Forprosjektet er ment å danne grunnlag for en senere evaluering av hvordan innhentede planer fungerer og i hvilken grad det er behov for oppdatering eller utarbeidelse av nye regionale eller kommunale planer.

Sammendrag:

Stortingsmeldingen om villrein (Meld.St 18 (2023-2024) Ein forbetra tilstand for villrein) etterlyser en evaluering av regionale og kommunale planer i villreinfjellet. I forbindelse med behandling av meldingen kom det et eget anmodningsvedtak, om at alle villreinområdene skal få styringsverktøy tilsvarende de regionale planene, enten gjennom kommunale arealplaner, regionale planer eller planer som på annen måte inkluderer egnede retningslinjer for villreinfjellet i eksisterende plansystem.

Norsk villreinsenter har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, gjennomført et forprosjekt for evaluering av regionale og kommunale planer i villreinfjellet. I forprosjektet er det gjennomført en kvalitativ sammenfatning og kartanalyser av arealplaner med fokus på relevant informasjon for villrein. Det er hentet ut informasjon fra arealplanene til 85 kommuner, åtte regionale planer, én interkommunal plan og én fylkesdelplan. Informasjon fra den overordnede kommunale planleggingen er sammenstilt for alle de 24 villreinområdene i Norge.

Resultatene viser at det er store variasjoner i utforming av de regionale planene for villrein. Det foreligger ingen detaljert mal for hvordan de skal utformes, og dermed er det variasjoner i planenes oppbygning, soneinndelinger og hvilke føringer som er valgt og plantekniske grep som er gjort.

I de nasjonale villreinområdene er det stor forskjell på hvor mye av biologisk leveområde som inngår i sone for nasjonalt villreinområde, andelen varierer fra 61 % til 95 %. Det at til dels store andeler av de biologiske leveområdene ikke er avsatt til nasjonalt villreinområde, kan svekke formålet med de regionale planene.

Det meste av arealene innenfor plangrensene til de regionale planene og biologisk leveområde for villrein er satt av som LNFR-formål, men LNFR-formål er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å oppnå god nok styring på inngrep og ferdsel i villreinområdene. En samla oversikt fra kommunenes arealplaner, viser at det er satt av til dels store arealer til utbyggingsformål i de biologiske leveområdene (figur 5). I sone for nasjonalt villreinområde er utbyggingsformålene vesentlig mindre. De nå gjeldende kommuneplanene gir imidlertid en betydelig økning av areal (arealstatus 2) innen de arealformålene vi har betegnet som «bebyggelse og næring» og «fritidsbebyggelse» (se kap. 2.2). I noen områder, som f.eks. Hardangervidda, gjelder dette også innenfor nasjonalt villreinområde.

Det er skilt mellom kommunale arealplaner laget før regionalplan ble vedtatt («eldre»), og kommunale arealplaner vedtatt etter regional plan («nyere»). 61 kommuner inngår i planområdene til regionale planer. 41 av disse har nyere planer, mens 20 har eldre planer. Dette kan tilsi at en utfordring med oppfølging av regionale planer i planhierarkiet handler om kommuners manglende kapasitet for arealplanlegging (ressurs- og/eller kompetansemessig).

Det ser ut til å være en forskjell mellom nasjonale og ikke-nasjonale villreinområder mht. villreinfokus, der kommunene rundt ikke-nasjonale villreinområder jevnt over har mindre fokus på villrein enn hva kommunene rundt nasjonale villreinområder har.

Det anbefales å videreføre arbeidet i dette forprosjektet med dypere analyser der alle plannivåene i kommuner med villreinareal blir gjennomgått. Samtidig er det viktig å se på dispensasjonspraksisen hos den enkelte kommune for å få et bilde av hvordan arealforvaltningen fungerer i praksis. Regionale planer bør ha konkrete retningslinjer og nasjonalt villreinområde bør oppdateres i tråd med ny kunnskap og samsvare med villreinens biologiske leveområde. Oppdatert villreinkunnskap til kommuner kan være et viktig verktøy for å motivere til å ivareta villreinområdene og samtidig gi forståelse for hvilke praksiser i arealforvaltningen som kan ha negative effekter i villreinområdene.

Publikasjonen kan lastes ned her

Se andre publikasjoner fra Norsk villreinsenter her