Bærekraftig hytteutbygging og arealutvikling?
Siden Brundtlandkommisjonen innførte begrepet bærekraftig utvikling på 80-tallet har bærekraftig blitt plassert foran ord som for mange i utgangspunktet står i kontrast til betydningen av ordet. Hytteutbygging er et av de, og på tross av gode intensjoner og bedre prosesser må man med villreinbrillene på konkludere med at tålegrensene er nådd for en god stund siden.
Foto: Kjell Bitustøyl
Publisert: 21.9.2022
Naturkrise og endring i norske hytter
Dag O. Hessen fra Universitetet i Oslo gikk igjennom en status for klima- og naturkrisa som verden står ovenfor, med konkrete eksempel fra utviklinga her i Norge. Spesielt de siste 100 årene, siden den industrielle revolusjon, har vi hatt mange inngrep i naturen vår, gjennom veibygging, vannkraft, hytter og annen infrastruktur. Han pekte også på de vanskelige utfordringene forvaltningen står i, for eksempel hvordan lokal forvaltning må veie opp dagens arbeidsplasser mot morgendagens natur. Det er vanskelig å sette en verdi på naturen, sammenlignet med andre samfunnsøkonomiske interesser. Carlo Aall fra Vestlandsforskning dro oss igjennom den norske hyttekulturen og hvordan denne har utviklet seg fra enklere hytter uten strøm og vann til sekundære hjem med lignende krav til fasiliteter som hjemme. FN har bestemt at vi nå er inne i verdens restaureringstiår, og derfor skal 15% av naturen i Norge restaureres. Likevel er å la naturen være i fred noe av det beste vi kan gjøre, noe også Dagmar Hansen fra NINA påpeker.
Bærekraftig arealutvikling i Norefjell-Reinsjøfjell
Menon Economics fikk i oppdrag av Viken fylkeskommune å vurdere virkninger av fritidsboligbygging i Norefjell-Reinsjøfjell og avveie de positive lokaløkonomiske virkningene opp mot de negative virkningene av nedbygging av natur. De konkluderer med at utviklingen ikke er bærekraftig på sikt, og at naturen og lokalbefolkningen betaler en for høy pris i tap av natur. De viser også til at folket, både lokalbefolkning, fritidsbeboere og befolkningen i Viken og Oslo ellers, ønsker at utbyggingstakten er lavere frem mot 2040. Rapporten viser også på at mye av verdiskapningen i forbindelse med utbygging og vedlikehold forsvinner ut av kommunen og distriktet. Det er derfor mye å hente for kommunene på de arealene som allerede er utbygd.