Dårligere kår for naturen?
Foto: Anders Mossing, Norsk villreinsenter
Tidligere i år ble Norges bidrag til å oppnå målene i den internasjonale naturavtalen vedtatt, samtidig ble vernet av en rekke vassdrag opphevet på torsdag. Gir dette grunn til optimisme for bevaring av natur og viktige leveområder for mange arter?
Publisert: 14.2.2025 // Tekst: Are Endal Rognes og Kristin Gansmo Brenna, Norsk villreinsenter
Opphevet vernet av vassdrag
Etter at 2/3 av de store vassdragene i Norge var oppdemt, ble det sagt stopp. På kort tid ble over 390 norske vassdrag varig verna, det siste i Vestland fylke så sent som i 2021. I sin nyttårstale som statsminister i 2021, sa Jens Stoltenberg at tida for de store vannkraftutbyggingene var forbi. Motstanden i folket var stor, og 70% av alle vassdragene våre var allerede regulert.
Torsdag denne uka gikk flertallet i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget inn for å oppheve vernet av varige verna vassdrag i Norge. I stortingsmeldinga “Førebudd på flaum og skred ” (Meld. St. 27 (2023-2024) står det at «Det blir åpna for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i verna vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende tiltak, blir vurdert som stor, samtidig som miljøkonsekvensene blir regna som akseptable.» Avgjørelsen møter massiv kritikk fra mange hold, og særlig blir mangelen på en god prosess kritisert.
Kritikerne mot vedtaket mener det er forhastet, tvetydig og inneholder en rekke uheldige formuleringer. Det knyttes særlig stor skepsis til betydningen og vektingen av ulike kriterier som «betydelig samfunnsnytte» og «akseptable miljøkonsekvenser». Vedtaket kritiseres også som historieløst og et hastverksarbeid som ikke tar sakens alvor innover seg. Forkjemperne for vedtaket mener at det ikke er en kansellering eller oppheving av vernet, men en nødvendig justering for å møte fremtidige endringer i vær og klima. De mener dagens lovverk hindrer fornuftige tilpasninger med tanke på flomsikring, kraftproduksjon og effektoppgradering. Vannressursloven rammer fortsatt inn vernet hevder de.
Planene om utbygging lot ikke vente på seg. Allerede kort tid etter at stortinget opphevet varig vern av vassdrag i Norge, ble planene om regulering av Verdalselva lagt fram – ei elv som sommeren 2024 ble stengt for fiske for å ta vare på den sterkt trua villaksen i vassdraget.
Kraftutbygginger og villrein
Regulering av vassdrag påvirker i veldig stor grad livet i vann, men storskala utbygginger med oppdemming av innsjøer og andre inngripende tiltak kan påvirke store natur- og kulturverdier. Ei utbygging som både demte ned viktige kulturhistoriske verdier og viktige trekkveier for villreinen er Aursjøutbygginga i Snøhetta villreinområde på 1950-tallet. Oppdemming av flere innsjøer førte til at villreinen ikke kunne trekke fritt innad i området slik den alltid har gjort. Villreinområdet ble dermed delt i et øst-område og et vest-område. En oppdeling som fortsatt står og der det er minimalt med utveksling av dyr mellom delområdene.
Under vann ligger i dag også steinalderboplasser, fangstanlegg og andre kulturminner. Vannkraftutbygginger med stor påvirkning på natur, dyreliv og kultur finner vi også i en rekke andre både tam- og villreinområder.
Ei naturmelding med få konkrete tiltak for naturen
I desember 2022 ble det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold, bedre kjent som Naturavtalen, vedtatt. Per 12. november 2024 har i alt 195 land, i tillegg til EU, sluttet seg til denne avtalen. USA er det eneste landet i FN som ikke er med.
Den globale Naturavtalen skal bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av natur, og begynne arbeidet med å restaurere det som allerede har gått tapt. Regjeringa behandla tidligere i år sitt forslag til handlingsplan for oppfølging av denne.
Avtalen legger opp til at landene skal legge frem handlingsplaner for naturmangfold som bidrar til å nå avtalens globale mål. Et av disse målene går ut på at 30 prosent av verdens arealer på land og i havet skal være langsiktig vernet innen 2030. Den norske handlingsplanen kalles naturmeldinga og ble akkurat lagt fram av regjeringa. Denne skal vise hva Norge vil bidra med for å nå de globale målene. Forrige gang Norge la fram en slik handlingsplan var i 2015 med Stortingsmeldinga «Natur for livet». Under naturtoppmøtet i Aichi i Japan i 2010 satte verden seg også mål for bevaring av naturmangfoldet vårt, dessverre ble ingen av disse nådd innen fristen i 2020.
