Villrein i Rondane. Foto: Roy Andersen
Mulig utbrudd av fotråte i flere villreinområder
I går gikk startskuddet for reinsjakta og både i Rondane nord, Knutshø og Forollhogna er det observert haltende dyr og dyr med klumpføtter med mistanke om fotråte. Men hva er egentlig fotråte og hva bør du som jeger gjøre hvis du tror et dyr har fotråte?
Publisert: 21.08.2025 // Oppdatert: 26.08.2025 kl. 11:58 // Tekst: Karina Gjerde
Fotråte skyldes en bakterie som reinen har i vomma
Det er bakterien Fusobacterium necrophorum som står bak fotråte. Bakterien kommer inn via sår og rifter i huden og etterhvert blir foten betent. Dette er smertefult og dyrene vil unngå å trå på det betente beinet. Sykdommen kjennetegnes ved at føttene blir store og hovne, som en “klubbefot”. Fotråte er tidligere påvist i Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Reinheimen-Breheimen, Nordfjella, Hardangervidda og Setesdal-Ryfylke. At rein lever i flokk gjør at smitte lettere kan spres. Oftest er det på bakbeina villrein får fotråte og det er hyppigst hos kalver. Siden fotråte ble registert på villrein i Rondane første gang i 2006 ser sykdommen ut til å være økende, samtidig som jegere og villreinforvaltningen også har fått økt bevissthet rundt sykdommen. I 2019 var det et stort utbrudd av fotråte både på Hardangervidda og i Rondane. I denne artikkelen kan du lese mer om utbruddet på Hardangervidda.
Halt kalv med tydelig klumpfot og mistanke om fotråte i Rondane nord i jakta 2025.
Video: Karina Gjerde
Hva bør du som jeger gjøre?
Dyr med synlig klumpfot som også halter bør avlives av hensyn til smitte og dyrevelferd. I følge Veterinærinstituttet vil en etablert fotråteinfeksjon høyst sannsynlig ikke bli frisk igjen. Et dyr som halter har ikke nødvendigvis fotråte, så halting i seg selv trenger ikke å være en skade de ikke blir frisk av igjen. Ved felling av dyr med mistanke om fotråte ta kontakt med jaktoppsynet.
Må alle dyr med fotråte kasseres?
Slaktet bør behandles på en sånn måte at verkebyller ikke kommer i kontakt med andre deler av dyret, og miljøet. Dyr med fotråte på ett bein og som er i tilsynelatende god allmenntilstand, kan brukes til konsum. Dyr med fotråte på ett bein som i jaktsituasjonen virker allment påkjente (redusert årvåkenhet, trege bevegelser, mangelfull fluktreaksjon, dårlig hold osv.), bør kasseres. Dyr som har fotråteforandringer på mer enn ett bein bør kasseres, uavhengig av allmenntilstand.
Kilde: Veterinærinstituttet
Bein fra dyr med mistanke om fotråte kan sendes til Veterinærinstituttet
Hvis du feller et dyr med klumpfot som du mistenker at har fotråte vil gjerne Veterinærinstituttet ha tilsendt føtter for å bekrefte diagnosen. Da kan du enten ta kontakt med fjelloppsyn eller SNO i området du har felt dyret eller selv sende det til Veterinærinstituttet. Bein må merkes med villreinområde, alder, kjønn, navn på jeger evt andre kontaktpersoner og et innsendingsskjema du kan laste ned her må helst følge beinet du sender inn
Reinskalv med mistanke om fotråte felt i Rondane nord i jakta i år. Kalven gikk for seg selv, hadde en betent fot, haltet og hadde manglende fluktreaksjon. Foto: Ingvild Skarsaune
Kilder:
Mysterud, Atle, Hildegunn Viljugrein, Roy Andersen, Geir Rune Rauset, Malin Rokseth Reiten, Christer M. Rolandsen, and Olav Strand. 2023. “An Infectious Disease Outbreak and Increased Mortality in Wild Alpine Reindeer.” Ecosphere 14(3): e4470. https://doi.org/10.1002/ecs2.4470