprettet faggrupper med ressurspersoner på konkrete tiltak og problemstillinger. I noen områder har man også etablert en styringsgruppe. 

Trykk på boksene under for nærmere beskrivelser:

Styringsgruppe
Noen av planprosessene har en styringsgruppe. Denne fungerer som et overordnet beslutningsorgan og er hovedansvarlig for arbeidet. Styringsgruppen forankrer også arbeidet hos Statsforvalteren. 
Prosjektledelse og sekretariat

Arbeidet ledes av ansvarlig statsforvalter. Dette omfatter oppnevning av prosjektgruppe i samarbeid med de relevante aktørene, innkalling og ledelse av møter i prosjektgruppe og referansegruppe, samt økonomi og administrasjon i forbindelse med dette. 

Norsk villreinsenter er sekretariat for arbeidet. Dette omfatter skriving av referat fra møtene, utarbeiding av sakspapirer og ulike rapportutkast til diskusjon i prosjektgruppa, og utarbeiding av utkast til sluttrapport sammen med statsforvalteren. Villreinsenteret bidrar med framlegging av kunnskapsgrunnlag for arbeidet, men er ikke selv medlem av prosjektgruppa. 

Prosjektgruppe

Prosjektgruppen gjennomfører planarbeidet og ledes av Statsforvalterens prosjektleder. Prosjektgruppen er satt sammen og forespurt av Statsforvalteren i samarbeid med sekretariatet.

Medlemmene består av valgte eller utpekte representanter for de mest relevante aktørene i de ulike villreinområdene. Dette varierer noe ut fra hvilke påvirkningsfaktorer det skal arbeides mest med. Eksempler på viktige aktører i de fleste områder er fylkeskommuner og kommuner, villreinnemnder og villreinutvalg, kraftregulanter, vegmyndigheter, landbruksnæring, DNTs medlemsforeninger og øvrig reiselivsnæring. 

Referansegruppe
Referansegruppen har en bredere sammensetning enn prosjektgruppen. Denne etableres i forbindelse med oppstartsmøtene for de ulike planprosessene. 
Faggruppe A
Noen av planprosessene har også faggrupper innunder prosjektgruppa. Antall og tema varierer mellom de ulike planprosessene.
Faggruppene består av ressurspersoner på konkrete tiltak og problemstillinger. Eksempler på tema er motorferdsel, friluftslivsferdsel, landbruksinteresser, utmarksnæring og bestandsforvaltning.
Faggruppe B
Noen av planprosessene har også faggrupper innunder prosjektgruppa. Antall faggrupper og tema for gruppene varierer mellom de ulike planprosessene.
Faggruppene består av ressurspersoner på konkrete tiltak og problemstillinger. Eksempler på tema er motorferdsel, friluftslivsferdsel, landbruksinteresser, utmarksnæring og bestandsforvaltning.
 
Faggruppe C
Noen av planprosessene har også faggrupper innunder prosjektgruppa. Antall og tema varierer mellom de ulike planprosessene.
Faggruppene består av ressurspersoner på konkrete tiltak og problemstillinger. Eksempler på tema er motorferdsel, friluftslivsferdsel, landbruksinteresser, utmarksnæring og bestandsforvaltning.
Styringsgruppe
Noen av planprosessene har en styringsgruppe. Denne fungerer som et overordnet beslutningsorgan og er hovedansvarlig for arbeidet. Styringsgruppen forankrer også arbeidet hos Statsforvalteren. 
Prosjektledelse og sekretariat

Arbeidet ledes av ansvarlig statsforvalter. Dette omfatter oppnevning av prosjektgruppe i samarbeid med de relevante aktørene, innkalling og ledelse av møter i prosjektgruppe og referansegruppe, samt økonomi og administrasjon i forbindelse med dette. 

 

Norsk villreinsenter er sekretariat for arbeidet. Dette omfatter skriving av referat fra møtene, utarbeiding av sakspapirer og ulike rapportutkast til diskusjon i prosjektgruppa, og utarbeiding av utkast til sluttrapport sammen med statsforvalteren. Villreinsenteret bidrar med framlegging av kunnskapsgrunnlag for arbeidet (se nedenfor), men er ikke selv medlem av prosjektgruppa. 

Prosjektgruppe

Prosjektgruppen gjennomfører planarbeidet og ledes av Statsforvalterens prosjektleder. Prosjektgruppen er satt sammen og forespurt av Statsforvalteren i samarbeid med sekretariatet.

Medlemmene består av valgte eller utpekte representanter for de mest relevante aktørene i de ulike villreinområdene. Dette varierer noe ut fra hvilke påvirkningsfaktorer det skal arbeides mest med. Eksempler på viktige aktører i de fleste områder er fylkeskommuner og kommuner, villreinnemnder og villreinutvalg, kraftregulanter, vegmyndigheter, landbruksnæring, DNTs medlemsforeninger og øvrig reiselivsnæring. 

Referansegruppe
Referansegruppen har en bredere sammensetning enn prosjektgruppen. Denne etableres i forbindelse med oppstartsmøtene for de ulike planprosessene. 
Faggrupper
Noen av planprosessene har også faggrupper innunder prosjektgruppa. Antall og tema varierer mellom de ulike planprosessene.
Faggruppene består av ressurspersoner på konkrete tiltak og problemstillinger. Eksempler på tema er motorferdsel, friluftslivsferdsel, landbruksinteresser, utmarksnæring og bestandsforvaltning.

Veien videre

Utkast til tiltaksplanene ble levert til Miljødirektoratet 1. desember 2023. Miljødirektoratet har gått gjennom alle innsendte utkast og videresendt dem til Klima- og miljødepartementet med sine råd og vurderinger. 

Klima- og miljødepartementet vil trekke utkastene til tiltaksplaner inn i arbeidet med utarbeiding av stortingsmeldinga og bruke dem som innspill til prioriteringer, utforming av ny politikk og bruk av eksisterende og nye virkemidler. Planutkastene vil dermed også bli brakt inn i det tverrsektorielle samarbeidet på departementsnivå som er etablert. Etter framlegging av stortingsmeldinga for villrein, som er ventet i løpet av 2024 vil tiltaksplanene sendes ut på høring. Målet er at planene skal være klar i 2025. Det blir så et ansvar for de relevante aktørene å sette i gang arbeidet med planlegging, finansiering og gjennomføring av konkrete tiltak som er prioritert i planene. Miljødirektoratet anbefaler likevel at de tiltakene som er klare til å settes i verk gjør det selv om regjeringen ikke er klar med de endelige planene før i 2025.