Jegere kan avlive dyr med synlig klumpfot som også halter av hensyn til smitte og dyrevelferd

I utgangspunktet skal du bare felle dyr som du har kort på. Dyr med synlig klumpfot som også halter bør avlives av hensyn til smitte og dyrevelferd. I følge Veterinærinstituttet vil en etablert fotråteinfeksjon høyst sannsynlig ikke bli frisk igjen. Et dyr som halter har ikke nødvendigvis fotråte, så halting i seg selv trenger ikke å være en skade de ikke blir frisk av igjen. Ved felling av dyr med mistanke om fotråte ta kontakt med jaktoppsynet. Ta gjerne bilder av dyr, føtter og ta vare på klumpføtter.

Dyr med mistanke om fotråte må ikke nødvendigvis kasseres

Slaktet bør behandles på en sånn måte at verkebyller ikke kommer i kontakt med andre deler av dyret, og miljøet. Dyr med fotråte på ett bein og som er i tilsynelatende god allmenntilstand, kan brukes til konsum. Dyr med fotråte på ett bein som i jaktsituasjonen virker allment påkjente (redusert årvåkenhet, trege bevegelser, mangelfull fluktreaksjon, dårlig hold osv.), bør kasseres. Dyr som har fotråteforandringer på mer enn ett bein bør kasseres, uavhengig av allmenntilstand. Kilde: Veterinærinstituttet

Bein fra dyr med mistanke om fotråte kan sendes til Veterinærinstituttet

Hvis du feller et dyr med klumpfot som du mistenker at har fotråte vil gjerne Veterinærinstituttet ha tilsendt føtter for å bekrefte diagnosen. Da kan du enten ta kontakt med fjelloppsyn eller SNO i området du har felt dyret eller selv sende det til Veterinærinstituttet. Bein må merkes med villreinområde, alder, kjønn, navn på jeger evt andre kontaktpersoner og et innsendingsskjema du kan laste ned her må helst følge beinet du sender inn

Les mer på sidene til Veterinærinstituttet

Fotråte skyldes en bakterie reinen har i vomma

Det er bakterien Fusobacterium necrophorum som står bak fotråte. Bakterien hører naturlig til i vomma hos reinen og bidrar til å fordøye mat. Hos noen dyr kan F. necrophorum skilles ut i avføring. Deretter kan bakterien komme inn via sår og rifter i huden og etterhvert blir foten betent. Dette er smertefult og dyrene vil unngå å trå på det betente beinet. Sykdommen kjennetegnes ved at føttene blir store og hovne, som en “klubbefot”. Fotråte er tidligere påvist i Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Reinheimen-Breheimen, Nordfjella, Hardangervidda og Setesdal-Ryfylke. At rein lever i flokk gjør at smitte lettere kan spres. Oftest er det på bakbeina villrein får fotråte og det er hyppigst hos kalver. Siden fotråte ble registert på villrein i Rondane første gang i 2006 ser sykdommen ut til å være økende, samtidig som jegere og villreinforvaltningen også har fått økt bevissthet rundt sykdommen. I 2019 var det et stort utbrudd av fotråte både på Hardangervidda og i Rondane. I denne artikkelen kan du lese mer om utbruddet på Hardangervidda.