FNs naturmelding
I 2012 ble FNs naturpanel (IPBES) opprettet for å samle tilgjengelig forskning om naturmangfold, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser en reduksjon i mangfoldet kan ha.
I 2019 kom panelet ut med sin første hovedrapport om naturens tilstand. De identifiserte her de fem største truslene mot naturmangfold:
- Endringer i bruk av jord og land
Menneskene har tatt i bruk og forandret på 75 prosent av jordklodens overflate, på land og hav. - Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter
Vi har utnyttet naturen over evne, med skogdrift, landbruk, jakt og fiske, som fører til tap av arter. - Klimaendringer ødelegger
Klimaendringene fører til tap av økosystemer, i tillegg til ekstremvær og endringer som ødelegger dyr og planters levested (habitat). - Forurensning ødelegger
Kjemikalier og forsøpling fører til «døde soner» og ødelagt natur, særlig i havet. - Spredningen av invaderende/fremmede arter
Det bidrar til å utrydde dyre- og plantearter.
Selv om miljøutfordringene verden rundt varierer, kan vi kjenne igjen flere globale trender i lille Norge. Det har lenge vært uttalt at arealendringer er den største utfordringa for villreinen i norske fjell. Her har det skjedd enorme forandringer på de siste 100 årene og disse har ikke vært til det bedre for hverken villrein eller øvrig naturmangfold i norsk natur.
Den neste store utfordringa i villreinsammenheng er klimaendringene. Hvordan disse vil slå ut for reinen er foreløpig ganske usikkert, men positivt blir det trolig ikke. Økt nedising av beiter på grunn av mildvær vinterstid, og økt insektplage på grunn av varmere somre er to tydelige effekter man ser i dag i flere reinbestander verden over. I tillegg vil klimaendringene påvirke utviklinga i beiteplanter, tregrense, kunne medføre nye parasitter og sykdommer, og endringer i artssammensetning.
Norges bidrag
Så hva har Norge tenkt å gjøre for å ta vare på sitt naturmangfold for fremtidige generasjoner? Naturmeldinga inneholder svært få konkrete tiltak for å bedre tilstanden til norsk natur. De ulike partiene har i ulike konstellasjoner lagt frem en rekke forslag for å forbedre meldinga, men samtlige har blitt stemt ned av flertallet.
Et av de mest omtalte forslagene som ble nedstemt gjelder såkalte “grå arealer”. Dette er områder som er påvirka av mennesker, som grustak, flystriper, områder mellom veier, jernbane, industriområder, nedlagte fabrikkområder og mer. Forslaget gikk ut på å lage en felles definisjon av slike områder, kartlegge dem og samle disse i en digital kartløsning. Dette er arealer som vi allerede har «tukla» med og som det dermed er mye bedre å gjenbruke til ulike inngrep, enn å ta urørte naturområder eller viktige jordbruksarealer.
Gjennom å kartlegge og synliggjøre disse kunne disse vært brukt istedenfor å bygge ned mer natur. Dette ville også gitt raskere saksbehandling og mindre byråkrati i kommunene. Dette har vært ønsket av en bred gruppe aktører som KS, NHO byggenæringen og flere. Men en slik kartlegging vil ikke regjeringa gå inn for.
Fra energi- og miljøkomiteens behandling av naturmeldinga
I meldinga setter regjeringen en rekke prioriterte utbyggingsformål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur. Disse skal vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål. Samtidig har regjeringa et mål om å redusere nedbygging av viktige naturarealer. Videre sier regjeringa følgende: “Målet skal imidlertid ikke redusere muligheten for utbygging av samfunnsnyttig fornybar kraftproduksjon og kraftledninger”. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn at utbygging av fornybar energi skal rangere over naturhensyn der disse utbyggingsformålene står opp mot hverandre.
Regjeringa bedyrer videre at «Stortingsmeldingen legger opp til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av all natur. Meldingen løfter fram prinsipper som skal bidra til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning på land fremover». Det er vanskelig å lese hva en «arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning» faktisk vil bety i praksis. Det er generelt vanskelig å tolke hva disse politiske signalene vil bety for fremtidig arealforvaltning og hensyn til natur og dyreliv. Men, et kjapt vedtak oppheva vern av vassdrag, og ei naturmelding med få konkrete tiltak for å bedre naturtilstanden i Norge, sender andre signaler enn det man vil se i tider da naturen trenger all hjelpen den kan få.