Hvordan påvirker vindkraft villreinen?
Bjerkreimsklynga // Foto: Motvind Norge
I takt med det «grønne skiftet» øker behovet for fornybar kraft i Norge. Mange ønsker å øke produksjonen gjennom å etablere vindkraftverk. Dette påvirker landskap, mennesker og dyreliv, men hva vet vi egentlig om slike effekter og hvordan påvirker det villrein?
Publisert: 28.2.2025 // Tekst: Are Endal Rognes, Norsk villreinsenter og Tor Punsvik
Erfaringer fra forskning på effekter av vindkraft på tamrein
I Norge og især i Sverige er det gjort studier på effekter av vindkraft på tamrein, men ikke på villrein. Resultatene er dermed ikke er direkte overførbare til villrein, men siden villreinen jevnt over er mer sky enn tamrein er det rimelig å anta at effektene ikke er noe mindre på villrein. Dette vil også variere for de ulike villreinbestandene der graden av skyhet varierer mellom områdene. Svenske forskere har gjennom flere år jobbet med temaet tamrein og vindkraft og har opparbeidet seg god kunnskap. Sverige har i dag mer enn 1500 vindturbiner innen tamreinområdene, som utgjør 55 % av landet. Så hva har de funnet ut om de direkte effektene dette har på rein?
- Reinen er uvillig til å passere vindkraftanlegg under sesongtrekk.
- Dyra oppsøker ikke tidligere brukte kalvingsområder for å kalve når det er bygd ut vindkraft her.
- Generelt unngår dyra å bruke områder nærmere enn 5 kilometer fra vindkraftanlegg, og søker gjerne deler av terrenget der de ikke ser turbinene.
- Vindturbiner plasseres gjerne på høyereliggende deler av landskapet, hvor også reinen har sine viktigste vinterbeiter. Det er beiteområder som kommer til å bli enda viktigere for dyra som følge av klimaendringene.
- Reinen har mer urolig beiteatferd i nærheten av vindkraftanlegg.
- I to tilfeller foretrakk dyrene nærhet til vindturbiner. Det ene tilfellet var under sterkt insektstress og dyra søkte derfor åpnere høyereliggende flater med vind. Det andre tilfellet var når rovviltpresset var særlig stort – erfart med jerv til stede.

Fysiologiske effekter
De fysiologiske effektene slike kraftverk har på både folk og dyr er dårlig undersøkt, selv om vi vet at både støy og skyggekast påvirker oss. Den mest konkrete forskninga her er en omfattende studie av grevlinger i og utenfor vindkraftområder i England. Denne viste at grevlinger, som er en svært stedegen art, som hadde territorier innenfor en kilometer av et vindkraftanlegg hadde flere ganger høyere nivåer av stresshormonet kortisol enn grevlinger i andre områder.
Føre-var-prinsippet
Det er mye vi ikke vet om vindkraftens påvirkning på dyreliv. Naturmangfoldloven skal være førende for arealplanlegging og utbygging i norsk natur. Den stiller strenge krav til kunnskap og vurderinger av samla belastning og økosystemtilnærming når større inngrep skal planlegges og vedtas. Er ikke kunnskapen god nok skal føre-var-prinsippet praktiseres, tvilen skal komme natur og dyreliv til gode. Men skjer alltid dette i praksis?
Fosen-dommen
I 2019 og 2020 ble det ferdigstilt to store vindkraftverk på Storheia og Roan på Fosen-halvøya i Trøndelag. Områder som ligger innenfor området til Fosen reinbeitedistrikt. Reindriftssamene i området hevdet at tiltakene krenket deres rett til kulturutøvelse gjennom reindrift, fordi vindkraftverkene ødelegger vinterbeitene til reinen. Til slutt endre saken i Høyesterett der reindriftutøverne fikk medhold. Vinterbeitene til reinen var ødelagt som følge av vindkraftverkene, og uten kompenserende tiltak er framtida til reindrifta på Fosen trua.
