Det var først da NVE sendte «Nasjonal plan for landbasert vindkraft» på høring i 2019 at det virkelig oppstod støy rundt vindkraftutbygging. Kommunene hadde da begrenset planmyndighet overfor vindkraftsaker, og var i stor grad redusert til en høringspart. I forbindelse med behandlingen av stortingsmelding om vindkraft i 2022 var det bredt ønske om større kommunal innflytelse i planprosessen. Fra 1. juli 2023 er det et krav om områderegulering etter Plan- og bygningsloven, i regi kommunene, før en vindkraftkonsesjon kan behandles av NVE.

Første steg i prosessen er at utbygger inngår avtaler med grunneiere i området de ønsker å bygge. Avtalene er hemmelige, og det er gjerne betydelige økonomiske summer inn i bildet.. Deretter sender utbygger melding til kommunen og NVE om sine planer. Dersom kommunestyret sier nei til konsekvensutredning av prosjektet, stopper det der.  Men utbygger kan fremme nye reviderte forslag til ny behandling i kommunen.

Dersom kommunestyret ønsker at det utarbeides en konsekvensutredning (KU) for prosjektet, så skal slike utarbeides i tråd med offentlige krav. Konsekvensutredninger gjøres som regel av innleide konsulentfirmaer. Her står utbygger fritt til å velge hvilket firma de vil bruke og dette er ofte kritisert. Utbygger kan da velge medgjørlige firma og konsulenter og kritiseres ofte for ikke å belyse saken godt nok fra alle sider, Resultatet kan bli en partisk KU i favør av utbygger.  Før konsekvensutredninger igangsettes foretas en bred høring på hvilke fagtemaer som skal belyses.

Kommunen kan fortsatt si nei til prosjektet etter at en KU foreligger, og andre berørte aktører kan uttale seg gjennom høringer og noen aktører har innsigelsesrett. Er kommunen positiv til planene, er det NVE som beslutter om det skal åpnes for konsesjonsbehandling. Dersom konsesjon gis skal utbygger i etterkant komme tilbake med en MTA-plan (Miljø, Transport & Anleggsplan) for prosjektet, som blant annet skal klargjøre hvor turbinene skal stå, og andre praktiske forhold i byggefasen.

De lokalt negative erfaringene med vindkraftanlegg bidro til økt motstand, som kulminerte i 2019 da NVE sendte forslag til Nasjonal rammeplan for landbasert vindkraft på høring. Motstanden mot prosjektplanene økte kraftig, og det er gitt få nye konsesjoner for vindkraftanlegg etter 2019.

Etter en Stortingsmelding om vindkraft har Stortinget vedtatt flere endringer i både Plan- og bygningsloven og Energiloven. Den viktigste fra 1.7.2023 er kravet om at områderegulering etter Plan- og bygningsloven skal foreligge før konsesjonsbehandling etter Energiloven iverksettes. Det ga en helt ny forutsigbarhet for alle berørte, og en viktig lokalpolitisk «hånd på rattet» tidlig i prosessen. Dette kunne også spare vindkraftindustrien for unødig store investeringer i prosjekter som manglet tilstrekkelig lokal støtte.