Årets kalvetellinger er unnagjort
I juni og juli har Norsk villreinsenter sammen med lokale kjentfolk vært ute i helikopter for å fotografere fostringsflokker for å finne ut hvor mange kalver simlene har fått i år. Dette gir viktig kunnskap om utviklingen i bestandene. Det ble funnet bra med dyr i de aller fleste områder og i disse dager jobbes det med å telle opp bildene.
Publisert: 21.7.2023 // Tekst: Karina Gjerde og Roy Andersen // Foto: Roy Andersen
Kalvetellinger har vært gjennomført i Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke siden 1980-tallet, og fra 1990-tallet som en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjortevilt. Noen områder har også gjennomført regelmessige kalvetellinger i egen regi i samme periode. Gjennomføringen av alle kalvetellinger har siden 2021 inngått som en del av kvalitetsnormen for villrein. Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som er ansvarlig for tellingene, men i år har Norsk villreinsenter hatt hovedansvaret for gjennomføringene. Kalvetellinger gir forvaltningen og forskningen viktig kunnskap om utviklingen i bestandene.
Å ha med seg lokalkjente, hovedsakelig fra villreinutvalgene, er en viktig faktor for å lykkes i tellingene. Lokale kjenner best til hvor en oftest finner reinen gjennom året. Det er likevel ingen garanti for å lykkes. Som kjent vet ingen hvor haren hopper, og det samme kan sies om villrein. Det er ikke bestandig dyrene står der man forventer. De har en spesialtilpasset kamuflasje til fjellet, og synes best når de står på snøfonner. Hvor lette dyrene er å se under tellingene påvirkes av lys- og solforhold, terrenget, hvor lys eller mørk reinen er i pelsen, størrelsen på flokkene og området det må letes i. Selv om det benyttes helikopter i tellingene er det ikke gitt at man finner villrein i det hele tatt eller det en ønsker å finne av dyr i alle områder. Men med ferske observasjoner av flokker i områdene vil vi vurdere et nytt forsøk i disse områdene samtidig som det budsjettmessig er noen begrensninger.
Resultatene formidles lokalt fortløpende og de samme tallene registreres i Hjorteviltregisteret.
Kalvetellinger foregår sommerstid og brukes som grunnlag for å anslå tilvekst. Fra kalvetellinger regner vi ut kalv per 100 simle og ungdyr, noe som gir oss kunnskap om andelen kalv som rekrutteres til bestandene. Antall kalver per 100 simler og ungdyr kan påvirkes av både ressursbegrensning, predasjon og sykdom. Avvik fra forventet kalveproduksjon vil belyse tap på grunn av andre forhold enn ressursbegrensning. Kalvetellinger gjennomføres normalt ved hjelp av bilder tatt fra fly eller helikopter om sommeren.
Strukturtellinger gjennomføres på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning. Gjennomføres fra bakken.
Minimumstellinger utføres på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.
Videoklipp fra kalvetelling på Hardangervidda i 2018
Video: Olav Strand, NINA
Kalvetellinger foregår sommerstid og brukes som grunnlag for å anslå tilvekst. Fra kalvetellinger regner vi ut kalv per 100 simle og ungdyr, noe som gir oss kunnskap om andelen kalv som rekrutteres til bestandene. Antall kalver per 100 simler og ungdyr kan påvirkes av både ressursbegrensning, predasjon og sykdom. Avvik fra forventet kalveproduksjon vil belyse tap på grunn av andre forhold enn ressursbegrensning. Kalvetellinger gjennomføres normalt ved hjelp av bilder tatt fra fly eller helikopter om sommeren.
Strukturtellinger gjennomføres på høsten for å få tall på alders- og kjønnssammensetning. Gjennomføres fra bakken.
Minimumstellinger utføres på vinteren for å få et tall på bestandsstørrelse.