Svalbard
Foto: Raymond Sørensen
Miljømål og rammer for forvaltningen av svalbardrein
Svalbardreinen er en av flere underarter av villrein, og har sin utbredelse knyttet til flere delbestander på Svalbard. Dette medfører et særskilt internasjonalt ansvar for Norge. I tillegg er Svalbardreinen også interessant med hensyn til genetisk mangfold fordi den lever i ytterkanten av reinsdyras utbredelsesområde. De er en viktig del av Svalbardnaturen og et svært interessant objekt for forskning og opplevelse. Samtidig representerer delbestander på Nordenskiöldland en høstbar og rekreativ ressurs for befolkningen på Svalbard.
Svalbardmiljøloven av 2001 slår i § 24 fast følgende overordnet prinsipp: “Flora og fauna på land og i sjøen skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting“.
Prinsipper i viltforvaltningen på fastlandet; med optimalisering av både produksjon og uttak av viltkjøtt, gjelder derfor ikke på Svalbard. På grunn av svært redusert jaktuttak er mulighetene for å utnytte svalbardreinen i grunnleggende forskning fremragende, og forskning er også fra myndighetenes side et satsingsområde på Svalbard. Økologiske systemer er gjennomgående enklere å forstå på Svalbard enn på fastlandet, siden de både består av færre arter og i mindre grad er direkte menneskepåvirket.
Overvåking i Reindalen, Adventdalen og ved Ny-Ålesund gjennom siste 30 år har vist at bestandsutviklingen i hovedsak er styrt av klimaet og tettheten av rein. Etter vintre med mildperioder og påfølgende nedfrysing av beiter kan en stor del av bestandene bukke under, i første rekke årskalver og eldre dyr (dyr over 7 års alder). Svalbard er en mangfoldig øygruppe som byr svalbardreinen svært varierende livsbetingelser. Det går klare geografiske og klimatiske akser fra sør til nord, og kanskje i ennå større grad fra vest mot øst.
Alt vilt på Svalbard skal forvaltes på en slik måte at viltbestandene kan utvikle seg mest mulig naturlig og dermed bidra til å opprettholde en tilnærmet urørt villmarksnatur. På Svalbard er jakt på rein knyttet til ressursutnytting og friluftsliv, og ikke regulering av hjorteviltbestander som på fastlandet. Formålet til høstingsforskriften for Svalbard er at «fauna skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for framtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting». Svalbardreinen ble fredet i 1925, da Norge overtok administrasjonen av øygruppa etter Svalbardtraktakten som ble undertegnet 5 år tidligere. Bestanden ble da anslått til å være i størrelsesorden 1000 dyr. Gode tall for dagens bestander finnes ikke, og de årlige svingningene er store. Men i gode år er trolig det totale antallet rein på Svalbard over ti tusen individer.
Forvaltningsstrategier
Over det aller meste av Svalbard skal reinen være tilnærmet upåvirket av menneskelig inngrep, og i størst mulig grad skjermet for forstyrrelse. Dette er referanseområder hvor også forskning skal begrenses til overvåking og uten manipulering. Innen område 5 og 7 på figur 1 finnes det forskningsprosjekter hvor det foregår manipulering av rein i form av felling for vitenskapelige undersøkelser og merking av dyr. I 1983 ble det åpnet for en begrenset jakt på svalbardrein, som i dag foregår innen 6 jaktfelt innen område 7 på figur 1.
Plan for forvaltning av svalbardrein ble av Sysselmannen vedtatt i april 2009, og kan lastes ned som pdf-fil. Under følger planens sammendrag:
Svalbardreinen er en viktig del av svalbardnaturen og et svært interessant objekt for forskning, jakt og opplevelse. Forvaltningsplanen presenterer operative miljømål, samt nødvendige tiltak og virkemidler for å nå disse. Planen synliggjør Sysselmannens ambisjoner, ansvar, oppgaver og ressursmessige kostnader av disse. Følgende temaer og tiltak anses særlig viktig å få initiert eller iverksatt:
Overvåking av kondisjonsutvikling hos svalbardrein gjennom lengdemåling av kjever og aldersbestemmelse ved lesing av tannformel på kalv/ungdyr og tannsnitting av eldre dyr.
Bedre kunnskap om trekkaktiviteten til dyra, i sær i mellom bestander som høstes /forskes
Storskalastudier med vekt på å skille forskjeller mellom ulike leveområder mht slektskap (DNA-studier), samt miljømessige og eventuelle fysiologiske forskjeller. Hvordan vil forventede klimaendringer påvirke bestandene av svalbardrein i framtida?
Jakt
Jakt på svalbardrein er forbeholdt fastboende. Det betyr at vedkommende må være gyldig ført inn i folkeregisteret på Svalbard ved søknadstidspunkt og under jakta.
Gå til Hjorteviltregisteret for data over tildelte, felte dyr og annen statistikk
Til nå har det vært tildelt ett fellingsløyve per kvalifisert søker. Jegerne må avlegge skyteprøve som på fastlandet og betale et gebyr til inntekt for Svalbard miljøvernfond. Ved henting av jaktkortet betales kr. 300 kroner for fritt dyr og simle/ungdyr, og kr. 100 for kalv. Søkning og trekning har fra 2008 skjedd elektronisk, og søker angir ønsket kategori dyr og fører opp 1. prioritert område og 2. prioritert område osv. Inatur har vært benyttet som elektronisk søknadsdatabase de seinere årene. Der er det anledning til å prioritere flere terreng og dyrekategorier ved innsending av søknad. Sysselmannen har hatt som målsetting å foreta en helikoptertelling av rein i forkant av jakta hvert år.
Alle kjever fra felte dyr skal leveres sammen jaktresultat innen 10 dager etter jaktslutt. Manglende rapportering etter purringer kan medføre at vedkommende ikke får tildelt dyr påfølgende år.
Figuren under viser resultatet av reinsjakta de seinere år. Forholdsvis lav fellingsprosent skyldes også at flere av søkerne ikke løser ut sine tildelte fellingstillatelser. Omkring 60 prosent av fellingstillatelsene resulterer i felt dyr
I tillegg til den ordinære reinsjakta får, for tiden tre fangststasjoner, en årlig kvote på inntil 25 reinsdyr, hvorav fem til eget forbruk og 20 til omsetning for å styrke økonomien i fangstmannsvirksomheten.
- Gul er villreinområder
- Blå er tamreinområder
Du kan zoome inn og ut i kartet. For å komme til sidene for de ulike villreinområdene trykk på området og deretter “mer informasjon”.